Redigerer Gustavianska operahuset


[[Image:Gustavianska operan 1892a.jpg|thumb|Den Gustavianska operan, akvarell av [[Anna Palm de Rosa|Anna Palm]] 1892]]

'''Gustavianska operahuset''' også kalt ''Gustav III’s opera'' var et operahus på [[Gustav Adolfs torg]] i [[Stockholm]] som ble bygget i [[1782]] på [[Gustav III]]s initiativ. Det ble revet i 1892 for å gi plass til den nåværende [[Kungliga Operan]].

En seksjonstegning over det Gustavianska operahusets scene fantes på den tidligere svenske femtilappen, til høyre for motivet med [[Jenny Lind]].

==Oppdraget==
[[Fil:Läktarskrank gustavianska operahuset.jpg|miniatyr|venstre|[[Tribune]] fra det gustavianske operahus.]]
Oppdraget med å tegne det nye operahuset gikk til arkitekt [[Carl Fredrik Adelcrantz]] som tidligere hadde tegnet blant annet [[Kina slott]]. Teaterinteressen hadde Adelcrantz arvet fra sin far og i [[Ulriksdals slottsteater]] (1753) og senere i [[Drottningholms slottsteater]] (1764) fikk han omsatt sin kunnskap i reell arkitektur.<ref>Svensk Arkitektur, ritningar…, side 72</ref> Med operabygningen i [[Stockholms slott]]s umiddelbare nærhet ga Gustav III i 1775 Adelcrantz oppdraget med å skape en stor teaterbygning og samtidig fullføre [[Nicodemus Tessin d.y.]]’s idéer angående utseende på Gustav Adolfs torg. Torget skulle komme til å få sin helhet når [[Arvfurstens palass]] sto ferdig i 1794.

==Bygningen==
[[Fil:Operan 1775.jpg|miniatyr|left|200px|Adelcrantz' seksjonstegning gjennom Gustav III’s operahus, 1775.]]
[[File:Interiör gustavianska operahuset.jpg|miniatyr|Salongen på Gustavianska operahuset. Tidlig 1800-tallet]]
[[Fil:Gustavianska operahuset, 1880s.jpg|miniatyr|Gustav III’s operahus på 1880-tallet.]]
[[Fil:Gustavianska operan 1890a.jpg|miniatyr|Fasade mot øst omkring 1890.]]
[[Fil:Gustavianska operan 1890b.jpg|miniatyr|Salongen og losjeradene omkring 1890. Kongens losje lengst ned i midten.]]
Adelcrantz hentet inspirasjon og forbilder fra [[Frankrike]]. Bygningen blei bygget ved torgets østre side. Teatersalongens hesteskoform og scenens golv hadde forbilder fra blant annet teateret i [[Lyon]], tegnet av [[Jacques-Germain Soufflot]]. 

Salongen og foajé ble utført i gull og hvit. Huset hadde tre etasjer mot Gustav Adolfs torg. Fasaden var dominert av en [[frontispis]] i fire etasjer som ble fremhevet av fire [[søyler]]. De fleste rom og salonger i første etasje tilhørte den kongelige losjen. Andre etasje var [[tjener]]boliger og de tre [[vindu]]er i frontispisens [[gesims]] tilhørte malerateliéet. 

Scenebygningen hadde større volum og lå som en egen bygning mot øst. Gjennom høye porter som fantes i fasaden mot [[Norrström]] kunne store gjenstander, for eksempel dekorasjoner og hester, føres inn og ut fra scenen. Den østre del av bygningen var utført enklere, og der var det [[losje]] og verksteder. 

Tiltross for at scenen lå høyere enn de øvrig bygningene gikk det ikke mange år før det ble ansett som utilstrekkelig, man ville heise og senke kulissene under fremføring av skuespill, ikke trekke dem frem som et trekkspill. Teaterledelsen forsøkte å få løyve til å bygge ut scenen i høyden, men søknaden om byggeløyve ble avslått.<ref>[http://www.stockholmskallan.se/PostFiles/SMF/SD/SSMB_0026268_01.pdf Kungliga teatern - framsidan och baksidan]</ref>  Salongen bestod opprinnelig av parkett samt fire [[balkong]]er. En femte balkong ble bygd i 1815. Scenens mål var 18 ganger 40 [[alen]] (omtrent 10,67 x 23,72 [[meter]]). Teatermaskineriet var konstruert av Johan Schef.

== Åpningen og mordet på kongen==
Til premieren hadde man planlagt å fremføre operaen ''[[Aeneas i Carthago (Kraus)|Aeneas i Carthago]]'' med libretto av [[Johan Henric Kellgren]] og musikk av [[Joseph Martin Kraus]], men solisten som skulle synge rollen ''Dido'', den danskfødte Caroline Müller, forlot landet med sin mann uten forvarsel. Ved premieren [[30. september]] [[1782]] ble en annen svensk opera fremført, ''[[Cora och Alonzo]]'' med libretto av [[Gudmun Jöran Adlerbeth]] og musikk av [[Johann Gottlieb Naumann]]. Den daværende [[kapellmester]] ønsket offentlig maskeradeball etter fransk mønster, hvor man bare slapp inn hvis man var maskert. Billetten var billig. 

Den [[16. mars]] [[1792]] ble [[Gustav III av Sverige|Gustav III]] drept under et [[maskerade]]ball i operahuset. Da huset ble revet tok en vare på rommet, det såkalte ''lille kabinettet'', hvor kongen ble ført etter at han var blitt skutt. Dette rommet ble gjenskapt i det nye operahuset. Etter mordet ble offentlige maskeradeball forbudt fram til 1821.

==Teaterbygningens pendant blir skapt==
[[Fil:Frontespisens krön å gamla operahuset.png|mini|left|200px|Teksten øverst på Operahuset, jevnfør med den på [[Arvfurstens palass]]]]

Som en eksakt og nøyaktig [[pendant|fasadependant]] på vestre siden mot torget lot Gustav IIIs søster, prinsesse [[Sofia Albertina av Sverige|Sofia Albertina]], bygge Sofia Albertinas palass eller ''Arvfyrstens palass'' etter tegninger av [[arkitekt|vise-byarkitekt]] [[Erik Palmstedt]]. Adelcrantz anga retningen og Palmstedt gjorde torget ferdig i årene 1783-1794. Nå danner operaen og palasset fløybygninger for [[Stockholms slott]]s nordre fasade, med [[Norrbro]] som en sentralakse.<ref>Svensk Arkitektur, ritningar…, side 73</ref> Også idag kan man i Arvefyrstens palass’ fasade ane hvordan det gustavianske operahuset så ut før det ble revet. 

I 1806 ble operaen stengt av [[Gustav IV Adolf]], som i 1807 gav ordre om at huset skulle rives. I 1809 gjenoppstod operaen, som åpnet med noen mindre forestillinger i 1810. I 1812 ble det gustavianske operahuset åpnet. Forestillingen var operaen «Den bergtagne» i fem akter av Frans Hedberg, som ble uroppført den [[30. november]] [[1891]].<ref>''Ny svensk historia, [[Oscar II]] och hans tid, 1872-1907'', [[Erik Lindorm]] 1936 s.274</ref>

==Gustavianske operahusets slutt== 
[[Fil:Gustavianska operan 1892.jpg|miniatyr|Rivningen av operahuset 1892.]]

Etter drøye 110 års bruk hadde teaterets maskineri blitt håpløst foreldet og bygningen ble ansett brannfarlig. [[Oscar II]] ønsket et nytt moderne operahus på samme plass. Derfor ble huset revet i 1892. Med det gustavianska operahuset gikk en umistelig del av Gustav Adolfs torg tapt. I ei kort overgangstid i samband med [[Gustav II Adolf]]s 300-års fødselsdagsjubileum var det på tomten en kulissearkitektur som viste det gamle slottet ''Tre Kronor''.<ref>[http://www.stockholmskallan.se/index.php?sokning=1&action=visaPost&fritext=Gamla+operan&start=0&mediaId=8287&post=14 Stockholmskällan] {{Wayback|url=http://www.stockholmskallan.se/index.php?sokning=1&action=visaPost&fritext=Gamla%20operan&start=0&mediaId=8287&post=14 |date=20110308011644 }}</ref>

Ledelsen for «Kungliga Teaterns AB» forsøkte lenge i det minste å bevare en del av den gamle fasaden mot torget i det nye operabygget. Men til slutt valgte man en utformning som var inspirert av den nye [[Parisoperaen]] fra 1875.<ref>Stockholm - en historia i kartor och bilder, side 127</ref>

==Referanser==

<references/>

===Litteratur===
*{{bokref/Helena Friman/2008}}
*{{bokref |efternamn=Andersson |förnamn=Henrik O. |medförfattare=Bedoire, Fredric |titel=Svensk arkitektur: ritningar : 1640-1970 = Swedish architecture : drawings : 1640-1970 |år=1986 |utgivare=Byggförl. i samarbete med Arkitekturmuseet |utgivningsort=Stockholm |isbn=91-85194-67-0 |libris=7746265}}

==Eksterne lenker==
*{{bokref |efternamn=Hedberg |förnamn=Frans |titel=Gustaf III:s operahus och dess minnen: några samlade blad |år=1891 |utgivare=Geber |utgivningsort=Stockholm |url=https://runeberg.org/fhg3opera/ |libris=537682 }}

*{{Commonscat|Gustavianska operan}}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Opera]]
[[Kategori:Stockholms historie]]