Redigerer Hønefoss

{{Infoboks norsk tettsted
| navn = Hønefoss
| bilde = Honefoss_flyfoto3.jpg
| bildetekst = <small>Hønefoss sett fra luften. Til høyre i bildet kan man se [[Bilthuggertangen]], der [[Randselva]] flyter sammen med [[Begna]]elva og danner [[Storelva (Ringerike)|Storelva]], like nedenfor [[Hønefossen]] og [[Hønefoss bru|bybrua]]</small>
| innbyggernavn = Hønefossing
| kommune = [[Ringerike]]
| kommunenummer = 2033
| fylke = Buskerud
| senter = 
| største by = 
| areal = 10,52
| befolkning = {{Tettsted|2033}}
| befolkningsår = {{Tettsted|år|ref}}
| tetthet = 1413
| postnummer = 3501-3519
| preposisjon = på
| geokoord = 
| breddegrad = 60.16592
| lengdegrad = 10.25576
| veiskilt = 
| annet = 
| comcat = Hønefoss
| zoom = 12
}}
'''Hønefoss''' er en [[by]] på [[Østlandet]] som ligger i [[Ringerike|Ringerike kommune]] i [[Buskerud]] fylke, cirka 60&nbsp;km nordvest for [[Oslo]]. Byen dekker et areal på 10,52&nbsp;km² og hadde per 1. januar {{Tettsted|år}} {{Tettsted|2033|ref}} innbyggere. Mellom [[1852]] og [[1964]] var byen selvstendig [[kommune]].

Hønefoss fikk bystatus og ble skilt ut fra tidligere [[Norderhov|Norderhov herredskommune]] som egen bykommune i 1852. Byen ble anlagt rundt [[Hønefossen]] (som er opphavet til bynavnet) og ligger som ei «øy» i gamle Norderhov. I 1964 ble kommunen slått sammen med kommunene [[Hole]], Norderhov, [[Tyristrand]] og [[Ådal]] til den nye storkommunen [[Ringerike]], der byen ble administrativt sentrum. Hole trakk seg imidlertid ut av storkommunen i 1977 og ble på nytt en selvstendig kommune. I dag er Hønefoss naturlig handelssentrum for befolkningene i Ringerike, [[Hole]] og [[Jevnaker]]. Den ligger som det nordligste punktet i et triangel med [[Drammen]] i sør og [[Oslo]] i sørøst.

Hønefoss er en innlandsby og et sentralt knutepunkt på Østlandet. Herfra går blant annet [[jernbane]] til [[Bergen]], [[Drammen]] og [[Oslo]], og til [[Gjøvik]] via [[Roa]]. Gjennom Hønefoss gikk dessuten {{Riksvei|E16}} fra [[Sandvika]] til [[Vestlandet]] via [[Valdres]], samt [[riksvei 7]] til Vestlandet via [[Hallingdal]] og [[riksvei 35]] til [[Hokksund]] og [[Hadeland]]. Disse veiene går imidlertid nå i hovedsak utenom selve byen, bortsett fra Rv35 som fortsatt passerer gjennom.

Innenfor de gamle bygrensene er det i dag til sammen [[Gater i Hønefoss|62 gater og veier]]. Et overveiende flertall av dem har ''[[gate]]'' som endelse i navnet.

== Etymologi ==
Det stedet som i dag er kjent som Hønefoss, har ikke alltid båret dette navnet. På [[14. århundre|1300-tallet]] gikk stedet rundt fossen under navnet ''Weienfoss'', noe som indikerer at fossen var eiet av storgården Weien (nå [[Veien]] i Heradsbygda). Et diplom fra [[11. juli]] [[1337]], som befinner seg i [[Den arnamagnæanske samling]] ved [[Nordisk Forskningsinstitut]] ved [[Københavns Universitet]], forteller at [[adel]]smannen «''Ogmund på Veigin erkjenner at prestene ved Maria Kirke i [[Oslo]] har rett til hugst i Weien skog til vedlikehiold av den kvernen de eier i Weienfoss''».

Grunnen på nordsiden av fossen tilhørte storgården [[Hønen gård|Hønen]], men det var først etter at sagbrukene begynte å dukke opp på nordsiden av fossen at navnet «Hønen Fos» ble tatt i bruk på [[17. århundre|1600-tallet]] og [[18. århundre|1700-tallet]]. Fossen heter altså egentlig ''Hønenfoss'', men den siste ''n'''en i navnet har på et tidspunkt forsvunnet og navnet blitt til ''Hønefoss''. I dagligtale ble imidlertid stedet rundt fossen opprinnelig omtalt som «sagene» lokalt, og man må helt fram til [[1914]] før byens formannskap formaliserte navnet Hønefoss.<ref name=":0"/>

Bynavnet er sammensatt av de to ordene ''høne'' og ''foss''. Ordet ''høne'' har ingen ting med [[Tamhøns|høner]] å gjøre, selv om mange gjennom årene har hatt et spøkefullt forhold til en slik sammenheng. Navneforskere og andre er uenige om opprinnelsen, men de fleste er enige i at den trolig har med enten [[topografi]]en eller gammel [[hedenskap|hedensk]] [[mytologi|gudelære]] å gjøre. Det eksisterer således to hovedteorier som har fått allmenn aksept, en av topografisk karakter og en med røtter i [[norrøn mytologi]].

''Hønen'' kan også være en avledning av ''horn'' (hjørne av elven) og endelsen {{nowrap|-vin}} (grønn mark, bosted).<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Hønefoss - byens historie|etternavn=Færden|fornavn=E.M.|utgiver=Hønefoss kommune|år=1915|isbn=|utgivelsessted=Hønefoss|sider=|kapittel=}}</ref>

* Den første hovedteorien knytter navnet til norrøn gudelære. ''[[Høne (mytologi)|Høn]]'' (også kalt [[Vilje og Ve|Ve]]) var sidegud til guden ''[[Ull (tekstil)|Ull]]r''. Hønen gård (i [[Haug prestegjeld]]) ligger sentralt i et område som lokalt er kjent som «Hov» og «Ullerål», noe som indikerer en gammel hedensk kultplass. Hønen har som sådan med stor sikkerhet blitt utskilt fra Hov en gang i tiden, og kanskje var dette hovet tilegnet guden Høn. Denne teorien støttes blant annet av [[professor]] [[Oluf Rygh]], som i sitt verk «[[Norske Gaardnavne]]» (av [[1897]]) mener at man må se Hønen og Hov sammen for å finne opprinnelsen til navnet.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS84434@19219=on Oluf Rygh. 1897. «Norske Gaardnavne». 86. Hønen. Udt. hø2nen. -- paa Høne]</ref>
* Den andre hovedteorien er at navnet kan ha med elvas topografi å gjøre. ''Høne'' kan bety ''hjørne''. Elva slynger seg ganske mye i dette området og danner flere steder naturlige ''hjørner''. Siden bysamfunnet egentlig oppsto på Nordsida av fossen, kan det ha med tangen mellom [[Begna]] og [[Randselva]] å gjøre, en tange som ligger på grunnen til Hønen og lokalt også er kjent under navnene «[[Glatved]]» (etter et tidligere hotell på stedet) og «[[Bilthuggertangen]]».

== Byens historie ==
[[Fil:Byvaapen Honefoss.png|thumb|right|Hønefoss' gamle byvåpen]]
[[Fil:Kart over Hønefos (1888).jpg|thumb|[[Nicolai Solner Krum|N. S. Krums]] kart over Hønefoss fra 1888]]
Tanken om en by ved fossen ble lansert i [[1839]] av [[etnologi|etnologen]] og historikeren [[Ludvig Daae]], gjennom en artikkelserie i ''[[Morgenbladet]]''. Han lanserte byen som en av elleve nye mulige byer i landet, men det skulle altså gå mange år før stedet ved fossen ble en egen by.

I [[1841]] søkte [[Norderhov|Norderhov herredskommunes]] representantskap [[Buskeruds amt]] om å få Hønefoss anlagt som by, men fikk avslag. Tanken om en by ved fossen var imidlertid da så sentral at saken ikke fikk ligge i ro spesielt lenge etter avslaget. Alt i 1842 fremmer daværende stortingsrepresentanter [[Thor Breien]] (Ringerike) og [[Christopher Simonsen Fougner]] (Hole) en ny sak overfor [[Stortinget]], der de foreslår Hønefoss som kjøpstad. Hønefoss hadde ved folketellingen i 1845 793 innbyggere.<ref>[https://www.nb.no/items/e41fe8a3242a2aad34091fe46c83d332?page=63&searchText= Hønefoss kommune - ''Hønefoss - Byens historie''] (Nasjonalbiblioteket), side 48, besøkt 29. mai 2020.</ref>

Mot slutten av [[1840-årene|1840-tallet]] nedsatte Stortinget «Næringskomité No.&nbsp;2» for å utrede spørsmålet om opprettelse av to nye kjøpsteder, Hønefoss og Odnes. Nå kastet også flere andre seg inn i kampen om å få bystatus, blant annet de lokale arbeiderforeningene. [[Vinter]]en [[1849]]/[[1850]] sendte arbeiderforeningene en søknad til kong [[Oscar II]] i [[Stockholm]] om at «''Hønefods maatte blive Kjøbstad''». Den 24. juni [[1851]] leverte også [[Anton Martin Schweigaard]] og hans komité sin innstilling, der de enstemmig gikk inn for at Hønefoss skulle velges som ny kjøpstad framfor [[Odnes]]. Komiteens innstilling ble kronet med hell, og førte til lov av [[3. september]] 1851: «''Oprettelse av kjøbstad ved Hønefos i [[Norderhov prestegjeld|Norderhovs præstegjeld]], Buskeruds Amt''». Den [[22. april]] 1852 fikk Hønefoss bystatus.

Byen fikk sitt eget [[landskapsvåpen|byvåpen]] ved [[kongelig resolusjon]] av [[15. mars]] [[1902]]. Det var tegnet av [[gravør|myntgravør]] [[Ivar Throndsen]] og har et motiv som henspiller på byens bakgrunn og opprinnelse. Da bykommunen ved årsskiftet [[1963]]/[[1964]] inngikk og ble en del av den nye storkommunen Ringerike, var det alt besluttet å la gamle og ærverdige [[Hønefoss Sparebank]] få benytte det gamle byvåpenet, som siden har vært en del av bankens logo.

=== Hattemakerfeiden og thranitterbevegelsen ===
{{Utdypende|Hattemakerfeiden|Thranitterbevegelsen}}
[[Fil:Marcus_Thrane.jpg|thumb|right|[[Marcus Møller Thrane]]]] 
Hønefoss sto sentralt i Norge under [[hattemakerfeiden]]. [[Thranebevegelsen|Thranitterbevegelsen]] ble lokalt ledet av den radikale [[modist|hattemakeren]] [[Halsten Knudsen]] ([[1805]]–[[1855]]), mens [[Marcus Thrane]] ([[1817]]–[[1890]]) var den som startet flest arbeiderforeninger i landet. Thrane besøkte Hønefoss i [[1849]], da den første arbeiderforeningen ble startet her. Knudsen kom til Hønefoss som hattemakersvenn, under Lars Andresen, og ble leder for den lokale arbeiderforeningen.

Den [[21. juli]] [[1851]] startet bråket. Sorenskriver [[Jørgen Meinich]] holdt rettslig forhør av holeværingen Christian Fjeld i [[Glatved Hotel|Madame Glatveds gård]] på Norsiden. Bakgrunnen var at Fjeld hadde vært [[Hole Arbeiderforening]]s representant til sentralstyremøtet («[[Lilletinget]]») på [[Bygdøy]], og der hadde det blitt tatt opp en del radikale punkter, som Stortinget besluttet å gripe inn mot. Dagen etter skulle Knudsen avhøres, og da ble det bråk for alvor.

En av hattemakerens våpendragere, den velvokste Helge Gunbjørnsen Tytodden, ropte ut til folk som hadde samlet seg: «''Det må værra uråd å la øvrigheta ta Knudsen!''» Da hattemakeren fikk fri for å spise, benyttet han anledningen til å oppfordre folk til ikke å svikte ham, for da mente han at han ville bli arrestert. Flere kom til, og nå hadde Knudsen opp mot femti mann som støttet ham. Det var amper stemning da sorenskriveren gikk ut på trappen for å roe gemyttene. Da øvrigheta skulle føre Knudsen til arresten i Norderhov kom det til håndgemeng. En Nils Kittelsen ropte: «Hurra for Knudsen!». Kittelsen var svoger til politibetjent Peter C. Aas, som var en av dem som skulle føre Knudsen til arresten. De to andre var politiassistent Syver Sonerud og lensmann Robshahm. I håndgemenget som fulgte sprang Tytodden fram og frigjorde Knudsen. Han ble imidlertid snart arrestert igjen, men nok engang frigjort av sine venner. Lensmannen var nær blitt kastet i fossen under håndgemenget, så han innså at det ikke lot seg gjøre å arrestere hattemakeren på denne måten.

Om kvelden [[26. juli]] 1851 ankom derfor to kompanier fra [[Norske Jegerkorps]] til Klokkergården ved Hønen i Norderhov. De hadde blant annet med seg to 6-punds kanoner. Straks etter ankom dessuten også et kompani fra [[Modum]]. Knudsen forsto at det begynte å brenne under ham og dro opp i Ådalen på kvelden den [[22. juli]]. Der mobiliserte han mer enn hundre trosfeller fortelles det, som etter å ha hørt hans flammende tale marsjerte mot byen. De skal ha vært bevæpnet med møkkagreip, hakker og kjepper. Vel framme hevdet ådølingene at de ikke hadde brutt noen lov, og forlangte å få være til stede da under avhørene av formannen deres, [[Johan Semmen]]. Dette ble innvilget og situasjonen roet seg. Hattemakeren følte seg imidlertid ikke like trygg, og dro straks oppover Ådalen igjen. Der samlet han på nytt en horde med trosfeller, men denne gangen ville han at det skulle bryte ut bråk for alvor. Det hjalp ikke at folk forsøkte å roe ned Knudsen, som klarte å mobilisere nær 300 mann ved at han lovet hjelp fra både Vestlandet og [[Trøndelag]]. På vei ned dalen fikk de imidlertid høre at militære avdelinger med kanoner ventet på dem i Hønefoss, og motet sank brått. Knudsen forsøkte å oppildne flokken igjen, men den snudde allikevel. Slaget var tapt for hattemakeren, som sammen med flere andre ledere snart ble arrestert. De ble låst inne i kornmagasinet ved Norderhov kirke og sendt videre til [[Akershus]] den [[2. august]]. Etter dette ble Thranebevegelsen satt under lupen av myndighetene.
[[Fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2009113013003-85.jpg|miniatyr|Fra Hønefoss omkring 1889 <small>[[Nasjonalbiblioteket]]</small>]]
Ett år senere ble det reist tiltale mot 149 av bevegelsens medlemmer, hvorav fem kom fra [[Ringerike]]. Våren 1854 blir hattemakeren ble dømt til ni års tukthus, sammen med flere andre. I sin dype fortvilelse tok han fart og stanget hodet inn i en kakkelovn og døde blir det sagt. Han døde riktignok natten før han skulle overføres til fengsel, men [[Kolerapandemien i 1846–1860|av kolerawpidemien]]. [[Marcus Thrane]] selv fikk ni års tukthus, og utvandret til [[USA]] etter soning. Det skulle gå mange år før det ble noe fart i arbeiderbevegelsen igjen, men i [[1887]] ble sagbruksarbeideren [[Anders Andersen]] ([[1846]]–[[1931]]) fra Hønefoss valgt til [[Arbeiderpartiet]]s første partiformann. Man kan kanskje hevde at han var et resultat av hattemakerfeiden.

=== Bybranner og brannvesen ===
Byen har hatt eget brannvesen siden [[1855]]. Det kom i stand etter den store [[bybrann]]en som startet i [[proprietær]] Erik Tandbergs gård på Nordsida i 15-tiden [[23. mai]] [[1854]], der 20 bygninger ble lagt i aske. Kun ni av byggene var forsikret. I halv sekstiden på kvelden den [[12. august]] [[1878]] brøt en ny storbrann ut på Nordsida, der man tror at ei limpotte tok fyr hos snekker Løkken. Til tross for stor hjelp fra mange brant 16 bygninger til grunnen. Ni mennesker ble dessuten skadd i brannen. Etter dette branntilfellet ble det bestemt at byen for ettertiden skulle utvikles på Sørsida av elva. Brannvesenets første brannbil, en [[1927]]-modell Mercedes, er fortsatt intakt og i brannvesenets eie.

=== Jernbanen kommer ===
[[Fil:Honefoss-stasjon-0tb.jpg|thumb|300px|[[Hønefoss stasjon]] (mot øst)]]
{{Utdypende|Hønefoss stasjon}}
Siste halvdel av 1800-tallet medførte en betydelig teknologisk utvikling for Hønefoss og distriktene rundt byen. Fra å være et lite samfunn med næringsvirksomhet knyttet til fossefallet og sagbrukene, ble tilknytningen til [[Drammen]] via [[jernbane]] i [[1868]] viktig for byens industri og handel fram mot [[20. århundre|1900-tallet]].

Tanken om en slik jernbane ble lansert alt i [[1846]], da Land herredsstyre gjorde en henvendelse til [[Indredepartementet]] og ytret ønske om bedre kommunikasjon mellom Drammen, Tyrifjorden og Randsfjorden. Det skjedde imidlertid ikke noe den gangen. I [[1853]] nedsatte imidlertid Drammen formannskap en komité for å utrede en forbindelse til Opplandene. Den gang ble også kanal utredet, men siden denne bare kunne benyttes halve året ble den uaktuell. I [[1857]] fikk så sivilingeniør [[Carl Abraham Pihl]] i oppdrag fra Indredepartementet å utrede hvorvidt det var mulig å anlegge en jernbane mellom Drammen og Randsfjorden, og rapporten hans forelå allerede den [[31. mai]] [[1858]]. Der konkluderte han med at dette var fullt mulig å bygge [[Randsfjordbanen]], og han hadde dessuten kostnadsberegnet prosjektet til å koste 1&nbsp;150&nbsp;000 speciedaler. Dette var oppløftende nyheter, og Drammens formannskap kalte inn til møte om prosjektet i Hønefoss den [[12. september]] [[1859]], der det ble enighet om å gå igang.

Den [[11. juni]] [[1863]] vedtok [[Stortinget]] med 65 mot 44 stemmer å bygge banen. Den [[31. oktober]] [[1866]] ble første del av strekningen åpnet. Den knyttet [[Vikersund]] og Drammen sammen. Den [[1. desember]] [[1867]] ble så Skjærdalen på Tyristrand knyttet til strekningen. Etter hvert ble også arbeidene med å bygge [[Hønefoss stasjon]] ferdig, og den [[12. oktober]] 1868 kunne toget rulle helt fra Drammen til [[Randsfjord stasjon]] ved Randsfjorden. [[Randsfjordbanen]], som den ble hetende, var den femte jernbanestrekningen i landet. Persontrafikken ble nedlagt fra [[26. mai]] [[1968]], etter 100 års drift. Den [[7. januar]] [[2001]] ble så all lokaltrafikk på banen nedlagt, etter 133 års drift. «''P.g.a. svikt i persontrafikken''» sa [[Vy|NSB]].

Lørdag [[27. november]] [[1909]] var det igjen duket for en stor samferdselsbegivenhet i Hønefoss. Den gang var det [[Bergensbanen]] som ble åpnet. Den er som kjent fortsatt i drift. Den [[31. juli]] [[1926]] blir også [[Sperillbanen]] åpnet, og knytter Finsand i Ådal til Randsfjord- og Bergensbanen. Den ble vedtatt bygget i [[1921]], men alt den [[1. juli]] [[1933]] blir det vedtatt å nedlegge persontrafikken ved banen. Konkurransen med busstrafikk hadde alt blitt for stor. Den [[1. august]] [[1957]] ble også godstrafikken nedlagt og banen ble lagt øde.

=== Byen får kraftverk og gatebelysning ===
Mange tror at de største byene var først ute med [[elektrisk strøm]] og elektrisk gatebelysning, men det stemmer ikke for Hønefoss. Alt i [[1885]] anla daværende [[Norske Skog Follum|Follum Træsliberi]] (siden kjent som [[Norske Skog Follum|Follum Fabrikker]] og [[Norske Skog Follum]], nå del av [[Norske Skog]]) en 110&nbsp;V [[generator]] for [[likestrøm]] som ga 10&nbsp;[[Kilowatt|KW]] til belysning innvendig i fabrikken. Samme året fulgte [[Hønefoss Brug|Hønefoss Træsliberi]] etter, og deretter gikk utviklingen fort. Det ga positive ringvirkninger for byen at næringslivet lå i forkant teknologisk.

Allerede i [[1896]] fikk Hønefoss elektrisk gatebelysning. Det var kun fem år etter [[Hammerfest]], som var blant de første byer i [[Europa]] med slik belysning. (Den svenske byen Härnösand fikk elektrisk gatebelysning i 1885.) Oslo fikk sin første elektriske gatebelysning i [[1893]].<ref>[http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/vare_tjenester/vei_fortau_gang_og_sykkelvei/article30561-12940.html Samferdselsetate. 2004. ''Historien om det opplyste Oslo – barn av den industrielle revolusjon''. Publ. 16.&nbsp;mars 2004. Oslo kommune]. Besøkt 19.&nbsp;februar 2008</ref>

I Hønefoss ble det anlagt 36 [[glødelampe]]r, som kostet byen 25 kroner stykket å drifte i året. Det var [[Edward Lloyd Limited]], som etablerte seg i byen gjennom oppkjøpet av Hønefoss Træsliberi (siden kjent som [[Hønefoss Brug]]) i [[1893]], som ga byen muligheten av å få elektrisk gatebelysning.

[[Fil:Ankeret-forran-raadhuset.jpg|thumb|300px|Ankeret foran [[Ringerike rådhus|rådhuset]]]]
=== Norges første dampskip bygges ===
Hønefoss er ikke kjent som sjøfartsby, men på plenen foran [[Ringerike rådhus|rådhuset]] ligger det et gammelt [[anker]], som for mange nok kan virke malplassert i en innlandsby. Ankeret var en gave fra vennskapsbyen [[Emmeloord]], som ligger i kommunen [[Noordoostpolder]] i [[Flevoland]] i [[Nederland]], og er over 100 år gammelt. Det ble funnet i [[Zuiderzee|Zuidersjøen]] og overrakt Hønefoss den [[27. september]] i [[1980]]. Ankeret er et symbol på at byen i sin tid sjøsatte det første [[dampskip]]et som noensinne ble bygd i Norge.

Dampskipet ble sjøsatt på elva i Hønefoss den [[9. juli]] i [[1837]], like nedenfor bybrua og Hønefossen. Dampbåten fikk navnet [[DS «Kong Ring»]], og den ble bygget på [[Øya (Hønefoss)|Øya]] (der [[Øyabakken]] ligger i dag), som på den tiden lå omtrent midt i Hønefossen, før denne fikk endret sine mange nedløp. Båten skulle frakte tømmer og varer på elva og over [[Tyrifjorden]] til [[Svangstrand]] i [[Lier]], men den viste seg snart å være for svak for oppgaven. En ny og kraftigere dampbåt, som fikk navnet «Halvdan Svarte», ble derfor bygget på [[Randsfjord stasjon|Randsfjord]] i [[Jevnaker]] og fraktet over [[Eggemoen]] og sjøsatt på elva i Hønefoss.

=== Nordsiden og Sørsiden ===
[[Fil:Nordre torv Honefoss 00.jpg|thumb|300px|[[Nordre torv (Hønefoss)|Nordre torv]] på [[Nordsiden (Hønefoss)|Nordsiden]], der byen ble anlagt]]
[[Fil:Honefoss Sondre torv2.jpg|thumb|300px|[[Søndre torv (Hønefoss)|Søndre torv]] på [[Sørsiden (Hønefoss)|Sørsiden]], dagens bysentrum]]
{{Utdypende|Nordsiden (Hønefoss)|Sørsiden (Hønefoss)}}
Nordsiden og Sørsiden er to svært sentrale begreper i Hønefoss. Den opprinnelige byen og bybebyggelsen startet som trehusbebyggelse på nordsiden av fossen, men etter flere bybranner bestemte man seg omsider for å utvikle den videre på sørsiden av fossen. Som følge av dette har byen siden slutten på 1800-tallet bestått av to distinkte deler, kalt ''Nordsiden'' og ''Sørsiden''. Den moderne delen av byen vokste fram sør for Hønefossen fra slutten av [[1870-årene|1870-åra]] og framover.

Deler av boligområdet på [[Vesterntangen]] ([[Vesterngata]], [[Elvegata (Hønefoss)|Elvegata]] og [[Christies gate (Hønefoss)|Christies gate]]), fram til [[Ole Torkildsens vei]] ved [[Hønefoss sykehjem]] på østsiden av [[Randselva]], ligger også innenfor den gamle bygrensen og sogner naturlig til Nordre torv, men regnes ikke med til bydelen Nordsiden.

=== Torvene ===
{{Utdypende|Nordre torv (Hønefoss)|Søndre torv (Hønefoss)}}
Stedsbegrepene Nordsiden og Sørsiden har blitt hengende ved områdebeskrivelsen av byen som to primærområder, selv om de ikke har noen offisiell status. Hver av bydelene har hatt sitt naturlige sentrum i et eget torv. Nordsiden ved [[Nordre torv (Hønefoss)|Nordre torv]] og Sørsiden ved [[Søndre torv (Hønefoss)|Søndre torv]].

=== Parkene ===
[[Fil:Honefoss nord 001.jpg|thumb|300px|[[Nordre park (Hønefoss)|Nordre park]] på [[Nordsiden (Hønefoss)|Nordsiden]] ble anlagt etter trehusbebyggelsen brant ned i [[1878]].]]
{{Utdypende|Nordre park (Hønefoss)|Søndre park (Hønefoss)|Petersøya}}
Som for torvene er det også knyttet opp parker til hver av bydelene. [[Nordre park (Hønefoss)|Nordre park]] ble anlagt etter den siste store bybrannens herjinger i trehusbebyggelsen på Nordsiden den [[12. august]] i [[1878]]. [[Søndre park (Hønefoss)|Søndre park]] ble anlagt på [[Løkka]], på Sørsiden, som den største av dem. I nær tilknytning til Søndre park finnes også friluftsområdet [[Petersøya]].

== Hønefossen og Øya ==
=== Hønefossen ===
{{Utdypende|Hønefossen}}
[[Fil:Hønefossen-tb00.jpg|thumb|300px|[[Hønefossen]] med «Oppgangssaga»]]
Hønefossen var i tidligere tider et omfangsrikt skue som bredte seg utover et område som var omkring tre ganger så stort som dagens foss. Fossen hadde opprinnelig en rekke mindre øyer og tre større nedløp; «Veslefossen» eller «Litlefossen» i sør, «Høgbrofossen» i midten, og «Storfossen» («Sigtefossen») i nord. Sistnevnte er mer eller mindre synonym med dagens nedløp. Litlefossens nedløp gikk omtrendt der [[Fossveien]] går i dag, mens Høgbrofossens nedløp lå der [[Hønefoss kraftstasjon I]] ligger.

=== Øya ===
{{Utdypende|Øya (Hønefoss)}}
I den tiden, da fosseløpet var mye større og bredere, lå det ei større øy sentralt i fossen, som var kjent under navnet ''Øya''. [[Øyabakken]], som er synonym med første del av [[Arnemannsveien]] i dag, ligger der som et minne om Øya og samfunnet rundt sagene og møllene i fossen. Det fortelles at det kunne være lovløse tilstander på Øya under 1600- og 1700-tallet. Da stedet senere fikk bystatus var det bare et par sager igjen der.

Det var [[oppgangssag]]ene rundt Hønefossen som dannet grunnlaget for en by der. Man antar at de første sagene kan ha blitt bygget omkring 1620. Før dette var det [[møllekvern]]ene som dominerte. I [[1640]] er det 6 sager i drift rundt fossen. Noen år senere var de blitt 18, men på det meste var det hele 23 sager der (om man skal tro alle kildene).

«Oppgangssaga» er en større skulptur gjort av [[skulptør]]en [[Knut Steen]]. Den ble gitt i gave fra Hønefoss Sparebank til Ringerike kommune i forbindelse med bankens 100-årsjubileum i 1976. Skulpturen ble opprinnelig plassert i bybruas sørende, men fordi den har rennende vann skapte den problemer for trafikken. Mange mente dessuten at den heller skulle vært plassert ut i fossen, og dit ble den omsider flyttet i [[1987]].

== Bruene ==

Hønefoss har i dag fire større bruer, hvorav tre veibruer og en jernbanebru.

=== Begna bru ===
{{Utdypende|Begna bru}}
[[Fil:LHR-200715-09liten.jpg|alt=|miniatyr|300x300pk|Dagtoget fra Oslo til Bergen på vei over Begna bru 15. juli 2020.]]
Begna bru er ei jernbanebru i [[granitt]] som løper over [[Ådalselva]] (del av [[Begna]]elva) fra Hønefoss stasjon til [[Blyberghaugen]] og [[Storløkka]], like på oversiden av Hønefossen. Brua er ca. 216 meter lang og har 10 spenn. Den sto ferdig til åpningen av Bergensbanen i [[1909]] og var opprinnelig en del av denne, men da Bergensbanen ble bestemt å gå om Drammen ble brua del av [[Roa–Hønefosslinjen]]. Begna bru ble av ringerikingene kåret til «Århundrets byggverk» ([[20. århundre]]) på Ringerike.

=== Kvernbergsund bru ===
{{Utdypende|Kvernbergsund}}
Kvernbergsund bru er ei bilbru med ett kjørefelt i begge retninger, med fortau på begge sider. Brua kalles også «Sundbrua» og «Rådhusbrua» lokalt. Det er den sørligste av de tre bilbruene i Hønefoss, og den danner forbindelse mellom [[Eikli]] i tidligere [[Norderhov]] kommune og den gamle bykommunen. Brua passerer over [[Storelva (Ringerike)|Storelva]] ved [[Eikli skole]] og [[Ringerike rådhus]] på Eikli, og den ender opp i [[Owrens gate]] som fører til [[Kongens gate (Hønefoss)|Kongens gate]] (hovedferdselsåre gjennom byen) og [[Storgata (Hønefoss)|Storgata]]. Kongens gate løper parallelt med Storgata (den tidligere hovegaten gjennom byen) fram til Hønefossen, der det finnes nok ei bru.

=== Hønefoss bru ===
[[Fil:Honefossbrua.jpg|thumb|300px|[[Hønefoss bru]]]]
{{Utdypende|Hønefoss bru}}
[[Fil:Old bridge abutment in Hønefoss, Norway.JPG|thumb|300px|right|Rester etter et av brokarene fra den gamle bybrua er bevart ved siden av den gamle]]
Hønefoss bru, som lokalt også kalles «Hønefossbrua» og «Bybrua», er ei bilbru med tre kjørefelt, samt fortau i begge retninger. Brua løper over Hønefossen, som kan være mektig den dag i dag. Brua gir forbindelse til [[Nordre torv (Hønefoss)|Nordre torv]] fra [[Arnemannsveien]] og Kongens gate på Sørsiden.

Brua sto ferdig til byens 100-årsjubileet i [[1952]]. Den gamle bybrua var ikke lenger representativ nok for byen, som i [[1949]] tok til å bygge ei ny bru over elva. I sydenden av brua fjernet man taket på den gamle kraftstasjonen og benyttet restene som fundament for den nye brua. Billedhuggeren [[Ståle Kyllingstad (1903)|Ståle Kyllingstad]] laget de to iøynefallende bjørnene som står på hver sin side av nordenden av brua. Disse ble montert der den [[15. mai]] [[1952]]. Det har imidlertid stått mange bruer der før denne.

Den første kjente brua over fossen ble anlagt der på 1600-tallet engang. Den ble tatt av storflommen i [[1701]]. [[Søren Hanssen Lemmich]] får oppdraget med å bygge ei ny bru over fossen, og får hjelp av bygdefolk og bybeboere fortelles det. En ny storflom i [[1754]] ødelegger imidlertid også denne brua, og [[Søren Moss]] får i oppdrag å bygge ny. Den står ferdig i [[1757]] og får navnet Mossebrua, men alt i [[1789]] tar flommen på ny brua over fossen. Moss setter da opp ei ny bru, som står ferdig i [[1793]]. Den blir imidlertid sterkt skadd av storflommen i [[1804]], selv om den fortsatt var farbar. Den utbedres til stadighet i tidsrommet 1804–[[1860]], men da tar en ny storflom også denne brua. [[Iver Sætrang]] får i oppdrag å bygge ny bru, som står ferdig i [[1862]]. Han fikk tilnavnet «Bru-Iver» etter byggingen. I [[1898]] kom det gangbru på hver side av brua, som sto helt til nybrua kom i 1952.

=== Overmannsund bru ===
{{Utdypende|Overmannsund bru}}
Overmannsund bru, som lokalt også kalles «Hvitbrua» og «Vesterntangbrua», er ei bilbru med to kjørefelt, samt fortau på begge sider, som løper over Randselva. Brua ligger like ved [[Hønefoss skole]] og danner forbindelse på [[Fylkesvei 163 (Buskerud)|fylkesvei 163]] mellom [[Hønengata]] ved [[Sankthanshaugen (Hønefoss)|Sankthanshaugen]] i Hønefoss og [[Vesterngata]] på [[Vesterntangen]]. Brua ble bygget på 1950-tallet.

Krysset mellom Hønengata og Vesterngata var forøvrig byens første lysregulerte gatekryss, som på folkemunne bare ble kalt og fortsatt kalles «lyskrysset». I dag er imidlertid deler av både [[Osloveien]] og Kongens gate gjennom Hønefoss lysregulert, slik at det nå helst kalles «lyskrysset i Hønengata».
[[Fil:Iron Age guild hall in Hønefoss, Norway.JPG|thumb|300px|right|Rekonstruert jernaldergård i Veien kulturminnepark]]
== Kulturminner ==
=== Riddergården ===
{{Utdypende|Riddergården}}
[[Fil:Riddergaarden hovedhuset 029.jpg|thumb|300px|[[Riddergården]] ([[løkke]]gård [[18. århundre|1700-tallet]])]]
[[Riddergården]] er et komplett gårdsanlegg fra 1700-tallet, en typisk løkkegård. [[Gård|Bondegården]] ligger idyllisk til på nordsiden av byen, på en tange der elvene [[Randselva]] og [[Begna]] møtes like nedenfor Hønefossen. Stedet er alminnelig kjent som utbygget på [[1780-årene|1780-tallet]] av [[sagfogd]] [[Fredrik Ridder]] ([[1756]]–[[1798]]). På en av dørene (på en [[dørbanker]]) står det imidlertid «''Riddergaarden bygget anno domini 1732''», så det er knyttet noe usikkerhet til når [[våningshus]]et ble oppført. Noen mener at den opprinnelige delen av det ble bygget på begynnelsen av [[1730-årene|1730-tallet]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.ringerike.kommune.no/Om-Ringerike/Lokalhistorie/Riddergarden/ |tittel=Riddergaarden – Godt bevart gårdstun midt i byen. Ringerike kommune |besøksdato=2013-05-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120401212218/http://www.ringerike.kommune.no/Om-Ringerike/Lokalhistorie/Riddergarden/ |arkivdato=2012-04-01 |url-status=død }}</ref>

Området der gården ligger er i dag alminnelig kjent som Glatved blant ringerikingene, men tidligere gikk denne tangen også under navnet Bilthuggertangen. Det indikerer at det trolig bodde en [[skulptør|billedhugger]] der i tidligere tider. Glatved, som senere ble hotell, lå også på denne tangen og ble i sin tid bygget av [[Lars Ridder]] ([[1738]]–[[1794]]). [[Glatvedts Hotel]], som var en stor trebygning i [[sveitserstil]], brant dessverre ned til grunnen i [[1941]]. Riddergården består imidlertid fortsatt og er en stor severdighet, som også står sentralt i mange kulturarrangement gjennom sommerhalvåret.

Eiendommen der Riddergården ligger, var aldri i familien Ridders eie, men var arvefestet av gården Hønen (i [[Haug prestegjeld]]). Arvefestet var imidlertid av en slik art at eieren verken kunne ta tomten tilbake eller forhøye grunnleien, som var på 25 [[riksdaler]] årlig.

I [[1961]] donerte de siste arvingene Riddergården til tidligere Hønefoss kommune, mot bruksrett så lenge de levde. [[Thorolf Ridder]] levde lengst, og døde i [[1968]]. Dermed gikk eierrettighetene over til den ny storkommunen Ringerike, som siden [[1964]] har forvaltet den gjennom [[Ringerikes Museum]].

=== Fengselet ===
[[Fil:Fengselet-fasade-ost.jpg|thumb|300px|[[Hønefoss hjelpefengsel]]]]
{{Utdypende|Hønefoss hjelpefengsel}}
Av andre kulturminner kan nevnes det gamle fengselet, som ligger midt i hjertet av byen (i Storgaten på Sørsida). Da [[Ringerike fengsel]] ble bygget ([[1994]]–[[1997]]) like utenfor [[Tyristrand]] ble gamle [[Hønefoss hjelpefengsel]] stående tomt og derfor nedlagt mot slutten av [[1996]]. De ærverdige gamle trebygningene var imidlertid for flotte til å rives, så det ble besluttet å finne et nytt formål for eiendommen. Etter å ha gjennomgått en totalrestaurering oppstå fengselsbygningene som en moderne kafé og restaurant under navnet «''Fengselet''». Spisestedet har 60 sitteplasser inne og 125 sitteplasser ute i en tidligere luftegård. Rettssalen med tilhørende siderom, 13 celler og celleganger brukes i dag til konserter, foredrag, utstillinger, teater, møter og spesialarrangementer.

Regjeringen vedtok å bygge en rekke nye fengsler i [[1842]]. I [[1859]] var planene kommet så langt at det ble besluttet at tre av disse skulle legges til Buskerud. Ett på [[Nesbyen]] i [[Hallingdal]], ett i [[Hokksund]] og ett i Hønefoss. [[Arkitekt]]en var [[Henrik Thrap-Meyer]] ([[1833]]–[[1910]]), som også har tegnet [[Victoria terrasse (Oslo)|Victoria terrasse]] i [[Oslo]]. Tomten ble kjøpt for 400 [[speciedaler|spesidaler]] og byggingen kom i gang i [[1863]]. Fengselet åpnet [[22. januar]] [[1864]] og hadde da plass for 17 innsatte fordelt på 12 celler. I tillegg disponerte politiet 2 celler.

=== Hønefoss kirke ===
[[Fil:Honefoss-kirke-tb05.jpg|thumb|300px|[[Hønefoss kirke (1862–2010)|Hønefoss kirke]] før brannen i januar 2010.]] 
{{Utdypende|Hønefoss kirke}}

Den [[4. desember]] 1852 la [[sogneprest]]en i [[Norderhov kirke]], [[Johan Lyder Brun (1802)|Johan Lyder Brun]] (1802–1865), som var barnebarn av [[biskop]] [[Johan Nordahl Brun|Johan Nordal Brun]], fram et forslag for [[kommunestyre|bystyret]] om å bygge ei kirke i Hønefoss. Stedet han foreslo lå på gården [[Veien]]s grunn, men det ble ikke umiddelbart akseptert. I stedet satte bystyret ned en komité for å se på saken, og allerede den 29. desember s.å. forelå resultatet. De foreslo plassen Braaten, men heller ikke dette ble godtatt. Saken ble tatt opp igjen flere ganger gjennom 1850-åra, og både stein- og trekirker ble diskutert. Den [[9. september]] [[1858]] la imidlertid fogd [[Ole Anton Owren]] frem et forslag og et utkast (tegnet av arkitekt [[Christian H. Grosch|Christian Heinrich Grosch]]) til ny kirke, som [[12. mars]] [[1859]] ble akseptert av bystyret. Tomten ble kjøpt [[25. august]] [[1860]] og [[Hønefoss kirke]] ble innviet den [[10. desember]] [[1862]].

[[26. januar]] [[2010]] brant kirken ned til grunnen. [[Hønefoss kirke|Ny kirke]] ble vigslet 10. desember 2017.

== Klima ==
{{Klimatabell|
|sted= Hønefoss
|dataperiode=1990−2020

| Jan maks C= -4
| Feb maks C= -3
| Mar maks C= 1
| Apr maks C= 8
| Mai maks C= 14
| Jun maks C= 17
| Jul maks C= 20
| Aug maks C= 18
| Sep maks C= 14
| Okt maks C= 7
| Nov maks C= 1
| Des maks C= -3

| Jan min C= -9
| Feb min C= -9
| Mar min C= -6
| Apr min C= 0
| Mai min C= 5
| Jun min C= 8
| Jul min C= 10
| Aug min C= 9
| Sep min C= 6
| Okt min C= 2
| Nov min C= -2
| Des min C= -7

| Jan nedbør mm=40
| Feb nedbør mm=36
| Mar nedbør mm=39
| Apr nedbør mm=26
| Mai nedbør mm=62
| Jun nedbør mm=56
| Jul nedbør mm=64
| Aug nedbør mm=71
| Sep nedbør mm=53
| Okt nedbør mm=53
| Nov nedbør mm=67
| Des nedbør mm=42
|kilde= [https://www.vaeret1.com/europe/norway/eastern-norway/honefoss været i Hønefoss]<!-- kilde (valgfri) -->}}

== Kjente hønefossinger ==
[[Fil:Nye Hønefoss kirke 2020.jpg|miniatyr|300x300pk|Nye Hønefoss kirke sto ferdig i 2017, og har en spennende arkitektonisk utforming.]]
* [[Randi Thorvaldsen]] (1925–2011) – skøyteløper
* [[Karsten Alnæs]] (1938–) – forfatter
* [[Tom A. Schanke]] (1940–2017) – siviløkonom, fotballeder, idrettshistoriker
* [[Nils Wærstad]] (1963–) – programleder i TV
* [[Trond Lien]] (1965–) – musiker
* [[Ronny Kristoffersen]] (1966–) – TV-produsent og fotograf
* [[Frode Andresen]] (1973–) – skiskytter
* [[Frode Lafton]] (1976–) – fotballspiller

== Se også ==
[[Fil:Christmas mood, Hønefoss.JPG|thumb|300px|Julestemning på Søndre Torv i Hønefoss]]
* [[Hønefossdialekt]]
* [[Gater i Hønefoss]]
* [[Liste over ordførere i Hønefoss|Ordførere i Hønefoss]]
* [[Hønefoss Idrettspark]]
* [[Hønefoss kraftstasjon I]]
* [[Hønefoss kraftstasjon II]]
* [[Bilthuggertangen]]
* [[Blyberghaugen]]
* [[Sankthanshaugen (Hønefoss)|Sankthanshaugen]]
* [[Holttangen]]
* [[Vesterntangen]]
* [[Løkka]]
* [[Schjong]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.ringerike.kommune.no/ Ringerike kommunes hjemmeside]
* [https://snl.no/H%C3%B8nefoss Hønefoss] - Store norske leksikon
* [https://www.visitostnorge.no/information/product-catch-all/honefoss-en-sjarmerende-smaby-p6201713 Visit Hønefoss - turistinformasjon]
* [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=h%F8nefoss&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Fotografier fra Hønefoss og omegn ca. 1880-1941 i Nasjonalbibliotekets arkiv]
* {{Arkivportalen|type=aktør|no-IKAK_arkiv000000023485|tekst=Historiske arkiver etter Hønefoss kommune}}

{{Byer på Østlandet}}
{{Norges ks ls}}
{{Tettstedstatistikk|2033}}
{{Norges største tettsteder}}
{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hønefoss| ]]