Redigerer Héloïse d'Argenteuil

{{infoboks biografi}}
[[File:Abelard and Heloise.jpeg|thumb|Avbildning fra mellom 1400 til 1450 av Héloise og Abélard, i en håndskrift av ''[[Roseromanen]]''.]]
[[File:Heloise World Noted Women.jpg|thumb|fra ''World-noted Women'', New York: D. Appleton and Company, 1883.]]
[[File:Edmund Blair Leighton - Abaelard Und Seine Schülerin Heloisa.jpg|thumb|[[Edmund Blair Leighton]]: Abelard og hans student Heloisa.]]
'''Héloïse''' (også '''Héloïse d'Argenteuil;''' 1101–1162)<ref name="Mystery">B. M. Cook: ''[http://www.pierre-abelard.com/heloisa_fichiers/Heloise.pdf The birth of Héloïse : New light on a old mystery.]'', Institut of historical research of [[University of London]], [[London]], september 2000.</ref> var [[Pierre Abélard]]s elev og deretter elskede. Deres brevveksling er blant de mest kjente bevarte eksempler på tidlig romantisk kjærlighet. Hun fødte en sønn med Abélard, og gikk senere i kloster og ble [[abbedisse]].

Det tragiske og romantiske forholdet mellom Abelard og Héloïse, «årtusenets kjærlighetshistorie», fortsetter også å fengsle.<ref>{{Kilde www |url=http://www.abelardandheloise.com/Story.html |tittel=''Héloïse and Abelard. The Story'' |besøksdato=2024-03-09 |arkiv-dato=2023-06-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230605024105/http://www.abelardandheloise.com/Story.html |url-status=yes }}</ref> De fikk sønnen Astralabius (som også er navnet på et [[Astrolabium|navigasjonshjelpemiddel]]).<ref>''Historia Calamitatum'', i Betty Radice, transl., ''The Letters of Abelard and Heloise'', (Penguin, 1974), s. 69</ref>
==Biografi==
===Bakgrunn===
Til tross for at Héloïse var en velutdannet ung kvinne, av åpenbar intellektuell styrke, behersket latin, gresk og hebraisk, vet man ikke så meget om hennes familie. Men det antydes i hennes brev at hun er av lavere klasse. Det er trolig at hun var medlem av Garlandefamilien, som hadde penger og medlemmer i høye samfunnsverv, sammenligbart med den adelige Abélard.  Héloïse skal kanskje ha vært datter født av den skandaløse forening av den [[Angevinriket|angevinske]] Hersint av Champagne (''lady of [[Montsoreau]]'' og grunnlegger av [[Fontevraud-klosteret]] i [[Anjou]]) med [[seneskalk]] av Frankrike [[Gilbert av Garlande]].

===Tidlig levned===
Det er kjent at hun bodde hos onkel på farssiden, [[kannik]]en [[Fulbert av Notre-Dame]] i [[Paris]]. 

Da hun var 17 år studerte hun hos en av de mest populære lærerne og filosofene i byen – Pierre Abélard. Han innehadde lærestolen i didaktikk. Hun ble meget mer enn en student; hun ble hans kollega og samarbeidspartner. Hun er kjent for å utøve kritisk intellektuell innflytelse på hans arbeider, ved sine mange utfordrende spørsmål til ham, slik som det nedfelte seg resultater i Abélards skrift ''Problemata Heloissae'' (oppkalt etter henne).

I sine tekster skildrer Abélard historien om Héloïses forførelse, deres hemmelige ekteskap, fødselen av sønnen Astralabius, og om sin [[kastrering]], samt at Héloïse gikk i kloster.
===Kloster===
'''Argenteuil:''' I 1118 trådte Heloise inn i benediktinerklosteret i [[Argenteuil]], der hun allerede hadde tilbrakt barndommen, og avla evige løfter. Hun kan ha vært priorinne der fra 1123 frem til da abbed [[Suger av Saint-Denis]] oppløste klosteret i 1129 og drev nonnene ut av klosteret.

'''Le Paraclet:''' Abélard, som overlevde sin lemlestelse  som den rasende onkel Fulbert hadde fått ham til å utføre, hadde trukket seg tilbake som munk til Saint-Denis-klosteret, grunnla en skole (klosteret ''Le Paraclet'', av typen oratorium - ''Oratorium Paracletensis'') nær Nogent-sur-Seine i [[Argenteuil]], og denne skjenket han til Héloïse og hennes søsterkommunitet. Etter dette så de to ikke hverandre på ti år. 

I 1131 stilte [[pave Innocens II]] ''Oratorium Paracletensis'' under direkte pavelig myndighet, selv om dette ikke hindret ham i å fordømme Abelard som kjetter ti år senere ved [[synoden i Sens]]. Våren 1142 døde Peter Abelard. Litt senere brakte [[Petrus Venerabilis]], storabbed for [[Cluny (kloster)|Cluny]], personlig Abelards levninger til Le Paraclete-klosteret for begravelse.

Héloïse fortsatte som abbedisse til sin død den 16. mai 1162. Hun etterlot seg sin legendariske korrespondanse med Abélard. I brevene viste Heloise seg ikke bare å være en kvinne med ekstraordinær intellektuell styrke og hjertets utvikling, men også som en begavet forfatter med subtile og elegante formuleringer, noe som ble bekreftet i samtiden, av [[augustinerkorherre]]n [[Hugo Metellus]] av [[Toul]] (ca 1080-ca 1150).

Hennes etterlatte brev regnes som viktige for fransk og europeisk litteraturhistorie, og en primær inspirasjon for utøvelsen av høvisk kjærlighet. Hennes lærde og noen ganger erotisk ladede korrespondanse er det latinske grunnlag for ''[[bildungsroman]]''sjangeren og fungerer sammen med Abélards ''[[Historia Calamitatum]]'' som en modell for den klassiske epistulære sjanger. Hennes innflytelse var med på å påvirke senere forfattere så vidt forskjellige som [[Chrétien de Troyes]], [[Geoffrey Chaucer]], [[Madame de Lafayette]] (''La princesse de Clèves''), [[Thomas Aquinas]], [[Choderlos de Laclos]], [[Voltaire]], [[Rousseau]], [[Simone Weil]] og [[Anne Desclos|Dominique Aury]] (''Lettres portugaises'').

Foruten korrespondansen, brevene til Abélard, etterlot hun seg ingen skrevne verker.

[[File:AbelardHeloiseTomb.jpg|thumb|Gravmælet på ''[[Cimetière du Père Lachaise]]'' i Paris.]]

==Graven==
Héloïse ble gravlagt ved siden av sin elskede Abelard i ''Petit Moustier''-kapellet i klosteret i 1164. 

Etter at klosteret ble stengt i 1792 under [[den franske revolusjon]] og nesten fullstendig ødelagt, hadde hun ikke en egentlig verdig grav. I 1817 ble hennes og Abélards jordiske levninger flyttet til gravlunden [[Cimetière du Père Lachaise]] i Paris, og der er det også et monument over dem.

==Filosofisk innflytelse==
Héloïse påvirket sterkt Abélards etikk, teologi og kjærlighetsfilosofi.<ref>Clanchy, Michael. ''Abelard: A Medieval Life''. 1999.</ref><ref>Mews, Constant. ''Abelard and Heloise'' (Great Medieval Thinkers). Oxford, 2005.</ref> Som godt bevandret i [[Cicero]]s tenker og stående i hans tradisjon,<ref>McGlaughlin, Mary Martin: ''Listening to Heloise''. https://www.palgrave.com/gp/book/9780312213541 {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20210414025349/https://www.palgrave.com/gp/book/9780312213541 |date=14. april 2021}}</ref> skriver Heloise om det rene vennskap og den rene uselviske kjærlighet. Hennes brev utvikler kritisk en etisk filosofi der intensjon er sentral for å bestemme den moralske korreke eller «syndige» ved en handling. Hun hevder: ''«For det er ikke gjerningen i seg selv, men intensjonen bak den, som utgjør synden. Rettferdighet veier ikke det som er gjort, men ånden gjerningen utføres i.»''<ref name="ReferenceB">McGlaughlin, Mary and Bonnie Wheeler. ''The Letters of Heloise and Abelard''.</ref> Dette perspektivet påvirket Abélards intensjonssentrerte etikk, som beskrevet i hans senere verk ''Etica (Scito Te Ipsum)'' (ca. 1140), og dermed tjene som et grunnlag for utviklingen av den [[deontologi]]ske struktur i intensjonalistisk etikk i middelalderens filosofi før Aquinas.<ref>{{cite journal |last1=Findley |first1=Brooke Heidenreich |date=2006 |title=Does the Habit Make the Nun? A Case Study of Heloise's Influence on Abelard's Ethical Philosophy |journal=Vivarium |volume=44 |issue=2/3 |pages=248–275 |doi=10.1163/156853406779159446 |jstor=41963758}}</ref>

Hun beskriver kjærligheten sin som «uskyldig», men paradoksalt nok «skyldig» for å ha forårsaket en straff (Abélards kastrering). Hun nekter å omvende seg fra sine såkalte synder, og insisterer på at Gud hadde straffet henne først etter at hun var gift og allerede hadde ved seg bort fra såkalt «synd». Hennes skrifter fremhever intensjon som nøkkelen til å identifisere om en handling er syndig/feil, samtidig som de insisterer på at hun alltid har hatt gode hensikter.<ref>Jeske, Diana. ''Wholly Guilty and Wholly Innocent''. https://blue-stocking.org.uk/2008/04/01/wholly-guilty-and-wholly-innocent/ {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20210130061651/https://blue-stocking.org.uk/2008/04/01/wholly-guilty-and-wholly-innocent/ |date=30. januar 2021 }}</ref>

Héloïse skrev kritisk om ekteskapet, sammenlignet det med kontraktsfestet [[prostitusjon]], og beskrev det som forskjellig fra den «rene kjærlighet» og hengivne vennskap som det hun delte med Pierre Abélard.<ref name="Newman2014">{{cite journal |date=2014-01-23 |title=Astonishing Heloise: Review of ''The Letter Collection of Peter Abelard and Heloise edited by David Luscombe'' Oxford |url=https://www.lrb.co.uk/the-paper/v36/n02/barbara-newman/astonishing-heloise |journal=London Review of Books |volume=36 |issue=2 |author1-last=Newman |author1-first=Barbara |access-date=5. februar 2021 |archive-date=9. februar 2021 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210209095628/https://www.lrb.co.uk/the-paper/v36/n02/barbara-newman/astonishing-heloise |url-status=live }}</ref> I sitt første brev skriver hun at hun ''«foretrakk kjærlighet fremfor ekteskap, frihet fremfor bånd.''»<ref name="FU">Fordham University. [http://www.fordham.edu/halsall/source/heloise1.asp#first "Medieval Sourcebook Heloise: Letter to Abelard."] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20141129072651/http://www.fordham.edu/halsall/source/heloise1.asp#first |date=29. november 2014 }} Accessed
8. oktober 2014.</ref> Hun uttaler også: ''«Sikkert, den som denne concupiscens'' [begjærlige tilbøyelighet] ''fører inn i ekteskapet fortjener betaling i stedet for hengivenhet; for det er tydelig at hun går etter hans rikdom og ikke mannen, og er villig til å prostituere seg, hvis hun kan, for en som er rikere.''»<ref name="FU" /> Pierre Abélard gjengir selv hennes argumenter (han siterer Héloïse) i ''Historia Calamitatum''.<ref name="Newman2014" /> 

Hun skriver også kritisk om barnefødsel og barnepass, og det nesten umulige ved at søken etter viten kan sameksistere godt med foreldreskap. Héloïse foretrakk tilsynelatende det hun oppfattet som ærligheten i «sexarbeid» fremfor det hun oppfattet som «ekteskapets hykleri»: ''«Hvis betegnelsen hustru synes det helligere og mer imponerende, er betegnelsen elskerinne alltid søtere i mine ører, eller hvis du blir forlegen ved det, betegnelsen konkubine eller hore ... Gud er mitt vitne: Hvis [[keiser Augustus|Augustus]], som hersket over hele jorden, skulle ha tenkt meg verdig ekteskapets ære og gjort meg til hersker over hele verden for alltid, ville det likevel ha virket søtere og mer hederlig for meg å bli kalt hans elskerinne enn hans keiserinne.»''<ref name="ReferenceB" /> (Det latinske ordet hun valgte og som er gjengitt som «hore», ''scortum'' [fra «pungen»], er merkelig nok i middelalderens bruk en betegnelse for mannlig prostituert eller «leiegutt».)<ref name="Newman2014" /><ref>Adams. University of Koeln. ''Words for Prostitute in Latin''. http://www.rhm.uni-koeln.de/126/Adams.pdf {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20210414045401/http://www.rhm.uni-koeln.de/126/Adams.pdf |date=14. april 2021 }}</ref>

I sine senere brev utvikler Héloïse sammen med ektemannen Abélard en tilnærming for kvinners virke innen religion og vitenskap og insisterer på at et kloster for kvinner skal drives med regler spesifikt tolket for å svare til kvinners behov.<ref>Levitan, William. ''Abelard and Heloise: The Letters and Other Writings''.</ref><ref>{{cite journal |last1=Griffiths |first1=Fiona J. |date=1. mars 2004 |title='Men's duty to provide for women's needs': Abelard, Heloise, and their negotiation of the cura monialium |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-medieval-history_2004-03_30_1/page/1 |journal=Journal of Medieval History |volume=30 |issue=1 |pages=1–24 |doi=10.1016/j.jmedhist.2003.12.002 |s2cid=162226996}}</ref>

Héloïse tas til inntekt som en betydelig forløper an en rekke feministiske forskere som en av de første kvinnelige lærde, og den første kvinnelige lærde i middelalderen som diskuterte ekteskap, barnefødsler og «sexarbeid» på en kritisk måte<ref>Lara, Emily. ''Heloise: The Life of an Early Feminist''. http://medium.com/@laraemily/the-life-of-an-early-feminist-df20f37f1d57 {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20210414051340/https://medium.com/@laraemily/the-life-of-an-early-feminist-df20f37f1d57 |date=14. april 2021 }}</ref><ref>Chewning, SM: ''Review of Bonnie Wheeler: 'Listening to Heloise'. https://doi.org/10.17077/1536-8742.1246</ref>
== Referanser ==
<references/>
{{DEFAULTSORT:Heloise}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Personer etter føde- eller oppvekststed i Frankrike]]
[[Kategori:Personer fra Paris]]
[[Kategori:Franske forfattere]]
[[Kategori:Franske katolske ordenssøstre og nonner]]
[[Kategori:Benediktinerinner]]
[[Kategori:Abbedisser]]
[[Kategori:Franske benediktinere]]