Redigerer Gustaf von Düben (lege)

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Lotten o Gustaf von Duben.jpg|miniatyr|Gustaf von Düben med sin kone Lotten.]]
[[Fil:Solna, Carl Santesson.JPG|miniatyr|Gustaf von Dübens grav på Solna kirkegård.]]
'''Gustaf Wilhelm Johan von Düben''' (1822–1892) var en svensk [[friherre]], [[lege]] og [[etnograf]]. Han var gift med fotografen [[Lotten von Düben]].

== Karriere ==
Gustaf von Düben var det eldste barnet til baron Gustaf Henrik von Düben på Hvargarn og Petronella Suffhoff.<ref name="Anrep"/>

von Düben ble [[student]] ved [[Lunds universitet]] i 1837, [[dr. phil.]] i 1844, tok i 1851 [[kirurgisk]] [[embetseksamen]] ved [[Karolinska Institutet]] og ble i 1855 forfremmet til [[doktor i medisin]] i [[Uppsala]]. Fra 1846 til 1855 var han [[bibliotekar]] og [[sekretær]] ved Karolinska Institutet. Fra 1855 til 1858 hadde han den nyopprettede lærerstillingen i [[patologisk]] [[anatomi]] ved samme institutt og var fra 1858 til 1887 [[professor]] i dette faget. Fra 1858 til 1860 var han sekretær for den svenske legeforeningen og [[redaktør]] av foreningens [[tidsskrift]] ''Hygiea''. Han ble medlem av [[Kungliga Vetenskapsakademien]] i 1860. 

Fra 1860 til 1871 var von Düben inspektør ved Karolinska Institutet. I egenskap av professor i anatomi ved den nevnte institusjonen underviste han fra 1861 til 1868 i maleranatomi ved [[Kungliga Akademien för de fria konsterna]]. Fra 1861 til 1875 var han lærer i fysiologi og helsevitenskap ved Det høyere lærerinneseminar og fra 1862 til 1866 intendant ved kurstedet Medevi brunn i [[Motala]].

Han foretok flere utenlandsreiser. I 1844–46 reiste han til [[Afrika]], Øst-[[India]] og [[Qing|Kina]] for vitenskapelige formål,  1851–52, 1858 og 1864–65 til en rekke europeiske land for medisinske og anatomiske studier, og i 1868 og 1871 til den svenske [[Lappmarken]] for etnografiske formål.<ref name="nfbf"/>

von Düben var fra tid til annen bidragsyter til [[Nordisk familjebok]] og skrev artikkelen ''Hufvudskålen''.<ref name="nfbk"/>

== Gustaf von Düben og samene ==
Gustaf von Düben har først og fremst gått ned i historien gjennom sitt store verk ''Om Lappland och lapparne, företrädesvis de svenske'', som ble utgitt i 1873. Interessen for [[samene]] ble vekket da han som professor ved Karolinska instituttet kom i kontakt med den store samlingen av samiske hodeskaller som var i instituttets anatomiske museum. På midten av 1860-tallet begynte han arbeidet med en katalog over hodeskallene. I forbindelse med dette leste han seg opp på litteratur om samene, og ble så interessert at han bestemte seg for å reise til Lappland selv.

I 1868 dro Gustaf von Düben til Lappland i selskap med sin kone [[Lotten von Düben|Lotten]], som jobbet som fotograf. Følget reiste opp til [[Kvikkjokk]] og bodde sammen med [[fjellsamer]] ved innsjøen [[Virihaure]].

Men materialet fra den turen var ikke nok. Gustaf og Lotten von Düben foretok derfor en ny reise i 1871 for å samle inn mer informasjon, blant annet om [[skogsamene]]. Fra Piteå dro de til [[Arvidsjaur]], hvor samene feiret kirkelige høytider ved sankthans. Derfra fortsatte de til [[Sorsele]], hvor den samiske presten [[Anders Fjellner]] ble besøkt. Det ble gjort en avstikker til [[Ammarnäs]], hvor samer og nybyggere feiret kirkelige høytider 9. juli. I midten av juli fortsatte følget til [[Arjeplog]] og deretter igjen til Arvidsjaur, hvor de fant overnatting hos kartografen [[Henrik Adolf Widmark]], som senere ble [[landshøvding]] i [[Norrbottens län]]. Ferden gikk deretter videre til [[Jokkmokk]], hvor de bodde hos presten Johan Læstadius, og derfra ned til kysten igjen.

Erfaringer fra begge reisene ble kombinert med svært grundige litteraturstudier, og i 1873 kunne Gustaf von Düben utgi ''Om Lappland och lapparne, företrädesvis de svenske'', rikt illustrert med [[tresnitt]] og [[litografi]]er laget ut fra Lotten von Dübens fotografier.<ref name="Om Lappland"/> Verket har blitt en klassiker. Da [[Ernst Manker]] skrev boken ''De svenska fjällapparna'' i 1947, fremhevet han von Dübens bok som det eneste større verket om samene.

Hodeskallesamlingen som var opphavet til Gustaf von Dübens interesse for samene ble ødelagt i en brann i 1891. De delene av katalogen som von Düben hadde tid til å fullføre ble imidlertid utgitt i 1910.<ref>{{Kilde bok |etternavn=Düben |fornavn=Gustaf von |redaktør=Garnert, Jan |tittel=Om Lappland och lapparne, företrädesvis de svenske |utgave=2. utg. med Lotten von Dübens fotogr. ; under red. av Jan Garnert |år=1977 |forlag=Gidlund i samarbeid med Nordiska mus. |sted=Stockholm |språk=sv |isbn=91-7021-171-X |kapittel=Noe om Gustaf von Düben og hans Lapplandsreiser i 1868 og 1871. }}</ref >

== Referanser ==
<references>
<ref name="Anrep">{{runeberg.org|anrep|1|0640.html Friherrliga ätten von Düben nr 135, Tab. 9}}</ref>

<ref name="nfbf">{{Kilde www |url=https://runeberg.org/nfbf/0614.html |tittel=Düben, 9. Gustaf Vilhelm Johan von |besøksdato=9. januar 2025 |verk=Nordisk familjebok}}</ref>

<ref name="nfbk">{{runeberg.org|nfbk|0643.html Hufvudskålen}}</ref>

<ref name="Om Lappland">{{Kilde bok |tittel=Om Lappland och lapparne, företrädesvis de svenske : ethnografiska studier |år=1873 |utgiver=Norstedt |sted=Stockholm |url=http://www.doria.fi/handle/10024/101405 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{SBL|17745 |forfatter=Josephson, Carl David; Petrén, Ture; Hildebrand, Bengt|navn=Gustaf Wilhelm Johan Düben, von}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dyben, Gustaf von}}
[[Kategori:Svenske medisinprofessorer]]
[[Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Karolinska Institutet]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien]]
[[Kategori:Adelige svensker]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Akademien för de fria konsterna]]
[[Kategori:Personer på 1800-tallet]]
[[Kategori:Personer fra Eskilstuna kommun]]