Redigerer Haavard Langseth

{{Infoboks biografi
 | beskjeftigelse = Anleggsingeniør, redaktør
 }}
'''Haavard Ulvin Langseth''' (født [[7. juli]] [[1888]], død [[12. april]] [[1968]]) var en norsk [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]]-politiker, organisasjonsmann og redaktør.

Langseth studerte fra 1913 ved den tekniske høyskolen i [[Dresden]] i [[Tyskland]]. Han kuttet imidlertid studiene og begynte som anleggsingeniør ved Nordviken bruk på [[Hamar]]. Der ble han etter hvert direktør.<ref name="EL1" />

Fra 1917 var han medlem i [[Arbeiderpartiet]] og satt blant annet i DNAs og [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]]s sosialiseringskomite.<ref name="EL1" /> Da DNA ville opprette egen «arbeiderhøyskole» ble det i 1920, som et første steg, startet tre-måneders dagskolekurs i [[Oslo|Kristiania]]. Der var Langseth en av lærerne, - og en ung mann ved navn [[Einar Gerhardsen]] en av elevene.<ref>Side 55. [[Ole Martin Rønning]]:''Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949''. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.</ref>

Ved [[Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918–1923|den store splittelsen]] i [[Arbeiderpartiet]] i november 1923 fulgte Langseth det nye [[Norges Kommunistiske parti]]. Der ble han fra 1923 til 1925 formann i fylkespartiet i Akershus.<ref name="EL1" /> Våren 1925 var han NKP-representant ved det sjette plenum i [[Komintern]]s eksekutivkomite.<ref name="EL1" /> Fra 1928 var han med i partiets politiske ledelse. Fra 1929 satt han i sentralstyret.<ref name="EL1" /> Han ble gjenvalgt på partilandsmøtene både i 1932 og 1936.

I årene 1924 til 1927 var han med i tidsskriftet ''[[Proletaren]]s'' redaksjonskomite,<ref name="EL1" /> og i 1927 sto Langseth - sammen med kona Astrid - i spissen for opprettelsen av organisasjonen [[Sovjetunionens Venner]].

Da NKP i 1929 lykkes å få tildelt fire plasser ved den såkalte [[Lenin-skolen]] i [[Moskva]] var Langseth en av dem som kunne ta fatt på studiene, et ni-måneders kurs ved [[MLS]].<ref>Side 104. Ole Martin Rønning: ''Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949''. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.</ref> I 1930 fungerte han også som lærer og underviste ved [[KUNMZ]] i fagene skandinavisk historie og politisk allmennkunnskap.<ref>Side 128. Ole Martin Rønning: ''Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949''. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.</ref> Etter avsluttet kurs ble han i mai 1930 sendt utenlands av [[Komintern]] - på hemmelig partioppdrag til Island.<ref>Side 93. Ole Martin Rønning: ''Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949''. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.</ref>

Sommeren 1930 returnerte han til Norge og arbeidet i NKPs sentrale partiledelse.<ref>Side 229. Ole Martin Rønning: ''Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949''. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.</ref> Våren 1931 ble han formann i den [[Internasjonale Arbeiderhjelp]] og redaktør for organisasjonens blad ''Solidaritet''.<ref name="EL1" /> Han satt med dette formannsvervet til han sa det fra seg i 1934.

I 1936 var Langseth igjen tilbake ved skolene i Moskva, nå som lærer. Han tok over etter [[Just Lippe]] som leder av den skandinaviske seksjonen ved MLS og fungerte i denne stillingen til seksjonen ble lagt ned i 1937.<ref>Side 122. Ole Martin Rønning: ''Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949''. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.</ref>

Da krigen kom til Norge satt Langseth i NKPs ledelse. Han deltok da partiet etter [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]]s angrep på [[Sovjetunionen|Sovjet]] 22. juni 1941 samlet sentralkomitemedlemmene som fortsatt var på frifot.<ref>Side 142. [[Torgrim Titlestad]]: ''Peder Furubotn - Stalin midt imot''. Gyldendal (1977) ISBN 82-05-09293-1</ref> Han ble evakuert senere samme året.<ref>Side 192. Torgrim Titlestad: ''Peder Furubotn - i kamp, i krig''. Gyldendal (1977) ISBN 82-05-09295-8</ref> Langseth oppholdt seg resten av krigen i landflyktighet.<ref name="EL1" />

Etter krigen ble Langseth redaktør for NKPs nye teoretiske tidsskrift ''[[Vår Vei]]'', som begynte å komme ut i april 1946. 

I den bitre striden som utviklet seg i NKP fram mot det såkalte [[Furubotn-oppgjøret]] i 1949 tilhørte Langseth «Furubotn-fløyen». Han ble - som en av 22 partimedlemmer - ekskludert fra NKP på partiets landsmøte i februar 1950.<ref>Side 350. Ole Martin Rønning: ''Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949''. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.</ref><ref>Side 101. [[Leif Vetlesen]]: ''Oktobereksplosjonen i NKP'', Tiden, Oslo 1980</ref> Etter dette gikk imidlertid Furubotn-fløyen mer eller mindre i oppløsning, og Langseth distanserte seg politisk nokså snart fra Furubotn.<ref>Side 108. [[Hans I. Kleven]]: ''Parti i flammer'', bind 2. Falken Forlag. ISBN 82-7009-275-4</ref> 

Da avisen ''[[Orientering (avis)|Orientering]]'' i 1952 kom med sitt første prøvenummer var Langseth en av initiativtagerne.<ref>Side 26, ''Klassekampen'' 2. mars 2013. [[Birgitte Kjos Fonn]]: «En glemt journalist».</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="EL1">Side 292. [[Einhart Lorenz]]: ''Det er ingen sak å få partiet lite. NKP 1923–1931'', Pax, Oslo (1983) ISBN 82-530-1255-1</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Langseth, Håvard}}
[[Kategori:Medlemmer av NKPs sentralstyre]]
[[Kategori:NKP-politikere i Komintern]]