Redigerer Gylvaginning

[[Fil:Snorri Sturluson C. Krohg.jpg|thumb|Islendingen Snorre skrev ''Gylvaginning'', basert på muntlig tradisjon og skaldekvad. Tegning av Christian Krohg.]]
'''Gylvaginning''' (''Gylves synkverving'') er den første delen av [[Snorre Sturlason]]s ''[[Den yngre Edda]]'' (også kalt «Snorre-Edda» eller «Prosa-Edda») og er en tekst på rundt 20 000 ord som kommer etter prologen. Tekstens ramme er om [[Gylve]], en skandinavisk sagnkonge som besøkte [[Åsgård]] for å lære om gudene. Her møter han [[Odin]] i tre skikkelser, og disse tre forteller om verdens skapelse og verdens ødeleggelse, og mange andre aspekter av [[Norrøn mytologi|den norrøne mytologien]]. Denne delen kalles for ''Gylvaginning'' eller ''Gylves synkverving''.<ref>{{Kilde www |url = https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+synkverving&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=begge |tittel =  synkverving |besøksdato = 2018-04-24 |sitat = synsbedrag, hallusinasjon |utgiver = Bokmålsordboka}}</ref> Den andre delen av ''Den yngre Edda'' heter ''[[Skaldskaparmål]]'' og tredje og siste del heter ''[[Hattatal]]''.

== Gylves lærdom hos gudene ==
[[Fil:Manuscript Gylfi.jpg|right|thumb|Gylves synkverving, illustrasjon fra et islandsk manuskript fra 1700-tallet.]]
''Gylvaginning'' forteller historien om den kloke Gylve, konge av «det land som nå heter Svitjod», som etter å ha blitt lurt av æsenes gudinne [[Gjevjon]], undrer seg på om alle æsene benytter som av [[magi]] og lureri for å få deres vilje. Forkledd som en gammel mann dro han til Åsgård, «men æsene var klokare, med di dei hade spådomsevne. Dei såg ham koma før han var der, og laga til synkvervringar mot ham».<ref>Sturlason, Snorre: Edda, 2002. Side 274</ref> Gylve kommer til et annet sted hvor han finner en stor borg og innenfor blir han møtt av en mann som spør etter navnet, og Gylve forteller at han er Ganglere. Han blir deretter ført til borgens konge og møter tre menn; Høg, Jamhøg og den tredje het Tredje.<ref>Høg, Jamhøg og Tredje er i henhold til Snorre: ''Edda'', Oslo 2002. Side 275. En annen oversettelse kan gi følgende: Høye (''Hár''), Jevnhøyde (''Jafnhár'') og Tredje (''Þriði'')</ref>

Ganglere blir utfordret til å vise sin visdom ved å stille spørsmål, ellers «at han ikkje kjem levandre ut, om han ikkje sjølv veit meir. «Og stå fram, medan du spør. Sitja skal den som svarar.»<ref>Snorre: ''Edda'', Oslo 2002. Side 275</ref>

Utspørring er et hyppig benyttet litterært grep i [[sagalitteratur]]en. Hvert spørsmål er stilt til Høg, Jamhøg og Tredje, og de går på kjernen i den norrøne mytologien og dens guder, og om verdens skapelse og ødeleggelse, [[Ragnarok]]. Teksten støtter seg på [[skaldekvad]] og siterer eksempelvis ''[[Voluspå]]'', og framstår som en litterær lærebok i førkristne [[myte]]r og trosforestillinger.

Mot slutten forsvinner borgen med alle dens folk og Gylve er etterlatt stående på et tomt sted: «Etter dette hørde Ganglere eit stort brak rundt kringom seg, og han gløtta til sida. Og som han ser seg meir om, då står han ute på ein slett voll, og ser inga hall og ingen mur.» Gylve drar da tilbake til sitt folk og forteller om det han har lært: «Han tek då i veg derifrå og kjem heim i riket sitt og fortel det han sett og høyrt. Og etter han fortalde den eiene den andre desse sogene».<ref>Snorre: ''Edda'', Oslo 2002. Side 341</ref>

== Forløper for romantikken ==
Det kan bli argumentert at Snorre benyttet dette narrative grepet som et redskap for trygt å dokumentere en forsvinnende og hovedsakelig [[muntlig tradisjon]] innenfor en [[Kristendom|kristen]] kontekst. Det gjelder de kapitler, som muligens er senere tilføyelser, hvor Snorre i god [[Middelalderen|middelalderånd]] forsøker å forklare de norrøne gudene som konger og helter som var flyktninger fra [[trojakrigen]] og som etter en lang reise slo seg ned i [[Norden]]. I moderne [[religionshistorie]] tillegges disse uriktige forklaringene ingen vekt og har heller ingen betydning for [[mytologi]]en. [[Gro Steinsland]] kaller det «et 800 år gammelt «narrespill» satt i scene, en gedigen skøyerstrek, regissert av Snorre Sturlason».<ref>Aftenposten: ''[http://tux1.aftenposten.no/meninger/kronikker/d176403.htm Heyerdahls og Odins «narrespill»]  {{Wayback|url=http://tux1.aftenposten.no/meninger/kronikker/d176403.htm |date=20110716233921 }}'', 24. november 2000</ref> Snorre er totalt sett sjelden misjonerende for et kristent syn og lar de førkristne fortellingene stå ukommentert.

[[Asbjørn Aarnes]] har i boken ''Lyset i nord''<ref>Aarnes, Asbjørn (2008): ''Lyset i nord''. Vidarforlaget. ISBN 978-82-7990-064-1</ref> argumentert for at ''Gylvaginning'' var en forløper og en inspirasjonskilde for den [[Europa|europeiske]] [[romantikken]]. Snorres ''Edda'' ble gjort tilgjengelig for et større europeisk publikum gjennom [[sveits]]eren [[Paul Henri Mallet]]s [[fransk]]e oversettelse av «Gylves synkverving» fra [[1756]]. På grunn av sin betydning for romantikken kan Snorres verk betraktes som likestilt i betydning på den moderne vestlige bokkultur som ''[[Det gamle testamente]]'' og [[Homer]]s [[epos]] ved at det kan tilkjennes den samme [[paradigme]]formende funksjon<ref>Omtale: [http://www.op.no/kultur/anmeldelser/article3583774.ece Søkelys på Snorre]</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Sturlason, Snorre: ''Edda'', «Den yngre Edda». Oslo 2002. ISBN 82-521-5961-3

== Eksterne lenker ==
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Gylfaginning Gylvaginning hos Heimskringla.no] (norrønt)
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Her_begynder_Gylfis_Øjenforblindelse Gylvaginning hos Heimskringla.no] (dansk)

{{portal|Litteratur}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Eddadiktningen]]
[[Kategori:Bokserien Verdens hellige skrifter]]