Redigerer Hårpisk

[[Fil:Thomson, Street Gamblers.jpg|thumb|170px|''Street Gamblers'' av den skotske fotografen [[John Thomson]] viser kinesiske gatehandlere med hårpisk ca. 1870. Lang [[flette|nakkeflette]] fra delvis [[barbert]] hode var påbudt [[frisyre]] for alle menn under [[Qing-dynastiet]] fra [[1644]] til [[1912]].]]

'''Hårpisk''' er en lang, tynn [[flette]] eller pisk av hodehår som henger ned i nakken. Flettet hårpisk fra delvis barbert hode var påbudt frisyre for alle menn under [[Qing-dynastiet]] i [[Kina]] fra [[1645]] til [[1912]]. Hårpisker var dessuten vanlig i den europeiske herremoten på [[1700-tallet]]. Skikken oppstod som militær ''Soldatenzopf'' blant [[Preussen|prøyssiske]] soldater, men ble utbredt også i den sivile moten, særlig i form av piskeparykker, [[pudderparykk]]er med langt, stramt bundet nakkehår. Mange menn fortsatte med hårpisk i eget hår også en tid etter at parykkene gikk ut av bruk mot slutten av århundret.

== Hårpisk i Kina ==
[[Fil:Elderly Chinese American Man with Queue.close crop.jpg|thumb|170px|Eldre kinesisk mann med lang hårpisk eller nakkeflette, fotografert i [[Chinatown]] i [[San Francisco]] i USA ca. 1900.]]
{|
|[[Fil:ChinesemitZopf.jpg|left|thumb|140px|Kinesisk mann ca. 1900 i tradisjonell klesdrakt og påbudt lang nakkeflette.]]
Nakkefletter ([[mandsjuisk]]: ''Soncoho'', {{Zh|t=辮子|s=辫子|p=''Biànzi''}})  ble tradisjonelt også båret av mannlige [[mandsju-kineserne]] fra [[Mandsjuria]] (det nordøstre Kina). I [[Kina]] krevde mandsju-keisermakten under [[Qing-dynastiet]] fra [[1644]] at alle menn, også [[han-kineserne]], skulle anlegge hårpisk som tegn på underkastelse. Frisyren bestod i at håret foran på hodet, det vil si over tinningene, ble barbert hver tiende dag, mens det gjenværende håret ble flettet i en lang hestehale.

Kravet om at mennene skulle barbere panna og la det vokse ut en nakkeflette møtte imidlertid motstand, og bestemmelsen ble det første året bare innført for hæren, der hårpisk på en tydelig måtte ville skille venn fra fiende. Allerede 1645 ble imidlertid påbudet innskjerpet  (ved dekret fra regenten [[Dorgon]]) for alle kinesiske menn: «Behold håret og mist hodet – eller mist håret og behold hodet».<ref>[http://users.cybercity.dk/~ccc6881/artikler/kina_i_ming_og_qing.html Lars Bo Christensen om blant annet hårpisk og mandsjuenes klesdrakt] {{Wayback|url=http://users.cybercity.dk/~ccc6881/artikler/kina_i_ming_og_qing.html |date=20071210002139 }}</ref>

Påbudet opphørte i [[1912]] da det kinesiske keiserriket ble styrtet av nasjonalistpolitikeren [[Sun Yat-sen]], som selv hadde vokst opp med moten, men som anla kort, [[pomade]]kjemmet hår og vestlig kledsel da han som ung mann flyktet til Japan og Vesten. Flere kinesere fortsatte imidlertid den gamle skikken, deriblant den keiservennlige generalen [[Zhang Xun]].

De fleste sluttet med tradisjonen da den fratrådte siste keiseren av Kina, [[Puyi]] (1906-1967), klippet sin hårpisk i 1922. Hårpisk, ofte sammen med lange, tynne «flagrebarter» og tradisjonell kinesisk klesdrakt, ble likevel ofte brukt som en vestlig [[karikatur]] på en kinesisk mann langt ut på 1900-tallet.<ref>[http://www.calcuttagutta.com/index.php?articleid=5944&m_c=m_va Om mandsju-bartens historie]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
|}

== Hårpisk i Europa på 1700-tallet ==
[[Fil:Antoine Pesne - Friedrich II. als Feldherr (1745).jpg|170px|thumb|Hårpisk var en del av den europeiske herremoten på 1700-tallet. Bildet viser [[Fredrik II av Preussen]] (1712-1786, konge fra 1740) som [[feltherre]] iført tidsriktig [[uniform]] med [[trekanthatt]] og piskeparykk, det vil si [[pudderparykk]] med lang, stram hårpisk i nakken.]]
[[Fil:Satirisk stik over riegels og lykke 1787.jpg|thumb|170px|Satirisk tegning av de danske samfunnskritikerne [[Niels Ditlev Riegels]] og [[Sigvard Lykke]]  [[1787]] i tidstypisk herremote og militæruniform med [[trekanthatt]], [[justaucorps]] med [[kokarde]] og piskeparykk med [[pompadur]].]]
{|
|[[Fil:Gensdarmes-Offizier 1806.jpg|thumb|140px|left|Offiser i det [[prøyssisk]]e [[kyrassér]]-[[regiment]]et ''Gensdarmes'' [[1806]] med ''Soldatenzopf'' i sein, kort variant.]]

På 1600-tallet var det blitt vanlig i Europa at menn i samfunnets overklasse bar [[parykk]]. En tid var det enorme, krøllete [[allongeparykker]] i ulike hårfarger, men formen og lengden på parykkene varierte og motene skiftet. På 1700-tallet overtok de hvite eller grå [[pudderparykk]]ene. Under [[rokokko]]en ble nakkehåret på disse gjerne samlet i en [[hestehale]] med en svart sløyfe. Nakkehåret kunne også samles i en hårpung, det vil si en tøypose eller et nett av [[silke]] og andre fine stoffer der mennene kunne samle håret for å unngå å pudre ned klærne. Fra omkring 1740 til 1800 var piskeparykker moderne, delvis etter militære forbilder. Det var pudderparykker med en lang hårpisk surret eller flettet stramt inn i et piske- eller hårbånd. Håret selv var sjeldent flettet, men kunne være pudret eller innsatt med fett slik frisyrene ellers ble farget og formet. Herreparykkene gikk helt av moten mot slutten av 1700-tallet, og ble bare beholdt av eldre, konservative herrer og i embetsdrakten for britiske advokater, dommere og biskoper. Hårpisk som del av eget naturlig hår ble likevel beholdt en kort tid inn på 1800-tallet, gjerne i en kortere variant.

I «Telerne i den norske hersoga» fra 1909 skriver [[Hans Reynolds]] om telemarkingenes rolle i den norske hæren fra 1600-tallet. Der forteller han blant annet dette om soldatenes uniformer på 1700-tallet: «Lenge bruka dei og haarpisk, som ei tid skulde naa til kjoleskjøtarne. Til parada puddra dei haaret med mjøl; til det var det ytt serskild av rikskassa.» Han skriver også om piskebånd: «I 1789 vart det send upp fraa Kjøpenhamn til nokre av kompanii i «Telemarkske regiment» 1078 haarband.»<ref>{{Kilde www |url=http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/reynolds/telerne/telerne-03.html#note-02 |tittel=Hans Reynolds: «Telerne i den norske hersoga» (1909) |besøksdato=2008-10-06 |arkiv-dato=2021-06-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210614073812/https://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/reynolds/telerne/telerne-03.html#note-02 |url-status=yes }}</ref>

[[Ingeborg Møller]] beskriver i en biografi om den norske filosofen [[Henrich Steffens]] student- og universitetsmiljøet i København i 1802 slik:  «Der var eldre professorer med hårpisk i nakken og gullknappet stokk, unge studenter med viltre ’revolusjonslokker’, gamle embets-menn med parykk og snusdåser og iblandt noen ’videbegjærlige fruen-timmer’ i pelskantede kåper.»<ref>[http://www.antroposofi.no/fileadmin/ain/Frit_herske_den_forskende_Aand_i_Eders_Land_.pdf Om Henrik Steffens København-forelesninger tidlig på 1800-tallet] {{Wayback|url=http://www.antroposofi.no/fileadmin/ain/Frit_herske_den_forskende_Aand_i_Eders_Land_.pdf |date=20160307231656 }}</ref>

Både frisyrer og klær på 1600- og 1700-tallet var svært fargerike og overdådige sammenliknet med korrekt selskapsantrekk fra vår tid. Da oppstod også moter i moderne forstand og det var en mengde varianter og skikker som ble tatt opp og videreutviklet av overklassen. Av hårpiskliknende frisyrer kan for eksempel nevnes [[cadenettes]], en fransk betegnelse på korte eller lange [[dreadlock]]-liknende sidefletter som hang ned foran ørene og som særlig forekom i militærmoten i denne perioden. 
|}

=== Videre utvikling ===
[[Fil:Cornelius Zopf.JPG|thumb|160px|Tysk unggutt med lang hårpisk eller nakkeflette («rottehale») 2006]]
{|
|[[Fil:Long braid.jpg|thumb|140px|left|Moderne, vestlig kvinne med håret samlet i en uvanlig lang [[flette|nakkeflette]]]]

Litt forenklet kan en si at europeisk herremote ble mer nøktern og mindre fargerik etter [[den franske revolusjonen]] da [[knebukse]]r og parykker etter hvert ble erstattet av [[bukse|langbukse]]r, mørke [[dress]]er og kort hår. Gamle tiders draktskikker, sterke farger og effekter ble imidlertid beholdt, og videreutviklet, i de militære uniformsdraktene, blant annet for å fenge nye soldater og befolkningen ellers. Også hårmotene ble tidvis ekstreme, selv om hårpisker ikke kom tilbake før den langhårede moten på 1960-tallet førte til friere og villere «opprørsfrisyrer» for menn, som også kunne inneholde fletter. På 1980- og 90-tallet kom dessuten den forsiktige guttemoten med «rottehaler», en tust langt nakkehår på et ellers kortklipt hode.

Sammenliknet med mennenes frisyrer har den europeiske kvinnemoten vært mye rikere i samme periode. Kvinnenes lange hår har blitt satt opp og klippet i et utall varianter, også med bruk av fletter på forskjellig vis, selv om den tynne hårpisken ikke har vært et eget fenomen.
|}

== Hårpisk andre steder ==
[[Fil:Christian 4 som gammel.jpg|thumb|160px|[[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]], konge av Danmark-Norge fra 1588 til 1648, iført [[kniplingskrage]], ørering og tidsriktig [[frisyre]] med tynn sideflette, en såkalt [[polsk flette]] (på latin ''plica polonica'' og tysk ''Weichselzopf''), som var pyntet med en [[sløyfe]]. Sidefletter har på fransk også blitt kalt ''à la polonaise'' og ''[[cadenettes]]''. «Polsk flette» har også vært navn på en hårsykdom, i gamle dager ofte forklart som «[[mare]]flette». Maleri av [[Karel van Mander (1609–1670)|Karel van Mander]]]]
Hårpisk har også vært båret av enkelte [[nordamerikanske indianere]] og indiske [[brahman]]er, det vil si medlemmer av prestekasten der.

En tynn nakkepisk i en ellers kortklipt frisyre har også vært vestlig ungdomsmote på 1980- og 1990-tallet, på norsk ofte omtalt som «rottehale» eller på dansk ''grisehale'' (tilsvarende det engelske ''pigtail'', som i britiskengelsk betyr «[[museflette]]r» på siden av hodet og i amerikansk betyr «[[hestehale]]» i nakken).

=== Liknende frisyrer ===
I mange land og kulturer har det vært vanlig å samle langt kvinnehår i en eller flere fletter, som eventuelt ble satt opp ytterligere. En raskere måte å samle langt hår på så det ikke henger i veien, er å lage en hestehale i nakken eller på bakhodet ved hjelp av en [[sløyfe]], [[hårspenne]] eller [[hårstrikk]]. Slike hestehaler blir idag brukt av både barn og voksne kvinner. Også enkelte menn med langt hår kan ha hestehale i vestlig mote.

<gallery heights="160" style="font-size:90%">
Fil:Maler der Grabkammer des Sennudem 002.jpg|Jente fra [[Det gamle Egypt]] med [[glattbarbert]] hode og ei  tjukk flette på sida. Det var ellers vanlig med kraftige parykker for både menn og kvinner i den egyptiske eliten. Maleriet er fra et gravkammer fra ca. 1200 f. Kr.  
File:Chief of the Little Osages, bust-length, profile showing hair style, 1807 - NARA - 532931.tif|Høvding for [[siouxspråk]]lige [[Osage]]-indianere i USA [[1807]], med tradisjonell frisyre (barbert isse, [[hanekamfrisyre|hanekam]] og nakkepisk), øresmykker og vestlige moteklær ([[kravatt]] og ståkrage). Tegning av Charles Balthazar Julien Févret de Saint-Mémin (1770–1852).
File:Bundesarchiv Bild 105-DOA0816, Deutsch-Ostafrika, Massai.jpg|Mannlig [[massai]] med kunstferdig flettet frisyre og kraftig nakkepynt. Fotografert i [[Tysk Øst-Afrika]] [[1906]]
</gallery>

== Navn ==
Hårpisk blir kalt ''queue'' eller ''cue'' på [[engelsk]] og [[fransk]], et ord som også kan skrives kø på norsk og som er dannet av det [[latin]]ske ''cauda'' som betyr «hale». Hårpisk kunne tidligere også kalles ''floke'' (''floge'' på dansk).

== Se også ==
* [[Fletter]]
* [[Hestehale]], [[musefletter]]
* [[Parykk]]
* [[Dårelokk]], sjarmerende hårlokk
* [[Cadenettes]]
* [[Zopfstil]] («parykkstil»), en retning innen tysk kunst 1760-1790 oppkalt etter datidens fletteparykker
* [[Chonmage]], tradisjonell, barbert frisyre i Japan
* [[Khokhol]], glattbarbert kosakkfrisyre med hårtopp
* [[Hanekam-frisyre]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

[[be-x-old:Каса (фрызура)]]

<!-- [[Kategori:Frisyrer]] -->
[[Kategori:Hårfrisyrer]]
[[Kategori:Fletting]]

[[ru:Коса (причёска)]]