Redigerer Hærfugl

{{Taksoboks
| bilde=Abubilla.jpg
| bildetekst=	{{Byline|Juan Lacruz}}
| norsknavn=hærfugl<ref>{{NorskeFuglenavn}}</ref>, <br />vanlig hærfugl, <br />europahærfugl, <br />afrikahærfugl
| vitenskapsnavn=''Upupa epops''
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Bucerotiformes]]
| familia = [[Hærfuglfamilien]]
| genus = ''[[Upupa]]''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[terrestrisk]], åpent landskap
| utbredelse=[[Eurasia]] og [[Afrika]]
}}
'''Hærfugl''' (''Upupa epops'') er en [[art]] i [[hærfuglfamilien]], som inngår i [[orden (biologi)|ordenen]] av [[hornfugler]] (Bucerotiformes). Familien består som kun én [[slekt (biologi)|slekt]] (''Upupa'') med to nålevende arter; hærfugl og [[madagaskarhærfugl]] (''U. marginata''), som derfor er hverandres nærmeste slektninger. Som sådan er hærfuglfamilien nærmest beslektet med [[hornfuglfamilien]] (Bucerotidae) på den ene siden og [[kakelarfamilien]] (Phoeniculidae) på den andre.

Arten ble i [[mai]] [[2008]] valgt som nasjonalfugl i [[Israel]].<ref name="Erlichman (2008)"/> Den hekker ikke i [[Norge]], men [[streiffugl]]er har blitt observert over det meste av landet, helt nord til [[Finnmark]].<ref name="SNL (2017)"/><ref name="Johansen (2012)"/> Det finnes også en rapport fra [[Spitsbergen]] sommeren 1868.<ref name="Svalbard (1989)"/>

Arten er [[livskraftig]] og man regner med en totalpopulasjon på omkring {{nowrap|5–10 millioner}} fugler. Mer enn {{nowrap|700 000}} hekkende par finnes i [[Europa]] alene, hvorav cirka {{nowrap|600 000}} har tilhold på [[Den iberiske halvøy]].<ref name="Krištín & Kirwan (2016)"/>

== Etymologi ==
[[Fil:Upupa epops 2 (Martin Mecnarowski).jpg|miniatyr|venstre|Hærfugl har i hovedsak sorte vinger og stjert med hvite bånd. Båndene varierer i mønster med underarten.{{byline|Martin Mecnarowski}}]]
[[Fil:Upupa epops closeup.jpg|miniatyr|Hodepryden er svært prominent og kan reises. Den gir hærfuglen en meget karakteristisk profil, enten den er reist eller lukket.{{Byline|Tomas Figura, 2017}}]]
Det engelske og latinske navnet er laget ut fra lokketonen: Et hult, vidtrekkende, flerstavet rop. Det norske navnet henspiller på gammel overtro, som tolket opptreden av denne sjeldne gjesten i Nord-Europa, som et varsel om krig.

== Beskrivelse ==
Hærfuglen er 19–32 cm lang og veier cirka {{nowrap|38–89 g}} (nominatformen veier {{nowrap|46–89 g}}). Arten har et meget karakteristisk utseende og ei [[fjærdrakt]] som i hovedsak er kamuflerende mot bakken i det habitatet arten er mest vanlig.

Hodet er relativt lite og utrustet med en svært prominent hodepryd, en fjærkam som kan reises opp og fremover, som hos [[kakaduer]]. Fjærkammen holdes for det meste nede, men fjærene er så lange at de gir fuglen en meget karakteristisk profil, med en slags «ekstra stjert i nakken». Hodet er videre utrustet med mørke, runde øyne og et langt, tynt og svakt nedoverbøyd [[nebb]], som er tilpasset jakt på [[insekter]] og [[larve]]r på bakkenivå. På kinnene og fra undernebbet og nedover halsen er fjærene rufsete. Vingene er avrundet og er sorte og hvite, med sorte og hvite bånd på innervingene. Det er for en stor del mønsteret i disse båndene som skiller underartene fra hverandre, samt noen mindre forskjeller i utfarging og størrelse. [[Stjert]]en er bred og sort med hvite bånd nær basen, men kremhvit på undersiden under flukt. Hodet nakken og første del av ryggen er blek sandfarget, med et skjær av rosa på underkroppen. [[Undergump]]en er kritthvit. Nebbet er grått og lemmene mørkere grå og ganske korte. Kjønnene er ganske like, men hunnen er ørlite mindre og generelt noe dusere pigmentert. Ungfuglene er som hunnene, men fjærkammen og nebbet er mindre prominent og fargene dusere.<ref name="Krištín & Kirwan (2016)"/>

== Inndeling og utbredelse ==
Inndelingen av hærfugl følger [[HBW Alive]] og er i henhold til Krištín & Kirwan (2016).<ref name="Krištín & Kirwan (2016)"/> Arten eksisterer i kraft av åtte underarter, men noen regner afrikahærfugl (''U. e. africana'') som en selvstendig art (basert på forskjeller i de hvite vingefjærene og noen andre mindre fargeforskjeller i fjærdrakten).<ref name="Krištín & Kirwan (2016)"/>
{{Tre}}
* [[Hærfuglfamilien|Upupidae]], hærfuglfamilien
** ''[[Hærfuglfamilien|Upupa]]'', hærfugler
*** ''[[hærfugl|U. epops]]'', hærfugl
**** ''U. e. epops'', <small>[[Carl von Linné|Linnaeus]], 1758</small>, europahærfugl, [[nominatform]]en er utbredt i [[Nordvest-Afrika]] øst til [[Libya]], på [[Kanariøyene]] og i det sørlige og sentrale [[Europa]] sørøstover til [[Libanon]], [[Jordan]] og [[Israel]] (sør til [[Negevørkenen]]) og nordøstover til det sørlige sentrale [[Russland]] (til [[vannskille]]t mellom [[Ob]] og [[Jenisej]]), [[Folkerepublikken Kina|Nordvest-Kina]] ([[Xinjiang]]), [[India|Nordvest-India]] (trolig til Arabia); Overvintringsplassene er lite kjent, men den vesteuropeiske bestanden overvintrer trolig i [[Vest-Afrika]]. Den østlige europeiske bestanden overvintrer lenger øst.
**** ''U. e. major'', <small>C. L. Brehm, 1855</small>, hekker i [[Egypt]], [[Sudan|Nord-Sudan]] og [[Tsjad|Øst-Tsjad]] ([[Ennedi]]).
**** ''U. e. senegalensis'', <small>Swainson,</small> 1837, hekker i [[Algerie|Sør-Algerie]] ([[Ahaggar]]) og i det tørre beltet fra [[Senegal]] og østover til [[Etiopia]] og [[Somalia]]. Det er også mulig at denne underarten hekker på [[Den arabiske halvøy]] ([[Jemen]] og det ekstremt sørvestre [[Saudi-Arabia]])
**** ''U. e. waibeli'', <small>Reichenow, 1913</small>, hekker i [[Kamerun]] og nord i [[Den demokratiske republikken Kongo]] og østover til [[Uganda]] og [[Kenya|Nord-Kenya]]
**** ''U. e. saturata'', <small>Lönnberg, 1909</small>, hekker i de sørlige sentrale Russland (øst for Jenisej) og østover til det østlige [[Sibir]], [[Koreahalvøya]], av og til [[Japan]], og sørover til Sentral-Kina og [[Tibet]]; den nordlige populasjonen trekker
**** ''U. e. ceylonensis'', <small>Reichenbach, 1853</small>, hekker på slettene i [[Pakistan]] og fra Nord-India sør til [[Sri Lanka]]
**** ''U. e. longirostris'', <small>Jerdon, 1862</small>, hekker i [[Assam]] og [[Bangladesh]] øst til Sør-Kina og sørover til [[Malayahalvøya]] og [[Indokina]]
**** ''U. e. africana'', <small>Bechstein, 1811</small>, afrikahærfugl, hekker i Den demokratiske republikken Kongo østover til Sentral-Kenya og sørover til [[Cape-halvøya]] i [[Sør-Afrika]]; også registrert i Sudan
*** ''[[madagaskarhærfugl|U. marginata]]'', madagaskarhærfugl

== Atferd ==
[[File:Huppe fasciée MHNT ZOO 2010 11 161 Ouzouer-sur-Trézée.jpg|miniatyr|Egg etter hærfugl ([[Frankrike]]), som ikke [[hekking|hekker]] i [[Norge]].{{byline|Didier Descouens, 2015}}]]
I den nordlige utbredelse er arten [[trekkfugl]], mens den lenger sør for det meste regnes som en delvis trekkfugl og av og til som [[standfugl]], avhengig av utbredelsesområdet.<ref name="Krištín & Kirwan (2016)"/> Nominatformen overvintrer i [[Afrika]] sør for [[Sahara]], sørover til [[Kenya]]. Fugler som holder til i [[Nordvest-Afrika]] og på [[Kanariøyene]], i [[Israel]] og på [[Den arabiske halvøy]], er mer stedbundne enn nominatformen ellers er. Det gjelder også for fugler av underarten ''major'' som har tilhold i [[Egypt]] og [[Nord-Sudan]].

Flukten er uforutsigbar og arten kan minne om en svær [[sommerfugl]] når den flyr. Den går på rundt på bakken som en [[stær]].

Arten har en flat og forholdsvis mekanisk kallelyd, som også har gitt opphav til det engelske navnet på arten – ''Common Hoopoe''. Den støter ut strofer med 2–4 noters serier av «hoo-poo» eller «hoo-poo-poo» og «uup-uup» eller «uup-uup-uup-uup», som den ofte repeterer med noen sekunders mellomrom. Det hevdes at lyden har en rekkevidde på 800 m. Kalleropene blir av og til assistert av noen hese hissende lyder, som kan komme i uregulære serier. I tillegg er det registrert at fuglene kan ha «huk»-lignende kallerop under flukt.<ref name="Krištín & Kirwan (2016)"/>

Hærfuglen tilbringer mye tid på bakken, på jakt etter større insekter (sjelden større enn nebbets lengde) og larver på bakkenivå.<ref name="Krištín & Kirwan (2016)"/> Denne dietten kan ha vært blant grunnene til at hærfuglen er listet opp som en «uren» fugl i [[det gamle testamente]].

Arten er normalt en [[monogami|monogam]], solitær (hekker parvis alene) og [[territorium|territorial]] hekkefugl, men det er kjent at enkelte hanner kan lure seg inn på en annens [[territorium]] og pare seg med hunnen.<ref name="Krištín & Kirwan (2016)"/> Omkring 10 % av avkommet har derfor en annen far.<ref name="Krištín & Kirwan (2016)"/> Hjemmeområdene utgjør normalt {{nowrap|20–70 [[hektar]]}}, men noen steder (som i Israel) kan redene ligge tettere (ned mot {{nowrap|70 m}} fra hverandre). [[Fuglerede|Redet]] legges til et hult [[tre]], i en vegg, en gammel bygning, ei klippe eller på andre egnede hule steder, fra nær bakkenivået og opp {{nowrap|40 m}} over dette. Arten kan bruke samme rede gjennom flere sesonger.<ref name="Krištín & Kirwan (2016)"/>

Arten legger til ulike tider i sin utbredelse. Typisk 4–7 egg i tropiske og subtropiske områder og 5–8 egg i [[den palearktiske sone]].<ref name="Krištín & Kirwan (2016)"/> Et merkelig mutualistisk forhold mellom hærfugl og antibiotika-produserende bakterier har blitt foreslått som årsaken til at noen groper eggskallene ser ut til å gi fuglene økt hekkesuksess.<ref name="de Juana (2016)"/> Det er hunnen som samler inn disse bakteriene og tilfører dem som et sekret.<ref name="de Juana (2016)"/> Hærfugler er i stand til å sprute avføring på inntrengere, og redet er ofte illeluktende og fullt av [[avføring]], som en del av forsvarverket mot rovdyr.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Erlichman (2008)">Erez Erlichman. 2008-05-30. ''[http://www.ynet.co.il/english/articles/0,7340,L-3549637,00.html Hoopoe Israel's new national bird].'' Ynet News, Israel.</ref>

<ref name="Johansen (2012)">Hanna Johansen (2012) [https://www.lofotposten.no/lokale-nyheter/sjelden-harfugl-pa-lofotbesok/s/1-71-6295774 Sjelden hærfugl på lofotbesøk]. ''[[Lofotposten]]'', 21. oktober 2012. Besøkt 2017-06-18</ref>

<ref name="de Juana (2016)">Eduardo de Juana (2016) [https://www.hbw.com/news/pits-hoopoe-eggshells-appear-increase-hatching-success Pits in hoopoe eggshells appear to increase hatching success]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World|Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, [[Barcelona]].</ref>

<ref name="Krištín & Kirwan (2016)">Krištín, A. & Kirwan, G.M. (2016). [http://www.hbw.com/node/55871 Common Hoopoe (''Upupa epops'')]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). [[Handbook of the Birds of the World|Handbook of the Birds of the World Alive]]. [[Lynx Edicions]], [[Barcelona]].</ref>

<ref name="SNL (2017)">[https://snl.no/h%C3%A6rfugl Hærfugl]. (2017, 2. februar). I ''[[Store norske leksikon]]''. Hentet 18. juni 2017 fra https://snl.no/h%C3%A6rfugl</ref>

<ref name="Svalbard (1989)">{{ Kilde bok | forfatter = Norderhaug, M. | utgivelsesår = 1989 | tittel = Svalbards fugler | isbn = 82-09-10528-0 | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102808096 | side = 46}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bucerotiformes]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]