Redigerer Gyrodactylus salaris

{{Taksoboks
| navn=''Gyrodactylus salaris''
| norsknavn=(gyro, laksedreperen)
| vitenskapsnavn=''Gyrodactylus salaris''<ref name="adb_taxon" />
| autor=[[Göran Malmberg|Malmberg]]
| autorår=[[1957]]
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Flatormer]]
| classis = [[Monogena]]
| ordo = [[Monopisthocotylea]]
| familia = [[Gyrodactylidae]]
| fremmedartstatusno = '''For fastlandet:'''<ref name="fremmedart" />{{Fremmedart|HI|2023}}<br />-----<br />'''For Svalbard:'''<ref name="fremmedartS" />{{Fremmedart|SE|2023}}
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[ferskvann]], [[parasitt]]isk på [[laks]]
| utbredelse=[[elv]]er som renner ut i [[Atlanterhavet]]}}
'''''Gyrodactylus salaris''''' er en [[parasitt]] og [[Flatormer|monogen flatorm]] som snylter på [[laksefisker]]. I dagligtale omtales parasitten også som '''gyro''' eller '''laksedreperen'''. Det hender også at den også feilaktig omtales som [[lakselus]] (''Lepeophtheirus salmonis''), men det er et [[krepsdyr]], altså et [[leddyr]].

''Gyrodactylus salaris'' er en [[ektoparasitt]] med laksefisker som langtidsvert (i Norge [[atlanterhavslaks]], [[regnbueørret]] og [[røye]]), men den kan også midlertidig overleve på andre arter i en tid.<ref name="Helleve (2015)"/> Den ble først oppdaget ved laksedød i Lakselva i Misvær og på [[Sunndalsøra]] i 1975, hvorav sistnevnte så på muligheten for å importere laksesmolt fra Sverige til bruk i regulerte vassdrag <ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Kan Gyrodactylus salaris utryddes fra  Drammensregionen?|publikasjon=NINA Rapport|url=https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1045/m1045.pdf|forfattere=Hindar, Kjetil; Mo, Tor Atle; Eken, Morten; Hagen, Anders Gjørwad; Hytterød, Sigurd; Sandodden, Roar; Vøllestad, Asbjørn; Aamodt, Knut Ola|hefte=1456|sider=1-96}}</ref>. Gjennom tester med [[mitokondrielt DNA]] har forskning slått fast at parasitten [[genetikk|genetisk]] grupperer seg i minst seks ulike [[haplotype]]r.<ref name="Helleve (2015)"/> 

Parasitten har ført til at bestanden av atlanterhavslaks er ødelagt i flere norske [[vassdrag]]. Den har vært påvist i 51 elver i Norge, men fins nå kun i [[Driva]]- og [[Drammenselva|Drammensregionen]] i påvente av en sannsynlig friskmelding av [[Skibotnvassdraget|Skibotnregionen]] i 2022 <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Har myndighetene lyktes i kampen mot Gyrodactylus salaris?|publikasjon=NINA Rapport|url=https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2022/juni/har-myndighetene-lyktes-i-kampen-mot-gyrodactylus-salaris/|forfattere=Mo, Tor Atle; Holthe, Espen; Andersen, Oddgeir|hefte=2157|sider=1-62}}</ref>.

I [[Fremmedartslista]] 2023 er den vurdert til ''høy risiko'' på grunn av begrensa invasjonspotensial og stor økologisk effekt,<ref name="fremmedart" /> og ''svært høy risiko'' på Svalbard.<ref name="fremmedartS" />

== Tiltak i norske elver==
[[Fil:Gyrodactylus salaris warning.jpg|thumb|Skilt i Skottland som advarer mot spredning av ''G. salaris'']]
Dersom ingen tiltak skulle iverksettes mot parasitten ville det tatt flere hundre år for laksen å bygge opp slik resistens <ref>{{Kilde www|url=https://www.vetinst.no/nyheter/kunne-norsk-laks-blitt-motstandsdyktig-mot-gyro|tittel=Kunne norsk laks blitt motstandsdyktig mot gyro?|besøksdato=2022-10-07|forfattere=Hansen, Haakon|dato=2020-06-16|forlag=Veterinærinstituttet}}</ref>. I denne perioden på flere hundre år ville laksepopulasjonene ligget under gytebestandsmålet, uten høstbart overskudd. Et seleksjonsprogram med målrettet avl ville kunne gi raskere utvikling av motstandsdyktighet, men da ville man negativt påvirke de andre egenskapene laksen trenger for å være lokalt miljøtilpasset<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The potential for evolution of resistance to Gyrodactylus salaris in Norwegian Atlantic salmon|publikasjon=NINA Rapport|url=https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2653791|dato=2020|forfattere=Karlsson, Sten; Bolstad, Geir; Hansen, Haakon; Jansen, Peder; Moen, Thomas; Nelson, Leslie Robert|hefte=1812|sider=1-68}}</ref>.  

Historisk sett har behandling av [[elv]]er for å fjerne ''Gyrodactylus salaris'' foregått ved å bruke plantegiften [[rotenon]]. Rotenon er en ikke-selektiv [[gift]], som brytes ned i løpet av kort tid i naturen, primært av sollys, luft og organisk materiale. Den dreper både parasitten og verten, og en andel av bunndyrfaunaen med gjeller, som er sensitive for den konsentrasjonen av rotenon som benyttes. Det er derimot en myte at rotenon "dreper alt liv", og som regel er det meste av taksa tilbake etter få måneder til et år etter behandling <ref>{{Kilde bok|tittel=The eradication of invasive species using rotenone and its impact on freshwater macroinvertebrates|etternavn=Kjærstad|fornavn=Gaute|utgiver=Doctoral theses at NTNU|år=2022|isbn=978-82-326-6270-8|utgivelsessted=Trondheim|side=1-100}}</ref>. De taksa som var borte etter behandling var generelt også i utgangspunktet sjelden. I slike tilfeller er det vanskelig å skille mellom en effekt av rotenon og deteksjonssannsynlighet og/eller mellomårsvariasjoner. En minimal effekt på andre dyr enn fisk skyldes a) at det meste av mindre dyr som finnes innenfor et visst område i vassdraget, har hvilestadier i vann som ikke rammes, b) voksenstadier på land (som f.eks. flyvende stadier hos insekter), c) de finnes oppstrøms behandlingsstrekket, eller d) arten reduseres kun i antall og et fåtall individer gjenoppbygger bestanden. Alt som ikke har gjeller, som f.eks. pattedyr og voksne amfibier, rammes generelt ikke av rotenon. [[Snegler]] og biller er også vist til å være svært tolerante taksa <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Effects of Rotenone Treatment on Lotic Invertebrates|publikasjon=int. rev. hydrobiology|url=https://doi.org/10.1080/03680770.1983.11897361?|dato=2011|forfattere=Kjærstad, Gaute; Arnekleiv, Jo Vegar|hefte=96|sider=58-71}}</ref>. I tillegg har for eksempel arter som [[elvemusling]] en atferd hvor den lukker seg, og tåler dermed korte perioder med rotenon i systemet <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Elvemusling i Fusta, Nordland – konsekvenser av rotenonbehandling i vassdraget og tiltak for å sikre bestanden av musling|publikasjon=NINA Rapport|url=https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2374952|dato=2015|forfattere=Larsen, Bjørn Mejdell|hefte=1189|sider=1-54}}</ref>. 

I de første behandlingene (80-, 90-tallet) med rotenon ble enkelte elver gjeninfisert med parasitten i løpet av noen få år. Siden midten av 2000-tallet har man derimot hatt stor suksess, også i større vassdrag. Suksessen krediteres primært til toårig behandling, økt konsentrasjon av rotenon, behandling av mer perifere områder, samt langt bedre kartlegging av hele vassdraget og definering av smitteområdet <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Evaluering av bekjempelsesmetoder for Gyrodactylus salaris- Rapport fra ekspertgruppe|publikasjon=Direktoratet for Naturforvaltning, Utredning|dato=2008|forfattere=Johnsen, B. O.; Brabrand, Å.; Jansen, P.A.; Teien, H.-C.; Bremset, G.|hefte=7|sider=1-174}}</ref>.

Etter årtusenskiftet ''(2003–2008)'' begynte man også å prøve ut bekjempelse av parasitten ved å tilsette små mengder aluminiumsalter og [[svovelsyre]] til elvevannet. En fordel med denne metoden var at det ble mulig å drepe parasitten uten å drepe laksen. Metoden ble forsøkt i [[Batnfjordelva]] på [[Nordmøre]], [[Steinkjerelva|Steinkjervassdraget]] i [[Trøndelag]] og [[Lærdalselva]] i [[Sogn og Fjordane]]. Lærdalselva ble friskmeldt, men forholdene i Batnfjordselva og Steinkjervassdraget ble for krevende til at det lyktes der. I stedet valgte forskerne forsøksvis å gå videre med å benytte klor som hovedkjemikalie, ettersom det er en rimeligere metode.

I august 2022 ble elven [[Driva]] og [[Litldalselva]] (med sidebekker og -elver) tilført [[klor]] for å utrydde parasitten, og rotenon ble benyttet i de mer stillestående delene hvor ikke klor ville ha en effekt. Ifølge en reportasje i NRK skader ikke klor annet liv i elven og det trengs svært små konsentrasjoner («en teskje på 5000 liter vann»).<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/bruker-klor-til-a-rense-elva-driva-for-lakseparasitten-gyrodactylus-salaris-1.16065120|tittel=Bruker klor til å rense elva Driva for lakseparasitten Gyrodactylus salaris|besøksdato=2022-08-14|dato=2022-08-12|fornavn=Silje|etternavn=Thalberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Dette er en sannhet med modifikasjoner- for eksempel er de mindre, vanlige, [[Døgnfluer|døgnfluene]] i slekta ''Baetis'' sensitive <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Korttidseffekter på elvelevende bunnfauna av kloraminbehandling mot parasitten Gyrodactylus salaris i Glitra|publikasjon=NIVA Rapport|url=https://niva.brage.unit.no/niva-xmlui/handle/11250/2486598?show=full|dato=2018|forfattere=Eriksen, Tor Erik|hefte=7237-2018|sider=1-30}}</ref>. Likevel kan det sies at det gir mindre effekt på bunndyrsamfunnet enn ved rotenon alene. Riktignok er kun et par studier gjort på området for skadelige effekter, hvorav omfanget av klorbehandling i slike studier gjerne har vært minimal, sett på grovere inndeling av [[Gruppe (biologi)|taksa]] (''slekt-'' eller ''familie''nivå og i noen tilfeller ''rekke'') og klor kun tilsatt en liten del av hovedvassdraget. Dette fører i forsøkssammenheng dermed kun til kortvarige synlige effekter på sammensetning i taksa og antall av bunndyr, ettersom disse rekoloniserer berørt strekning relativt raskt.

== Elver som er eller har vært infisert av ''Gyrodactylus salaris'' ==
Oppdatert per oktober 2022<ref name=":0" />
* Aureelvregionen (behandlet og friskmeldt 1992)
** Vikelva
** Aureelva
* Beiarelva (behandlet og friskmeldt 2001)
* Bævraregion (behandlet og friskmeldt)
* [[Drammen]]sregionen (infisert, ingen tiltak gjort)
** [[Drammenselva]]
** [[Lierelva (Buskerud)|Lierelva]]
** [[Sandeelva]]
** [[Selvikelva]]

* Drivaregionen (infisert, første behandling gjennomført 2022<ref name=":1" />)
** [[Batnfjordelva]]
** [[Driva]]
** [[Litledalselva]]
** [[Usma]]
* Fættenelva (behandlet og friskmeldt 1997)
* Korsbrekkelva (behandlet og friskmeldt 1990)
* [[Lærdal]]sregionen (behandlet og friskmeldt 2017 <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Tiltak med AlS for utryddelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Lærdalselva i 2011 og 2012|publikasjon=NIVA Rapport|url=https://niva.brage.unit.no/niva-xmlui/handle/11250/278671|dato=2015|forfattere=Hindar, Atle; Hagen, Anders Gjørwad; Hytterød, Sigurd; Høgberget, Rolf; Moen, Asle;  Olstad, Kjetil; Garmo, Øyvind|hefte=6701-2014|sider=1-75}}</ref>)
**[[Lærdalselva]]

* [[Rana]]regionen (behandlet og friskmeldt 2009 og 2020)
** [[Bardalselva]] (friskmeldt)
** [[Bjerka (elv)|Bjerka]] (friskmeldt)
** [[Ranelva]] (friskmeldt i 2009, gyro påvist igjen med behandling i 2014 og 2015<ref>[https://archive.today/20140923194347/http://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskehelse/fiske_og_skjellsykdommer/gyro/gyrodactylus_salaris_paavist_i_ranaelva.15757 Gyrodactylus salaris påvist i Ranaelva]. Mattilsynet (3. september 2014)</ref> og friskmeldt i 2020 <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bekjempelse av Gyrodactylus salaris i Ranaelva|publikasjon=Veterinærinstituttets rapportserie|url=https://www.statsforvalteren.no/contentassets/fca7857f00584ed3bdc753d76784fe22/bekjempelse-av-gyrodactylus-salaris-i-ranaelva---veterinarinstituttet---rapport-11-2016.pdf|dato=2016|forfattere=Wist, Anveig Nordtug; Moen, Asle; Sandodden, Roar; Aune, Svein; Hokseggen, Torun; Skei, Bjørn|hefte=11|sider=1-62}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://lakseelver.no/nb/news/2020/12/ranaelva-friskmeldt|tittel=Ranaelva friskmeldt {{!}} Norske Lakseelver|besøksdato=2022-11-16|språk=nb|verk=lakseelver.no}}</ref>)
** [[Røssåga]] (friskmeldt)
** [[Sannaelva]] (friskmeldt)
** [[Slettenelva]] (friskmeldt)

* [[Romsdal]]regionen/Raumaregion (behandlet 2013-2014 og friskmeldt i 2019 <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bekjempelse av Gyrodactyluys salaris i vassdrag i smitteregionen Rauma 2013-2014|publikasjon=Veterinærinstituttets rapportserie|url=https://www.vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/2015/bekjempelse-av-gyrodactylus-salaris-i-vassdrag-i-smitteregionen-rauma-2013-2014/_/attachment/download/4364f302-c833-40a7-853e-4592e4292598:e6182d07a71bf438cb7bf74f88c8ffee9cdd0bc7/2015_4_Bekjempelse%20av%20GS%20i%20vassdrag%20i%20smitteregionen%20Rauma%202013%20-%202014_rez.pdf|dato=2015|forfattere=Sandodden, Roar; Wist, Anveig Nordtug; Moen, Asle; Adolfsen, Pål; Skei, Bjørn; Bjøru, Bjørn; Aune, Svein|bind=2015|hefte=4|sider=1-208}}</ref>)
** [[Henselva]]
** [[Innfjordelva]]
** [[Måna]]
** [[Rauma (elv)|Rauma]]
** [[Skorga]]
** Breidvikelva

* [[Skibotn]]regionen (behandlet 2015-2016, friskmeldt i 2022 <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bekjempelse av Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen 2015 og 2016|publikasjon=Veterinærinstituttets rapportserie|url=https://www.vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/2017/tiltak-mot-lakseparasitten-gyrodactylus-salaris-i-skibotnregionen-2015-2016/_/attachment/download/6d3765d4-f6b2-4baa-a512-dc528c6f9603:60dc4c8996cda495f8e5794e68eade13f706f16a/2017_22a_Tiltak%20mot%20GS%20i%20Skibotnregionen%202015%20og%202016.pdf|dato=2017|forfattere=Adolfsen, Pål; Bardal, Helge; Wist, Anveig Nordtug; Aune, Svein; Sandodden, Roar; Moen, Asle|bind=2017|hefte=22a|sider=1-60}}</ref>)
** [[Signaldalselva]]
** [[Skibotnelva]]
** [[Kitdalselva]]

* [[Steinkjer]]regionen (behandlet i 2008 og 2009 og friskmeldt 2014)
** [[Lundelva]] (friskmeldt<ref name="Mattilsynet" />)
** [[Steinkjervassdraget]] ([[Steinkjerelva]], [[Ogna (elv)|Ogna]] og [[Byaelva]]) (friskmeldt<ref name="Mattilsynet" />)
** [[Figga (elv)|Figga]] (friskmeldt<ref name="Mattilsynet" />)
* Storelvregion (behandlet og friskmeldt 1994)

* Valldalregionen (behandlet og friskmeldt 1991 og 1994)
** [[Tafjordelva]]
** [[Valldøla]]
** Norddalselva
** [[Eidsdalselva]]
* [[Vefsna]]regionen (behandlet 2011 og 2012, friskmeldt i 2017 <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bekjempelse av Gyrodactylus salaris i Vefsnaregionen|publikasjon=Veterinærinstituttets raportserie|url=https://www.vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/2014/bekjempelse-av-gyrodactylus-salaris-i-vefsnaregionen/_/attachment/download/08543bef-91b8-4b17-90a5-594aca2a479c:d51719e2cd2e9a75db0d77b8e7700b1592d8e1fb/2014_2_Bekjempelse%20av%20Gyrodactylus%20salaris%20i%20Vefsnaregionen_rez.pdf|dato=2014|forfattere=Stensli, John Haakon; Bardal, Helge; Adolfsen, Pål; Aune, Svein; Bjørnå, Thomas; Florø-Larsen, Bjørn; Hokseggen, Torun; Holthe, Espen; Lo, Håvard; Kielland, Øystein Nordeide; Moen, Asle; Sandvik, Morten; Skjøstad, Mari Berger; Wist, Anveig Nordtug; Waaler, Thor|hefte=2|sider=1-168}}</ref>)
** [[Vefsna]]
** [[Drevjo|Drevja]]
** [[Fusta]] (med innsjøene [[Ømmervatnet]], [[Mjåvatnet (Vefsn)|Mjåvatnet]], [[Fustvatnet]])
** [[Halsanelva]]
** [[Hestdalselva]]
** [[Hundåla (elv)|Hundåla]]
** [[Dagsvikelva]]
** [[Nylandselva]]
** Ranelva
** Leirelva
* Vikjaregion (behandlet og friskmeldt 1988)

== Referanser ==
<references>
<ref name="fremmedartS">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5022
 | tittel = Flatormer. Vurdering av økologisk risiko for  ''Gyrodactylus salaris'' som SE (ikke vurdert i 2018) for Svalbard med kystsone
 | besøksdato = 2023-10-04
 | forfattere = Mortensen S, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Jelmert A
 | dato = 2023-08-11
 | verk = Fremmedartslista 2023
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="fremmedart">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1552
 | tittel = Flatormer. Vurdering av økologisk risiko for  ''Gyrodactylus salaris'' som HI (SE i 2018) for Fastlands-Norge med havområder
 | besøksdato = 2023-09-15
 | forfattere = Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E og Tangvik MP
 | dato = 2023-08-11
 | verk = Fremmedartslista 2023
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon">{{Kilde www
 | url =https://www.artsdatabanken.no/Taxon/n/127730
 | tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
 | besøksdato = 2023-04-09
 | utgiver = Artsdatabanken
 | dato = 2023-04-09
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="Helleve (2015)">Torstein Helleve (2015) [Avlivar mytar om lakseparasitt]. Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo via Forskning.no</ref>

<ref name="Mattilsynet">[http://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskehelse/fiske_og_skjellsykdommer/gyro/igyrodactylus_salarisi_mattilsynet_friskmelder_steinkjervassdragene.16068 Gyrodactylus salaris: Mattilsynet friskmelder Steinkjervassdragene] {{Wayback|url=http://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskehelse/fiske_og_skjellsykdommer/gyro/igyrodactylus_salarisi_mattilsynet_friskmelder_steinkjervassdragene.16068 |date=20150330194132 }} Mattilsynet (23. september 2014)</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark44.pdf Artsdatabankens faktaark for ''Gyrodactulus salaris''] {{Wayback|url=http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark44.pdf |date=20070927200946 }}
*[https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/ferskvann/laks/lakseparasitten-gyrodactylus-salaris/ Miljøstatus i Norge: Gyrodactylus salaris] {{Wayback|url=https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/ferskvann/laks/lakseparasitten-gyrodactylus-salaris/ |date=20190826121942 }}
* [https://web.archive.org/web/20041221032503/http://bellona.no/no/forvaltning/biomangfold/villaks/32844.html www.bellona.no – Aluminium mot ''Gyrodactilus salaris'']
* [http://e24.no/olje-og-raavarer/etterlyser-alternativ-plan-mot-lakseparasitt/20292461 Etterlyser alternativ plan mot lakseparasitt] {{Wayback|url=http://e24.no/olje-og-raavarer/etterlyser-alternativ-plan-mot-lakseparasitt/20292461 |date=20121031061829 }}

{{Kursiv tittel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Flatormer]]
[[Kategori:Parasitter]]
[[Kategori:Høyrisikoarter på fremmedartslista]]
[[Kategori:Fiskesykdommer]]