Redigerer Hølonda

[[Fil:Ånøya sett fra Ramberget (01).jpg|miniatyr|[[Ånøya]] er den største innsjøen på Hølonda.]]
'''Hølonda''' er et [[kirkesokn|sogn]] og en tidligere kommune i [[Trøndelag]] som nå er en del av [[Melhus|Melhus kommune]]. Stedet har et areal på 166,9 km²<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1962-63_part2_vol-b|tittel=Stortingsforhandlinger. 1962/63 Vol. 107 Nr. 2b|etternavn=|fornavn=|år=|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=2|sider=|kapittel=St. prp. nr. 54|sitat=|forlag=[Forvaltningstjenestene]|utgivelsesår=1963}}</ref> og ligger i den sørvestlige delen i Melhus kommune. Det bodde 1550 personer der i 2001. Stedet var frem til 1964 en [[Liste over tidligere norske kommuner|selvstendig kommune]] i [[Sør-Trøndelag]]. Denne kommunen oppstod i 1865, etter at den ble skilt ut fra Melhus.<ref name=":0" /> Kommunens administrasjonsenter lå på [[Korsvegen]], et tettsted nord i kommunen. Et annet viktig sted på Hølonda er [[Gåsbakken]], som ligger lengst sør. I 1964, etter nesten 100 år som selvstendig, ble kommunen en del av nye [[Melhus|Melhus kommune]]. [[Konrad Blokkum]] var kommunens siste ordfører.  

Geografisk kan Hølonda beskrives som ei skogkledd [[bygd]] med mange [[berg]] og [[Ås|åser]] som ligger på et høydedrag mellom [[Gauldalen]] i øst og [[Orkdalen]] i vest.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090520002|tittel=Norges bebyggelse|etternavn=Fiskaa|fornavn=Haakon M. 1894-1987|etternavn2=Myckland|fornavn2=Haakon Falck|dato=1977|utgiver=Faglitteratur|år=|isbn=|utgivelsessted=Trondheim|side=290|sider=|kapittel=Hølonda (m. innledning av Sverre Øyen)|sitat=}}</ref> Området stiger fra 149 til 545 [[moh]]. og det befinner seg omtrent 65 store og små innsjøer og tjern der.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090520002|tittel=Norges bebyggelse|etternavn=Fiskaa|fornavn=Haakon M. 1894-1987|etternavn2=Myckland|fornavn2=Haakon Falck|dato=1977|utgiver=Faglitteratur|år=|isbn=|utgivelsessted=Trondheim|side=288|sider=|kapittel=Hølonda (m. innledning av Sverre Øyen)|sitat=}}</ref> Det geografiske midtpunktet i bygda er Gåslandsgrenda ved Gåslandsvatnet.<ref name=":1" /> Stedet grenser til tettsteder som Melhus, Skaun, Orkdal, Meldal, Kvål, Lundamo og Hovin. 

Fra [[Jernalderen i Norge|jernalderen]] og til [[middelalderen]] var Hølonda et [[skipreide]] i [[Gauldølafylke]]<ref name=":4" /> og på 1800-tallet lå kommunen under [[Orkedalen fogderi]]<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040304028|tittel=Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over|etternavn=Helland|fornavn=Amund 1846-1918|dato=1898|utgiver=Aschehoug|år=1898|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|side=3|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> (frem til dennes administrative enhetens avvikling på slutten av århundret). Den første kjente omtale av stedet er i [[Aslak Bolt|Aslak Bolts]] [[Aslak Bolts jordebok|jordebok]] fra 1432.<ref name=":4" /> Stedet var tidligere kjent under navnene Høilandet (må ikke forvekslet med [[Høylandet]]) og Hølandet, før det i 1931 ble offisielt endret til Hølonda.<ref name=":4" /> Det hersker usikkerhet rundt opprinnelsen til navnet, men enkelte [[Navnegransker|navnegranskere]] mener at første ledd av navnet Hø eller Høi kommer av tørt gress. Det kan med andre ord tyde på at bygda fikk navnet fordi området var særlig skikket til [[høy|høyavl]] eller [[beitemark]].<ref name=":1" /> Andre har pekt på at det kommer av ordet Hø, som benyttes om høyde, berg, knaus osv.<ref name=":1" /> Dette stemmer forholdsvis godt med stedets [[topografi]].   

Bygda har fostret flere idrettsutøvere som har markert seg både nasjonalt og internasjonalt. De mest kjente er [[Oddvar Brå]] og [[Toralf Engan]]. Innenfor områder som forskning og vitenskap kan en nevne sosiologen og bygdeforskeren [[Reidar Almås]].   

== Innsjøer ==
[[Fil:Svorksjøen camping (002).jpg|miniatyr|Svorksjøen camping (2015)]]


Av større innsjøer på stedet kan en fremfor alt nevne [[Ånøya]], som ligger lengst nord på Korsvegen og som er den desidert største. Videre kan en nevne [[Gaustadvatnet]], som ligger ved Korsvegen sentrum, [[Grøtvatnet]], som ligger i nordøst langs Bennavegen, [[Benna]] som ligger like nord for Grøtvatnet, [[Skjeggstadvatnet]], som ligger i nordøst (mellom Ånøya og Benna) og [[Svorksjøen]] som ligger i sørvest. Sistnevnte har forøvrig ei populær badestrand hvor det ble etablert en campingplass på slutten av 1960-tallet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Leik i 100 år|etternavn=Rød og Estenstad|fornavn=|utgiver=IL Leik|år=1994|isbn=|utgivelsessted=|side=165|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> 

Av mindre innsjøer kan en nevne [[Morsjøen]] som ligger i nordvest og som bokstavelig talt deles på langs mellom Hølonda og Skaun. Forøvrig går skiløypa Jårakjølen like ved denne sjøen. Ellingsvatnet er en avlang innsjø som ligger i sør, langs Nævsvegen. Langåsvatnet er en avlang innsjø som ligger i sørøst, langs Hølondavegen. Reksåsvatnet er en avlang sjø ligger i vest, langs Jåravegen. Gurisvatnet ligger nordvest på Jåra og like til vest for den ligger Grevsjøen. Gåslandsvatnet ligger midt på Hølonda, nærmere bestemt på et høydedrag sørøst for Korsvegen sentrum. En kan også nevne Hjultjønna, et tjern som ligger i øst, like ved Bennavegen. Denne innsjøen brukes ofte til vannskikjøring og har diverse vannskifasiliteter.

== Elver ==
[[Fil:Grevsjødammen (06).JPG|miniatyr|Grevsjødammen i Sætra]]
De største og meste betydningsfulle av elvene på Hølonda er [[Skolda]], [[Bøvra (Hølonda)|Bøvra]] og [[Eidåa]]. Førstnevnte er på Gåsbakken og renner ut i Svorksjøen, mens Bøvra renner gjennom det meste av Jåradalen og munner ut i Gaustadvatnet. Eidåa, som ligger lang nord i bygda, renner fra Gaustadvatnet og ut i Ånøya.  

Nordøst i bygda finner man Kvernbekken, som renner fra [[Skjeggstadvatnet]] til [[Ånøya]]. Sørøst for den ligger Sagbekken som renner fra [[Grøtvatnet]] til [[Benna]]. Sør for Korsvegen sentrum ligger Gresja, som renner fra Stensettjønna og ut i Gaustadvatnets søndre del. Nordvest i bygda ligger Sætra som renner fra Grevsjøen til Ånøya. I denne elva ligger også restene av et [[damanlegg]] som produserte strøm for innbyggerne på Korsvegen fra 1920 til 1954.

==Demografi==
[[Fil:Grunnkretser på Hølonda i 1960.png|miniatyr|Grunnkretser på Hølonda i 1960]]
'''1960'''   

[[Folketelling|Folketellingen]] høsten [[1960]] viste at det var 1376 personer bosatt i kommunen. Av disse var 649 (47 %) under 30 år og 98 (7,1 %) over 69 år. Befolkningen var fordelt på fem grunnkretser: Eid med 270 innbyggere, Gaustad 341, Krogstad 230, Trotland 371 og Jåren 159.<ref name=":5" />   

597 var gift og 722 ugift. 11 personer sto utenfor [[Den norske stats kirke|statskirken]].<ref name=":5" /> Tall fra 1959 viste at det var 22 fødte og 12 døde, 37 innflyttinger og 24 utflyttinger. Stedet hadde 339 private husholdninger.<ref name=":5" /> 

619 innbyggere i kommunen var registrert med inntektsgivende arbeid i 1960. Av disse var 287 sysselsatt i jordbruk og skogbruk, 95 i industri, 47 i samferdsel, 24 i forretningsvirksomhet, 61 i tjenesteyting og 3 uoppgitt. I tillegg var 102 formuende eller pensjonister. Gruppen ikke-inntektstakere var på 761 personer. Av disse var 279 registrert som husmødre, 391 var barn og 91 registrert som andre.<ref name=":5">{{Kilde artikkel|tittel=Folketellingen 1. november 1960, Hølonda|publikasjon=SSB|url=https://www.ssb.no/a/folketellinger/kommunehefter/1960/kh_1960_1651.pdf|dato=1960|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref>

'''2001'''

I [[2001]] var 1550 personer bosatt i den tidligere kommunen. Av disse var 606 (39, 1 %) under 30 år og 235 (15,2 %) over 67 år.  Befolkningen var fordelt på seks grunnkretser: Eid med 251 innbyggere, Eidsåsen 343, Gaustad 325, Krogstad 214, Trotland 317 og Jåren 100.<ref name=":6" /> 

Bygda hadde en moderat befolkningsøkning fra 1960 til 2001. Folketallet viste imidlertid en liten nedgang i nesten alle grunnkretser unntagen Eidsåsen, som hadde en betydelige økning. Økningen der hadde sammenheng med at dette var et nyetablert boligområde hvor det var stor byggeaktivitet på 1970- og 1980-tallet.

=== Historisk oversikt over folketall ===
Tabellen under viser en historisk oversikt over befolkningsmengden. 
{| cellpadding="2" cellspacing="2" border="0" style="width: 40%;"
|- valign="top"
|
{| class="wikitable"
!År
!Antall
|-
|1865
|1235
|-
|1875
|1234
|-
|1890
|1072
|-
|1900
|1112
|-
|1910
|997
|}
|
{| class="wikitable"
!År
!Antall
|-
|1920
|1051
|-
|1930
|1162
|-
|1946
|1335
|-
|1950
|1310
|-
|1960
|1376
|}
|
{| class="wikitable"
!År
!Antall
|-
|1970 
|1409
|-
|1980 
|1603
|-
|1990
|1633 
|-
|2001
|1550
|-
|2012
|1549 {{efn|Basert på hvor mange som bodde på postadressene Korsvegen og Gåsbakken 1. januar 2012<ref>{{kilde www |url=http://www.erikbolstad.no/postnummer-koordinatar/?postnummer=7213 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-08-09 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20170809211818/http://www.erikbolstad.no/postnummer-koordinatar/?postnummer=7213 |arkivdato=2017-08-09 }}</ref>}}
|}
|}

=== Befolkningen inndelt etter [[Grunnkretser i Sør-Trøndelag|grunnkretser]] og alder, 1960-2001 ===
Året 1960 <ref name=":5" />

{| class="wikitable"
!Alder
!Eid
!Gaustad
!Krogstad
!Trotland
!Jåren
!Totalt
|-
|0-29
|135 <small>(50,0 %)</small>
|168 <small>(49,3 %)</small>
|108 <small>(47,0 %)</small>
|169 <small>(45,6 %)</small>
|64 <small>(40,3 %)</small>
|'''649 <small>(47,0 %)</small>'''
|-
|30-69
|117 <small>(43,3 %)</small>
|148 <small>(43,4 %)</small>
|101 <small>(43,9 %)</small>
|183 <small>(49,3 %)</small>
|81 <small>(50,9 %)</small>
|'''633 <small>(45,9 %)</small>'''
|-
|70+
|18 <small>(6,7 %)</small>
|25 <small>(7,3 %)</small>
|21 <small>(9,1 %)</small>
|19 <small>(5,1 %)</small>
|14 <small>(8,8 %)</small>
|'''98 <small>(7,1 %)</small>'''
|-
|'''Alle'''
|'''270 <small>(100 %)</small>'''
|'''341 <small>(100 %)</small>'''
|'''230 <small>(100 %)</small>'''
|'''371 <small>(100 %)</small>'''
|'''159 <small>(100 %)</small>'''
|'''1380 <small>(100 %)</small>'''
|}

Året 1970 <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Folke- og boligtellingen for Melhus 1970|publikasjon=SSB|url=https://www.ssb.no/a/folketellinger/kommunehefter/1970/kh_1970_1653.pdf|dato=1973|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=23|sitat=}}</ref>
{| class="wikitable"
!Alder
!Eid
!Gaustad
!Krogstad
!Trotland
!Jåren
!Totalt
|-
|0-29
|156 <small>(51,0 %)</small>
|180 <small>(46,5 %)</small>
|104 <small>(46,6 %)</small>
|180 <small>(50,0 %)</small>
|49 <small>(36,8 %)</small>
|'''669 <small>(47,5 %)</small>'''
|-
|30-69
|131 <small>(42,8 %)</small>
|158 <small>(40,8 %)</small>
|96 <small>(43,1 %)</small>
|149 <small>(41,4 %)</small>
|67 <small>(50,4 %)</small>
|'''601 <small>(42,7 %)</small>'''
|-
|70+
|19 <small>(6,2 %)</small>
|50 <small>(12,9 %)</small>
|23 <small>(10,3 %)</small>
|31 <small>(8,6 %)</small>
|17 <small>(12,8 %)</small>
|'''140 <small>(9,9 %)</small>'''
|-
|'''Alle'''
|'''306 <small>(100 %)</small>'''
|'''387 <small>(100 %)</small>'''
|'''223 <small>(100 %)</small>'''
|'''360 <small>(100 %)</small>'''
|'''133 <small>(100 %)</small>'''
|'''1409 <small>(100 %)</small>'''
|}

Året 1980 <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091008038|tittel=Folke- og boligtelling 1. november 1980|etternavn=|fornavn=|dato=1981|utgiver=Statistisk sentralbyrå|år=|isbn=8258700456|utgivelsessted=Kongsvinger|side=33|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
{| class="wikitable"
!Alder
!Eid
!Eidsåsen
!Gaustad
!Krogstad
!Trotland
!Jåren
!Totalt
|-
|0-29
|89 <small>(44,1 %)</small>
|173 <small>(59,5 %)</small>
|184 <small>(46,4 %)</small>
|99 <small>(42,3 %)</small>
|176 <small>(49,6 %)</small>
|46 <small>(37,1 %)</small>
|'''767 <small>(47,9 %)</small>'''
|-
|30-66
|84 <small>(41,6 %)</small>
|105 <small>(36,1 %)</small>
|153 <small>(38,5 %)</small>
|99 <small>(42,3 %)</small>
|141 <small>(39,7 %)</small>
|57 <small>(46,0 %)</small>
|'''639 <small>(39,9 %)</small>'''
|-
|67+
|29 <small>(14,4 %)</small>
|13 <small>(4,5 %)</small>
|60 <small>(15,1 %)</small>
|36 <small>(15,4 %)</small>
|38 <small>(10,7 %)</small>
|21 <small>(16,9 %)</small>
|'''197 <small>(12,3 %)</small>'''
|-
|'''Alle'''
|'''202 <small>(100 %)</small>'''
|'''291 <small>(100 %)</small>'''
|'''397 <small>(100 %)</small>'''
|'''234 <small>(100 %)</small>'''
|'''355 <small>(100 %)</small>'''
|'''124 <small>(100 %)</small>'''
|'''1603 <small>(100 %)</small>'''
|}
Året 1990 <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062600020|tittel=Folke- og boligtelling 1990|etternavn=|fornavn=|dato=1992|utgiver=Statistisk sentralbyrå|år=|isbn=8253735537|utgivelsessted=Oslo|side=41|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

{| class="wikitable"
!Alder
!Eid
!Eidsåsen
!Gaustad
!Krogstad
!Trotland
!Jåren
!Totalt
|-
|0-29
|113 <small>(47,1 %)</small>
|171 <small>(47,9 %)</small>
|133 <small>(41,1 %)</small>
|111 <small>(44,8 %)</small>
|146 <small>(42,9 %)</small>
|52 <small>(41,9 %)</small>
|'''726 <small>(44,5 %)</small>'''
|-
|30-66
|105 <small>(43,8 %)</small>
|163 <small>(45,7 %)</small>
|140 <small>(43,2 %)</small>
|99 <small>(39,9 %)</small>
|146 <small>(42,9 %)</small>
|46 <small>(37,1 %)</small>
|'''699 <small>(42,8 %)</small>'''
|-
|67+
|22 <small>(9,2 %)</small>
|23 <small>(6,4 %)</small>
|51 <small>(15,7 %)</small>
|38 <small>(15,3 %)</small>
|48 <small>(14,1 %)</small>
|26 <small>(21,0 %)</small>
|'''208 <small>(12,7 %)</small>'''
|-
|'''Alle'''
|'''240 <small>(100 %)</small>'''
|'''357 <small>(100 %)</small>'''
|'''324 <small>(100 %)</small>'''
|'''248 <small>(100 %)</small>'''
|'''340 <small>(100 %)</small>'''
|'''124 <small>(100 %)</small>'''
|'''1633 <small>(100 %)</small>'''
|}
Året 2001 <ref name=":6">{{Kilde artikkel|tittel=Folke- og boligtelling 2001 for Melhus|publikasjon=SSB|url=https://www.ssb.no/a/fob2001/kommunehefte/1653/fob_1653_tabeller.pdf|dato=2002|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=52|sitat=}}</ref>

{| class="wikitable"
!Alder
!Eid
!Eidsåsen
!Gaustad
!Krogstad
!Trotland
!Jåren
!Totalt
|-
|0-29
|101 <small>(40,2 %)</small>
|144 <small>(42,0 %)</small>
|108 <small>(33,2 %)</small>
|94 <small>(43,9 %)</small>
|121 <small>(38,2 %)</small>
|38 <small>(38 %)</small>
|'''606 <small>(39,1 %)</small>'''
|-
|30-66
|116 <small>(46,2 %)</small>
|173 <small>(50,4 %)</small>
|149 <small>(45,9 %)</small>
|89 <small>(41,6 %)</small>
|137 <small>(43,2 %)</small>
|45 <small>(45 %)</small>
|'''709 <small>(45,7 %)</small>'''
|-
|67+
|34 <small>(13,6 %)</small>
|26 <small>(7,6 %)</small>
|68 <small>(20,9 %)</small>
|31 <small>(14,5 %)</small>
|59 <small>(18,6 %)</small>
|16 <small>(16 %)</small>
|'''235 <small>(15,2 %)</small>'''
|-
|'''Alle'''
|'''251 <small>(100 %)</small>'''
|'''343 <small>(100 %)</small>'''
|'''325 <small>(100 %)</small>'''
|'''214 <small>(100 %)</small>'''
|'''317 <small>(100 %)</small>'''
|'''100 <small>(100 %)</small>'''
|'''1550 <small>(100 %)</small>'''
|}

=== Grunnkretser i tall og prosent ===
Tabellen tar for seg perioden 1960 til 2001.
{| class="wikitable"
!Delkrets
!1960
!1970
!1980
!1990
!2001
|-
|Eid
|270 <small>(19,6 %)</small>
|306 <small>(21,7 %)</small>
|202 <small>(12,6 %)</small>
|240 <small>(14,7 %)</small>
|251 <small>(16,2 %)</small>
|-
|Eidsåsen {{efn|Eidsåsen ble skilt ut som delkrets i forkant av folketellingen i 1980}}
|–
|–
|291 <small>(18,2 %)</small>
|357 <small>(21,9 %)</small>
|343 <small>(22,1 %)</small>
|-
|Gaustad
|341 <small>(24,7 %)</small>
|387 <small>(27,5 %)</small>
|397 <small>(24,8 %)</small>
|324 <small>(19,8 %)</small>
|325 <small>(21,0 %)</small>
|-
|Krogstad
|230 <small>(16,7 %)</small>
|223 <small>(15,8 %)</small>
|234 <small>(14,6 %)</small>
|248 <small>(15,2 %)</small>
|214 <small>(13,8 %)</small>
|-
|Trotland
|371 <small>(26,9 %)</small>
|360 <small>(25,6 %)</small>
|355 <small>(22,2 %)</small>
|340 <small>(20,8 %)</small>
|317 <small>(20,5 %)</small>
|-
|Jåren
|159 <small>(11,5 %)</small>
|133 <small>(9,4 %)</small>
|124 <small>(7,7 %)</small>
|124 <small>(7,6 %)</small>
|100 <small>(6,5 %)</small>
|-
|'''Totalt'''
|'''1380 <small>(100 %)</small>'''
|'''1409''' <small>'''(100%)'''</small>
|'''1603 <small>(100 %)</small>'''
|'''1633 <small>(100 %)</small>'''
|'''1550 <small>(100 %)</small>'''
|}

=== Kjønnsfordeling ===
Menn / Kvinner

{| class="wikitable"
!År
!Totalt 
<small>(menn / kvinner)</small>
!Eid
!Eidsåsen {{efn|Eidsåsen ble skilt ut som delkrets i forkant av folketellingen i 1980}}
!Gaustad
!Krogstad
!Trotland
!Jåren
|-
|1960
|'''719 / 661'''
|136 / 134
|–
|177 / 164
|126 / 104
|201 / 190
|95 / 64
|-
|1970
|'''712 / 697'''
|150 / 156
|–
|187 / 200
|121 / 102
|179 / 181
|75 / 58
|-
|1980
|'''818 / 785'''
|91 / 111
|144 / 147
|205 / 192
|126 / 108
|185 / 170
|67 / 57
|-
|1990
|'''854 / 779'''
|116 / 124
|186 / 171
|168 / 156
|130 / 118
|182 / 158
|72 / 52
|}

==== Fotnoter ====
<references group='lower-alpha'/>

== Som selvstendig kommune ==
{{se også|Liste over ordførere i Hølonda}}

=== Lokalvalg i perioden 1945–1964 ===
Arbeiderpartiet og Venstre var de partiene som hadde størst oppslutning i denne perioden. Venstre hadde ordføreren i de fleste åra. Bondepartiet hadde også en oppslutning av betydning, mens ellers etablerte partier som [[Høyre]] og [[NKP]] ikke var representert.

Tabellen under viser hvor stor oppslutning de ulike partiene fikk i perioden 1945-63. [[Stemmerett#Norge 2|Stemmerettsalderen]] i lokalvalg var denne perioden var 21 år (gjeldende fra 1945) og valg ble holdt hvert fjerde år.

Antall representanter for de politiske partiene står oppført i parentes.
{| class="wikitable"
|-
!Valgår
! Stemmeberettigede !! Avgitte stemmer 
<small>(menn / kvinner)</small> 
! Oppmøte  
<small>(i prosent)</small> 
! [[Arbeiderpartiet|Ap]] !! [[Bondepartiet]] !! [[Kristelig Folkeparti|KrF]] 
! [[Venstre]] 
![[Lokale lister og felleslister|Borgerlige]] 
[[Lokale lister og felleslister|felleslister]]
! Antall representanter
<small>(kvinner i parentes)</small>
!Parti til ordfører
|-
|1945 <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kommunevalgene 1945|publikasjon=SSB|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_x_133.pdf|dato=1947|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=s. 44-45|sitat=}}</ref> 
|800
|550 <small>(308 / 242)</small>
|68,8 %
|194 (6)
|–
|–
|–
|345 (10)
|16 (0)
|Fellesliste
|-
|1947 <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kommunevalgene 1947|publikasjon=SSB|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_x_165.pdf|dato=1948|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=s. 46-47|sitat=}}</ref>
| 777 || 569 <small>(320 / 249)</small> || 73,2 % || 184 (5)
|123 (4)
|48 (1)
|212 (6)
|–
|16 (1)
|Venstre
|-
|1951 <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kommunevalgene 1951|publikasjon=SSB|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_xi_120.pdf|dato=1953|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=s. 52-53|sitat=}}</ref>
|829
|634 <small>(346 / 288)</small>
|76,5 %
|228 (6)
|134 (3)
|66 (1)
|202 (6)
|–
|16 (3)
|Venstre
|-
|1955 <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kommunevalgene 1955|publikasjon=SSB|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_xi_252.pdf|dato=1957|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=s. 50-51|sitat=}}</ref>
|847
|623 <small>(343 / 280)</small>
|73,6 %
|215 (6)
|126 (3)
|88 (2)
|191 (6)
|–
|17 (2)
|Venstre
|-
|1959 <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kommunevalgene 1959|publikasjon=SSB|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_xii_022.pdf|dato=1960|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=s. 46-47|sitat=}}</ref>
|831
|650 <small>(350 / 300)</small>
|78,2 %
|233 (6)
|127 (3)
|74 (2)
|213 (6)
|–
|17 (1)
|Venstre
|}

=== Lokalvalg i perioden 1900–1937 ===
Det var valg hvert tredje år i denne perioden (endret til fire år i 1939).<ref>{{Kilde avis|tittel=Valgskolen: Leksjon 4|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/norge/valgskolen_-leksjon-4-1.3126769|besøksdato=2017-07-16|etternavn=|fornavn=|dato=2007-8-7|side=|språk=no|sitat=}}</ref> Stemmerettalderen var 25 år fra 1898 til 1920, deretter 23 år. Allmenn stemmerett gjaldt kun for menn de første åra. I 1901 fikk kvinner begrenset stemmerett i lokalvalg. Begrensningene var imidlertid såpass sterke at kun halvparten så mange kvinner som menn hadde stemmerett.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kommunevalgene 1907|publikasjon=SSB|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_061.pdf|dato=|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=s. 3|sitat=}}</ref> I 1910 fikk kvinner allmenn stemmerett ved lokalvalg. Til tross for dette var andelen kvinner som stemte ved valg på Hølonda betydelig lavere enn andelen menn. Andelen tok seg kraftig opp i 1913, men til tross for økende deltagelse forble den betydelig lavere enn hos menn en god del år fremover. Dette samsvarer med trendene hos andre herredskommuner i Sør-Trøndelag på den tiden.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Festskrift: kommunalt selvstyre i Sør-Trøndelag 150 år : 1837-1987 | isbn = 8290551126 | isbn = 8290551193 | utgivelsessted = [Trondheim] | forlag = Strindheim trykkeris forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042108210 | side = 21}} </ref>

Opplysninger om oppslutningen til spesifikke partier og lister er begrenset før 1937. Antall representanter (der det er oppgitt) for de politiske partiene står oppført i parentes.
{| class="wikitable"
!Valgår
!Stemmeberettigede
<small>(menn / kvinner)</small>
!Avgitte stemmer
<small>(menn / kvinner)</small>
!Oppmøte
<small>(i prosent)</small>
![[Ap]]
![[NKP]]
![[Bondepartiet]]
![[Venstre]]
![[Lokale lister og felleslister|Borgerlige]]
[[Lokale lister og felleslister|felleslister]]
!Antall representanter
<small>(kvinner i parentes)</small>
!Parti til ordfører
|-
|1901 <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Statistikk vedkommende kommunevalgene i 1901 og delvis 1898.|publikasjon=Justisdepartementet|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/5fcdc1e787d1fc25558efa579d34fa84?index=4#0|dato=1908|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=s. 62|sitat=}}</ref>
|315 <small>(348 / 67)</small>
|73 <small>(73 / 0)</small>
|–
|
|
|
|
|
|12 (0)
|–
|-
|1904 {{efn|Lite informasjon å finne om valget i 1904}}
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
|1907 <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kommunevalgene 1907|publikasjon=SSB|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_061.pdf|dato=|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=s. 21|sitat=}}</ref>
|289 <small>(221 / 68)</small> {{efn|Begrenset stemmerett for kvinner}}
|106 <small>(99 / 7)</small>
|36,7 %
|–
|–
|–
|–
|–
|12 (0)
|–
|-
|1910 <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kommunevalgene 1910|publikasjon=SSB|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_137.pdf|dato=|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=s. 24|sitat=}}</ref>
|459 <small>(214 / 245)</small> {{efn|Stor økning i antall stemmeberettigede skyldest at kvinner fikk allmenn stemmerett i lokalvalg.}}
|123 <small>(104 / 19)</small>
|26,8 %
|–
|–
|–
|–
|–
|12 (0)
|–
|-
|1913 <ref name=ssb1913>{{Kilde artikkel|tittel=Kommunevalgene 1913|publikasjon=SSB|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vi_012.pdf|dato=|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=s. 22|sitat=}}</ref>
|448 <small>(198 / 250)</small>
|292 <small>(162 / 139)</small>
|65,2 % {{efn|Årsaken til den kraftige økningen fremmøteprosenten fra 1910 til 1913 vites ikke. Det var stor økningen hos begge kjønn, men absolutt størst hos de kvinnelige velgere som mangedoblet sitt oppmøte (til tross for at kvinnene hadde fått allmenn stemmerett allerede ved valget i 1910). Økningen var ikke spesielt stor på landsbasis (47,7 % i 1910 og 51,0 % i 1913). Heller ikke i nabokommunene var økningen like høy. For eksempel så var fremmøteprosenten på rundt 55 % i [[Støren]] og [[Buvika]], ca 50 % i [[Flå]] og under 50 % i [[Melhus]] og [[Horg]].<ref name=ssb1913></ref>}}
|–
|–
|–
|–
|–
|12 (0)
|–
|-
|1916 <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kommunevalgene 1916|publikasjon=SSB|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vi_110.pdf|dato=|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=s. 23|sitat=}}</ref>
|446 <small>(197 / 249)</small>
|274 <small>(144 / 130)</small>
|61,4 %
|–
|–
|–
|–
|–
|12 (0)
|–
|-
|1919 <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kommunevalgene 1919|publikasjon=SSB|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vi_189.pdf|dato=|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=s. 23|sitat=}}</ref>
|463 <small>(212 / 251)</small> {{efn|En viss økning av antallet stemmeberettigede på grunn av en [[Liste over endringer i Norges grunnlov|grunnlovsendring]] fra 1919 som avskaffet ordningen med suspensjon av stemmeretten til de som hadde fått [[Fattigvesenet|fattigunderstøttelse]]. Ved kommunevalgene i 1916 var det 17 884 personer i Norge som fikk stemmeretten suspendert på grunn av fattigunderstøttelse. Ved valget i 1919 gjaldt det bare 1654 personer. En annen endring er at [[forholdsvalg]] ble obligatorisk etter å ha vært prøveordning i drøyt 20 år.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kommunevalgene 1919|publikasjon=SSB|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vi_189.pdf|dato=|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=s. 10|sitat=}}</ref>}}
|236 <small>(145 / 91)</small>
|51,0 %
|(2)<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestfoldarbeiderblad_null_null_19191017_10_244_1|tittel=Vestfold Arbeiderblad|etternavn=|fornavn=|dato=1919-10-17|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=2|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
|–
|–
|–
|(10)<ref name=":3" />
|12 (0)
|–
|-
|1922 <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kommunevalgene 1922|publikasjon=SSB|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vii_078.pdf|dato=|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=s. 23|sitat=}}</ref>
|532 <small>(257 / 275)</small> {{efn|Stør økning i antall stemmeberettigede skyldest at stemmerettalderen ble senket fra 25 til 23 år.}}
|266 <small>(149 / 117)</small>
|50,0 %
|–
|–
|–
|–
|–
|12 (0)
|–
|-
|1925 <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kommunevalgene 1925|publikasjon=SSB|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vii_192.pdf|dato=|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=s. 29|sitat=}}</ref>
|543 <small>(263 / 280)</small> 
|276 <small>(159 / 117)</small> {{efn|Kildene opplyser ikke hvilke parti stemmene ble fordelt på, men blant Sør-Trøndelags herredskommuner fikk felleslistene størst oppslutning, mens Venstre havnet på andreplass, Bondepartiet på tredje og Ap på fjerde.}}
|50,8 %
|–
|–
|–
|–
|–
|12 (0)
|–
|-
|1928 <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kommunevalgene 1928|publikasjon=SSB|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_viii_093.pdf|dato=|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=s. 27|sitat=}}</ref>
| 567 <small>(276 / 287)</small> {{efn|Andelen stemmeberettigede i Norge passerte 50 %. Mot ca 40 % i 1910.}}
|314 <small>(192 / 122)</small>
|55,4 %
|–
|–
|–
|–
|–
|12 (0)
|–
|-
|1931 <ref name=ssb1931>{{Kilde artikkel|tittel=Kommunevalgene 1931|publikasjon=SSB|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_viii_186.pdf|dato=|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=s. 13|sitat=}}</ref> 
|{{efn|[[Statistisk Sentralbyrå]] hadde ingen opplysninger om valgresultat i mindre kommuner for 1931. SSB oppgir budsjettnedskjæringer og plassmangel som årsak, og at de derfor måtte prioritere riket, fylkene og de størst byene.<ref name=ssb1931></ref>  }}
|
|
|(3)<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19311013_48_279_1|tittel=Arbeiderbladet 1931.10.13|etternavn=|fornavn=|dato=1931-10-13|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=12|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
|–
|–
|–
|(9)<ref name=":2" />
|12 (0)
|–
|-
|1934 <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kommunevalgene 1934|publikasjon=SSB|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ix_057.pdf|dato=|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=s. 35|sitat=}}</ref>
|617
|407
|66,0 %
|–
|–
|–
|–
|–
|16 (0)
|Fellesliste
|-
|1937 <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kommunevalgene 1937|publikasjon=SSB|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ix_133.pdf|dato=1938|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=s. 50-51|sitat=}}</ref>
|648
|410 <small>(235 / 175)</small>
|63,3 %
|133 (5)
|–
|–
|–
|269 (11)
|16 (0)
|Fellesliste
|}

==== Fotnoter ====
<references group='lower-alpha'/>

==Kjente hølondinger==
[[Fil:Toralf Engan 1962.jpg|miniatyr|130px|Skihopperen Toralf Engan i 1962.]]
{| cellpadding="2" cellspacing="2" border="0" style="width: 60%;"
|- valign="top"
| 
* [[Oddvar Brå]] (idrettsutøver)
* [[Toralf Engan]] (idrettsutøver)
* [[Magnar Estenstad]] (idrettsutøver)
* [[Rolf Gaustad]] (idrettsutøver)
* [[Ola Unsgård]]  (idrettsutøver) 
* [[Svein Enok Nørstebø]] (idrettsutøver)
* [[Iver Jønland]] (idrettsutøver)
* [[Svein Lilleberg]] (idrettsutøver)
|
* [[Reidar Almås]] (forsker)
* [[Hans Flock]] (Høyesterettsdommer)
* [[Harald Langås]] (journalist)
* [[Tor Singsaas]] (biskop)
* [[Konrad Blokkum]] (ordfører)
* [[Anders Estenstad]] (ordfører)
|}
==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hølonda| H]]