Redigerer Håndarbeid (skolefag)

[[Fil:Håndgerningsrum i 3dje etasje, Møllergatens skole, Oslo byarkiv, A-20031 Ua 0001 014.jpg|alt= Håndarbeidsrom på Møllergata skole, 1933.|thumb|Håndarbeidsrom på Møllergata skole, 1933.]]
'''Håndarbeid''' som skolefag er betegnelsen på opplæring i søm, [[broderi]], [[strikking]] og andre [[håndarbeid]]steknikker.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel = Fra ferdighetsfag til forming : utviklingen fra tegning, sløyd og håndarbeid til forming sett i et læreplanhistorisk perspektiv|etternavn = Kjosavik|fornavn = Steinar|utgiver = Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo|år = 1998|isbn = |utgivelsessted = |sider = |kapittel = |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020808039}}</ref> Håndarbeid var forbeholdt jenter, mens gutter hadde opplæring i [[sløyd]].<ref name=":0" /> I 1960 ble håndarbeid slått sammen med sløyd og tegning i faget [[Forming (skole)|forming]], forløperen til dagens [[Kunst og håndverk|kunst- og håndverksfag]].

== Håndarbeid i allmueskolen fra 1848 ==
Frem til 1848 var opplæring i håndarbeid i skole forbeholdt [[privatskole]]r, og i Norge vet vi for eksempel at jenter ved privatskolen [[Kristi krybbe kirke|Kristi Krybbe]] i [[Bergen]] i 1737 lærte søm og binding,<ref name=":0" /> mens det i [[Fattigskole|allmueskolene]] først og fremst var kristendomsundervisning.

Ved byskoleloven i 1848 ble allmueskolens oppgaver utvidet, og skolene i byen fikk anledning til å gi jenter undervisning i håndarbeid. Med Lov om allmueskolene på landet i 1860, ble dette en mulighet for alle skoler. Det var fremdeles opp til den enkelte kommune å bestemme om håndarbeid skulle tilbys, og i 1885 var det kun 10 prosent av skolene som hadde dette tilbudet.

At faget håndarbeid var forbeholdt jenter, mens gutter hadde undervisning i sløyd, henger sammen med at skolen også hadde som oppgave å forberede jenter på de pliktene de skulle ha videre i livet som [[Husmor|husmødre]].

Fremveksten av håndarbeid som skolefag skjedde parallelt med en økt interesse for [[husflid]], nasjonal kulturell identitet og [[Kulturhåndverk|tradisjonshåndverk]] - og på grunn av en redsel for at industrialiseringen skulle gjøre at praktiske ferdigheter forsvant.<ref name=":0" />

== Håndarbeid i byskolene fra 1889 ==
Med de nye [[Lov om Folkeskolen i Kjøbstæderne|skolelovene i 1889]] ble håndarbeid, sløyd og tegning obligatorisk i byskolene, mens man i landsens skoler måtte tilby minst ett av fagene.

Håndarbeidsfaget var i stor grad basert på Marie Rosings bok ''Haandarbeide som skolefag''. I en av de gjeldende læreplanene for faget var det definert at jenter skulle lære «omtenksomhet og nevenyttighet ved bruk av strikketøy, nål og om mulig saks».

== Håndarbeid i Enhetsskolen fra 1936 ==
Med [[Enhetsskolen i Norge|Folkeskolelovene av 1936]], og innføringen av en skole hvor alle skulle tilbys den samme undervisningen, ble også faget håndarbeid obligatorisk for alle jenter i skolen. Slik forble det frem til 1960 da faget ble slått sammen med tegning og sløyd til forming.

== Se også ==
* [[Sløyd]]
* [[Forming]]
* [[Kunst og håndverk]]
* [[Håndarbeidsskole]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grunnskolefag]]