Redigerer Høyreekstremisme

{{Beskyttet side|liten=ja}}
{{POV}}
{{Refforbedre|dato=2013-12}}
<!-- FORMATER REFERANSENE med kilde, lenke og dato -->
<!-- IKKE OVERLAT DET TIL ANDRE!!!!! -->
[[File:Terrorist Anders Behring Breivik's fake police ID as evidence item on display at 22. juli-senteret (22 July Information Center) in Regjeringskvartalet, Oslo, Norway. Photo 2018-09-14.jpg|thumb|upright|Høyreekstremisme defineres som politisk [[ekstremisme]] på den ytterliggående [[høyresiden]], det vil si politiske holdninger som ligger til høyre for [[parlamentarisk]] [[konservatisme]] og gjerne også er [[nasjonalistisk]]e, anti-demokratiske og voldelige.<ref>{{Kilde www|url=https://22julisenteret.no/ressurs/hoyreekstremisme/|tittel=Høyreekstremisme|besøksdato=2022-04-27|språk=nb-NO|verk=22. juli-senteret}}</ref> Ideologier som [[fascisme]] og [[nazisme]] regnes som høyreekstreme. Bildet viser [[Anders Behring Breivik]]s falske politibevis da han som høyreekstrem<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/8858361/|tittel=Breivik påstår at han har blitt mer høyreekstrem|besøksdato=2022-04-27|dato=2017-01-12|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref> terrorist drepte 77 personer i [[Terrorangrepene i Norge 2011|terroragrepene i Norge 22. juli 2011]].{{byline|Fra utstilling i [[22. juli-senteret]]}}]]
'''Høyreekstremisme''' er et samlebegrep for flere former for [[politisk]] [[ekstremisme]] som anses å befinne seg på ytterkanten av [[høyresiden]] på den politiske [[Høyre og venstre#Høyre og venstre i politikken|venstre-høyre-aksen]]. Ekstremisme defineres som politiske bevegelser eller ideologier utenfor det demokratiske spekteret. Deres mål er å avskaffe [[Liberalt demokrati|det konstitusjonelle demokratiet]], til forskjell fra [[radikal]]e bevegelser som beskrives som mer moderate og arbeider innenfor det etablerte demokratiske systemet. 

Høyreekstremismen er kjennetegnet ved ytterliggående [[nasjonalisme]] (ultranasjonalisme, til dels i kombinasjon med [[imperialisme]]); avvisning av likhet og noen former for [[frihet]]; ønske om en [[autoritær]] eller [[totalitær]] stat; [[rasisme|rasistiske]] og fremmedfiendtlig ideologi (herunder [[antisemittisme]]); [[nasjonalkonservativ]]e forestillinger om at det opprinnelige samfunnet og kulturen er truet av fremmede elementer; og en overbevisning om at [[folkeslag]] er grunnleggende ulike der noen står naturlig over andre. Etter [[Terrorangrepet 11. september 2001|terrorangrepet mot USA i 2001]] har forestillingen om [[islam]] (og [[islamisme]]) som en fundamental trussel blitt mer fremtredende i vestlig høyreekstremisme.<ref>Karcher, Nicola Kristin; Kjøstvedt, Anders Granås (2012). Introduction. Kjøstvedt, Anders Granås Karcher, Nicola Kristin (Red.), ''Movements and Ideas of the Extreme Right.'' Peter Lang Publishing Group.</ref> 

Høyreradikale er kritiske til det demokratiske systemet, men holder seg innenfor demokratiets spilleregler. Høyreekstreme makthavere, som diktatorene i de [[det fascistiske Italia|fascistiske]] og [[Hitler-Tyskland|nazistiske regimene]] i mellomkrigstiden, kan også bruke [[vold]] og [[terrorisme]] for å oppnå sine mål.<ref name="Apollon">Arven fra giljotinen. ''Apollon'' (magasin utgitt av Universitetet i Oslo), nr 1, 2018, s. 17-21.</ref>

Betydningen og bruken av liknende begreper har variert gjennom historien, i forskjellige [[språk]] og mellom enkeltpersoner, basert på politisk ståsted.

[[File:Hitler and Mussolini June 1940.jpg|thumb|[[Mussolini]], leder i [[det fascistiske Italia]] 1922–1943, og [[Hitler]], leder i [[det nasjonalsosialistiske Tyskland]] 1933-1945, kom til makten gjennom demokratiske valg.<ref>[https://forskning.no/historie-krig-og-fred-nazisme/bade-mussolini-og-hitler-kom-til-makten-pa-demokratisk-vis/1996891 Mari Lilleslåtten, forskning.no mars 2022: ''Både Mussolini og Hitler kom til makten på demokratisk vis'']</ref> Deres autoritære, [[nasjonalistisk]]e, [[populistisk]]e og voldsforherligende høyreekstreme ideologier var likevel antidemokratiske. [[Fascisme]]n var imidlertid opprinnelig ikke like [[rasistisk]] som [[nazisme]]n.{{tr}} {{byline|München 1940}}]]Tradisjonelt omfatter høyreekstremisme ytterliggående [[konservatisme|konservative]] og [[reaksjonær]]e bevegelser, ulike [[terror]]grupper, [[nazisme|nazister]] (nasjonalsosialister), [[fascisme|fascister]],<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/h%C3%B8yreekstremisme|tittel=Høyreekstremisme|besøksdato=16. august 2017|forfattere=Strømmen, Øyvind|dato=21. mai 2014|forlag=|sitat=}}</ref><ref>Rydgren, J. (2004). Explaining the emergence of radical right-wing populist parties: The case of Denmark. ''West European Politics'', 27(3), 474-502.</ref><ref>Mudde, C. (1995). Right‐wing extremism analyzed. ''European Journal of Political Research'', 27(2), 203-224.</ref><ref>Rush, G. B. (1967). Status consistency and right-wing extremism. ''American Sociological Review'', 32(1):86-92.</ref><ref>Hagtvet, B. (1994). Right-wing extremism in Europe. ''Journal of Peace Research'', 31(3), 241-246.</ref> tilhengere av [[monokulturisme]] og andre ultra-nasjonalistiske idealer. Høyreekstremister støtter ofte [[segregering]], det vil si å atskille grupper som blir ansett å være overlegne fra dem som blir ansett for å være mindreverdige. Høyreekstremisme omfatter vanligvis også [[autoritarianisme]], [[rasisme]], [[fremmedfrykt]] og fiendtlig mot én eller flere [[religion]]er, for eksempel i form av [[klerikalfascisme]], antisemittisme og [[islamfiendtlighet]] (anti-islam). Også ekstrem [[islamisme]] eller [[jihadisme]] regnes av noen som høyreekstrem<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ytring/muslimske-hoyreekstremister_-1.10898585|tittel=Muslimske høyreekstremister?|besøksdato=2021-12-12|dato=2013-02-05|fornavn=Shoaib M.|etternavn=Sultan|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.minervanett.no/hoyreekstrem-islamisme/138748|tittel=(+) Høyreekstrem islamisme|besøksdato=2022-04-27|dato=2013-02-08|språk=nb-no|verk=www.minervanett.no}}</ref>, til dels i slekt med eller en form for fascisme, [[islamofascisme]].

Den ''rasemessige'' høyreekstremismen baserer seg på troen at overlegenhet og underlegenhet er en medfødt realitet mellom individer og grupper. Den ''kulturelle'' høyreekstremismen baserer seg på troen at overlegenhet og underlegenhet er en kulturell realitet. Høyreekstremismen avviser konsepter som [[sosial likhet]] og [[multikulturalisme]].

For å unngå politiske misforståelser, for eksempel sammenblanding med partiet [[Høyre]] og [[nykonservativisme]], forsøker enkelte å unngå begrepet på [[norsk]] i dag, og erstatter det med ord med snevrere betydning, for eksempel nazisme, rasisme, nasjonalisme og [[fremmedfiendtlighet]].

== Historie ==
Den første bølgen av høyreekstreme bevegelser i [[Europa]] kom i [[mellomkrigstiden]] da en rekke skjøre europeiske [[demokrati]]er ble satt til side av høyreekstreme bevegelser. De fremste eksemplene på dette er styresettene i det fascistiske [[Italias historie (1922–1945)|Italia]] under [[Benito Mussolini]] 1922–1945, [[Andre polske republikk|Polen]] under [[Józef Piłsudski]], [[det nasjonalsosialistiske Tyskland]] under [[Adolf Hitler]] 1933–1945, det [[austrofascisme|austrofascistsike]] [[Østerrikes historie#Austrofascisme og stenderstat|Østerrike]] under [[Engelbert Dollfuß]] og det [[falangisme|falangistiske]] [[Spania under Franco|Spania]] under [[Francisco Franco]] 1939–1975.

Framveksten av [[nynazisme|nynazistiske]] bevegelser på [[1960-tallet]] og [[1970-tallet]] representerer den andre bølgen av høyreekstremisme. I [[Tyskland]] har høyreekstreme partier som [[NPD]] (''Nationaldemokratische Partei Deutschlands'') og [[DVU]] (''Deutsche Volksunion'') hatt stor oppslutning i en rekke delstater, på tross av myndighetenes forsøk på å forby disse bevegelsene. I Tyskland har høyreekstreme symboler som [[hakekors]] og [[romersk hilsen]] («[[nazihilsen]]») vært forbudt siden [[Det tredje riket]]s fall.

Det er tre eller fire faser i utviklingen av høyreekstreme partier i Europa etter andre verdenskrig.<ref>Beyme, Klaus von (1988): «Right-wing extremism in post-war Europe» i: ''West European Politics'' 11 (2), 2–18.</ref><ref>Widfeldt, Anders (2010): [http://edoc.hu-berlin.de/nordeuropaforum/2010-1/widfeldt-anders-7/XML/ «A fourth phase of the extreme right? Nordic immigration-critical parties in a comparative context»] i: ''NORDEUROPAforum'' (1/2), 7-31,</ref>

I Tyskland har partiene Die Rechte og Der III. Weg fått fotfeste blant annet i [[Sachsen]] etter 2000.<ref>{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/aktuelt/reportasje/2021/11/18/norsk-lege-eier-tysk-nazihovedkvarter/|tittel=Norsk lege eier tysk nazihovedkvarter|besøksdato=2022-04-27|fornavn=Av Pål|etternavn=Velo|fornavn2=journalist {{!}} Thea Storøy|etternavn2=Elnan|fornavn3=Journalist og Bjarne Riiser|etternavn3=Gundersen|etternavn4=Samfunnsredaktør|språk=no|verk=Morgenbladet}}</ref>

<gallery widths="150" style="font-size:90%">
Fil:Chernosotenzy v odessa.jpg|Tilhengere av [[De svarte hundre]], en høyreekstrem, [[monarkistisk]], [[antisemittisk]] og [[ultranasjonalistisk]] bevegelse i [[Det russiske keiserriket]], demonstrerer i 1905.
Fil:March on Rome 1922 - Mussolini.jpg|«[[Svartskjorter]]», den paramilitære delen av [[Partito Nazionale Fascista]] («Det nasjonale fascistiske partiet», PNF) i [[Italias historie (1922–1945)|Italia]] ledet av [[Benito Mussolini]], under [[marsjen mot Roma]] i 1922.
Fil:Ku Klux Klan members march down Pennsylvania Avenue in Washington, D.C. in 1928.jpg|Medlemmer av [[Ku Klux Klan]] (KKK), en høyreekstrem, [[rasistisk]] ([[Hvit makt]]) og [[antikatolsk]] gruppering i USA, under en massemønstring i [[Washington, D.C.|Washington]] i 1928.
Fil:Bundesarchiv Bild 102-02134, Bad Harzburg, Gründung der Harzburger Front.jpg|Medlemmer fra det [[reaksjonær]]e og monarkistiske [[Deutschnationale Volkspartei]] («Det tysknasjonale folkepartiet», DNVP) og det [[nazistisk]]e [[Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei]] («Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti», NSDAP) sammen i den høyreekstreme alliansen ''Harzburger Front'' i den tyske [[Weimarrepublikken]] 1931.
Fil:Falange Members in Saragossa 1936 (Retouched).jpg|Medlemmer i den fascistliknende kamporganisasjonen [[Falangen]] (''Falange Española Tradicionalista y de las Juntas de Ofensiva Nacional-Sindicalista'') i [[Zaragoza]] under [[Den spanske borgerkrigen]] 1936. Bevegelsen støttet [[Franco]] under hans diktatur fram til 1977.
</gallery>

=== Den moderne høyreekstremismen: Fra antisemittisme til anti-islam ===
Typisk for perioden etter 2001 er fremvekst av det som er kalt den tredje bølgen høyreekstremisme. Den viktigste forskjellen fra den tradisjonelle nazismen er et skifte av hovedfiende fra jøder og innvandrere generelt til muslimer. Samtidig legger den mindre vekt på raser, og mer vekt på det den kaller «kultur». I noen tilfeller har den nedtonet nasjonalismen til fordel for en slags paneuropeisme. Ikke sjelden fremstår den som kristen, selv om dette trekket ikke er begrenset til den tredje bølgen, og iallfall i Europa ser ikke kristen forkynnelse ut til å være sentralt.

Denne moderniseringen har vært mest merkbar i Vest-Europa, hvor innvandringen av muslimer og dermed antallet muslimer har økt de siste tiår. Trolig har også [[Al-Qaida]]s terroraksjoner siden 2001 gjort det lettere å markedsføre anti-islam.

Anti-islam har også vist vekst utenom de høyreekstreme miljøene, men da som regel i mer moderat og avdempet form, eksempelvis ved snakk om «snikislamiering» i Norge,<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article4200056.ece «Jeg frykter ikke på noen måte at landet skal overtas av muslimer»], intervju med Siv Jensen, Aftenposten 18. oktober 2011</ref> og i Sveits ved at et forbud mot moskéer ble vedtatt ved en folkeavstemning.

Den tredje bølgen har ikke erstattet andre former for høyreekstremisme. Tradisjonell nazisme finnes fortsatt – likeså antisemittisme. En av de sterkeste høyreekstreme grupperingene i Europa, [[Jobbik]] i Ungarn, later ikke til å ha noe fiendtlig forhold til islam.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jobbik.com/|tittel=Home|besøksdato=2022-04-27|språk=hu|verk=Jobbik.com|arkiv-dato=2022-04-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220427094753/https://www.jobbik.com/|url-status=yes}}</ref>

=== Angsten for «Eurabia» ===
Sentralt for den moderne høyreekstremismen er [[islamofobi]] i form av en angst for verdenskonspirasjon hvor ledelsen i [[EU]] sammen med de arabiske landene har gått sammen for å skape et «[[Eurabia]]», og i noen tilfeller troen på at en europeisk borgerkrig er i anmarsj.<ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4182493.ece Manifest for en europeisk borgerkrig], Aftenposten 24. juli 2011</ref> Den «politisk korrekte eliten», «kulturmarxistene» eller «multikulturalistene» betraktes som deltagere eller «[[nyttige idioter]]» i «Eurabia»-konspirasjonen.

Blant sjefsideologene innen denne gren av høyreekstremismen regnes [[Oriana Fallaci]], [[Bat Ye’or]], bloggeren «Fjordman» (Peder Nøstvold Jensen) og folkene bak nettstedet «Gates of Vienna».
 
=== Høyreekstremistisk syn på jøder og andre minoriteter ===
Den moderne høyreekstremismen har ofte et vennskapelig forhold til Israel, eller ser i det minste dette landet som en alliert i kampen mot den islamske verdenskonspirasjonen. Den har altså byttet ut en [[konspirasjonsteori]] med en annen. Enkelte har også forsøkt å alliere seg med andre tradisjonelle fiender mot den nye hovedfienden. Således hevder [[English Defence League]] (EDL) å ha en egen avdeling for homofile og lesbiske, som høyreekstremistene – i likhet med islam – tradisjonelt har hatt et anstrengt forhold til. EDL prøver ikke bare å tiltrekke seg jøder, men også sikher og hinduer; en av talspersonene er sikh.<ref name="fantasi">[http://www.forskning.no/artikler/2011/juli/294284/print «Britisk støtte kan være fantasi»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Forskning.no 28. juli 2011</ref> På lignende vis gjør [[Anders Behring Breivik]] seg til talsmann for en allianse med jøder og hinduer. Etter at [[Jean-Marie Le Pen]] i [[Front national]] overlot formannsvervet til sin datter Marine, har også fronten nedtonet jødehetsen til fordel for muslimhets.

En allianse med jøder eller Israel er uforenlig med tradisjonell nazisme og fascisme, som slett ikke alltid har noe fiendtlig forhold til islam. Den høyreekstreme politikeren Nick Griffin i [[British National Party|BNP]] anser EDL som en del av en [[sionisme|sionistisk konspirasjon]].<ref name="fantasi" />

Enkelte mer tradisjonelle høyreekstremister har nedtonet jødehetsen uten å erstatte den med islamofobi. På sine engelskspråklige nettsider skriver [[Jobbik]] at hverken bevegelsen eller dens ungarske garde er antisemittisk, blant annet ved å intervjue et medlem av garden som oppgis å være jøde.<ref>{{kilde www |url=http://www.jobbik.com/hungary/3015.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-09-15 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110911200020/http://www.jobbik.com/hungary/3015.html |arkivdato=2011-09-11 }} - død lenke</ref>

Hets mot [[sigøynere|romfolk]] er typisk for europeiske høyreekstremister og er fortsatt dominerende hos for eksempel Jobbik.

=== Nettet og sosiale medier ===
Den moderne høyreekstremismen bruker i stor grad [[Internett]] og [[sosiale medier]] i markedsføringen og rekrutteringen.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4207793.ece «Skjerper nettovervåking av høyreekstreme»], Aftenposten 18. oktober 2011</ref> Høyreekstreme nettsteder og [[blogg]]er er sagt å fungere som virtuelle ekkokamre, hvor høyreekstremistene lettere enn før kan møte likesinnede.<ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4238904.ece «Den tredje bølgen»], Aftenposten 26. september 2011</ref> Økt satsing på nettmedier er imidlertid vanlig i organisasjonslivet – en naturlig tilpasning etter som stadig flere skaffer seg stadig kraftigere datamaskiner, [[bredbånd]], mobilt bredbånd, [[Facebook]]-konto osv. og tilbringer stadig mer tid på nettet.

<gallery widths="150" style="font-size:90%">
Fil:Neonazi 2.4.2005 München.jpg|[[Nynazist]]er i München 2005 demonstrerer med [[Tysklands flagg#Det nordtyske forbund .281867-1871.29 og Keiserriket 1871-1919|flagg]] fra [[Tysklands historie (1871–1918)|Det tyske keiserriket]].
File:Second Congress of the Patriots of Ukraine, Kharkov, April 12, 2008.jpg|Andrij Biletski i den nasjonalistiske, paramilitære organisasjonen [[Ukrainas patrioter]] (''Патріот України'') holder tale i [[Kharkiv]] våren 2008.
Fil:English Defence League protest in Newcastle.jpg|Tilhengere av det [[islamofob]]e [[English Defence League]] (EDL) demonstrerer i England 2010.
File:2012 UPA March in Kiev (2).jpg|Medlemmer av fascistpartiet [[Den allukrainske unionen Svoboda|Svoboda]] i [[Ukraina]] 2012 med svarte og røde flagg som ble brukt av den gamle [[Organisasjonen av ukrainske nasjonalister]].
File:Maxim Martsinkevich talks on the Russian penitentiary system – September 27, 2012.jpg|Nynazisten Maksim «Tesak» Martsinkevitsj i det forbudte ''National Socialist Society'' (''Национал-социалистическое общество'') i Russland støttet [[Anders Behring Breivik]] i et TV-intervju 2012.<ref>[http://forskning.no/kriminalitet-politikk-terrorisme/2014/06/minst-600-russere-drept-av-hoyreekstreme forskning.no 2014: ''Minst 600 russere drept av høyreekstreme'']</ref>
</gallery>

=== Etymologi ===
Ordet ''høyreekstremisme'' er antagelig nyere enn fenomenet. ''[[Aftenposten]]'', dengang organ for partiet Høire, brukte ''høyreekstremister'' første gang [[25. november]] [[1946]].

===Vold===
Ekstremisme skiller seg fra radikalisme ved at ekstremister ikke aksepterer demokratiets spilleregler og er villige til å bruke vold for å oppnå politiske mål. Personenes radikalisering og vilje til å bruke vold henger blant annet sammen med subjektivt opplevde trusler. Symbolske trusler synes ifølge forskning ved Universitetet i Oslo å være viktigere enn opplevelser av voldelige trusler som terrorfrykt eller andre reelle trusler. En symbolsk trussel er en opplevelse av at ens religiøse verdier, normer, moral eller identitet er truet av en annen gruppe, for eksempel at innvandring opplevelse som kulturell forurensing. «Reelle trusler» er forhold som undergraver personens økonomi eller velferd. Terrortrussel spiller liten rolle for om personen aksepterer voldsbruk eller ønsker å bruke vold, ifølge denne forskningen. Dehumanisering av utgrupper svekker moralske sperrer mot voldsbruk.<ref name="Apollon" />

Siden 1990 har det i Vest-Europa vært mest høyreekstrem vold i Tyskland med 131 drepte hvorav de fleste innvandrere eller med innvandrerbakgrunn. Norge er på andreplass med 80 på grunn av 22. juli, bortsett fra er tre drepte registrert i Norge. Storbritannia hadde 36 drepte og Spania 22 disse årene ifølge [[C-REX]] og det tyske innenriksdepartementet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.morgenbladet.no/aktuelt/reportasje/2021/11/18/norsk-lege-eier-tysk-nazihovedkvarter/|tittel=Norsk lege eier tysk nazihovedkvarter|besøksdato=2022-04-27|fornavn=Av Pål|etternavn=Velo|fornavn2=journalist {{!}} Thea Storøy|etternavn2=Elnan|fornavn3=Journalist og Bjarne Riiser|etternavn3=Gundersen|etternavn4=Samfunnsredaktør|språk=no|verk=Morgenbladet}}</ref>

== Høyreekstremisme i Norge ==
:''Se også [[Nynazisme#I Norge|Nynazisme i Norge]]''
[[File:Vidkun Quisling og Oliver Møystad (hirdsjef og sjef for sikkerhetspolitiet) inspiserer Rikshirden.jpg|thumb|[[Vidkun Quisling]], «føreren» i [[Nasjonal Samling]] (NS), det norske nazistpartiet under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]], og hirdsjef [[Oliver Møystad]] inspiserer [[Rikshirden]] i Holmestrand i 1943.{{Byline|Riksarkivet}}]]
På [[1930-tallet]] var de norske høyreekstremistene organisert i partiet [[Nasjonal Samling]] eller i den enda mer ytterliggående gruppa Ragnarok.

Mens nynazistiske organisasjoner i nyere tid har hatt en viss oppslutning i ungdomsmiljøer i [[Sverige]], har høyreekstremistene i Norge - tross et tidvis betydelig antall organisasjoner - i liten grad vært i stand til å rekruttere norsk ungdom. I dag er organisasjonene [[Vigrid (organisasjon)|Vigrid]] og [[Norges Nasjonalsosialistiske Bevegelse]] de mest kjente høyreekstreme organisasjonene i Norge. Sistnevnte gruppering har sine røtter i [[Norsk Front]], seinere [[Nasjonalt Folkeparti]], som ble grunnlagt av [[Erik Blücher]] i [[1975]].

Ifølge ''Aftenposten'' i 2018 ønsker en del unge høyreradikale å distansere seg fra det tradisjonelle høyreekstreme miljøet. [[Tore Bjørgo]] uttalte at de er mye mer polerte enn de tradisjonelle høyreekstremistene, og de ønsker å flytte grensene for hva det er mulig å snakke om i offentligheten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/p64vEG/en-ny-generasjon-norske-hoeyreradikale|tittel=En ny generasjon norske høyreradikale|besøksdato=2022-04-27|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Bjørgo uttalte i 2018 at høyreekstremistene har blitt tydelig eldre blant annet fordi det ble stans i rekrutteringen særlig etter [[Holmlia-drapet|drapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen]] i 2001. Bjørgo tror at en årsak til at høyreekstreme ikke rekrutterer særlig unge er avtagende fremmedfrykt blant unge. Holdningsundersøkelser viser at fremmedfrykten hovedsakelig finnes hos de noe eldre.<ref>{{Kilde www|url=https://morgenbladet.no/aktuelt/2018/10/ekstremistene-er-blitt-eldre|tittel=Ekstremistene er blitt eldre|besøksdato=2019-06-15|forfattere=|dato=2018-10-22|fornavn=Ingrid Grønli|etternavn=Åm|språk=nb|verk=morgenbladet.no|forlag=|sitat=Dels har miljøene gått i oppløsning som følge av forebyggende innsats i lokalsamfunn, dels har de «råtnet» innenfra, mener Bjørgo. Han tror også at det rasistiske drapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen på Holmlia i Oslo i 2001 var en vekker for mange.}}</ref>

Ifølge en undersøkelse utført av Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo i 2020, har seks prosent av befolkningen høyreekstreme holdninger; én prosent har mange høyreekstreme holdninger, mens fem prosent deler flere av disse holdningene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/rapport_-6-prosent-har-hoyreekstreme-holdninger-1.16491465|tittel=Rapport: 6 prosent har høyreekstreme holdninger|besøksdato=2023-07-22|dato=2023-07-22|etternavn=|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Anders Behring Breivik ===
Også terroristen [[Anders Behring Breivik]]s ideologiske grunnlag for sin massehenrettelse av politiske motstandere i Regjerningskavartalet i Oslo og av arbeiderparti-ungdommer på Utøya [[terrorangrepet 22. juli 2011|22. juli 2011]] vil av de aller fleste defineres som høyreekstrem. I sin tekstsamling, et «[[manifest]]» som består av egenprodusert materiale og tekster tatt fra andre skribenter (særlig Fjordman), oppgir Breivik som motiv for angrepet at han ønsker et [[monokultur]]elt Europa, tuftet på [[kristendom|kristne]] verdier, [[kjernefamilie]]n, fri [[markedsøkonomi]] og støtte til [[Israel]]. Teksten uttrykker støtte til «[[kulturkonservatisme]]», [[høyrepopulisme]], [[nasjonalisme|ultranasjonalisme]], [[islamofobi]] og høyreekstrem [[sionisme]].<ref name="JerusalemPost_2011-07-24">{{Kilde www
|url= http://www.jpost.com/International/Article.aspx?id=230762
|tittel= Norway attack suspect had anti-Muslim, pro-Israel views
|besøksdato= 24.07.2011
|forfatter= Ben Hartman 
|utgivelsesdato= 24.07.2011
|utgiver= [[Jerusalem Post]]
|språk= Engelsk
}}</ref><ref>
{{Cite web
|last=Englund 
|first=Will 
|url=http://www.washingtonpost.com/world/europe/in-diary-norwegian-crusader-details-months-of-preparation-for-attacks/2011/07/24/gIQACYnUXI_story.html 
|title=In diary, Norwegian ‘crusader’ details months of preparation for attacks 
|publisher=The Washington Post 
|date=2011-07-24 
|accessdate=2011-08-10}}</ref> Han anser islam og det han kaller «[[kulturmarxisme]]» – som han bruker om dem som støtter det multikulturelle samfunnet – som fienden, og argumenterer for å bekjempe det han kaller «[[Eurabia]]», «[[dhimmitude]]» og [[multikulturalisme]] for å bevare et kristent Europa.<ref name="JerusalemPost_2011-07-24" /><ref name="Mail24">
{{Cite news
| url=http://www.dailymail.co.uk/news/article-2017851/Norway-attacks-gunman-Anders-Behring-Breivik-right-wing-extremist-hated-Muslims.html 
|title=Norwegian Massacre Gunman was a Right-Wing Extremist who hated Muslims
|newspaper=[[The Daily Mail]]
| date= 24. juli 2011}}</ref><ref>Saunders, Debra J.: [http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?f=/c/a/2011/07/25/ED111KENUV.DTL Norwegian Crime and Punishment], ''[[San Francisco Chronicle]]'', 26. juli 2011. ''«... the anti-multiculturalism, anti-Muslim and anti-Marxist message of his 1,500-page manifesto.»''</ref> Manifestet angriper også klimaforskningen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4244461.ece|tittel=Trollene sprekker ikke|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141227124148/https://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4244461.ece|forfattere=Fredrik Gierløff|besøksdato=2022-04-27|arkiv-dato=2014-12-27|url-status=live}}</ref>

I forbindelse med angrepet og [[Rettssaken mot Anders Behring Breivik|rettssaken]] etterpå ble det satt fokus på høyreorientert ekstremisme på Internett og i organiserte grupperinger. Det gjelder blant annet det [[borgerjournalistikk|borgerjournalistiske]] nettstedet [[document.no]] og den høyreradikale bloggeren [[Fjordman]] samt [[Norsk forsvarsallianse]] (NDL), den norske avdelingen av den [[militant]]e, islamkritiske bevegelsen [[English Defence League]] (EDL) i England. I Norge har [[Politiets sikkerhetstjeneste]] (PST) ansvar for å [[overvåkning|overvåke]] borgernes sikkerhet og følge med på aktiviteter hos folk som har tilhørighet til de politiske ytterfløyene.

=== Ekstreme islamister ===
Relativt nye hatgrupper og enkeltpersoner som går på tvers av de klassiske høyreekstreme og islamfobe gruppene er [[Radikal islamisme|ekstreme islamister]] ([[jihadisme|jihadister]]), som de siste årene har utkrystallisert seg i det norske miljøet. I disse hatgruppene finnes det enkeltpersoner som har vært aktiv i lengre tid og spredt ekstreme meninger. Organisering og kontakt mellom gruppene synes å ha blitt etablert i etterkant av demonstrasjonene mot ''[[Dagbladet]]'' i 2010 da avisen lot trykke en tegning av profeten [[Muhammed]]. En gruppering i dette miljøet, som kaller seg [[Profetens Ummah]] (som betyr «profetens nasjon»), hevdes ved dette navnet å tilrane seg legitimitet ved å representantene alle verdens muslimer framfor en liten gruppe ekstremister.<ref name="muslimskstremisme">Sultan, Shoaib: [http://www.nrk.no/ytring/muslimske-hoyreekstremister_-1.10898585 Muslimske høyreekstremister?], kronikk hos NRK nett 5. februar 2013</ref>

[[Antirasistisk Senter]] identifiserte dette miljøet i rapporten ''Høyreekstremisme i Norge'' som utkom i [[2012]].<ref>[http://www.antirasistisk-senter.no/hoeyreekstremisme-i-norge.5051366-98689.html ''Høyreekstremisme i Norge''] {{Wayback|url=http://www.antirasistisk-senter.no/hoeyreekstremisme-i-norge.5051366-98689.html |date=20121130002421 }}, Rapport fra Antirasistisk Senter 9. mai 2012</ref> På den tiden var miljøet fremdeles et løst nettverk, men de ekstremistiske synspunktene som gruppen fremmet plasserte dem innenfor den høyreekstreme delen av norsk politikk: «Vi kom frem til at enhver adekvat definisjon av høyreekstremisme også vil ramme dette miljøet,» slo Antirasistisk Senters rapport fast.<ref name="muslimskstremisme" />

Islamistene ønsker seg en stat basert på [[Sharia]].<ref>{{kilde www |url=http://www.profetensummah.com/islamsk-lovgivnin/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-07-24 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140827003244/http://www.profetensummah.com/islamsk-lovgivnin/ |arkivdato=2014-08-27 }}</ref> De ekstreme islamistene fordømmer ikke [[vold]]sbruk for å komme frem til et slikt samfunn. De har en grunnleggende ulikhet mellom ulike menneskegrupper som ideal. Det ligger også en tydelig [[antisemittisk]] holdning blant dem. I all vesentlighet er det snakk om en ultrakonservativ motreaksjon mot det man anser som et forfall i samfunnet omkring seg, og en hatsk motreaksjon mot mer [[Liberalisme|liberale]] livsanskuelser, akkurat av en slik type som har kjennetegnet fascistiske bevegelser opp gjennom historien.<ref name="muslimskstremisme" />

== Se også ==
* [[De nasjonalsosialistiske bevegelser]]
* [[Nasjonalsosialisme]] (nazisme), tysk, aggressiv, rasebasert nasjonalisme med ytterliggående [[antisemittisme]] og sterk mistillit til [[demokrati]], [[marxisme]], [[liberalisme]], [[borgerlig]] [[konservatisme]] og [[pasifisme]]
* [[Fascisme]], italiensk politiske bevegelse ledet av [[Benito Mussolini]] og politiske ideologier som legger vekt på en [[nasjon]]s enhet, et autoritært førerstyre og [[imperialisme]]
* [[Nynazisme]], nazistiske bevegelser etter [[andre verdenskrig]]
* [[Nyfascisme]], fascistiske bevegelser etter andre verdenskrig
* [[Pangermanisme]], tysk bevegelse som ønsket å samle alle tysktalende folk politisk
* [[Peronisme]], populistisk, nasjonalistisk arbeiderideologi i Argentina oppkalt etter president [[Juan Domingo Perón]]
* [[Rasisme]], forestillinger om [[menneskeraser]] og at disse kan rangeres etter biologiske, mentale eller kulturelle egenskaper 
* [[Nasjonalisme]], politiske ideologier bygd på prinsippet om en [[nasjon]]s egenverdi (særlig den som er [[etnisk]] ensartet)
* [[Konservatisme]], livsholdning og politisk tankeretning som vil bevare og bygge videre på nedarvede verdier
* [[Antikommunisme]]
* [[Xenofobi]], fremmedfrykt
* [[Populisme]], politikk som vil spre makt og verne miljøet eller politikk som satser på det som er populært blant folk flest
* [[Venstreekstremisme]], samlebetegnelse for politisk [[radikalisme]] og ytterliggående ideologier som ligger til venstre for [[parlamentarisk]] [[sosialisme]]
* [[Radikalisme]], politikk som ønsker grunnleggende og gjennomgripende forandringer i samfunnet

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Dahl, Hans Fredrik (1979): ''Hva er fascisme?'' 3. opplag. ISBN 82 530 0478 8
* Fest, Joachim (1973): ''Hitler''. Gyldendal Norsk Forlag; ISBN 82-05-05791-5.
* Simonsen, Tor Espen m.fl. (red.) (2009): ''Høyrepopulisme i Vest-Europa''. Unipub; ISBN 978-82-7477-450-6.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Høyreekstremisme| ]]