Redigerer Høytemperatur-superleder

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Høytemperatur-superledere''' ('''høy'''-<math>T_c</math>-'''superledere''') betegner i [[fysikk]]en en klasse med [[superleder]]- materialer med svært høy kritisk temperatur i forhold til andre superledere. Alle høytemperatur-superledere er lagvist sammensatte kopper-oksider, og i [[1986]] oppdaget [[Karl Alexander Müller]] og [[Johannes Georg Bednorz]] at denne klassen av materialer var superledende, noe de mottok nobelprisen for i 1987.

Flere høytemperatur-superledere er superledende ved temperaturer over kokepunktet til flytende nitrogen (77 K eller -196°C), noe som er viktig for praktiske anvendelser, siden flytende nitrogen er svært mye billigere og mer tilgjengelig enn alternativet, flytende helium. Oppdagelsen av høytemperatur-superledere har dermed stor kommersiell betydning. 

Høytemperatur-superledere er også ikke-konvensjonelle i den forstand at de ikke kan forklares av [[BCS-teori]]en, som den mest grunnleggende teorien for superleding. Alle høytemperatur-superledere er av [[Meissner-effekten|type II]].
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Superledning]]
[[Kategori:Elektroteknikk]]

[[cs:Supravodivost#Vysokoteplotní supravodivost]]