Redigerer Haakon VII-statuen på 7. juni-plassen

{{koord|59|55|0.073200|N|10|43|44.360|E|type:landmark|vis=tittel}}
{{Infoboks skulptur
| tittel = «Haakon VII-statuen på 7. juni-plassen»
| bilde =
| bildetekst = <small>[[Statue]]n på 7. juni-plassen med [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]] og [[Slottsparken]] bak.<br />Foto: 2005</small>
| annen tittel =
| kunstner = [[Nils Aas]] 
| år = Avduket [[3. august]] [[1972]]
| type = [[Monument]]al [[skulptur]] 
| eier =  
| giver = 
| inskripsjon =
| lengde = 
| bredde = 
| høyde = 
| land =
| region = 
| by = [[Oslo]]
| museum = [[7. juni-plassen (Oslo)|7. juni-plassen]]
| posisjonskart = 
| breddegrad = 
| lengdegrad = 
| comcat = 
}}
<onlyinclude>'''[[Haakon VII-statuen på 7. juni-plassen]]''' i [[Oslo]] er lagd av skulptøren [[Nils Aas]] og ble avduket på 100-årsdagen for [[Haakon VII|kong Haakon]]s fødsel, og regnes som et hovedverk i [[norsk skulptur]] i [[etterkrigstiden]]. Den relativt unge billedhuggeren Aas (født 1933) beseiret flere av sine eldre kolleger i priskonkurransen om oppgaven, og konkurransen fikk med dette preg av å utgjøre et generasjonsskifte. 

Statuen var det første større arbeid fra Aas, og regnes fremdeles som et hovedverk fra hans side. Med sin balanse mellom det [[naturalistisk]] presise, og det subjektivt sansede inntrykk av kongens sinn og personlighet, er statuen et godt uttrykk for Aas’ stil og metode.</onlyinclude>

==Historikk==
=== Konkurransen ===
I forbindelse med Kong [[Haakon 7]].s 85-årsdag i [[1957]] bekjentgjorde [[Oslo]] kommune at de ville avdekke et monument av Kongen på hans 100-årsdag [[3. august]] [[1972]]. Spørsmålet om plassering ble behandlet i 1964-65, og alternativene var [[Egertorget (Oslo)|Egertorget]], [[7. juni-plassen (Oslo)|7. juni-plassen]] og det korte, smale gateløpet i [[Haakon VIIs gate (Oslo)|Haakon VIIs gate]]. Plassering i gaten (mellom [[Klingenberggata (Oslo)|Klingenberggata]] og [[Munkedamsveien (Oslo)|Munkedamsveien]])  ble vedtatt i desember 1965. En juryert konkurranse ble utlyst blant norske billedhuggere. I alt kom det inn 53 forslag.<ref>{{ Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 1967 | tittel = Kunst og kultur | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071481048_001 | side = 93-102 | artikkel = Konkurransen om kongemonumentet }}</ref> [[Nils Aas]] vant konkurransen med et forslag  hvor kongen står i en positur som tilsvarer det endelige resultatet, og med en stålsirkel bak og over seg, dobbelt så høy som skulpturen.

Nils Aas vant konkurransen foran [[Ørnulf Bast]], mens [[Per Palle Storm]] og [[Arne N. Vigeland]] delte tredjeprisen. Førsteprisen var 25&nbsp;000 kr, andreprisen var 20&nbsp;000 kr, mens tredjeprisvinnerne delte 15&nbsp;000 kr. I juryen for konkurransen satt ordfører [[Brynjulf Bull]], fhv ordfører [[Rolf Stranger]] og tre billedhuggere: [[Nils Flakstad]], [[Knut Steen]] og den danske professor [[Povi Sødergaard]]. 

Aas hadde sendt inn 2 forslag, og det andre forslaget ble også premiert. Forslaget viser kongen stående foran en gruppe svømmende figurer. Dette forslaget ble laget natten før innleveringsfristen.<ref name=Kruger(2004s68)>[[#refKrüger2004|Kruger (2004]], s. 68)</ref>

Aas’ seier i konkurransen ble kommentert i flere aviser, og Aftenposten<ref>Even Hebbe Johnsrud (24. januar 1967) sitert etter «[[#refSoyle1997|Søyle og Sirkel]]»</ref> skrev at «''når den non-figurative Nils Aas slår ut eldre kunstnerkolleger på deres egen hjemmebane er det fristende å slå stort på og si at denne konkurransen markerer et endelig tidsskille.''»

=== Løsningen ===
Allerede i konkurranseutkastet i 1967, var det klart at Kongen skulle stå framoverlent, og at han skulle holde uniformsluen over brystet med høyre hånd. Ideen med den framoverlente figuren fikk Aas en dag han besøkte [[Arnold Haukeland]]s atelier, og reagerte på at Haukeland hadde sveiset opp ei tre meter lang stang, tilfeldig skjevt. Aas reagerte først på dette som håndverksmessig slurv, før han så det vakre ved skråningen.<ref name=Rostad(1987s78)>[[#refRostad1987|Rostad (1987]], s. 78)</ref>

Arbeidet med skulpturen tok lang tid, og Aas har i flere intervju fortalt om hvordan både det trange uterommet og den bakenforliggende sirkelen bød på utfordringer. Sirkelen hadde for Aas først en estetisk og rommessig funksjon, men ble av jury og kritikere tillagt meningsbærende symbolsk betydning. Det var blant annet et grep som skulle sikre rom rundt statuen i et trangt, dypt og smalt gateløp. Arbeidet løsnet først da Aas i 1970 fikk kommunens  aksept for å flytte statuen fra gateløpet og opp til 7. juni plassen. På denne plassen ble sirkelen overflødig, og kongefiguren ble trukket ut, enda slankere, steilere og stoltere.

[[Kåre Valebrokk]] fortalte om debatten om hvordan statuen fremsto som «Motstanderne trev til de underligste argumenter mot verket da det ble avduket. Verst var det at kong Haakon var uten lue, forsto jeg. Ille var det også at han så ut som han svaiet i vinden. For var det noe vår konge ikke hadde gjort da det gjaldt som mest, var det å svaie i vinden. Tvert imot. Han sto som en påle der de fleste andre rundt ham vek.»<ref>Aftenposten «[http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Reis-ingen-monumenter-6817093.html Reis ingen monumenter]» 29.04.2012</ref>

=== Vurderingene ===
[[Fil:Utenriksdepartementet 18jun2005.jpg|thumb|[[Utenriksdepartementet|UD]]s frontfasade, med statuen til venstre]]
Selv om denne statuen tydelig er et uttrykk for «''Aas' egen metode''», har den også mer enn de fleste av hans arbeider klare inspirasjonskilder; forbilder som ikke hadde mange andre etterfølgere i Norge på den tiden.
:«''Formelt kan man i kongens hode spore innflytelse fra [[Marino Marini]]s portrett av ''Igor Stravinskij'' (1951)<ref>for et bilde av denne, se [http://www.thais.it/scultura/sch00159.htm her] {{Wayback|url=http://www.thais.it/scultura/sch00159.htm |date=20060717185117 }}</ref>, mens kroppens slanke strekk, nesten som en gallionsfigur, bærer preg av [[Alberto Giacometti|Giacometti]]-studier''»<ref>Erik Mørstad: «Nils Aas» I: ''Norsk kunstnerleksikon''. Bd 4. 1986.</ref>

I ettertid har statuen fått mange rosende karakteristikker:
*[[Sigmund Skard]] skriver i brev til Aas<ref name=Rostad(1987s80)>[[#refRostad1987|Rostad (1987]], s. 80)</ref> om statuens ''«meisterlege og maktfulle konsentrasjon. Alt det utvendige og tidsbundne er skala av.»'' 
*Pater [[Hallvard Rieber-Mohn]] skriver i brev til Aas<ref name=Rostad(1987s84)>[[#refRostad1987|Rostad (1987]], s. 84)</ref> at statuen «''er det første Haakon-monument som tar vare på et sinnsbilde av mannen og det han sto for.''» 
*[[Arnold Haukeland]]:<ref name=Rostad(1987s85)>[[#refRostad1987|Rostad (1987]], s. 85)</ref> «''Den suverent beste portrettstatue som er laget her i landet.''»
*[[Dagbladet]]<ref>Arnstein Arneberg<!-- ikke arkitekten v samme navn, han døde i 1961 --> (4. august 1972) sitert etter «[[#refSoyle1997|Søyle og Sirkel]]»</ref>: «''Statuen er blitt monumental og verdig, og den eier i seg kvaliteter vi gjerne forbinder med Kongen: høyreisthet og verdighet.''»
*[[Aftenposten]]<ref>Even Hebbe Johnsrud (8. august 1972) sitert etter «[[#refSoyle1997|Søyle og Sirkel]]»</ref>: ''«Aas mesterstykke er den suverene forenkling av figur og drakt til en storlinjet svungen form underlagt den individuelle karakteristikk.»'' 

I flere sammenhenger (også fra [[Rolf Stranger]] som jurymedlem) ble det bemerket at det var i strid med forsvarets uniformsreglement at Kongen holdt lua i hånda. Aas kommenterer selv dette slik i ettertid<ref name=Kruger(2004s69)>[[#refKruger2004|Krüger (2004]], s. 69)</ref>: 
:«''At æ ha brøtti etikett eller ka ein ska kaill det…? Det visst æ ikke at æ gjor når æ arbeidd med det. Men om æ hadd visst det, så trur æ ikke at det hadde gjort nån forskjæll for mæ. Og æ trur ein virkelig konge kainn stå og hoill hua som ein vil. Ainsles kan det jo still sæ for en general.”»

==Referanser==
<references/>
== Litteratur ==
*<span id="refKruger2004" class="citation">Krüger, Sverre. ''&ndash;og hendene hans har øyne: samtaler med Nils Aas ved høvelbenken''. Trondheim: Communicatio forlag. 2004. ISBN 82-92400-11-7</span>
*<span id="refSoyle1997" class="citation">''Søyle og sirkel / Konger i tusen år''. Nils Aas Kunstverksted. 1997. (Utstillingskatalog)</span>
*<span id="refRostad1987" class="citation">Rostad, Bernhard. ''Nils Aas, et billedhuggerportrett''. Oslo: Stenersen. 1987. ISBN 82-7201-156-5</span>


{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kultur i Oslo]]
[[Kategori:Norske skulpturer]]
[[Kategori:Haakon VII]]