Redigerer Håkonshallen

{{Infoboks bygning
| bilde = 
| bildetekst = 
| navn = Håkonshallen
| adresse = 
| land = Norge
| inndelingnavn = 
| inndeling = 
| inndeling2navn = 
| inndeling2 = 
| strøk = [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]]
| område = 
| kommune = Bergen 
| nivå = 
| formål = Representasjonslokale for Bergen kommune og konsertlokale
| eier = Bymuseet i Bergen
| påbegynt = 
| ferdigstilt = Ca. 1261
| restaurert = 1873 og 1955
| revet = 
| arkitekt = 
| stilretning = 
| høyde = 
| lengde = 
| bredde = 
| diameter = 
| gulvareal = 
| grunnflate = 
| etasjer = 3
| rom = 
| posisjonskart = 
| breddegrad = 
| lengdegrad = 
| koordinatregion = 
| zoom = 
}}
:''For idrettshallen på Lillehammer, se [[Håkons Hall]]''
[[Fil:Haakonshallen-Main-Hall.jpg|thumb|Håkonshallens hovedsal]]
[[Fil:Håkonshallen 1.jpg|thumb|left|Håkonshallen, sidegavlen]]
[[Fil:Scoleus detail.jpg|thumb|Detalj av Håkonshallen og [[Rosenkrantztårnet]] fra [[Scholeusstikket]], ca. 1580]] 
[[Fil:Haakonshallen i Bergen.jpg|thumb| Håkonshallen med [[Rosenkrantztårnet]] i bakgrunnen]]

'''Håkonshallen''' er en [[middelalder]]sk steinhall i [[Bergen]] og er en del av [[Bergenhus festning]].

==Historie==
Den ble først oppført som kongelig residens og festhall under [[Håkon Håkonsson]]s styre av [[Norge]] (1217–1263). Første gang man vet hallen ble brukt var under Håkons sønn Magnus' (senere kjent som [[Magnus Lagabøte]]) bryllup den [[11. september]] [[1261]].

Bygningen forfalt i løpet av middelalderen og fra [[1683]] ble bygningen brukt som kornmagasin. [[J. C. Dahl]] «gjenoppdaget» bygget som kongehall. I [[1841]] tok Dahl initiativ til restaurering av Håkonshallen. Ved kongelig resolusjon i 1873 fikk [[Fortidsminneforeningen|Foreningen til norske Fortidsmindesmerkers Bevaring]], som sin første hovedoppgave, å restaurere Håkonshallen. På oppdrag av J. C. Dahl fikk arkitekt [[Franz Wilhelm Schiertz]] utført oppmålingstegninger av hallen. I [[1873]] ble restaureringsarbeidene satt i gang av arkitekt [[Christian Christie]]. Arkitektene [[Peter Blix]] og [[Adolph Fischer]] fullførte restaureringen i årene [[1880]]–[[1895]]. Trappegavlen ble tilbakeført på bakgrunn av det eldste bilde av bygningen, [[Scholeusstikket]] fra ca. 1580. Hallen ble innvendig utsmykket med [[freske]]r, [[billedvev]] og [[møbler]] etter [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]]s tegninger ([[1910]]–[[1916]]).

[[Eksplosjonen på Vågen]] i [[1944]] førte til omfattende skader på Håkonshallen. Etter nye arkeologiske undersøkelser av arkitekt [[Gerhard Fischer]] ble Håkonshallen gjenoppbygget av arkitektene [[Johan Lindstrøm]], [[Claus Lindstrøm]], [[Jon Lindstrøm]] og [[Peter Helland-Hansen]] i årene [[1955]]–[[1961]].<ref>https://snl.no/H%C3%A5konshallen</ref>

==Bruk==
Bergen bymuseum har faste omvisninger i Håkonshallen, og hallen brukes til offentlige sammenhenger som kongelige middager, banketter, konserter, møter, mottakelser og seremonier. Til daglig er hallen åpen som museum, med omvisning for turister, og et stort antall skoleklasser. 

==Forvaltning==
Håkonshallen forvaltes i dag av [[Bymuseet i Bergen]], som også bestyrer [[Rosenkrantztårnet]] (rett ved Håkonshallen), [[Gamle Bergen]], [[Lepramuseet]] m.fl.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok| forfatter = [[Per Fett]] | utgivelsesår = 1961 | tittel = Håkonshallen: fører | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = [Eide] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110506078 }}
* {{Kilde bok| forfatter = [[Einar Lexow]] | utgivelsesår = 1929 | tittel = Haakonshallen | utgivelsessted = Bergen | forlag = John Grieg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101006011 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kulturminne|87123}}
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424979?s=Håkonshallen Bergen byleksikon på nett, om Håkonshallen]

{{Bymuseet i Bergen}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske middelalderbygninger]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Bergenhus]]