Redigerer Håkon Kahrs Sund

{{Infoboks biografi
| nasjonalitet = [[Norge|Norsk]]<br />[[Sovjetunionen|Sovjetisk]]
|
}}
'''Håkon Kahrs Sund''' (født [[21. juli]] [[1896]] i [[Drammen]],<ref>[http://da.digitalarkivet.no/nn-no/ft/leilighet/lf01036392089445 Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad] {{Wayback|url=http://da.digitalarkivet.no/nn-no/ft/leilighet/lf01036392089445 |date=20160304230926 }}</ref> død [[10. februar]] [[1954]]<ref>[http://www.geni.com/people/Haakon-Sund/6000000011724743701 Haakon Kahrs Sund, slektsiden GENi]. Andre kilder oppgir både dødsår 1954 og 1955. [[Morten Jentoft]] angir på side 107 i boka '' Radio Moskva'', Gyldendal, Oslo 2012 at det var mørkt og snø da Sund døde, noe som stemmer med dødsfall i februar, men han angir alder til 58 år.</ref> i [[Moskva]]) var norsk-sovjetisk [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]]-medlem, sentral i [[Nansenhjelpen]] på 1920-tallet og medarbeider i [[Radio Moskva]]s norske sendinger under den [[andre verdenskrig]].

Han vokste opp i et bedrestilt, borgerlig hjem på [[Østkant og vestkant i Oslo|vestkanten]] i [[Oslo]]. Der gikk han på [[Frogner skole (Oslo)|Frogner gymnas]] før han dro til [[USA]] og tok noe videreutdanning på en handelsskole i [[Minneapolis]].

Som ung fikk han jobb i [[Moskva]], først for det tyske transportfirmaet Fa. E. Garbell Transport und Spedition, deretter for et dansk firma. Han befant seg derfor i den russiske hovedstaden fra 1916 og i [[Den russiske revolusjon|revolusjonsåret 1917]]. Hans bidrag til verdensbegivenheten var relativt beskjedent, han var vakt for gatekomiteen i huset der han bodde.<ref>Side 47. Morten Jentoft: ''Radio Moskva'', Gyldendal, Oslo 2012</ref> Opplevelsene i Russland skulle imidlertid knytte ham til landet for resten av livet.

== Nansenhjelpen ==
I 1921-1922 deltok han i den såkalte [[Nansenhjelpen]], en storstilt hjelpeaksjon for den russiske befolkningen, som var rammet av hungersnød på grunn av borgerkrigen. Sund var representant for [[Norges Røde Kors|det norske Røde Kors]] i arbeidet under Nansen-paraplyen. Han ledet først en av [[Fridtjof Nansen|Nansen]]s hjelpeekspedisjoner ved [[Volga]], høsten 1922 en lignende ekspedisjon i [[Øst-Turkestan]].<ref>Side 21. Thora Sollied: ''[http://kahrs.net/thebook/Kahrs.pdf Stamtavle over familien Kahrs] {{Wayback|url=http://kahrs.net/thebook/Kahrs.pdf |date=20150218235833 }}, Bergen 1923</ref> Hans kunnskaper i russisk var viktige i det norske hjelpearbeidet. 

Sunds oppdrag var langt fra farefritt. Også bistandspersonell ble offer, da dødelige sykdommer spredte seg. Tolv av Nansen-paraplyens medarbeidere fikk [[flekktyfus]], åtte av dem døde. Sund skrev i april 1922 til Nansen og fortalte hvordan de «bader i petroleum», et middel for å drepe lusa som spredte sykdommene.<ref>Side 54, ''Forsvarsstudier'' nr. 2 2002</ref> 

Innsatsen i Nansen-hjelpen skulle senere i livet være god å vise til når Sund arbeidet i Sovjetsamfunnet. Dels  fordi Sovjet verdsatte hjelpen høyt. Dels fordi det var opportunt for Sovjet-staten å framheve akkurat den norske innsatsen. Det var [[USA]] som hadde gjort mest for å begrense sultkatastrofen, men det var enklere å peke på hjelpen fra et lite naboland, enn fra den mektige makta i vest.

== Sovjet-borger ==
I 1921 meldte Sund seg inn i det norske [[Arbeiderpartiet]], der han snart skulle følge de [[Komintern]]-lojale inn i [[Norges Kommunistiske Parti]] ved den store [[Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918–1923|partisplittelsen i 1923]]. Fra 1923 var han også knyttet til den sovjetiske handelslegasjonen i [[Oslo|Kristiania]], ledet av [[Aleksandra Kollontaj]].

Nå var det heller ikke bare partitilhørighet og arbeid som knyttet ham til Sovjet. Under oppholdet ved Volga hadde han truffet russiske Vera Dundina, og i 1923 fikk de en datter sammen. Han fikk familien til Norge, der jentungen Ksenia begynte på [[Majorstuen skole]]. Ekteskapet ble imidlertid oppløst. Vera slo seg i lag med en diplomat ved den sovjetiske ambassaden.

I 1933 fikk Sund nok en gang jobb i Sovjet, nå ved Folkekommisariatet for utenlandshandel (Narkomunexjtorg). Denne jobben som statstjenestemann forutsatte imidlertid at han måtte være sovjetisk statsborger, og 37 år gammel fikk han nytt pass. 

Gjennom siste halvdel av 1930-tallet og i krigsårene kom dette til å være mer enn en formalitet. Mot slutten av 1930-tallet var Sundt blant de mange som ble gransket med skepsis, da Sovjet-ledelsen i skyggen av et stadig mer truende Europa utviklet mistenksomheten mot utendingene som var bosatt i Sovjet. Han gikk fri for alvorlige mistanker, men mistet likevel en tid jobben sin. 

I 1938 ble han til slutt reddet, eller forvist, da han fikk arbeid som bestyrer for et feriehjem Folkekommisariatet hadde på øya Khortytsia i elva [[Dnjepr]] ved byen [[Zaporozje]].

== Radio Moskva ==
Det tyske angrepet på Sovjet sommeren 1941 endret det meste i det russiske samfunnet, også for Sund. I [[Radio Moskva]] fikk man brått presserende behov for norsktalende som kunne sikre sendinger til det okkuperte Norge. Statstjenestemannen og feriehjemsbestyreren begynte nå som radiomedarbeider. Flere nordmenn og norsktalende ble på ulikt vis tilknyttet disse radiosendingene, blant andre Jelena Aspås, [[Leonard Aspås]], [[Solveig Berg]], [[Anna Dalland]], [[Gotfred Hølvold]], [[Hildur Hølvold]] og [[Håkon Sneve]]. I det lille norske miljøet i Moskva Radio var Sunds bakgrunn nokså atypisk. De fleste var norske statsborgere, politikere og fagforeningsfolk på flukt fra de nazistiske okkupantene. Sund var altså sovjetisk statsborger, med bakgrunn fra handelsliv og aner fra norsk vestkant. 

Sunds radiovirksomhet varte bare til 1943, da han gikk over i ny jobb i nyhetsbyrået [[TASS]], senere i Forlaget for fremmede språk. I 1942 begynte imidlertid Sunds da nitten år gamle datter i radioen. Hennes radiorøst skulle bli mer kjent enn farens. De norske røttene og årene i norsk barneskole kom til å sikre [[Ksenia Sund Aleksandrova]] jobb i Moskva Radio i mer enn 50 år. Med tid og stunder skulle hun også få oppgaven som tolk når statslederne møttes.<ref>
[http://ruza.no/ksenia-vl.pdf «Stemmen»] {{Wayback|url=http://ruza.no/ksenia-vl.pdf |date=20150323112739 }}, intervju med Ksenia Sund
Aleksandrova i ''[[Vårt Land]]'' 18. april 2005
</ref> 

Alle endringene ved krigens slutt i 1945 innebar problemer for Sund, som fikk beskjed om at det ikke var brukt for ham på arbeidsplassen lenger. Bedre ble det ikke av at en av hans forbindelser ved handelsavdelingen ble arrestert, mistenkt for spionasje for England. Til slutt fikk imidlertid femtiårige Sund beholde både jobb og inntekt. 

I 1949 ble han også far igjen, da han fikk en sønn med Beatric Drakonova. Sund døde fem år senere, da han falt sammen på gaten på vei hjem.<ref>Side 106. Morten Jentoft: ''Radio Moskva'', Gyldendal, Oslo 2012</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sund, Håkon Kahrs}}
[[Kategori:Norges Kommunistiske Parti]]
[[Kategori:Fødsler i 1896]]
[[Kategori:Dødsfall i 1954]]