Redigerer Gustav Ⅲ av Sverige

{{Infoboks monark
| navn = Gustav &#8546;
| tittel = Konge
| land = Sverige
| bilde = Gustav III by Alexander Roslin - no frame (Nationalmuseum, 15330).png
| bildetekst = Maleri av [[Alexander Roslin]]
| navn2 = 
| valgspråk = Fäderneslandet
| regjerte = 1771&ndash;1792
| klan = [[Huset Holstein-Gottorp]]
| forgjenger = [[Adolf Fredrik av Sverige|Adolf Fredrik]]
| etterfølger = [[Gustav IV Adolf av Sverige|Gustav IV Adolf]]
| født = {{JULGREGDATO|24|1|1746|Lenke="sann"}}
| fsted = [[Wrangels palass]] i [[Stockholm]]
| død = [[29. mars]] [[1792]] (46 år)
| dsted = [[Stockholms slott]] 
| begravet = [[Riddarholmskyrkan]] 
| foreldre = [[Adolf Fredrik av Sverige|Adolf Fredrik]]<br />og<br />[[Louise Ulrike av Preussen|Louise Ulrike]]
| ektefelle = [[Sofia Magdalena av Danmark|Sofia Magdalena]]
| barn = [[Gustav IV Adolf av Sverige|Gustav IV Adolf]]<br />Karl Gustav (1782&ndash;1783)
| signatur =
}}
'''Gustav &#8546;''' (1746–1792) var [[Liste over Sveriges monarker|Sveriges konge]] 1771&ndash;1792. Han var sønn av [[Adolf Fredrik av Sverige|Adolf Fredrik]] og [[Louise Ulrike av Preussen|Louise Ulrike]], bror av [[Karl II|Karl XIII]] og fetter av [[Katarina II av Russland]].

== Liv og virke ==
Av enkelte historikere<ref>Erik Lønnroth: ''Den stora rollen, kung Gustaf III spelad av honom sjelv'', Svenska Akademien & Norstedts, 1986, hos {{Bibsys-oria|pid=920539106|tekst=Bibsys}}</ref> har Gustav III blitt ansett for å være en av de mest begavede, aktive og kontroversielle kongene i  Sveriges historie og han har blitt skildret på svært varierende måter alt etter forskjellige historikeres synsvinkler.

Gustav III ble født i [[Wrangels palass]] i Stockholm. Han ble tidlig gjort kjent med ideene fra den franske opplysningstiden, i første rekke gjennom moren, men også via andre i hans nærmeste omgivelser. Riksdagen blandet seg inn i oppdragelsen og bestemte hvem som skulle være hans lærere mot kongeparets vilje. [[Carl Gustaf Tessin]] var en av de første i stillingen og dette skulle få stor betydning for Gustavs utvikling.

I 1749 ble det undertegnet en vennskapspakt mellom Danmark-Norge og Sverige og Gustav ble som en del av pakten bortlovet til [[Sofia Magdalena av Danmark|Sofia Magdalene]], datter av [[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik V]] to år senere.<ref>[https://runeberg.org/sqvinnor/0379.html Om Sofia Magdalena i Wilhelmina Stålberg: Anteckningar om svenska qvinnor]</ref>

I 1756 ble det bestemt at [[Carl Fredrik Scheffer]] skulle være tronarvingens nærmeste rådgiver og oppdrager. Guttens foreldre uttrykte åpen misnøye med forholdet, også i nærvær av sønnen som fikk høre mange skarpe og ufordelaktige ord om riksdagen.

Etter krav fra stendene følte Gustaf seg tvunget til å gifte seg med Sofia Magdalene. Ekteskapet ble inngått i København [[1. oktober]] [[1766]].<ref>[https://runeberg.org/dbl/16/0181.html Om Sofia Magdalena i Dansk biografisk leksikon]</ref>

Allerede som kronprins deltok Gustav i [[hovpartiet]]s ledelse og fremtrådte mer og mer som de konstitusjonelle og nasjonalt sinnede svenskenes håp. Han tok livlig del i de forhandlinger  som foregikk i riksdagen i 1769 mellom de ledende hov- og [[Hattpartiet|hattpartiene]] og den franske ambassadøren og bidro i vesentlig grad til å prøve å få Adolf Fredrik til å frasi seg kronen i desember 1768 for å fremtvinge sammenkallingen av en [[urtima riksdag]], ekstraordinær riksdag, og forbedring av statsskikken.

=== Gustav III bestiger tronen ===
[[Fil:Gustav_IIIs_coronation_StockholmStorkyrkan_com.jpg|thumb|left|[[«Gustav III:s kröning i Storkyrkan»]]. Maleri av [[Carl Gustaf Pilo]]]]
[[Fil:GustavIII.jpg|thumb|Gustav III i 1772. Portrettet er malt av [[Alexander Roslin]] og viser monarken iført [[Serafimerordenen]] (blått bånd), [[Nordstjerneordenen]] (svart bånd) samt [[Vasaordenen]]. Han er malt med et hvitt armbind, som ble en uniformdetalj etter det ublodige statskuppet i 1772.]]

Da faren døde 12. februar 1771 befant Gustav seg i [[Paris]] hvor han søkte råd og støtte hos kong [[Ludvig XV av Frankrike|Ludvig XV]] i forbindelse med den forestående riksdagen.

I [[1772]] iverksatte Gustav reformer i [[Stockholm]] og innførte [[Den svenske forfatningen av 1772|ny forfatning]] i håp om ro etter mange års partistridigheder. Han fengslet partilederne og etablerte et nytt styre med utstrakt makt til kongen. Han innførte [[trykkefrihet]] og avskaffet tortur, rettssikkerheten ble styrket og handelen liberalisert, og han grep med fast hånd inn mot [[korrupsjon]] i administrasjonen.<ref>Hobson 2015, s. 67–68</ref>

I 1780-årene engasjerte han seg i utenrikspolitikk, et voksende hat mot [[Danmark]] og et ønske om å erobre [[Norge]] og i det hele tatt gjenreise Sveriges storhet. I [[1788]] begynte han [[Den russisk-svenske krig (1788–1790)|krig mot Russland]], men måtte trekke seg tilbake grunnet et [[mytteri]] i hæren ([[Anjalaforbundet]]). I [[1789]] gjenopptok han krigen med skiftende hell, hovedsakelig til sjøs. Den ble avsluttet i [[1790]] med [[freden i Värälä]].

Krigen hadde ødelagt Sveriges økonomi, men like fullt tenkte Gustav på å angripe [[Frankrike]], hvor [[Den franske revolusjon|revolusjonen]] var begynt. Han ble etter hvert svært upopulær, og det ble dannet en sammensvergelse mot ham. [[16. mars]] [[1792]] ble han skutt av kaptein [[Jacob Johan Anckarström]] under en maskerade i [[Stockholmsoperaen]], og den [[29. mars]] døde han av skadene. Begivenheten er emne for [[Giuseppe Verdi]]s opera ''Un ballo in maschera'' (''Maskeballet'') fra [[1859]].

Gustav selv skrev forlegget til operaen ''Gustaf Wasa'', med libretto av Johan Henrik Kellgren og musikk av Johann Gottlieb Naumann.<ref>[http://www.mitslot.com/gustaviansk.htm ''Stilperioder i Sverige, Gustaviansk 1775-1810'' mitslot.com] {{Wayback|url=http://www.mitslot.com/gustaviansk.htm |date=20080827221053 }}</ref> Han var opptatt av kunst og kjøpte, blant annet under sin reise til Italia i årene 1783-84 flere antikke skulpturarbeider, som i dag inngår i Gustav III:s antikmuseum. Han har fått den gustavianske stilperiode oppkalt etter seg. En statue av kongen, modellert av [[Johan Tobias Sergel]], ble reist i Stockholm i 1808.

Som andre av sin samtids opplyste [[Despoti|despoter]] var Gustav en prinsipiell motstander av [[dødsstraff]], og sa på dødsleiet: «Låt ej straffa min attentator.» [[Attentat]]ets hovedmann,  Anckarström, ble likevel pisket i tre dager, før han ble [[halshogging|halshogd]], lemlestet og partert.<ref>Torgrim Sørnes: ''Ondskap – de henrettede i Norge 1815-1876'', side 21, forlaget Schibsted, Oslo 2009, ISBN 978-82-516-2720-7</ref>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==

* [[Rolf Hobson|Hobson, Rolf]], ''Europeisk politisk historie 1750–1950'', Cappelen Damm Akademisk, 2015, ISBN 978-82-02-24316-6

== Eksterne lenker ==
* [http://www.historiesajten.se/visainfo.asp?id=68 Gustav III på Historiesajten]

== Stamtavle ==
{{Stamtavle|class=mw-collapsible|[[Adolf Fredrik av Sverige|Adolf Fredrik]]|[[Louise Ulrike av Preussen|Louise Ulrike]]|[[Christian August av Slesvig-Holsten-Gottorp|Christian August av Holstein-Gottorp]]|[[Albertine Friederike av Baden-Durlach]]|[[Fredrik Vilhelm I av Preussen]]|[[Sophie Dorothea av Hannover]]|  
[[Christian Albrecht av Holstein-Gottorp]]|[[Frederikke Amalie]]|[[Fredrik VII av Baden-Durlach]]|[[Auguste Marie av Slesvig-Holsten-Gottorp|Augusta Maria av Holstein-Gottorp]]|[[Fredrik I av Preussen]]|[[Sofia Charlotta av Hannover]]|[[Georg I av Storbritannia]]|[[Sophie Dorothea av Braunschweig-Lüneburg]]}}
{{Startboks}}
{{Verv|
Forgjenger= [[Adolf Fredrik av Sverige]] |
Hva= [[Liste over Sveriges regenter|Konge av Sverige]] |
Startår= [[1771]] |
Sluttår= [[1792]] |
Etterfølger= [[Gustav IV Adolf av Sverige|Gustav IV Adolf]]}}
{{Sluttboks}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Svenske monarker]]
[[Kategori:Personer fra Stockholm]]
[[Kategori:Huset Holstein-Gottorp]]
[[Kategori:Personer drept i attentat]]
[[Kategori:Myrdede politikere]]
[[Kategori:Serafimerordenen]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Vasaordenen]]
[[Kategori:Fødsler i 1746]]
[[Kategori:Dødsfall i 1792]]