Redigerer Gunnar Utsond

{{Infoboks kunstner}}
'''Gunnar Karenius'''<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062407129|tittel=Telemark i norsk billedhuggerkunst|forfatter=Østvedt, Einar|forlag=Oluf Rasmussens forl.|side=|utgivelsesår=1967}}</ref> '''Utsond''' (født [[1864]] i [[Kviteseid]], død [[1950]]) var en norsk [[billedhugger]].

Familien flyttet til Utsond i Kviteseid og tok navnet fra denne plassen. Utsond ble elev ved [[Tegneskolen]] i Oslo under [[Julius Middelthun]] allerede som 17-åring. Parallelt med kunststudiene var han student i [[odontologi]]<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102408039|tittel=Statens kunstakademi 60 år|forlag=Nasjonalgalleriet|utgivelsessted=no|side=74|kapittel=Utsond, Gunnar|utgivelsesår=1969}}</ref>, og han kom til [[Larvik]] som ferdig utdannet [[tannlege]] i [[1887]]. I [[1889]] reiste han til [[København]] og studerte [[skulptur]] i tre år, med [[Stephan Sinding]] som en av sine lærere.<ref name=":0" />

Utsond debuterte i [[Christiania Kunstforening]] i 1894 med skulpturen «Gutt som spikker».<ref name=":0" /> Etter denne debuten mottok han [[Houens legat]] og reiste til Paris<ref name=":1" /> der han studerte ved [[Académie Julian]]<ref>(fr)[https://sites.google.com/site/academiejulian/u/utsond Académie Julian 1897]</ref> og [[Académie Colarossi]].

Hans første store verk var en fire meter høy gruppe som ble vist i Kristiania i 1897, og som fikk tittelen «Havet gav sine døde tilbake». Temaet bygger på en dommedagsscene fra [[Johannes’ åpenbaring|Johannes' åpenbaring]]. Hans mest kjente verk er nok skulpturen «Helferd» eller «[[Helhesten]]», som står ved [[Sjømannsskolen]] i [[Ekebergskråningen]] i Oslo. Verket forestiller det norrøne gudeparet [[Nanna]] og [[Balder]] som styrter ned til dødsriket [[Hel (underverdenen)|Hel]] på ryggen av helhesten.<ref name="nbl Utsond">[https://nbl.snl.no/Gunnar_Utsond ''Norsk biografisk leksikon'' om Gunnar Utsond]</ref> Begge disse verkene var med på [[Verdensutstillingen i Paris (1900)|Verdensutstillingen i Paris i 1900]], der Utsond fikk gullmedalje for «Helhesten». «Helhesten» ble senere utstilt på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914]], før den ble flyttet til Sjømannsskolen der den har fått en plassering som understreker tematikken i skulpturen. «Havet gav sine døde tilbake» ble imidlertid ødelagt da den skulle transporteres hjem etter Verdensutstillingen i Paris.<ref name=":1" /><ref name=":0" />

Utsond har også utført flere naturalistiske portretter av kjente nordmenn. Et monument over [[Johan Sebastian Welhaven]] bærer tittelen «Det er en bitter kvide».<ref name=":0" /> Welhaven-monumentet har fått plass på hjørnet av [[Skovveien (Oslo)|Skovveien]] og [[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]] i hovedstaden, ikke langt fra stedet der dikteren bodde de siste årene av sitt liv. Monumentet ble avduket i 1908, godt og vel 100 år etter Welhavens fødsel 22. desember 1807. På [[Rjukan]] står Utsonds portrett av [[Sam Eyde]], som grunnla hjørnestensbedriften [[Norsk Hydro]].

Utsond utformet videre preget til 2-krone [[minnemynt]]en til grunnlovsjubileet i 1914.<ref name="KS" />

Da [[Kunstakademiet]] ble stiftet i 1909, fikk Utsond stilling som professor i skulptur. Denne stillingen hadde han fram til 1921, da han sa opp og flyttet tilbake til hjembygden Kviteseid.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102408039|tittel=Statens kunstakademi 60 år|forlag=Nasjonalgalleriet|utgivelsessted=no|side=17|utgivelsesår=1969}}</ref>

I 1942 vedtok okkupasjonsmyndighetene å tildele [[Statens kunstnerlønn]] til Gunnar Utsond. Da [[Norge under andre verdenskrig|krigen]] var over i 1945, ble vedtaket om kunstnerlønn omgjort.

== Kunstnerlig uttrykk ==
De første årene han virket som kunstner var Utsond en nyromantiker med sterk sans for naturalismen. Senere fikk han en friere holdning til motiv og komposisjon. I hans siste år blir uttrykket hans omtalt som «grotesk [[Symbolisme|symbolisme»]]. Flere eksempler på den kunstneriske produksjonen hans i den siste fasen er å se i [[Utsondhalli]] ved [[Kviteseid Bygdetun]] i Kviteseid.

== Galleri ==

<gallery>
Fil:Ekeberg, Sjømannsskolen (Oslo).jpg|Den tidligere [[Sjømannsskolen|Sjømannsskolen i Oslo]] med Gunnar Utsonds skulptur «Helfærd» foran, opprinnelig fra 1890.<ref name="nbl Utsond"/>{{Byline|Grzegorz Wysocki|2007}}
Fil:Helhesten Utsond- no-nb digifoto 20160420 00071 NB NS NM 10231.jpg|Nærbilde av ''Helferd'' eller ''Helhesten'' foran Sjømannsskolen på Ekeberg {{Byline|[[Narve Skarpmoen]]}}
Fil:Utsondhalli.jpg|''Utsondhalli'' fra 1979 i Kviteseid
Fil:Minnetokrone frå 1914 KVB.1095.jpg|''Mor Norge'' på 2-kroner minnemynt 1914
Fil:Welhaven på Riddervolds plass.jpg|Welhaven-monumentet på Riddervolds plass i Oslo {{Byline|Jan-Tore Egge}}
Fil:Rjukan Sam Eide monument (9458992992).jpg|[[Sam Eyde]]-monumentet på [[Rjukan]] {{Byline|[[Anders Beer Wilse]] (fotografiet fra 1925 er håndkolorert)}}
</gallery>

== Referanser ==

<references>

<ref name="KS">{{ Kilde bok | forfatter = Rønning, Bjørn R. | utgivelsesår = 1972 | tittel = Norges mynter og pengesedler etter 1874 | isbn = 8200046729 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012021508109#page=23 | side = 21 }}</ref>

</references>

== Litteratur ==
* Østtvedt, Einar. ''Telemark i norsk billedhuggerkunst.

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070930015305/http://www.dagsavisen.no/innenriks/article302568.ece Eirik Nergård: ''Oslos glemte skulpturperler'']
* [http://www.ikakongsberg.no/upload/ikakongsberg/ina/aaks%20qs%20tinn%209378.pdf Gunnar Utsond: ''Sam Eyde''. Bronsekulptur, Rjukan] {{Wayback|url=http://www.ikakongsberg.no/upload/ikakongsberg/ina/aaks%20qs%20tinn%209378.pdf |date=20071013214344 }}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Utsond, Gunnar}}
[[Kategori:Norske billedhuggere]]
[[Kategori:Norske kunstprofessorer]]
[[Kategori:Personer fra Kviteseid kommune]]