Redigerer Håvard Alstadheim

{{Infoboks politiker
| verv = [[Venstre|Venstres leder]]
| periode = 29. april 1990–15. mars 1992
| forgjenger = [[Arne Fjørtoft]]
| etterfølger = [[Odd Einar Dørum]]
| verv2 = [[Liste over fylkesordførere i Nord-Trøndelag|Nord-Trøndelags fylkesvaraordfører]]
| periode2 = 1. januar 1988–31. desember 1991
| forgjenger2 = [[Jon Åby]]
| etterfølger2 = [[Osvald Løberg]]
| verv3 = [[Venstre|Venstres 1. nestleder]]
| periode3 = 4. mai 1986–29. april 1990
| forgjenger3 = [[Eldbjørg Løwer]]
| etterfølger3 = [[Anne Mo Grimdalen]]
| verv4 = [[Liste over ordførere i Stjørdal|Stjørdals varaordfører]]
| periode4 = 1. januar 1986–31. desember 1987
| forgjenger4 = [[Alf Daniel Moen]]
| etterfølger4 = [[Einar Wollebæk Andersen]]
| verv5 = [[Liste over ordførere i Stjørdal|Stjørdals ordfører]]
| periode5 = 1. januar 1980–31. desember 1985
| forgjenger5 = [[Kaare J. Forø]]
| etterfølger5 = [[Alf Daniel Moen]]
| verv6 = [[Statssekretær (Norge)|Statssekretær]] i [[Finans- og tolldepartementet]]
| periode6 = 27. oktober 1972–16. oktober 1973
| regjering6 = [[Lars Korvalds regjering|Korvald]]
| vara6 = Statsråd
| varanavn6 = [[Jon Ola Norbom]]
}}
'''Håvard Alstadheim''' (født [[24. mai]] [[1936]] på [[Skatval]] i [[Nord-Trøndelag]], død [[7. september]] [[1998]]) var en norsk [[sosialøkonom]], gårdbruker og politiker ([[Venstre|V]]). Han var [[professor]] ved [[Norges tekniske høgskole]].

Han hadde mange lokalpolitiske verv, foruten en tid som [[Statssekretær (Norge)|statssekretær]] i [[Finansdepartementet (Norge)|Finansdepartementet]], og var også leder i Venstre 1990–1992. Alstadheim var [[Liste over ordførere i Stjørdal|Stjørdals ordfører]] 1980–1985 og varaordfører 1986–1987, deretter [[Liste over fylkesordførere i Nord-Trøndelag|Nord-Trøndelags fylkesvaraordfører]] 1988–1991.

Blant Alstadheims politiske hjertesaker var økt folkestyre, distriktspolitikk, miljøvern og utviklingshjelp.<ref name="Død" /><ref name="Nekrolog" /> Han ble først og fremst karakterisert som jordnær og med en stor faglig tyngde.<ref name="Navn 1995" />

== Familie og yrkesliv ==
Han ble født på slektsgården Alstadheim på Skatval som sønn av gårdbruker Håkon Alstadheim og hustru Karen Kjerstine Øygard.<ref name="Vinge" /> Gården var opprinnelig en husmannsplass under gården Nesset, som den ble slått sammen med (til Alstadheim, [[gårdsnummer|gnr.]] 54/6) av Håvard Alstadheims farfar, Hågen Andreas Johnsen, og som ga navn til slekten på stedet. Håvard Alstadheim var den eldste av fem søsken, og fikk [[odelsrett]]en på gården, og fikk skjøte på denne i 1971. Han giftet seg i 1962 med hotelleier Karen Kristine [[Richter (slekt i Trøndelag)|Richter]] (født 1939 i [[Orkdal]]), som han fikk tre barn med, deriblant senere Venstre-politiker [[Håkon Alstadheim]] (født 1963).<ref name="Vinge" /> Han ble også farbror til journalist [[Kjetil B. Alstadheim]] (født 1968).<ref name="Vinge" />

Håvard Alstadheim ble [[cand.oecon.]] etter å ha avlagt sosialøkonomisk embedseksamen ved [[Universitetet i Oslo]] i 1964. Han var [[førsteamanuensis]] ved [[Økonomisk institutt|Sosialøkonomisk institutt]] ved [[Universitetet i Oslo]] 1965–1974, og hadde et studieopphold i [[England]] 1969–1970. Tidlig assisterte han sosialøkonomer som [[Ragnar Frisch]] og [[Leif Johansen]] i deres arbeider.

Alstadheim var tilknyttet [[Norges tekniske høgskole|NTH]] i Trondheim 1975–1992, først som [[dosent]], senere som professor i sosialøkonomi. Alstadheim var landbruksdirektør hos [[liste over Sør-Trøndelags fylkesmenn|fylkesmannen i Sør-Trøndelag]] fra 1993 og frem til sin død.<ref name="Vinge" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Schieldrop, Bjart|utgivelsesår=1993|tittel=Håvard Alstadheim : Sør-Trøndelags første landbruksminister : fortsatt en ambisiøs landbruksdirektør|publikasjon=Norsk landbruk|nummer=9|side=60–61}}</ref>

=== Utredningsarbeid ===
Som professor var han medlem og leder av en rekke offentlige utvalg. Ofte gjaldt det å undersøke virkningen av offentlige bevilgninger. «Når det haster for regjeringen å få gjort noe fordi penger kastes ut av vinduet på en særdeles effektiv måte, har den gjort til vane å tilkalle professor Håvard Alstadheim», skrev ''Dagens Næringsliv'' i 1995.<ref name="Ny Alstadheim" />

Han ledet velferdstiltaksutvalget for studenter og elever, som leverte sin innstilling i 1976, og Nord/sør-bistandskommisjonen 1993–1995. Sistnevnte rettet skarp kritikk mot måten norsk bistandspolitikk ble gjennomført på.<ref name="Ny Alstadheim" />

Høsten 1987 ble han oppnevnt av [[Landbruksdepartementet]] som leder av en offentlig utredning av landbrukspolitikken. Målene for utvalget var å «se landbrukspolitikken i sammenheng med en samordning og effektivisering av distrikts- og næringspolitikken», samt å legge vekt på «å gjøre virkemidlene enklere og mer oversiktlige».<ref name="Utvalg 1987" /> Det såkalte Alstadheim-utvalget fikk utsatt frist og la frem sin innstilling i 1991.<ref name="Utvalg 1989" />

Alstadheim var med i det store norske samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet [[Maktutredningen (1972–1981)|Maktutredningen]] 1972–1981, som han ledet sammen med [[Johan P. Olsen]] og [[Gudmund Hernes]].<ref name="NBL" /> Utredningen var et betydelig teoretisk og empirisk løft for norsk samfunnsforskning, og publikasjoner fra Maktutredningen kom til å prege undervisning og samfunnsdebatt i lang tid.<ref name="NBL" /> Arbeidet la også grunnlag for [[Makt- og demokratiutredningen]] 1998–2003.

== Politisk arbeid ==
=== Ungdoms- og studentarbeid ===
Alstadheim meldte seg inn i Venstre i 1953.<ref name="Navn 1990 2" /> Rundt 1960 satt han i [[Unge Venstre]]s landsstyre.<ref>«Norges Unge Venstre har hatt en eksplosiv vekst i sitt jubileumsår». ''Nordlands Avis'' (6. mai 1960).</ref> Kort tid etter innmeldelsen ble han valgt til formann i [[Studentvenstrelaget]] i 1958.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Øverland, Orm (red.)|år=1958|tittel=Studentvenstrelaget 1908–1958. Festskrift til 50-års jubileet|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051400008|side=78}}</ref> I 1961 var han med på å stifte [[Norges Liberale Studentforbund]].<ref name="NLSF" /> Dette året var han også formann i [[Norsk Studentsamband]]. Han representerte Studentvenstrelaget i [[Det Norske Studentersamfund]] og tilhørte mindretallet som reiste mistillitsforslag mot studentrsamfundets formann [[Jan Helge Jansen]] i 1963.<ref name="Samfundet" /><ref name="Brundtland" />

=== EEC-striden og statssekretær ===
Da Venstre ble splittet under landsmøtet på Røros i 1972, og Det Nye Folkepartiet (senere [[Det Liberale Folkepartiet (1972–1988)|Det Liberale Folkepartiet]]) brøt ut, fulgte Alstadheim partiets flertall og deltok aktivt i motstanden mot norsk [[EEC]]-medlemskap. Etter at et flertall av velgerne stemte imot norsk EEC-medlemskap i [[Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EF 1972|folkeavstemningen]] samme år, gikk [[Trygve Brattelis første regjering|Bratteli-regjeringen]] av, og [[Lars Korvalds regjering|Lars Korvald dannet sin regjering]] utgått fra [[sentrum (politikk)|mellompartiene]]. Alstadheim ble statssekretær for statsråd [[Jon Ola Norbom]] i Finans- og tolldepartementet. Regjeringen søkte avskjed etter [[stortingsvalget 1973|stortingsvalget i 1973]].

=== Kommune- og fylkespolitiker ===
I Stjørdal var han formann i kommunens generalplanutvalg 1976–1979 og medlem av kommunestyret 1976–1991. Venstre fikk 7,7&nbsp;% av stemmene ved valgene i 1979 og 1983. Alstadheim ble valgt til ordfører i 1980 gjennom et valgteknisk samarbeid med [[Arbeiderpartiet]] og [[Sosialistisk Venstreparti|SV]].<ref name="Røe 287" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Salberg, Bjarne T.|år=1992|tittel=Stjørdalens Blad gjennom 100 år|utgivelsessted=Trondheim|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071808200|side=149}}</ref> Etter valget i 1983 tilspisset kampen om vervene seg, og Alstadheim måtte gå med på en deling av ordførervervet i perioden med [[Alf Daniel Moen]] fra Arbeiderpartiet.<ref name="Røe 287" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Salberg, Bjarne T.|år=1992|tittel=Stjørdalens Blad gjennom 100 år|utgivelsessted=Trondheim|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071808200|side=161}}</ref> I Alstadheims tid som ordfører opplevde kommunen en endring i nyetableringer, fra industri- til nye handels- og servicebedrifter.<ref name="Røe 287" /> Oljerelatert virksomhet ønsket også å etablere seg. Omorganisering av kommunens administrasjon og betydelig økning i utgifter til eldreomsorgen fant også sted. I 1986 ble Alf Daniel Moen ny ordfører, mens Alstadheim fortsatte som varaordfører frem til utgangen av 1987.

Deretter hadde han sitt politiske virke på fylkesnivå i noen år. Han var medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1988–1995 og fylkesvaraordfører 1988–1991.<ref name="Røe 287" /> Alstadheim var Venstres 1. kandidat til [[Stortinget]] fra Nord-Trøndelag ved [[stortingsvalget 1989|stortingsvalget i 1989]], men ble ikke innvalgt.<ref name="Trønderkamp" /> I en periode var han også leder for det regionale høgskolestyret i Nord-Trøndelag, de institusjonene som skulle komme til å danne [[Høgskolen i Nord-Trøndelag]] i 1994.

=== Partileder ===
Han ble valgt inn i Venstres sentralstyre i 1984,<ref name="Landsstyre" /><ref name="Sentralstyre" /> så til 1. nestleder i 1986. Fra 1985 var han medlem av en intern politisk arbeidsgruppe i Venstre, der han hadde ansvar for økonomisk politikk.<ref name="Skyggegruppe" /> I 1988 var han dessuten med i Venstres forhandlingsgruppe om sammenslåing med den gamle EEC/[[Det europeiske fellesskap|EF]]-vennlige utbryterfraksjonen Det Liberale Folkepartiet.<ref name="Forhandlinger" /> Få år tidligere hadde han avfeid en slik tanke.<ref name="Sentralstyre" />

Partiet sto svakt etter stortingsvalget i 1989, og det var behov for å gjenreise partiet fra et definitivt historisk bunnivå.<ref name="Vingler" /> Et mindretall ønsket [[Guro Fjellanger]] framfor Alstadheim som partileder. De anså Alstadheim for å være traust, ukarismatisk og lite kjent utenfor partiet.<ref name="Navn 1990 2" /><ref name="Navn 1990 1" /> Journalist [[Gudleiv Forr]] skrev at Alstadheim «kunne legge frem enkle politiske problemer så innfløkt og tørt at det slett ikke var lett å bli fenget.»<ref name="Regne med" /> Alstadheim uttalte selv: «Nei, jeg er nok ingen bajas, og jeg er nok ikke folketalertypen. Jeg tror Venstre nå fremfor alt trenger et preg av skikkelighet og tillit i full bredde.»<ref name="Navn 1990 1" /> Alstadheim vant voteringen mot Fjellanger på landsmøtet i 1990.<ref name="Ansiktsløftning" />

Som partileder ønsket han å fremheve flere saksområder enn miljøpolitikken, slik at partiet skulle fremstå som bredere og helhetlig og som en brobygger i norsk politikk.<ref name="Ansiktsløftning" /><ref name="Miljøpolitikk" /> Til dette sa han blant annet: «Vi må presentere en mer helhetlig politikk, slik at velgerne kan kjenne igjen Venstre. Det betyr likevel ikke at vi senker ambisjonsnivået i miljøpolitikken.»<ref name="Navn 1990 1" /> Han var fremdeles motstander av norsk EF-medlemskap, men en uttalt tilhenger av [[EØS]]-avtalen, og bidro til at Venstres landsstyre vedtok en tilsvarende uttalelse i januar 1991.<ref>''Trønder-Avisa'' (6. oktober 1992).</ref><ref>''Trønder-Avisa'' (12. oktober 1992).</ref><ref>''Trønder-Avisa'' (14. oktober 1992).</ref> Han var allerede som partileder plaget av [[kreft]]sykdom, og gjennomgikk sin første operasjon kort tid etter landsmøtet i 1990.<ref name="Dørum" /> Han var senere permittert i store deler av 1991, hvilket gjorde at han ikke ønsket gjenvalg i 1992.<ref name="Død" /><ref name="Dørum" />

Han døde på [[Regionsykehuset i Trondheim]] den 7. september 1998, 62 år gammel.<ref name="Død" /><ref name="Regne med" /> og ble bisatt fra Stjørdal rådhus den 14. september.<ref name="Regne med" /> Ved Alstadheims bortgang gav [[Lars Sponheim]] ham mye av æren for at Venstre kom tilbake på Stortinget ved [[stortingsvalget 1993|stortingsvalget i 1993]].<ref name="Død" /> I sine memoarer skrev [[Odd Einar Dørum]] at Alstadheim var en «skarpskodd intellektuell med sosial varme som valgte å ta politisk ansvar.»<ref name="Dørum" /> 

== Referanser ==
<references>
<ref name="Ansiktsløftning">{{Kilde artikkel|tittel=Han skal gi Venstre en ansiktsløftning|publikasjon=Dagens Næringsliv|dato=30. april 1990}}</ref>
<ref name="Brundtland">{{Kilde bok|forfatter=Brundtland, Gro Harlem|tittel=Mitt liv : 1939–1986|utgivelsesår=1997|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|side=75|isbn=82-05-24869-9}}</ref>
<ref name="Død">{{Kilde artikkel|tittel=Tidligere Venstre-leder Håvard Alstadheim er død|byrå=NTB|dato=10. september 1998}}</ref>
<ref name="Dørum">{{Kilde bok|forfatter=Dørum, Odd Einar|utgivelsesår=1999|tittel=Med liv og sjel|forlag=Millennium|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-517-8831-5|side=153}}</ref>
<ref name="Forhandlinger">{{Kilde artikkel|tittel=Sammen efter 16 års skilsmisse|publikasjon=Aftenposten|dato=2. februar 1988}}</ref>
<ref name="Landsstyre">{{Kilde artikkel|tittel=Få innvendinger mot Dørums frieri til Ap.: Makt er Venstres mål|publikasjon=Aftenposten|dato=26. mars 1984}}</ref>
<ref name="Miljøpolitikk">{{Kilde artikkel|tittel=Venstre toner ned miljøpolitikken|publikasjon=Dagens Næringsliv|dato=24. april 1990}}</ref>
<ref name="Navn 1990 1">{{Kilde artikkel|tittel=Navn i nyhetene: Håvard Alstadheim|byrå=NTB|dato=29. april 1990}}</ref>
<ref name="Navn 1990 2">{{Kilde artikkel|tittel=Navn i nyhetene: Håvard Alstadheim|publikasjon=Aftenposten|dato=30. april 1990}}</ref>
<ref name="Navn 1995">{{Kilde artikkel|tittel=Navn i nyhetene: Håvard Alstadheim|publikasjon=Aftenposten|dato=19. januar 1995}}</ref>
<ref name="NBL">{{Kilde www|url=http://nbl.snl.no/Johan_P_Olsen|tittel=Johan P. Olsen|verk=Norsk biografisk leksikon}}</ref>
<ref name="Nekrolog">{{Kilde artikkel|tittel=Håvard Alstadheim|type=nekrolog|publikasjon=Aftenposten|dato=14. september 1998}}</ref>
<ref name="NLSF">{{Kilde artikkel|tittel=Liberalt studentforbund gjenoppstått|byrå=NTB|dato=7. april 1991}}</ref>
<ref name="Ny Alstadheim">{{Kilde artikkel|tittel=Ny Alstadheim|publikasjon=Dagens Næringsliv|dato=3. februar 1995}}</ref>
<ref name="Regne med">{{Kilde artikkel|tittel=En mann å regne med|publikasjon=Dagbladet|dato=14. september 1998}}</ref>
<ref name="Røe 287">{{Kilde bok|forfatter=Røe, Tormod|tittel=Stjørdal kommune 1837–1987 : Kommunalt selvstyre i 150 år|utgivelsesår=1987|forlag=Stjørdal kommune|side=286–287}}</ref>
<ref name="Samfundet">{{Kilde artikkel|tittel=Jeg har gjort en brøler, sa formannen i Samfundet|publikasjon=VG|dato=16. desember 1963}}</ref>
<ref name="Sentralstyre">{{Kilde artikkel|tittel=V: Formann ikke klar, ikke organisert DLF-samarbeid|byrå=NTB|dato=4. mars 1986}}</ref>
<ref name="Skyggegruppe">{{Kilde artikkel|tittel=Venstres «skyggegruppe»|byrå=NTB|dato=11. desember 1985}}</ref>
<ref name="Trønderkamp">{{Kilde artikkel|tittel=Trønderkamp om Sp.mandat|publikasjon=Aftenposten|dato=24. august 1989}}</ref>
<ref name="Utvalg 1987">{{Kilde artikkel|tittel=Alstadheim skal lede landbruksutvalg|byrå=NTB|dato=5. november 1987}}</ref>
<ref name="Utvalg 1989">{{Kilde artikkel|tittel=Utredning om landbrukspolitikken blir forsinket|byrå=NTB|dato=6. mars 1989}}</ref>
<ref name="Vinge">{{Kilde bok|forfatter=Vinge, Olav (red.)|år=2001|tittel=Skatval. Gårds- og slektshistorie|utgiver=Skatval historielag|bind=2|side=250–251}}</ref>
<ref name="Vingler">{{Kilde artikkel|tittel=Vingler alene videre|publikasjon=VG|dato=30. april 1990}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Alstadheim, Håvard (red.)|utgivelsesår=1995|tittel=Norsk sør-politikk for en verden i endring : rapport fra Nord-sør/bistandskommisjonen, oppnevnt ved kongelig resolusjon den 26. februar 1993 : avgitt til Utenriksdepartementet 2. februar 1995|utgivelsessted=Oslo|forlag=Statens forvaltningstjeneste|isbn=82-583-0331-7}}
* {{Kilde bok|forfatter=Alstadheim, Håvard (red.)|utgivelsesår=1991|tittel=Norsk landbrukspolitikk : utfordringer, mål og virkemidler : fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 5. november 1987 : avgitt til Landbruksdepartementet 11. desember 1990|utgivelsessted=Oslo|forlag=Statens forvaltningstjeneste}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Alstadheim, Håvard|utgivelsesår=1969|tittel=Profittmaksimering og vekstmaksimering|publikasjon=Sosialøkonomen|nummer=4}}
* {{Kilde bok|forfatter=Frisch, Ragnar, Uhde, Aina og Alstadheim, Håvard|utgivelsesår=1969|tittel=Et numerisk eksempel som viser hvorledes prinsipper fra "The Oslo channel model" kan brukes for å avgjøre valg mellom investeringsprosjekter|forlag=Universitetet i Oslo}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Johansen, Leif, Langsether, Åsmund og Alstadheim, Håvard|utgivelsesår=1968|tittel=Explorations in long-term projections for the Norwegian economy|publikasjon=Economics of Planning|nummer=1–2}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{Bibsys|Alstadheim, Håvard}}

{{Venstres ledere}}
{{Stjørdals ordførere}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Alstadheim, Håvard}}
[[Kategori:Venstres ledere]]
[[Kategori:Statssekretærer fra Venstre]]
[[Kategori:Statssekretærer i Regjeringen Korvald]]
[[Kategori:Ordførere i Stjørdal]]
[[Kategori:Venstre-ordførere i Nord-Trøndelag]]
[[Kategori:Tillitsvalgte i Unge Venstre]]
[[Kategori:Norske professorer i økonomi]]
[[Kategori:Professorer ved NTH]]
[[Kategori:Førsteamanuenser ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Personer fra Stjørdal kommune]]