Redigerer Håvamål

[[Fil:The Stranger at the Door.jpg|miniatyr|Illustrasjon til ''Håvamål'' {{Byline|W.G. Collingwood (1854 - 1932)|type = Tegnet av}}]]
'''Håvamål''' ([[norrøn]]t: '''Hávamál''') er en samling oldnordiske gudedikt og visdomsdiktning som ble nedskrevet på [[Island]] på [[1200-tallet]].{{tr}} Håvamål betyr «den høyes tale», og handler om «den høye», det vil si guden [[Odin]] og kan ses på som ei [[lærebok]].<ref name=":0" /> Diktsamlingen er en blanding hverdagslige råd og religion fremstilt i en særegen språklig form. Mange av versene inneholder fyndord som har gått inn i norsk og andre skandinaviske språk.<ref name=":1" />

Håvamål forteller ikke om gudenes tilværelse, men uttrykker menneskelig livsvisdom i en form som minner om [[ordspråk]]enes. Klokskap, måtehold, moral, varsomhet, mot, vennskap og sunn fornuft er verdier som settes høyt. I tillegg er «ettermæle» (ditt rykte) en svært vesentlig del. Spesielt vedrørende ryktet etter døden.

Håvamål består av 164 strofer. Hver strofe i det første avsnittet, det såkalte ordspråkdiktet, rommer et [[ordspråk|visdomsord]] eller en [[sentens]] om [[etikk]] og livssyn i eldre tider. Noen eksempler herfra er:

*''Har du ein venn og trur vel om han, så gjest han ofte, for kratt gror til og gras blir høgt på vegen som ingen går.''
*''Stol ikkje heilt på flygande pil, dalande båre, nattgammal is og orm som ligg kveila. Stol helst ikkje på brure-ord under dyna. Lit ikkje fullt ut på brote sverd, leikande bjørn eller barnet til ein konge.''
*''Fe døyr, frendar døyr, ein sjølv også. Men godt, fortent ettermæle varer ved.''
Versemålet er såkalt [[ljodahått]] (''ljóðaháttur'') eller poetisk versemål. Versene har seks linjer i to enheter hver på tre linjer. De to første linjene knyttes sammen av [[Allitterasjon|bokstavrim]], mens den tredje linjen har innbyrdes bokstavrim. Rytmen i versene kommer tydelig frem ved høytlesing med veksling mellom bokstavrim og trykksterke lyder uten rim.<ref name=":0" /> Bruken av bokstavrim er typisk for norrøn dikting. Denne metriske formen ljodahått passer særlig godt til å formidle ordtak og visdomsord.<ref name=":1" />

[[Bjarne Fidjestøl]] skriver at Håvamål ikke er en diktsamling og mer enn ett dikt. Håvamål som gjengitt i [[Den eldre Edda]] fremstilles som «den høyes» tale det vil si Odins tale. Den første delen er en samling ordtak som formidler praktisk livsvisdom i et samfunn preget av fare og fiendskap; hverdagslig måtehold, selvdisiplin og vennskap fremholdes som dyder. Neste del handler om kjærlighet og svik. En del er kloke råd gitt til kalt Loddfåvne. Senere forteller «den høye» om hvordan han skaffet seg runekunnskap og til slutt fortelles som nytten av galdring (trolldom). Versene er ofte bygget opp som eksempler og generelle konklusjoner.<ref name=":1">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1986 | tittel = Håvamål | isbn = 8252126820 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080904013 | side =60 }}</ref>

==Opphav==
Det er usikkert om Håvamål ble til i Norge eller på Island, og det har vært lansert hypoteser om at det skriver seg fra de britiske øyer. Det er usikkert i hvilken grad Håvamål har innslag av latinske ordspråk og før-kristelige visdomsord. Det er bred enighet om at Håvamål ble til før år 1000, trolig 700-900, med tydelig påvirkning [[vikingtiden]]s kultur. Håvamål ble trolig nedskrevet første gang senere.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Hávamál: vikingenes visdomsord | isbn = 8291522014 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gudrun | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009100904062 | kommentar=Oversatt av professor Ludvig Holm-Olsen }}</ref> Deler av håvamål kan ha blitt til på 1100-tallet.<ref name=":1" /> Flere forskere har påvist likheter med bibelske og romerske visdomsord og ordtak flere steder i Håvamål. Likheter med diktet Hugsvinnsmål tyder på påvirkning den en eller andre veien, og en mulighet er at Hugsvinnsmål var et ledd mellom latinske tekster og håvamål.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Maal og minne | utgivelsessted = Oslo | forlag = Novus forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112882020_001 | side = 5}}</ref>

==Utgivelser og oversettelser==
Den danske juristen [[Peder Resen]] (1625-1688) ga ut Håvamål i 1665, sammen med [[Voluspå]] var dette det første eddadiktet i trykt versjon. En oversettelse til latin var vedlagt under tittelen ''Ethica Odini''. Den franskspråklige forfatteren [[Paul Henri Mallet]] ga i 1756 ut ''Monuments de la mythologie et de la poesie des Celtes, et particulierement des anciens Scandinaves'' som inkluderte en oversettelse av Håvamål. Mallets utgivelse ble lest av den engelske biskopen [[Thomas Percy]] som ga ut en engelsk versjon i 1770 under tittelen ''Northern Antiquities''. En tysk oversettelse ble utgitt i 1778.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Holm-Olsen, Ludvig  | utgivelsesår = 1981 | tittel = Lys over norrøn kultur: norrøne studier i Norge | isbn = 8202047250 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070904052 | side = }}</ref><ref name=":1" /> 

[[Ivar Mortensson-Egnund]] ga i 1905 ut en [[nynorsk]] oversettelse med preg av de midlandkse dialektene i blant annet Vest-Telemark. Denne oversettelsen er gitt ut i minste åtte utgaver med flere justeringer for å gjøre teksten mer tilgjengelig.<ref name=":1" /> Mortensson-Egnund ville gjøre håvamål til folkelesing og stilen ligger nær folkevisene.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1964 | tittel = Edda-kvede | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011051604063 | side = }}</ref> Norrønfilologen [[Ludvig Holm-Olsen]] ga ut en oversettelse til [[bokmål]] i 1975 og senere i nye utgaver. Forfatteren [[Knut Ødegård]] ga i 2013 uten oversettelse til nynorsk.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Håvamål|url=http://snl.no/H%C3%A5vam%C3%A5l|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-05-12|besøksdato=2022-12-30|språk=no|fornavn=Børge|etternavn=Nordbø}}</ref>

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* {{Wikikilden|Håvamål}}
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Håvamål Håvamål på norsk]
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Hávamál Håvamål på norrønt]

{{stubb}}

{{Portal|litteratur}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dikt]]
[[Kategori:Litterære kilder til norrøn mytologi]]
[[Kategori:Eddadiktningen]]