Redigerer Hötorgscity

[[Fil:Hoetorget_Stockholm_2008.jpg|miniatyr|Høgtorgscity i løpet av sommeren 2008]]
'''Hötorgscity''' eller '''Sergelcity'''<ref>{{Harvnb|Larsson|1977}}</ref> , er forretnings- og kontorbygg i [[Beridarebanan|kvartalet Beridarebanan]] i bydelen [[Norrmalm]] i [[Innerstaden|Stockholm sentrum,]] omgitt av [[Hötorget]] mot nord, [[Sveavägen]] i øst, [[Malmskillnadsgatan]] og [[Sergels torg]] mot sør<ref>Etter å dømme av Stockholmskartet fra 2006 på [http://www.stockholmskallan.se/index.php?sokning=3&action=visaPlats&fritext=beridarebanan&mediaId=540&placeId=kvarter:411 Stockholmskällan]   {{Wayback|url=http://www.stockholmskallan.se/index.php?sokning=3&action=visaPlats&fritext=beridarebanan&mediaId=540&placeId=kvarter%3A411 |date=20150924125547 }}.</ref> og Slöjdgatan i vest. Området som er dominert av fem høybygg ble bebygget  mellom 1953 og 1966. Åpningen av den første fasen fant sted 12. april 1959. Den underjordiske salgshallen, Hötorgshallen var imidlertid bltt åpnet allerede i august 1958.

== Historie==
Arkitekt Sven Markelius som var sjef for byplanlegging mellom 1938 og 1944 og etter det [[Reguleringsplan|stadsplanedirektör]] i Stockholm arbeidet i årene 1944-1954 med planene om [[Norrmalmsreguleringen|fornyelse av det nedre Norrmalm]]. Mange arkitekter var involvert, blant andre David Helldén, Paul Hedqvist og Tage William-Olsson. Arkitektenes og byplankontorets forslag ble presentert i fagbladet ''Byggmester'' i 1943. Lenge ble utformingen av området med høyhusene diskutert. Det var ulike forslag om antallet høybygg. Paul Hedqvist fremmet et forslag om seks stjernebygg. Til slutt ble man sittende igjen med en lavere bebyggelse mot Slöjdgatan som skulle inneholde teater, kino og salgshall (Hötorgshallen). Samt en høyere del med fem høye bygninger omgitt av lavere bygninger med butikker. Den nye masterplanen for [[Stor-Stockholm]] ble vedtatt i 1952.

== Historiske bilder ==
<gallery widths="160px" heights="110px" perrow="4">
Hotorgshallen_4.jpg|Byggestart i 1953, den gamle Hötorgshallen er der fortsatt.
Hoetorget_Stockholm_1959.jpg|Den tredje høyblokken reises, utsikt (til havet fra Sveavagen, 1959
Hötorgscity invigning.jpg|Området innvies 12. april 1959
Hötorgscity 1962.jpg|Nye høybygg dukker opp, 1962
</gallery>

== Gjennomføring ==
[[Fil:Sergelgatan_from_Mäster_Samuelsgatan_september_2010.jpg|miniatyr|Vertikal fortetning, 2010.]]
For å gjennomføre bygging av den nye [[Stockholms tunnelbane|T-bane]] og Klaratunnelen ble alle husene i kvartalet revet på grunn av dårlige grunnforhold; det vil si all bebyggelse mellom [[Stockholm sentralstasjon]] og høymarkedet, den gamle torghallen og matmarkedet. Den første byggeperioden ble startet i 1953 og omfattet et høybygg (nærmest [[Stockholms konserthus]]) tegnet av arkitekt David Helldén, deretter fulgte bygging i høyt tempo, høye blokker i Sergelgatan som går rett gjennom området i en nord-sør-retning. Bygningene i Mäster Samuelsgatan opp til Sergels Torg ble redusert i høyden med om lag 4,5 meter

Også Hötorgscity mellom Sergelgatan og Slöjdgatan ble tegnet av David Helldén og inneholder bl a. den nye torghallen og matmarkedet som nå ble bygget under bakkenivå samt  Sergelteatern som ble ferdig i april 1959. Området i sin helhet ble ferdig i 1966. Et system med gangbroer og beplantede terrasser førte til butikker som lå i ulike høyder. Idéen med terrasser var mislykket og [[terrasse]]ne ble stengt i 1970 på grunn av hærverk.

På midten av 1990-tallet ble Hötorgscitys mot høymarkedet byget. Arkitekter var  FFNS. Fasaden var av glass, og er om kvelden en lysende front mot torget. Huset inneholder [[kino]], Kinoteateret Sergel (SF) og torghallen med matmarkedet.

I forbindelse med en "vertikal fortetning"  på slutten av 2000-tallet ble det bygget boliger på takene av de lave kontorbyggene i området.

== Referanser ==
[[Fil:The_Beatles_i_Hötorgscity_1963.jpg|miniatyr|[[The Beatles]] i Hötorgcity, oktober 1963.]]
<references />

== Litteratur ==
* Hultin, Olof; Österling, Ola; Perlmutter, Michael (2002) [1998]. ''Guide till Stockholms arkitektur'' (2. utgave). [[Stockholm]]: Arkitektur Forlag. [[LIBRIS|Libris]] [http://libris.kb.se/bib/8465772 8465772]. ISBN 91 86050-58-3
* [[Yngve Larsson|Larsson, Yngve]] (1977). ''Mitt liv i Stadshuset – Andra delen: I tjänst hos denna stolta stad (1920-1954)''. [[Stockholm]]: Stockholms kommunalförvaltning. - Side 593. [[LIBRIS|Libris]] [http://libris.kb.se/bib/7751622 7751622]. ISBN 91-85676-00-4
* Råberg, Marianne; Fredriksson, Göran H.; Lundkvist, Ingvar (1985). ''[https://web.archive.org/web/20160310111357/http://stockholmskallan.se/index.php?action=visapost&mediaid=7231&sokning=1&tillbaka Husen på malmarna: en bok om Stockholm]''. [[Stockholm]]: Prisma i samarbeid med [[Stockholms stadsmuseum]]. [[LIBRIS|Libris]] [http://libris.kb.se/bib/8357892 8357892]. ISBN 91-518-1760-8
* ''Byggmästaren'' 1943, nr. 22

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrmalm]]