Redigerer Håløygætten

'''Håløygætten''' var en norsk herskerslekt med opphav i [[Hålogaland]]. Deres historie er beskrevet i mytiske dikt fra 900-tallet, først og fremst i [[Håløygjatal]], [[Øyvind Skaldespiller]]s hyldningsdikt til [[Håkon jarl]]. [[Ladejarlene]] som hersket i Trøndelag og Nord-Norge fra slutten av 800-tallet stammet fra håløygætten.

==Navnet håløyg==
Det er gjort flere forsøk på å forklare opphavet til navnet håløyger (norrønt: háleygir) og Hålogaland. Det knyttes til myten omkring kong Hølgi og hans datter eller hustru [[Torgerd Hølgebrud]]. Andre forklaringer på ordet knyttes til den mytiske Logi, sønn av [[Fornjot]]. Historikeren [[Jordanes]] nevner i sin saga om goterne fra rundt år 551 et folkeslag han kaller ''adogit'' som bor i et land hvor det er dagslys i 40 dager og netter midt på sommeren. Adogit hevdes å være avledet av ordet håløyg<ref>[[Jordanis]], Gotesaga, Det Norske Samlaget, 1932, s 34</ref>.

==Håløygjatal==
Håløygjatal ble sannsynligvis diktet rett etter 986<ref>[[Finnur Jónsson]], Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie (1920), bd 1</ref> og er bare bevart i enkelte fragmenter. Hovedideen har vært å skape en historisk forankring for ladejarlene ved å vise at de nedstammet fra gudene og hadde lik rett til den norske tronen som [[Harald Hårfagre]] og hans etterkommere av [[ynglingeætten]]. Ynglingene hadde diktet [[Ynglingatal]] av [[Tjodolv den kvinværske]] som regnet opp Harald Hårfagres (eller rettere sagt hans søskenbarn [[Ragnvald Heidumhære]]s) forfedre i 27 generasjoner tilbake til guden [[Frøy]] og hans avkom, den mytiske [[Fjolne]]. Håløygjatal skrevet på samme måte og antas også å ha inneholdt 25-27 generasjoner tilbake til [[Odin]] og gudinnen [[Skade]]s avkom [[Sæming]]<ref>[[Snorre Sturlason]], [[Ynglingesagaen]], kap. 9</ref>. Snorre refererer også til Håkon jarl som «[[Ty]]s ætling»<ref>Snorre, [[Håkon jarls saga]], kap. 1</ref>.

==Ågrip==
Om forfedrene til Håkon jarl forteller [[Ågrip]] at han stammet fra kong Herse i Namdalen. Denne kong Herse sørget slik over tapet av sin hustru Vigda at han ønsket å ta livet av seg. Men han kunne ikke gjøre dette som konge fordi det aldri hadde skjedd før at en konge tok sitt eget liv. Han gikk derfor opp på en haug og veltet seg ned fra kongsnavnet og tok jarletittel. Som jarl gikk han bort og hengte seg, og hans etterkommere tok alltid siden jarlenavn<ref>Ågrip, kap. 15 (kong Herse)</ref>.

==Håløygjarlene==
Det er lite pålitelig kildemateriale om de tidlige håløygjarlene. Det er antatt at det er nordnorske stormenn som etter hvert har flyttet sørover til Namdalen og det er navngitt to jarler i Namdalen – Herlaug og Rollaug.<ref>[[Olav Skevik]], Nye herrer til Trøndelag, Trøndelags historie, bd. 1, s 207.</ref> Den første jarlen av denne ætten som bosatte seg i Trøndelag var sannsynligvis [[Grjotgard Herlaugsson]], far til [[Håkon Grjotgardsson Ladejarl|Håkon Grjotgardsson]] som var den første som brukte tittelen ladejarl.

==Ladejarlene==
{{utdypende artikkel|Ladejarlene}}
De historisk sikre ladejarlene er navngitt i fem generasjoner fra slutten av 800-tallet: 
*[[Håkon Grjotgardsson Ladejarl|Håkon Grjotgardsson]], sønn av Grjotgard Herlaugsson
*[[Sigurd Håkonsson Ladejarl|Sigurd Håkonsson]], sønn av Håkon Grjotgardsson
*[[Grjotgard Håkonsson]], sønn av Håkon Grjotgardsson
*[[Håkon Sigurdsson Ladejarl|Håkon Sigurdsson]], sønn av Sigurd Håkonsson
*[[Eirik Håkonsson Ladejarl|Eirik Håkonsson]], sønn av Håkon Sigurdsson
*[[Svein Håkonsson]], sønn av Håkon Sigurdsson
*[[Håkon Eiriksson]], sønn av Eirik Håkonsson

==Referanser==
<references/>

{{stubb}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Håløygætten| ]]
[[Kategori:Norges historie]]
[[Kategori:Norrøn tid]]