Redigerer Håkvik kraftverk

{{Infoboks kraftverk}}

'''Håkvik kraftverk''' er et [[vannkraftverk]] i Håkvikelva i [[Narvik]] kommune i [[Nordland]] fylke. 

Kraftverket utnytter fallet på 220,6 meter fra magasinet [[Nedstevann]] (også kalt Nervatnet) til havnivå i [[Beisfjorden (Narvik)|Beisfjorden]]<ref>{{kilde www |url=http://www.nordkraft.no/Vannkraft/Magasinkraftverk/Hakvik-kraftverk/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-04-13 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140202211508/http://www.nordkraft.no/Vannkraft/Magasinkraftverk/Hakvik-kraftverk/ |arkivdato=2014-02-02 }} www.norkraft.no Håkvik kraftverk</ref>. Storvatnet er magasin for kraftverket og reguleres mellom 259 og 223 [[moh]].  Nedslagsfeltet er på 68,5 km². Eier er [[Nordkraft]].

Installert effekt er 11 [[MW]] fra to [[francisturbin]]er. Årsproduksjon er 45 [[GWh]].
__NOTOC__
==Opprinnelig utbygging==
I 1948 besluttet Narvik kommune at helle fallet fra Nedstevatn ned til Rombakfjorden. Tidligere var den nedre del av vassdraget utbygg av Narvik kommune i årene 1912-15. Her ble det bygget to kraftverk med en samlet ytelse på 1,5 MW. Det nye kraftverket som ble ferdig i 1954 inkludert regulering av Nedstevatn og Storvatnet. Fra inntaket i Nedstevatn ble det laget en 3 km lang tilløpstunnel med tverrsnitt 5,1 m<sup>2</sup> under Ankenesfjellet. I enden av denne tunnelen ble det bygget et fordelingsbasseng, og fra denne går det en trykksjakt på 380 m ned til kraftstasjonen ved Beisfjorden. Diameteren på trykksjakten var 1,5 m og helningen 31°. Røret til trykksjakten var 10 mm tykt og ble innstøpt i tunnelen i fjellet. Det ble installert to [[francisturbiner]] med vertikal aksel, disse ble levert av [[Sørum mekaniske verksted]]. Generatorene har hver en ytelse på 5,7 MVA og 4,5 kV og ble levert av [[NEBB]]. Midlere årsproduksjon er på 41 [[GWh]]. En større modernisering ble fullført i 2002, da ble magnetiseringsutrustning, høyspentanlegg og kontrollanlegg byttet ut.<ref name=NK>Arne Solem, Ragnar Heggstad, Nils Raabe:''Norske kraftverker''. Teknisk ukeblads forlag, april 1954.</ref>

==Utvidelse av vassdragsreguleringen==
Det ble i august 2011 sendt søknad til NVE fra Nordkraft Produksjon AS om overføring av [[Tverrdalselva]] til Håkvikelva. Tverrdalselva ligger ca. 6 km sørøst for Storvatnet. Søknen inkluderer også bygging av '''Sjursheim kraftverk''' og '''Nervatnet kraftverk'''. Sjursheim kraftverk hovedsakelig tilføres vann fra Tverrdalselva, og vil ligge ovenfor Sjursheimvatnet i Håkvikdalen ca. 1 km øst for Storvatnet. Dette vil få en ytelse på 15,2 MW og en estimert årsproduksjon på 34,4 GWh. Fra Storvatnet til Nervatnet planlegges en overføringstunnel og ved utløpet av denne skal Nervatnet kraftverk plasseres. Dette vil få en ytelse på 2,0 MW og en estimert årsproduksjon på 5,2 GWh. Håkvik kraftverk vil som en konsekvens av overføringen få en økt årsporduksjon på 16,3 Gwh, slik at årsproduksjonen blir på 62,1 GWh. Det er imidlertid flere alternativer i konsesjonssøknaden der blant annet bare en, eller ingen av de nevnte kraftstasjonene bygges.<ref name=Konsesjon>[http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Konsesjonssaker/Vannkraft/?soknad=4182&type=11] www.nve.no – Konsesjonssøknader – Overføring av Tverrdalselv til Håkvikdalen.</ref>. 

I konsesjonssøknaden er temperaturendringer i vassdraget vurdert til å øke med noen grader.<ref name=Konsesjon/> NVE har også utført en omfattende analyse av temepraturforholdene og hva dette eventuelt vil bety for lakolaklimaet.<ref>[http://webby.nve.no/publikasjoner/oppdragsrapportA/2011/oppdragsrapportA2011_06.pdf] {{Wayback|url=http://webby.nve.no/publikasjoner/oppdragsrapportA/2011/oppdragsrapportA2011_06.pdf |date=20140414151806 }} www.nve.no – Oppdragsrapport – Ånund Sigurd Kvambekk: ''Overføring av Tverrdalselva til Storvatnet i Håkvikdal, Virkninger på vanntemperatur, saltholdighet, isforhold og lokalklima''. NVE, april 2011</ref> I denne analysen forventes det ingen endringer av betydning for lokalklima og små endringer i Beisfjorden. Konsesjonssøknaden vurderer videre at det vil bli middels positive konsekvenser av at Storvatnet får bedre fylling på grunn av overføringen.<ref name=Konsesjon/> Dette vil være positivt for reiseliv, friluftsliv, landskap, kulturhistorie, kulturminner og samiske kulturminner. For flora og vegetasjon forventes samlet liten negativ konsekvens. Det er ikke registrert vanntilknyttede rødelistearter i området<ref>{{kilde www |url=http://www.vannportalen.no/Faktaark_for_vassdrag_i_vannregion_Nordland_61mv2.pdf.file |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-04-13 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140414103121/http://www.vannportalen.no/Faktaark_for_vassdrag_i_vannregion_Nordland_61mv2.pdf.file |arkivdato=2014-04-14 }} www.vannportalen.no – Faktaark for vassdrag i vannregion Nordland</ref>. Derimot vil tapping av vann i Tverrelva få stor negativ konsekvenser for friluftslivet. Andre virkninger for friluftsliv er vurdert til å være mindre negative. Når det gjelder vilt og fiske forventes samlede konsekvenser til liten til middels negativ. Samlet konsekvens for reindrift vurderes også til liten negativ. [[FNF|Forum for natur og friluftsliv – Nordland]] er negativt innstilte i sin høringsuttalelse og mener at området er mye brukt til friluftsliv, og at tiltaket har store negative konsekvenser for dette. De er også negative til konsekvensene for laksefisk, og mener at det ikke er godt nok utredet.<ref name=Konsesjon/>. 

==Referanser==
<references/>

==Kilder==
* {{NVE Atlas|kartlag=Utbygd vannkraft}}
* [https://www.nve.no/energiforsyning/kraftproduksjon/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=179 NVE vannkraftdatabase]
* [https://www.nordkraft.no/kraftverk/hakvik-kraftverk Nordkraft]

{{Kraftverk Nordland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vannkraftverk i Nordland]]
[[Kategori:Næringsliv i Narvik]]
[[Kategori:Nordkraft]]
[[Kategori:Kraftverk i Narvik]]
[[Kategori:Kraftverk etablert i 1954]]