Redigerer Gunnar Larsen

{{referanseløs}}
{{Infoboks biografi}}
'''Gunnar Otterbech Larsen''' (1900–1958) var en norsk [[forfatter]], [[oversetter]], [[journalist]], nyhetsredaktør og senere [[sjefredaktør]] i ''[[Dagbladet]]''. Han er mest kjent for å ha fornyet det norske avisspråket og romanspråket, samt for å ha skrevet romanen ''[[To mistenkelige personer]]'' fra 1933. Under [[pseudonymet]] '''Kollskegg''' skrev han humoristiske tekster, blant annet som bidragsyter til [[Aschehoug]]s årlige humorantologier ''[[Humør (årbøker)|Humør]]''.

== Biografi ==
Etter [[juridisk embetseksamen]] i 1923 valgte Gunnar Larsen å la seg knytte til avisen ''[[Dagbladet]]'' som journalist framfor å praktisere som jurist, og satt som redaktør til sin død i 1958. I perioden 1923&ndash;1930 jobbet han som vanlig journalist, der den mest kjente saken han dekket, var [[Lensmannsmordene på Vågård|lensmannsmordene]] i [[Ådal]] i 1926. I samme periode oversatte han [[Ernest Hemingway]]s debutroman fra 1926, ''[[Og solen går sin gang]]'', der han for første gang ble kjent med forfatterens skrivestil som kom til å prege hans eget forfatterskap. 

I 1930 ble Gunnar Larsen forfremmet til nyhetsredaktør i avisa, en stilling han hadde frem til 1954. I den perioden skrev han sine fem romaner, der ''[[To mistenkelige personer]]'' ble den mest kjente, og han oversatte bl.a. Ernest Hemingways ''Den ene mot de mange'' og [[Ivar Lo-Johansson]]s ''Godnatt, jord'' til norsk. I 1951 utga han som «Kollskegg» boken ''Berømte elskovpar'' med morsomme og frekke vers til [[Gösta Hammarlund]]s tegninger. I 1954 ble Gunnar Larsen og [[Helge Seip]] sjefredaktører i ''Dagbladet'' etter [[Einar Skavlan]]s død, og Gunnar Larsen satt i stillingen til sin død i november 1958.  

Fra Larsen var midt i 30-årene var han en anerkjent forfatter og avismann, og en [[dandy]] som hadde vært verden rundt. Men ved sin død var han en [[sukkersyke|sukkersyk]] [[alkoholiker]] som startet dagen med  inntak av [[amfetamin]] og skyldte penger til mange av sine ansatte. Like fullt har hans forfatterskap og oversettervirksomhet satt varige spor i norsk litteratur, og hans tid som avismann falt sammen med ''Dagbladets'' gullalder (men av [[Johan Borgen]] nedgradert til «''i beste fall en [[bronsealder]]''»), der 1950-tallet av [[Arne Skouen]] beskrives som «''de fuktige årene i Dagbladets [[redaksjon]]''».<ref>Randi Bård Størmers biografi om Gunnar Larsen</ref> Larsens kontor lå vegg i vegg med kollegaen Johan Borgens; selv ble Larsen tidlig ramt av skrivesperre, mens Borgens skrivemaskin klapret uten stans. Skouen beskrev Larsen og Borgen som «''det mest intense fiendevennskapet jeg har vært vitne til''».<ref>[https://www.dagbladet.no/nyheter/full-stopp/66366653 Kåre Bulie: «Full stopp», ''Dagbladet'' 5. august 2007]</ref> Larsen tegnet seg likevel for rundt 1&nbsp;700 avisartikler, også under pseudonymene «Kollskegg», «K-gg», «K-g», «Erik» og «-by».<ref>Størmer, Randi Bård: «Gunnar Larsen» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 18. november 2024 fra [https://nbl.snl.no/Gunnar_Larsen]</ref> 

Gjennom sitt lange yrkesliv som journalist og forfatter klarte Gunnar Larsen å fornye det norske avis- og romanspråket, der han hentet mange elementer fra Ernest Hemingway og utviklet stilen. Larsens privatliv var problematisk, og det var en kjent sak at han hadde store alkoholproblemer. At han døde så tidlig, hadde sammenheng med hans [[alkoholisme]].

== Forfatterskap ==
Gunnar Larsen debuterte som forfatter med romanen ''Sommer'' i 1932. Romanens handling vakte en del forargelse fordi den skildrer en manns forelskelse i en gift kone; en vemodig skildring uten klisjéer, men full av natur- og sanseinntrykk fra en slående talentfull debutant. Året etter kom hans mest kjente roman ''To mistenkelige personer'', basert på lensmannsmordene syv år tidligere, da han som ung journalist dekket saken for ''Dagbladet'' og derfor kjente saken inn og ut. Lensmannsmordene utløste den største forbryterjakten i norsk-svensk kriminalhistorie, og Larsen gikk opp fluktruten for å ta inn omgivelsene og alle sanseinntrykk underveis:<ref>[[Hege Duckert]]: «Men først kom boka», ''Dagbladet'' 15. januar 1999</ref> «''Ikke noe er oppdiktet.''» Han hadde kjørt 7-8 tusen km i bil og tatt lange fotturer for å kunne gjenskape de to drapsmennenes flukt, og han møtte den overlevende av dem i fengselet, han som fylte 19 år en måned etter mordene. For denne romanen mottok Larsen en hyllest som ble få forunt: Selveste [[Sigurd Hoel]] avsluttet sin anmeldelse slik: «''Denne boken skulle jeg gjerne ha skrevet.''»<ref>[[Haagen Ringnes]]: Etterord i ''To mistenkelige personer'', bokklubbens gjenopptrykk i 1983</ref>

Romanen regnes som den første norske [[dokumentar]]romanen, og foregriper [[genre]]n ''[[true crime]]'', senere representert av [[Truman Capote]] (''Med kaldt blod'') og [[Norman Mailer]]. Larsens roman fikk mye oppmerksomhet, ikke minst etter at boken ble filmatisert i 1950 og etterfølgende forbudt av [[personvern]]hensyn - enda boken aldri ble forsøkt stanset, og mordernes navn er endret, både i roman og på film.<ref>Hege Duckert: «Men først kom boka», ''Dagbladet'' 15. januar 1999</ref> I 1934 kom romanen ''Week-end i evigheten'', som regnes som en av de underligste og fineste bøkene i norsk litteratur. Romanen regnes også som hans mest originale verk, og sammenlignes med [[Knut Hamsun]]s roman ''[[Sult (roman)|Sult]]''. Gunnar Larsen har også utgitt romanene ''Bull'' og ''Sneen som falt i fjor'' i 1938 og 1948, og etterlatt mange dikt som er utgitt etter hans død. Diktene hans blir omtalt som kjærlighetsdikt, alderdomsdikt, leilighetsdiktning, [[satire]]r, [[pastisj]]er, Oslo-skildringer, og viser ham som både sentrallyriker og folkelivsskildrer.

Gunnar Larsen har ofte blitt kalt for den norske Hemingway, og han hentet inspirasjon fra «Hemingway-stilen». Han har dessuten oversatt en del romaner og mange noveller, og han blir ofte betegnet som mer hemingwaysk enn sitt litterære forbilde. I tillegg til sammenligningen med sin litterære helt har Gunnar Larsen blitt nevnt i samme ordelag som [[Olaf Bull]] og [[Alf Prøysen]]. Mange har spådd at hvis Gunnar Larsen hadde skrevet sine romaner på engelsk, så ville han blitt regnet blant de store anglo-amerikanske forfatterne, som for eksempel [[Truman Capote]] og [[Norman Mailer]], innenfor dokumentarromanen.

== Verker ==
=== Egne verker ===
* ''I Sommer'' ([[1932]])
* ''[[To mistenkelige personer]]'' ([[1933]])
* ''Week-end i evigheten'' ([[1934]])
* ''Bull'' ([[1938]])
* ''Sneen som falt i fjor'' ([[1948]])
* ''Dikt'' ([[1959]])
* ''En avismanns samlede poesi'' ([[2000]])

=== Oversettelser ===
Hans mest kjente oversettelser (oversettelsesår i parentes): 
* ''Og solen går sin gang'' av [[Ernest Hemingway]] ([[1929]])
* ''Lysistrata'' av [[Aristofanes]] ([[1933]])
* ''Den ene mot de mange'' av [[Ernest Hemingway]] ([[1938]])
* ''Godnatt, jord'' av [[Ivar Lo-Johansson]] ([[1939]])
* ''Over floden og inn i skogene'' [[Ernest Hemingway]] ([[1951]])
* ''Sneen på Kilimanjaro og andre noveller'' av [[Ernest Hemingway]] ([[1953]])

I tillegg har han bearbeidet flere av [[Ludvig Holberg]]s [[komedie]]r.

== Film ==
[[Tancred Ibsen]]: ''To mistenkelige personer'' ([[1950]]).

== Hørespill (NRK, Radioteatret) ==
* ''Weekend i evigheten'' ([[1960]])<ref>[https://radio.nrk.no/program/MKTT60005960] [[Hørespill]]et ''Weekend i evigheten'', [[NRK]]</ref>

== Priser og utmerkelser ==
* [[Gyldendals legat]] [[1949]]

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}
* {{språkikon|no}} [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:%22Larsen,Gunnar%22&mediatype=bøker Digitaliserte bøker av Gunnar Larsen] og [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=subjectname:%22Larsen,Gunnar%22&mediatype=bøker om Gunnar Larsen] i [[Nasjonalbiblioteket]].

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Ingeborg Møller]]<br /><small>og</small> [[Aksel Sandemose]]|Pris=[[Gyldendals legat|Vinner av Gyldendals legat]]<br /><small>delt med</small> [[Magnhild Haalke]]|År={{LÅ|1949}}|Neste=[[Egil Rasmussen]]<br /><small>og</small> [[Hans Henrik Holm]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Larsen, Gunnar}}
[[Kategori:Redaktører for Dagbladet]]
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
[[Kategori:Journalister i Dagbladet]]
[[Kategori:Norske lyrikere]]
[[Kategori:Norske oversettere]]
[[Kategori:Vinnere av Gyldendals legat]]