Redigerer Gustav Franz Wagner

{{Infoboks biografi}}
'''Gustav Franz Wagner''' (1911–1980) var [[Schutzstaffel|SS]]-[[offiser]] med graden ''[[Oberscharführer]]''<ref>[https://books.google.no/books?id=hlQ4sqp7d5MC&pg=PA70&source=gbs_toc_r&cad=1#v=onepage&q&f=false ''A promise at Sobibor'' (s. 85)]</ref> og nestkommanderende ved den [[Tyskland|tyske]] dødsleiren [[Sobibór]] i [[Polen]], der {{formatnum:250000}} [[jøder]] ble gasset i hjel under [[Aksjon Reinhardt]]. Han ble dømt til døden ''[[in absentia]]'' under [[Nürnbergprosessene]], men flyktet til [[Brasil]] etter krigen hvor han senere ble arrestert og døde i [[fengsel]].

== Liv og virke ==
Gustav Franz Wagner ble i 1931 medlem av – det i Østerrike fortsatt forbudte – [[Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei|NSDAP]] i Wien. På grunn av illegale [[graffiti]] ([[hakekors]]) og plakatklebinger ble han arrestert. Han dro i 1934 til [[Det tyske rike]] for å unngå flere arrestasjoner.

=== Andre verdenskrig ===
I begynnelsen av [[andre verdenskrig]] deltok Wagner i [[Nazi-Tyskland]]s [[eutanasi]]program, [[Aktion T4]]; han var sendt til [[Schloss Hartheim|Hartheim]] ved [[Linz]].<ref>{{Harvnb|Klee|2007|p=649|Ref=none}}</ref>

Han var kjent som en av de mest brutale SS-mennene, og hørte til dem som valgte ut nyankomne fanger til arbeid i eller utenfor Sobibór. Selv om han ikke var i leiren under oppstanden høsten 1943, deltok han ved blant annet [[drap]]ene på «arbeidsjødene» fra [[konsentrasjonsleiren Treblinka|Treblinka]] som rev ned barakkene i Sobibór.

I Sobibór var Wagner kommandanten [[Franz Stangl]]s nærmeste mann, og da Stangl i september 1942 ble kommandant i [[konsentrasjonsleiren Treblinka|Treblinka]], ble Wagner utnevnt til stedfortreder for Sobibórs nye kommandant, [[Franz Reichleitner]]. Flere øyenvitner har senere fortalt om Wagners følelseskulde og [[sadisme]]. Han slo eller skjøt egenhendig i hjel internerte, også [[spedbarn]].<ref>{{Harvnb|Arad|1999|p=191f|Ref=none}}</ref> Han var kjent som «udyret fra Sobibór» og «ulven».<ref>[https://www.tracesofwar.com/persons/91911/Wagner-Gustav-Franz.htm «Gustav Wagner», ''tracesofwar.com]</ref>

=== Innhentet i etterkrigstiden ===
Wagner ble dømt til døden ''in absentia'' under Nürnbergprosessene, men klarte sammen med [[Franz Stangl]] å flykte til [[Brasil]] under [[pseudonym]]et «Günther Mendel». Wagner fikk fast oppholdstillatelse den 12. april 1950, og først i mai 1978 ble han avslørt av [[Simon Wiesenthal]] og identifisert på en politistasjon i [[São Paolo]] av den tidligere fangen Stanislaw Szmajzner<ref>[https://www.sobiborinterviews.nl/en/extermination-camp/biographies-of-ss-men Biografier over SS-menn, ''sobiborinterviews.nl]</ref> (1927-1989) som også hadde etablert seg i Brasil, og i 1967 gjenkjent Franz Stangl.<ref>[https://books.google.no/books?id=hlQ4sqp7d5MC&redir_esc=y ''A promise at Sobibor'' (s. 174)]</ref>

Utleveringsbegjæringer fra [[Israel]], [[Østerrike]], [[Polen]] og [[Tyskland]] ble alle avslått av det brasilianske rettsvesen.<ref>[https://forhistiur.net/2015-11-cittolin-abal-rigo-santin/ Felipe Abal og Janaina Santin: ''The «Beast of Sobibor» and his extradition by the Brazilian Supreme Court]</ref> I et [[intervju]] med [[BBC]] i 1979 ga Wagner ikke uttrykk for verken anger eller samvittighetsnag, tvert om: «''Det ble bare en jobb. Om kveldene snakket vi aldri om arbeidet vårt, vi bare drakk og spilte kort.''»<ref>[https://www.findagrave.com/memorial/20694528/gustav_franz-wagner «Gustav Franz Wagner», ''findagrave.com]</ref> 

Ifølge sin advokat begikk Gustav Wagner [[selvmord]] i fengselet. På et fotografi ser man at han er drept av knivstikk.<ref>[https://www.nj.gov/education/holocaust/remembrance/wall/pdf/Raab_Esther_Ch.pdf Esther Raab, overlevende fange, intervju i 1992 (s. 8)]</ref> Knivstikket er imidlertid i ryggen, noe som får dødsfallet til å fremstå som et [[drap]]. Szmajzner, som hadde fotografiet av den døde, var mistenkt for å stå bak,<ref>[https://www.dw.com/en/the-goldsmith-and-the-nazi/a-67572023] ''[[Trailer]]: The goldsmith and the Nazi, dw.com</ref> også av sin medfange Esther Raab (1922-2015). De hadde begge overlevd Sobibór.<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=8PHQLQlPAMA ''Shlomo – Der Goldschmied und der Nazi'',] [[dokumentar]] fra ''Norddeutscher Rundfunk</ref> 

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Yitzhak Arad: ''Belzec, Sobibor, Treblinka: the Operation Reinhard death camps'', Bloomington: Indiana University Press 1987, s. 191f.
* {{Bokref|efternamn=Klee |förnamn=Ernst |författarlänk=Ernst Klee |titel=Das Personenlexikon zum Dritten Reich |upplaga=2 |år=2007 |utgivare=Fischer Taschenbuch Verlag |utgivningsort=Frankfurt am Main |språk=tyska |isbn=978-3-596-16048-8}}
* {{Bokref|efternamn=Mann |förnamn=Michael |titel=The Dark Side of Democracy: Explaining Ethnic Cleansing |år=2005 |utgivare=Cambridge University Press |utgivningsort=New York |språk=engelska |isbn=0-521-53854-8}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wagner, Gustav}}
[[Kategori:Personer fra Wien]]
[[Kategori:Østerrikere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:SS-offiserer]]
[[Kategori:SA-personell]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Aktion T4]]
[[Kategori:Personell ved tyske konsentrasjonsleire]]
[[Kategori:Østerrikere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer dømt in absentia]]
[[Kategori:Personer dømt til døden]]
[[Kategori:Nazister i Sør-Amerika]]
[[Kategori:Krigsforbrytelser]]
[[Kategori:Forbrytelser mot menneskeheten]]