Redigerer Gustaf de Laval

{{Infoboks biografi}}
'''Carl Gustav Patrik de Laval''' (1845–1913) var en svensk [[ingeniør]], [[oppfinner]] og industrimann. Gustaf de Laval var en av 1800-tallets mest produktive oppfinnere i Sverige, han regnes som oppfinneren av [[dampturbin]]en bygget på impulsprinsippet og melkemaskinen, samt forbedring og masseproduksjon av [[separator]]er. Laval giftet seg med den 10. november 1895 med Isabel Amalia Grundahl. 

Laval stod bak flere oppfinnelser innenfor meieriproduksjon, og firmaet som i dag bærer hans navn ([[Alfa Laval]]), er blant annet kjent for separatorer og melkemaskiner. Han hadde interesser innenfor svært forskjellige felter, som stålfremstilling, elektroteknikk, fly og skipsbygging. Dysen som brukes i [[rakettmotor]]er, dampturbiner og supersoniske jetmotorer er en av hans oppfinnelser, og bærer hans navn. Han stod bak en turbinfabrikk som fikk navnet AB de Lavals Ångturbin, i senere tid er denne kjent som Stal-Laval Turbin AB. Til tross for sine mange patenter, oppstartede bedrifter og geniale oppfinnelser døde han som en sterkt gjeldstynget mann.

== Familie og utdanning == 
Gustaf de Laval var sønn av [[landmåler]] og kaptein Patrick Jacques Louis de Laval og Johanna Elizabeth, født Martin. Hans farsslekt tilhørte svensk [[adel]], som opprinnelig kom fra Frankrike. Hans slekt hadde i generasjoner vært tilknyttet militæret.<ref name="riks">{{Kilde oppslagsverk | url = https://sok.riksarkivet.se/sbl/Presentation.aspx?id=17423 | forfatter = Tore Lindmark | tittel = Carl Gustaf Patrik de Laval | besøksdato = 31. oktober 2014 | verk = Svenskt biografiskt lexikon | år = 1945 | utgiver = Riksarkivet i Sverige | arkivdato = }}</ref> Morfar var den kjente legen [[Roland Martin]], og blant hans forfedre finner en navn som [[Olof Rudbeck d.e.]], Peter Fontelius og Catherine Bure som i sin tid ble dømt for [[heks]]eri. Hans bestemor Johanna Gustafva tilhørte samme familie som bestemoren Robsahm, en familie som var svært fremtredende bruksherrer. I denne familien finner en navn som Kleen, Tersmeden, Geijer og Johan Börjesson Carlberg. 

Laval var svært interessert i teknikk og i en alder av bare ti år bygget han dampmaskiner.<ref name="TM">{{Kilde www |url =http://www.tekniskamuseet.se/1/1915.html |tittel =Gustaf de Laval |besøksdato =31. oktober 2014 |utgiver =tekniskamuseet |arkiv_url =https://web.archive.org/web/20141031224241/http://www.tekniskamuseet.se/1/1915.html |arkivdato =2014-10-31 |url-status = død }}</ref> Laval gikk på skole i Falun. Han ble uteksaminert fra [[Uppsala universitet]] i 1863. Deretter ble han student ved Teknologisk Institutt (som senere ble til [[Kungliga Tekniska högskolan]]) i Stockholm, hvor han ble uteksaminert i 1866. På Teknologisk Institutt konsentrerte han seg om [[mekanikk]], men på Uppsala universitet studerte han [[kjemi]]. Her disputerte han for den [[filosofisk doktorgrad]] i 1872.<ref name="riks" />

== Arbeid og virke ==
=== De første innledende årene ===
Laval ble ansatt som ingeniør i 1872 og fikk ansvar for byggingen av en fabrikk for produksjon av svovelsyre og kopperekstraksjon i [[Falun]]. I 1874 hadde han ansvar for oppbygging av en glassfabrikk i samme by, og etter 1875 arbeidet han som konsulent. I 1876 ble han ansatt på Långshyttans bruk som var eid av industrimannen Carl Fredrik Lagergren, men snart flytte han til Kloster i [[Hedemora kommune]]. Her fikk kan en egen [[smie]] for å arbeide med sine forsøk. I tiden på Kloster fikk Laval [[patent]] både på en sil for [[Bessemerprosess|bessemer-konvertor]]ens samt en annen patent for en prosess for fersking av jern for å redusere karbon slik at det blir smibart.<ref name="riks" /> Det var imidlertid tre andre oppfinnelser, alle opprinnelig unnfanget i Kloster, som har gjort Laval kjent for ettertiden: [[separator]]en, dampturbinen og [[de Laval-dysen]]. Separatoren var han ikke opphavsmannen til, men han laget en [[prototype]] og eide [[patent]]et.<ref name="TM" />

=== Gustaf de Lavals mange oppfinnelser === 
[[Fil:Alfa Laval separator reklam.jpg|miniatyr|150px|Reklame fra tidlig 1900-tall som viser hvordan separering av melk kan skje uten store anstrengelser med Lavals [[separator]].]]
[[Fil:De Laval turbine wheel (Heat Engines, 1913).jpg|miniatyr|150px|Gustaf de Lavals turbin. Et antall dyser blåser damp med høyt trykk tangensielt mot turbinhjulets skovler.]]

I 1877 Laval flyttet til Stockholm for å utvikle og produsere separatoren han arbeidet med. Han begynte der i kompaniskap med ingeniøren og forretningsmannen Oscar Lamm for å videreutvikle og masseprodusere separatorer basert på oppfinnelsen.<ref name="riks" />

I løpet av sin levetid fikk Gustaf de Laval opprettet 93 svenske patenter og startet hele 37 ulike selskaper, inkludert AB Separator som startet i 1883 og i dag er kjent som [[Alfa Laval]].<ref name="entrep">{{Kilde www| url =http://företagsamheten.se/Entreprenorer/Entreprenorer/Gustaf-de-Laval/ | tittel =Genial uppfinnare - katastrofal företagare | besøksdato =31. oktober 2014 | utgiver = företagsamheten.se | arkivdato =}}</ref>

Hans ni år patent på ''sentrifugalseparatoren'' fikk han den 20. desember 1878.<ref>En håndskrevet dokument som beskriver et patent på en separator registrert i Finland i november 1881 signert Gustaf de Laval, se [http://v3.espacenet.com/publicationDetails/biblio?CC=FI&NR=182A&KC=A&FT=D&date=18810211&DB=EPODOC&locale=se_se Patentdata hos Espacenet]{{Død lenke}}</ref> og året som fulgte vant denne oppfinnelsen førstepremien på utstillinger i London, Flensburg, Kristianstad, Haarlem, Manchester og Bielefeld. En separator koste da 450 svenske kroner, og kunne skumme femti liter melk per time. Laval solgte rettighetene til separatoren til Oscar Lamm d.y. maskinselskap i Stockholm. 

[[Fil:Last 3 F-16's Twenthe Airbase 4th june 07 (6933059480).jpg|miniatyr|150px|Dysen bak på [[jetmotor]]en til et jagerfly, en oppfinnelse som opprinnelig er gjort av Gustav de Laval.]]

I tillegg til separatoren stod Laval bak oppfinnelsen av en dampturbin bygget på impulsprinsippet, denne fikk han patent på i 1893, og AB de Laval Steam Turbine ble stiftet samme år. Sammen med den britiske ingeniøren [[Charles Algernon Parsons]] (1854-1931),<ref>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/444719/Sir-Charles-Algernon-Parsons Sir Charles Algernon Parsons]; Encyclopædia Britannica</ref> regnes Laval for å være den opprinnelige oppfinneren av dampturbinen.<ref name="smil">{{Cite book|page= 62| title=Creating the Twentieth Century: Technical Innovations of 1867-1914 and Their Lasting Impact|author= [[Vaclav Smil]] |isbn= 0-19-516874-7 |url=http://books.google.com/books?id=w3Mh7qQRM-IC&pg=PA71&lpg=PA71&dq=Transformer+coltman+1988&ct=result#PPA64,M1|accessdate=2009-01-03|year=2005|publisher=Oxford University Press}}</ref> I 1890 konstruerte han en dyse for dannelse av gasstrømning med stor hastighet. Det grunnleggende prinsippet er kjent som ''de Laval-dysen'', og ble brukt i dampturbinen han fant opp noen år senere. Dysen har form som et [[timeglass]]. Prinsippet går ut på at dampen ekspanderer fra sitt inngangstrykk ved begynnelsen av dysen og sluttrykk ved utgangen. Dette gjør at hastigheten til dampen er meget stor når den forlater dysen. Turbinhjulet må arbeide med høy periferihastighet og dermed svært høyt turtall (30 000-40 000 o/min<ref name="TM" />). Prinsippet ga utgangspunktet for flere store vanskeligheter, blant annet vibrasjon i akslingen. Dette ble løst med oppfinnelsen av et fjæringssystem. Det var også nødvendig å utvikle gear for å redusere hastigheten for å drive [[pumpe]]r eller [[generator]]er. En ulempe med denne turbinen var at ytelsen ikke kom over 500 hk.<ref name="riks" /> 

Charles Algernon Parsons arbeidet med dampturbiner helt uavhengig av Laval. Han bygget sin dampturbin på reaksjonsprinsippet, og sørget samtidig for lavere hastigheter. Hans turbin var dermed bedre egnet for meget store ytelser, i størrelsesorden flere [[MW]].<ref name="smil" />
For øvrige brukes de Laval-dysen fortsatt som en viktig komponent i blant annet i dampturbiner, rakettmotorer og supersoniske jetmotorer.<ref name="TM" />

Blant andre oppfinnelser som Laval stod bak omfatter den såkalte ''laktokriten'' for bestemmelse av fettinnholdet i melk, en metode for gjeninnføring av billig fett i [[skummet melk]], [[melkemaskin]]en, og en maskin for kontinuerlig [[Kinne|kjerning]].<ref name="riks" />

Noen år etter at Laval fant opp sin dampturbin kom brødrene Birger og Frederick Ljungstrøm med en ny og forbedret utgave. Brødrene Ljungstrøm hadde hatt sin yrkeskarriere hos Laval, og deres turbin ble mye brukt der det var nødvendig med enheter med stor effekt for å drive elektriske generatorer. Denne kle kjent som Ljungstrømturbinen. Den grunnleggende ideen hadde Birger Ljungstrøm hatt helt siden 1844.

=== Gustaf de Laval som entreprenør === 
Gustaf de Laval hadde et rykte for å være for rask med å utvikle nye produkter og sette disse i produksjon. Hans forretningsideer ble ofte basert på oppfinnelser som var langt fra klar til å bli introdusert i markedet. Selskapet AB Separator ble de første årene ledet av Oscar Lamm Jr som både styreformann og administrerende direktør, men etter en uenighet med Laval forlot han selskapet i 1886. Året etter ble John Bernström administrerende direktør, en post han forble i inntil 1911. Under John Bernström utviklet selskapet seg til å bli et av Sveriges største industriselskaper med betydelige eksport. I 1963 skiftet selskapet navn til [[Alfa Laval AB]], og er i dag en verdensledene leverandør av pumper, ventiler, varmevekslere og separatorer.<ref name="entrep" />

Gustaf de Laval kom til å delta i mange prosjekter, inkludert [[fly]], [[rakett]]er, automatiske [[telefonsentral]]er, skip som skulle krysse Atlanterhavet på ti timer, samt metoder for å utvinne gull fra sjøvann, og flere andre vidløftige prosjekter som aldri ble realisert. Et eksempel på et prosjekt som var av stor interesse for Laval, men økonomisk usikkert, var hans investeringer innen elektroteknisk industri i [[Trollhättan]]. Hans engasjement innenfor elektroteknikk førte til at han kom til å få en betydelig innflytelse på [[ASEA]] i [[Västerås]], men som imidlertid var i ferd med å få katastrofale konsekvenser for selskapet.<ref name="entrep" />

=== Gustaf de Laval som menneske ===
Som ung mann var Gustav de Laval svært entusiastisk for sine ideer, og foraktet samtidig hverdagslige bekymringer. Han var svært energisk, hadde ambisjoner om store dåder og skulle bli nasjonens frelser. Dette kom til å prege hele hans liv.<ref name="TM" />

Utover i 1890-årene sysselsatte Laval en stor ingeniørstab og hadde et omfangsrikt verksted for eksperimenter. Han var en god sjef for sine medarbeidere og var kjent for å være hyggelig og vennlig mot alle. I omgang med andre mennesker var han fengslende og livlig, han var slagferdig, noe [[kolerisk]], men sjeldent langsint. Hans liv har vært betegnet som et drama, han levde livet intenst, fikk store gjennombrudd med sine oppfinnelser, men også flere store nederlag. Laval spilte en meget stor rolle i perioden da Sverige hadde sitt gjennombrudd som industrinasjon.<ref name="riks" />

== Politikk og samfunnsengasjement ==

[[Fil:Gustaf de Laval.JPG|mini|Gustaf de Lavals grav i Norra begravningsplatsen i [[Solna kommune]]. Gravsten bærer inskripsjonen: «De höga hastigheternas man».]]
De Laval var parlamentsmedlem for [[Moderaterna|Högern]] i årene 1888-1890 og 1893-1902, den første perioden som medlem av andra kammaren og sistnevnte som et medlem av första kammaren i [[Sveriges riksdag]].

Han ble medlem av [[Kungliga Vetenskapsakademien]] i 1886, og involverte seg i finansieringen av [[Svenska Dagbladet]]. 

== De siste årene og ettermæle  == 

Da Gustaf de Laval døde i 1913. Han hadde et rykte for å være uvøren med sin privatøkonomi. Dette til tross for sine mange patenter, geniale oppfinnelser og flere vellykkede selskaper som han stod bak. Da Laval døde var han så skyldsatt at hans enke var tvunget til å melde inn [[konkurs|konkursbegjæring]] for [[dødsbo]]et etter ham. 

Til tross for at de Laval var etterlot seg en lang rekke patenter og var med på å stifte mange foretak, er det skrevet lite om han.<ref>{{Kilde www | url=https://historiskt.wordpress.com/2014/03/26/gustaf-de-laval/ | tittel =Gustaf de Laval | besøksdato =11. september 2017 | utgiver = historiskt.com | arkivdato =}}</ref> Han har tilsynelatende etterlatt seg få spor,<ref name="riks" /> men hans opprinnelige ideer og oppfinnelser sysselsetter millioner av mennesker rundt om i verden i dag.<ref>{{Kilde www | url =http://www.delavalcorporate.com/DeLaval-company-about/our-history/ | tittel =Our Heritage | besøksdato =11. september 2017 | utgiver =DeLaval | arkivdato =2017-09-12 | arkiv-url =https://web.archive.org/web/20170912011556/http://www.delavalcorporate.com/DeLaval-company-about/our-history/ | url-status =yes }}</ref> Hans bidrag til svensk industri kom i en tid med sterk ekspansjon der hans inspirasjon fikk stor betydning.<ref name="riks" />

== Se også ==
* [[Energikilde]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Svensk Adelskalender - 1900, Karl Karlsson Leijonhufvud, 1900
* Oscar II och hans tid - 1872-1907, Erik Lindorm, 1936
* ''[[Tidens kalender]] 1954'', Tidens förlag, 1953
* Sveriges historia, Ingvar Andersson år 1960
* Svenska krönikan, Åke Ohlmarks/Nils Erik Baehrendtz, 1981
* {{Bokref|författare =Gårdlund, Torsten |titel=Misslyckandets genier: [William Olsson, Gustaf de Laval, Ernest Thiel] |år=1993 |utgivare=Norstedt |utgivningsort=Stockholm |språk=swe |isbn=91-1-939142-0 |libris=7156511 }}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.ne.se/lang/gustaf-de-laval Nationalencyklopedien]
* [http://www.foretagsamheten.se/Entreprenorer/Entreprenorer/Gustaf-de-Laval/ Gustaf de Laval]; foretagsamheten.se

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Laval, Gustaf de}}
[[Kategori:Svenske oppfinnere]]
[[Kategori:Svenske ingeniører]]
[[Kategori:Svenske forretningsfolk]]
[[Kategori:Svenske riksdagsmedlemmer]]
[[Kategori:Svensk adel]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien]]