Redigerer Gunnar Isachsen

{{Infoboks biografi}}
'''Gunnerius Ingvald Isachsen''' (født [[1868]] i [[Drøbak]], død [[1939]] i [[Asker]]) var en norsk offiser og [[oppdager]]. 

Isachsen ble [[premierløytnant]] i [[kavaleriet]] 1891, rittmester 1899, fikk avskjed som fastlønnet offiser 1917 og [[major]] i landvernet 1924. Gunnar Isachsen var bestyrer (og senere den første direktør) ved [[Norsk Sjøfartsmuseum]] fra 1923.
 
Han var med på [[Otto Sverdrup]]s ekspedisjon med [[«Fram»]] 1898-1902 som [[topograf]], og kartla store områder av inntil da ukjente øyer nord for [[Canada]]. Fra [[1903]] til [[1905]] deltok han i fransk militærtjeneste i [[Algerie]] og [[Paris]], og i 1906 og 1907 ledet han ekspedisjoner til [[Svalbard]]. Disse var utsendt og bekostet av fyrst [[Albert I av Monaco]].

I 1909 og 1910 ledet han ekspedisjoner til [[Spitsbergen]] finansiert av den norske stat, en pionérinnsats for det senere norske systematiske forskningsarbeid på Svalbard. Ved Spitsbergenspørsmålets behandling på [[Versaillestraktaten|fredskonferansen i Paris 1919]] var Gunnar Isachsen den norske regjerings tekniske delegerte.
Isachsen deltok i ekspedisjoner til [[Eirik Raudes Land|Øst-Grønland]] i 1923 og 1924, og var med særskilt oppdrag på [[hvalfangst]] i [[Rosshavet]] 1926-27, Statens hvalinspektør i [[Sørishavet]] 1929-30, leder av den fjerde [[Norvegia-ekspedisjonene|Norvegia-ekspedisjonen]] rundt Sydpolkontinentet 1930-31.

== Familie ==
Han var gift to ganger, 1903 og 1916.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011053104143 Norsk biografisk leksikon, bind 6 side 556]</ref> I først ekteskap med Signe Amalie Eide (1876-1911) fikk han seks barn. Tre av dem vokste opp. Den eldste var [[Fridtjov Isachsen]]. I andre ekteskap med Marie Sophie Frederikke Steenstrup (1884-1958) fikk han ytterligere åtte barn. Fem av dem vokste opp.<ref>[https://www.geni.com/people/Gunnar-Isachsen/6000000020387356573 geni.com om Gunnar Isachsen]</ref>

== Æresbevisninger ==
Han er avbildet på et norsk frimerke utgitt i 2006 i anledning 100-årsminnet for utforskningen av Svalbard. 

I Canadisk Arktis er en værstasjon Isachsen oppkalt etter ham.

== Bibliografi ==
* ''Reiser på Spitsbergen 1906 og 1907''. (1908)
* ''Ishavsfolk og ferder''  I: ''Det Norske geografiske selskabs aarbok 1916-1919'' (1921) (''ny utgave 1997'')
* ''Norske fangstmænds færder til Grønland'' (1922) (''særtrykk av geografisk selskabs årbok 1919-21'')
* ''Grønland og Grønlandsisen'' (1925)
* ''Jorden rundt efter blåhvalen'' (1927)
* ''En ishavsskippers saga'' (1928)

* Samt flere artikler i Vitenskapsselskapets skrifter, geografisk selskaps årbok og Sjøfartsmuseets årbøker. Se [http://nabo.nb.no/bok?_b=sambok&pf=Isachsen%2C+Gunnar Sambok for 51 treff]

* Ole R. Thoresen «Gunnar Isachsen in memoriam». I: ''Norsk sjøfartsmuseum 1914-1939''. 1940

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
*{{nbsøk|Isachsen, Gunnar|bøker av}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Isachsen, Gunnar}}
[[Kategori:Norske majorer]]
[[Kategori:Norske oppdagere]]
[[Kategori:Polarforskere]]
[[Kategori:Norske hvalfangere]]
[[Kategori:Norske topografer]]
[[Kategori:Personer fra Frogn kommune]]
[[Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet]]