Redigerer Gustav Adolph Lammers

{{Infoboks biografi}}
'''Gustav Adolph Lammers''' (født [[26. mai]] [[1802]] i [[København]], død [[2. mai]] [[1878]] i [[Skien]]) var en [[Norge|norsk]] [[prest]] som startet landets første [[Dissenter|dissentermenighet]], det vil si første kirke som offisielt brøt med [[Den norske kirke]]. [[Det Norske Misjonsforbund]] regner Lammers som sin grunnlegger, til tross for at han få år etter utmeldelsen gikk tilbake til Statskirken.

[[Henrik Ibsen]]s søster [[Hedvig Ibsen|Hedvig Cathrine Stousland]] var en av hans nærmeste støttespillere og venner. Hun ligger begravet ved siden av Lammers m/kone på Lie kirkegård i Skien. Foruten å ha vært en av inspirasjonskildene til det dramatiske verket [[Brand]], virket han også som [[arkitekt]] som hovedsakelig tegnet kirker.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Lammers var rundt 1820 elev hos [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|H. Linstow]] ved ''Den kongelige Tegneskole'' i [[Christiania]]. Dette kombinerte Lammers med studier innen [[teologi]]. Han var onkel til [[Thorvald Lammers]]. Han var et multigeni som både var arkitekt og utøvende kunstner innen maling og vant der et reisestipend.

=== Prest, politiker ===
Han var prest i [[Hospitalskirken (Trondheim)|Hospitalskirken]] i [[Trondhjem]] fra [[1827]] til [[1835]] hvorpå han ble utnevnt til sogneprest i [[Bamble]]. Han ble gift den 20. februar 1829 med Henriette Nicoline Rode (1810–1898) – datter av generalkrigskommissær [[Hans Henrik Rode]] (1767–1830) av [[Rode (slekt)]].<ref>[http://nbl.snl.no/G_A_Lammers Moe, Steinar: ''G A Lammers'', Norsk biografisk leksikon. Besøkt 24. september 2013]</ref>

I perioden [[1839]] til [[1844]] var Lammers [[stortingsrepresentant]] for [[Telemark|Bratsbergs amt (Telemark)]]. Lammers fikk ført opp, og var selv arkitekten bak en ny kirke i Bamble i [[1845]]. [[Bamble kirke|Kirken]] ble reist i en enkel [[nygotisk]] stil, og Lammers malte også korbildene. Han var også arkitekten bak den senklassisistiske [[Hisøy kirke]] ved [[Arendal]] ([[1849]]), og et [[bedehus]] i [[Skien]] ([[1850]]). Han var den drivende kraften i Stortinget for å oppheve konventikkelplakaten, slik at folk kunne ha møter uten en prests tillatelse og lese fra Bibelen.

=== Den lammerske bevegelse ===
Under et studieopphold i Tyskland kom han i et miljø hvor han ble døpt i Den hellige ånd. Når han kom tilbake fikk han kontakt med en familie av likesinnede hvor de med bønn og skriftlesing ble sterkt fylt av Den hellige ånd. Når Lammers skulle tale i kirken, falt Den hellige ånd også der, og Norges største vekkelse var i gang. Det ble fortalt at når Ånden falt kjentes det som at en svak vind blåste gjennom kirken, og mange ble frelst. Han hadde strevd med sine taler tidligere, uten at noen ble berørt, men det viste seg at først når Den hellige ånd kom, ble det vekkelse. Det var menigheter over hele landet, helt opp til Tromsø.

Lammers stiftet Norges første [[dissentermenighet]] i Skien i [[1853]]. I løpet av noen få år var det oppstått lammerske frimenigheter og grupper et tjuetall steder i Norge. Lammers ble sogneprest i [[Christianskirken (Skien)|Christianskirken]] i Skien, men i [[1856]] meldte Lammers seg ut av statskirken.<ref>{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030703004|tittel=Gustav Adolph Lammers|besøksdato=2018-10-21|forfattere=Gunnar Sem|dato=1995|språk=no|verk=Fra hov til kirke : Skeidi i Bamble - senter for gammel og ny tro|forlag=Arne J. Lund (red.) {{!}} Bamble historielag {{!}} Bamble menighetsråd|sitat=}}</ref> Han stiftet da [[frikirke]]n «Den frie apostolisk-christelige Menighed», som snart fikk avleggere andre steder i landet, blant annet i [[Kristiansand]], der den lokale «[[Den frie apostolisk-christelige Menighed]]» fikk en nokså kortvarig eksistens fra 1862 til 1874.

En særegenhet ved dissentermenigheten som Lammers stiftet, var at den av religiøse grunner var motstander av [[Gardin|gardiner]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120808059|tittel=Anna Stouslands minnebok|forlag=Ibsenforbundet|isbn=8299439000|utgivelsessted=Skien|side=152|utgivelsesår=1997}}</ref><ref name="Haave">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020041448039|tittel=Familien Ibsen|forfatter=[[Jørgen Haave]]|forlag=Telemark museum|isbn=9788283050455|side=|utgivelsesår=2017}}</ref>

[[Andreas Hauge]], sønnen til den mer kjente [[Hans Nielsen Hauge]], tok over som sogneprest i Skien da Lammers sluttet som prest i Den norske kirke.

=== Tilbake til statskirken ===
Lammers hadde et kort opphold i frikirken, og vendte tilbake til statskirken i [[1860]]. Tegneferdigheter og kunstneriske interesser fikk mer plass i Lammers' liv etter dette. Han utga også flere salmesamlinger, blant annet ''Christelig Psalmebog'' (Skien 1852). Han hviler på [[Lie kirkegård]] i Skien.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{språkikon|no}} [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/lammers.gustav.adolph.html Artemisia: Gustav Adolph Lammers]
* {{språkikon|no}} [http://nbl.snl.no/G_A_Lammers G A Lammers] i [[Norsk biografisk leksikon]]
* {{lokalhistorie}}
* {{Arkivportalen|type=aktør|id=no-a1450-01000000146466|navn=Lammers, Gustav Adolf}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lammers, Gustav Adolph}}
[[Kategori:Gustav Adolph Lammers| ]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1839–1841]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1842–1844]]
[[Kategori:Norske salmediktere]]
[[Kategori:Norske lutherske prester]]
[[Kategori:Norske lutherske prester og predikanter (Misjonskirken)]]
[[Kategori:Personer fra København]]