Redigerer Hønefoss Brug

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:Stormarkedet03.jpg|thumb|300px|Tidligere '''Hønefoss Brug''' (Hønefoss Træsliberi)]]
'''Hønefoss Brug''' ble anlagt som '''Hønefoss Træsliberi''' i [[1880]] av industripionéren [[Christian August Anker]] ([[1840]]–[[1912]]) fra [[Halden]], bror av [[Herman Anker]].

I [[1873]] kjøpte Anker de såkalte ''Arnemann'ske eiendommer'' på [[Sørsiden (Hønefoss)|Sørsiden]] i [[Hønefoss]] for 28&nbsp;000 [[speciedaler]]. I årene fram mot [[1879]]/[[1880]] fortsatte oppkjøpene hans langs sørsiden av [[Hønefossen]], inntil han satt på alle eiendommene og vannrettighetene i fossen. Samtidig bygget han Hønefoss Træsliberi som startet sin produksjon av tremasse i [[1881]]. 
Hønefoss Træsliperi ble bygget av "Myrens mek. Værksted", Christiania, tegningen signert J. Jensen og datert 22. Marts 1881. (Kari Hoels bok "Beauty & Utility" side 120). 
Hønefoss Træsliberi hadde en årsproduksjon på ca. 7&nbsp;000 tonn til å begynne med, økende opp mot ca. 15&nbsp;000 tonn omkring år [[1890]]. Sliperiet var tidlig ute med bruk av ny teknologi. Alt i [[1885]] ble det bygd en liten kraftstasjon i fossen, som skulle gi sliperiet belysning innvendig. Slipesteinene var også direktedrevne av turbinene noe som ga betydelig økt effekt i forhold til det som var vanlig på denne tiden.

I [[1893]] blir tresliperiet solgt til det engelske firmaet [[Edward Lloyd Limited]] (blant annet eier av [[Lloyd's Illustrated London Newspaper]] og [[Daily Chronicle]] i [[London]]), som hadde stort behov for tremasse til sine papirmaskiner ved [[Themsen]].

Den nye eieren bygget to nye sliperier og moderniserte det gamle i tiden fram mot år [[1909]]. Det første sliperiet sto ferdig i [[1894]]/[[1895]] og var det første sliperiet i Norge som brukte varmslipsteknologi. Kapasiteten var på ca. 16&nbsp;000 tonn. I [[1900]] sto det andre nye sliperiet klart. Totalproduksjonen var da kommet opp i 26&nbsp;000 tonn. I 1909 sto også ombyggingen av det gamle sliperiet ferdig, blant annet med et nytt bygg, og årsproduksjonen steg til omkring 38&nbsp;000 tonn. På denne tiden hadde bedriften cirka 300 ansatte.

I [[1918]] kjøper imidlertid de to tidligere kommunene Hønefoss og [[Norderhov]] Hønefoss Brug av Lloyd, som imidlertid fortsatte å drive tresliperiene som leietaker fram til [[1936]], da virksomheten ble nedlagt for godt. Kommunenes oppkjøp dreide seg om å sikre rettighetene til vannkraften, og alt i [[1920]] sto [[Hønefoss kraftstasjon I]] klar.

Hønefoss Brug eksisterer fortsatt og er i dag en moderne trelastbedrift med lokaler på [[Kilemoen]]. Lokalene på den gamle tomten ved fossen leies ut, men bruket eier i dag kun en mindre del av de opprinnelige lokalene. I den delen av lokalene hvor tresliperiene lå ligger i dag [[Ringerike Stormarked]] (også kjent som Stormarkedet), som har en rekke mindre foretak under taket. Før Stormarkedet tok over ble lokalene benyttet av [[Nasjonal Pappemballasjeindustri]] (lokalt bedre kjent som ''NAPI'') og senere [[Norpapp Industri]] i en årrekke (nå kjent som [[Smurfit Kappa Norpapp]]).

== Se også ==
* [[Hønefoss bru]]
* [[Ringerike Stormarked]]
* [[Tippen]]
* [[Sørsiden (Hønefoss)|Sørsiden]]
* [[Hønefoss kraftstasjon I]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hønefoss]]