Redigerer Haagaas Artiumskursus

{{Infoboks skole
| navn = Haagaas Artiumskursus
| motto = 
| bilde = Haagaas logo.svg
| bildetekst = Haagaas-russens logo
| grunnlagt = 1915
| nedlagt = 1955
| type = [[Privatskole|Privat]] [[gymnasium]]
| fylke = 
| kommune = 
| by = [[Oslo]]
| tettsted = 
| bydel =[[Bydel Frogner|Frogner]]<br/>[[Sentrum (Oslo)|Sentrum]]
| adresse = [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 52<br/>[[Universitetsgaten]] 6
| eier = [[Theodor Haagaas]]
| rektor = [[Theodor Haagaas]]
| klasser = 
| elever = 127
| ansatte =
| lærere =  20
| data_fra = 1946<ref name="Skolestatistikk1946" />
| målform = 
| url = 
| nettsted = 
}}
'''Haagaas Artiumskursus''', til vanlig kalt '''Haagaas''', også kalt '''Haagaas skole''', '''Haagaas privatskole''', '''Haagaas private gymnas''' og '''Haagaas' [[studentfabrikk]]''', var et privat [[gymnas]] på [[Frogner (strøk)|Frogner]] i [[Oslo]] som eksisterte fra 1915 til 1955. Skolens grunnlegger, bestyrer og eier var [[Theodor Haagaas]] (1873–1961), en kjent skolemann som også var medeier i [[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]] og [[Nissens Pikeskole]]. Haagaas skole var et mer intensivt gymnas som forberedte elevene på [[examen artium]] gjennom et ettårig løp der tre års pensum ble gjennomgått, en skoletype som tradisjonelt ble kalt [[studentfabrikk]]. Den stod dermed i tradisjonen etter [[Heltbergs Studentfabrik]] (1846–1898); [[Mosse Jørgensen]] skrev at «om noen hadde fortjent navnet 'Nye Heltberg', så var det den».<ref name=Jørgensen>{{ kilde bok | etternavn = Jørgensen|fornavn= Mosse|forfatterlenke=Mosse Jørgensen | dato = 1997 | tittel = Skoler jeg møtte |kapittel=Haagaas Artiumskursus| isbn = 8277670591 | forlag = Pedagogisk psykologisk forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004154 | side = 42–51 }}</ref> Skolen holdt til i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 52 sammen med [[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]], en bygning som nå tilhører [[Hartvig Nissens skole]]. Under andre verdenskrig flyttet skolen midlertidig til [[Hammersborg skole]].<ref name="Reisegg" /> Theodor Haagaas pensjonerte seg i 1946 i en alder av 73, men skolen fortsatte å eksistere til midten av 1950-årene. I skoleåret 1945–1946 hadde Haagaas fem gymnasklasser, 127 elever og 20 fast ansatte lærere.

==Historie==
[[File:Hartvig Nissens skole B.jpg|thumb|left|Haagaas Artiumskursus hadde lokaler i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 52 sammen med [[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]]]]

Skolen ble grunnlagt i [[1915]] av lektor [[Theodor Haagaas]] og flere av hans lektorkolleger ved [[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]]. Haagaas var på det tidspunktet også medeier i Frogner skole og naboskolen [[Nissens Pikeskole]], men disse skolene ble overtatt av kommunen i 1918. Haagaas' skole holdt i det meste av sin eksistens til i Frogner skoles lokaler i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 52. Under andre verdenskrig holdt skolen til på [[Hammersborg skole]].<ref name="Reisegg">Øyvind Reisegg: «[https://static1.squarespace.com/static/552f6000e4b0fdeb54be8e3b/t/5da6cb4c32e76a5df11d68d8/1571212122928/St+Hallvard+3-2019.pdf Frogner skole]», ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'', 3/2019, s. 66–67</ref> Skolen hadde undervisning på ettermiddags- og kveldstid. De fleste lærerne arbeidet på dagtid ved andre skoler, særlig Frogner skole, naboskolen [[Nissens Pikeskole]] og [[Oslo katedralskole]]. Skolen var en såkalt «[[studentfabrikk]]», Oslos eneste i sin samtid, og hadde et ettårig løp frem mot examen artium. Den var opprinnelig beregnet på voksne, særlig lærere uten examen artium som ville gå videre med universitetsstudier, men fikk raskt en bredere elevbase, ikke minst «bondestudenter» som kom til Oslo for å ta artium. Den tidligere eleven [[Mosse Jørgensen]] skrev om skolen: «Haagaas artiumskursus var en god skole. Om noen hadde fortjent navnet 'Nye [[Heltbergs studentfabrikk|Heltberg]]', så var det den. Lærerne der var kjente og erfarne lektorer fra de høyere skolene i Oslo». Theodor Haagaas var aktivt engasjert i driften av skolen frem til han pensjonerte seg i 1946. Skolen ble nedlagt i 1955.<ref>Undervisningsstatistikk 1955–56, s. 46, Norges offisielle statistikk XI 315, [[Statistisk sentralbyrå]], 1958</ref> Haagaas ble beskrevet som en særpreget og ukonvensjonell lærerpersonlighet med en skarp humoristisk sans.<ref>«[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19611227_143_300_1 Lektor Haagaas er død]», ''Morgenbladet'', 27. desember 1961, s. 10</ref> Kulturredaktør i ''Morgenbladet'' [[Erik Egeland]] mintes artiumskurset som «festlig».<ref name="Egeland">[[Erik Egeland]]: «[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19670818_149_190_1 Noen assosiasjoner omkring 'Forsøksgymnaset' og skolen]». ''Morgenbladet'', 18. august 1967, s. 3</ref>

[[File:Frogner skole 3. realklasse og lærere 1911 utsnitt.jpeg|thumb|Skolens grunnlegger, bestyrer og eier [[Theodor Haagaas]]]]
I skoleåret 1945–1946 hadde Haagaas Artiumskursus fem gymnasklasser og 127 elever, hvorav 89 gutter og 38 jenter. 116 avla examen artium. Skolen hadde 20 fast ansatte lærere, alle menn. Skolen var i sin helhet finansiert ved [[skolepenger]].<ref name="Skolestatistikk1946">Skolestatistikk 1945–46, s. 74–75, Norges offisielle statistikk X. 189, [[Kirke- og undervisningsdepartementet]], i kommisjon hos [[Aschehoug]], 1949</ref>

Haagaas-russen hadde sin egen skolelogo, en [[Gjess|gås]] med en «H» i nebbet, som kan ses som en «[[talende våpen|talende]]» logo dannet av uttalen av Haagaas. Navnet Haagaas stammer fra gården [[Håkås|Håkås (nordre)]] i [[Båstad (Trøgstad)|Båstad]] og betyr egentlig haukås (fuglenavnet [[Haukefamilien|hauk]] og landskapsbetegnelsen [[ås]]). Theodor Haagaas var forøvrig svigersønn til [[Bernhard Cathrinus Pauss|Bernhard Pauss]], som i sin levetid eide naboskolen [[Nissens Pikeskole]].

==I litteratur==
Romanen ''Tigerstaden'' av [[Leif B. Lillegaard]] handler om forfatterens møte med Oslo som «bondestudent» fra Nord-Norge og skolegang på Haagaas Artiumskursus for å ta artium.

==Lærere (utvalg)==
*[[Theodor Haagaas]] (1873–1961), skolens grunnlegger, eier og bestyrer, lektor i matematikk 1915–1946 (også lektor ved Frogner skole)
*[[Henning Tønseth]] (1876–1958), lektor i tysk, fransk og engelsk (også lektor og rektor ved Frogner skole)
*Erling Selmer, lektor i engelsk
*Kristian Anton (K.A.) Kristiansen (1878–1959), lektor i latin og tysk (også lektor ved Frogner skole)
*Thorleif Løken, lektor i biologi og fysikk
*Birger Brinck-Lund (1888–1963), lektor i norsk og historie (også rektor for Nissens Pikeskole)
*Karl Fougli (1892–1957), lektor i historie (også lektor ved Aars og Voss skole)
*Leif Hoff Grøndal (1892–1971), lektor i norsk til 1954 (også lektor ved Vestheim skole)
*Reidar Norseth (1905–1989), lektor i matematikk og i et år bestyrer for Haagaas Artiumskursus; også lektor ved Oslo katedralskole
*Oddvar Bjørklund (1913–1987), lektor i norsk og historie
*Krogh Johansen, lektor i engelsk
*Fru Tønseth, underviste i fransk

==Tidligere elever==
[[Fil:Leif Hans Tronstad.JPG|thumb|[[Leif Tronstad]], professor, etterretningsoffiser og militær organisator]]

*[[Knut Anonsen]] (artium 1922, latinlinjen),<ref>Studentene fra 1922 s. 12</ref> høyesterettsadvokat og fekter
*[[Finn Alnæs]], forfatter<ref>[[Finn Alnæs]]: «[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19560814_138_187_1 En pedagogisk trollmann]». ''Morgenbladet'', 14. august 1956, s. 3</ref>
*[[Olav Aukrust (1912–1999)|Olav Aukrust]] (artium 1932, latinlinjen),<ref>Studentene fra 1932 s. 11–12</ref> forfatter (sønn av [[Olav Aukrust]])
*[[Leif Otto Borgen]] (artium 1922, latinlinjen),<ref>Studentene fra 1922 s. 41</ref> lege, dr.med. og medisinsk mikrobiolog, leder for Ullevål sykehus’ bakteriologiske avdeling
*[[Johan Bremer]] (artium 1929, latinlinjen),<ref>Studentene fra 1929 s. 40</ref> lege og psykiater
*[[Berit Heir Bunkan]] (artium 1955), dr.philos.
*[[Gunvald K. Bøe]] (artium 1930, engelsklinjen),<ref>Studentene fra 1930 s. 51</ref> historiker og statsarkivar i Oslo
*[[Reidar Ditlev Danielsen]] (artium 1937, reallinjen),<ref>Studentene fra 1937 s. 642</ref> arbeidsdirektør
*[[Natalia Dobrowen]] (artium 1936, engelsklinjen), oversetter av russisk litteratur (datter av [[Issay Dobrowen]])<ref>[https://www.oversetterleksikon.no/2017/06/13/2228/ Natalia Dobrowen, 1918–2000]</ref>
*[[Erik Egeland]],<ref name="Egeland" /> kulturredaktør i ''Morgenbladet'' og journalist og kunstkritiker i ''Aftenposten''
*[[Haakon Flesje]] (artium 1931, reallinjen),<ref>Studentene fra 1931 s. 96</ref> presse- og motstandsmann
*[[Leiv Rolfssøn Gjessing]] (artium 1937, latinlinjen, og reallinjen 1940),<ref>Studentene fra 1937 s. 158</ref> psykiater
*[[Henry Gleditsch]] (artium 1921, reallinjen),<ref>Studentene fra 1921 s. 110</ref> skuespiller og teatersjef
*[[Sverre Glomnes]] (artium 1925, engelsklinjen),<ref>Studentene fra 1925 s. 111</ref> grosserer og skytterkonge
*[[Ellen Isefiær]]<ref>Jon Dørsjø, «Theodor Chr. P. Haagaas», i ''Levende anekdoter'', Aschehoug, 1959, s. 47–48</ref>, skuespiller
*[[Mosse Jørgensen]] (artium 1945, latinlinjen), pedagog og skolereformator
*[[Ragnhild Knagenhjelm]] (artium 1936, latinlinjen),<ref name="S1936">Studentene fra 1936 s. 629</ref> barnebokforfatter
*[[Jan G. Langfeldt|Jan Gabriel Langfeldt]] (artium 1955), engelsklinjen, leder for de statlige industrifond fra 1971 til 1989. 
*[[Leif B. Lillegaard]], forfatter
*[[Helge Michael Lindholm]] (artium 1931, engelsklinjen),<ref>Studentene fra 1931 s. 233</ref> redaktør, arkivar og antroposof
*[[Thomas Løvold (byråkrat)|Thomas Løvold]] (artium 1925, engelsklinjen),<ref>Studentene fra 1925 s. 228</ref> ekspedisjonssjef
*[[Robert Major (1914–2005)|Robert Major]] (artium 1934, reallinjen),<ref>Blindernboka s. 168</ref> forskningsadministrator og «forskningsrådets far»
*[[Lydolf Lind Meløy]] (artium 1942),<ref>[http://nbl.snl.no/L_Lind_Mel%C3%B8y L Lind Meløy], NBL</ref> skolemann
*Alexandra von Munthe af Morgenstierne (artium 1927, engelsklinjen)<ref name="S1927">Studentene fra 1927 s. 539–540</ref>
*[[Ingebjørg Schwabe]] (artium 1927, engelsklinjen),<ref name="S1927" /> rektor
*[[Knut S. Selmer]] (artium 1944), professor i rettsvitenskap<ref>''Øvre Smaalenene'', 24. juli 1944, s. 4</ref>
*[[Øyvind Skard]] (artium 1938, engelsklinjen), dr.philos.<ref>Studentene fra 1938 s. 30</ref>
*[[Aksel Skjemstad]] (artium 1929), latinlinjen),<ref>Studentene fra 1929 s. 326</ref> skoledirektør
*[[Arne Johan Stenseng]] (artium 1936, engelsklinjen),<ref name="S1936" /> tegner, maler og kunsthistoriker
*[[Bernhard Stokke]] (artium 1919), skolemann og forfatter
*[[Per Størmer]] (artium 1926, reallinjen),<ref>Studentene fra 1926 s. 358</ref> botaniker
*[[Notto Normann Thelle]] (artium 1928, latinlinjen),<ref>Studentene fra 1928 s. 336</ref> Kinamisjonær
*[[Leif Tronstad]] (artium 1923),<ref>Studentene fra 1923 s. 391</ref> professor, etterretningsoffiser og militær organisator
*[[Tormod Vågen]] (artium 1927, latinlinjen),<ref name="S1927" /> generalsekretær for Norsk Luthersk Misjonssamband
*[[Gunnar Waaler]] (artium 1923, latinlinjen),<ref>Studentene fra 1923 s. 424</ref> politimester, riksadvokatfullmektig og statsadvokat i Trondheim
*[[Arne Øglænd]] (artium 1929), engelsklinjen),<ref>Studentene fra 1929 s. 400–401</ref> fabrikkeier og overrettssakfører

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*[[Mosse Jørgensen]]: «[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004154#43 Haagaas Artiumskursus]», i ''Skoler jeg møtte'', Pedagogisk psykologisk forlag, 1997, s. 42–51.
*[[Leif B. Lillegaard]]: ''Tigerstaden'', Cappelen, 1983.

{{Private videregående skoler i Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere private videregående skoler i Oslo]]
[[Kategori:Skoler i bydel Frogner]]
[[Kategori:Skoler navngitt etter personer]]
[[Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1915]]
[[Kategori:Utdanningsinstitusjoner nedlagt i 1955]]
[[Kategori:Frogner (strøk)]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]