Redigerer Gunhild Kongemor

{{infoboks biografi | bildetekst =  ''Gunnhild på Orknøyene etter sine sønners død''. [[Christian Krohg|Krohgs]] tegning til [[Olav Tryggvasons saga]] er trolig korrekt mht hennes slsite levested, men neppe tid. Den siste av hennes sønner døde sist i 990-årene, på et tidspunkt da Gunnhild ville ha vært ca. 100 år gammel. }}
'''Gunhild Kongemor''' (''levde første halvdel av [[900-tallet]]'') var norsk dronning, gift med [[Eirik Blodøks]], og mor til [[Eirikssønnene]]: [[Harald Gråfell]], Gamle, Gudrød og [[Sigurd Sleva]]. 

==Bakgrunn==
Gunnhild Kongsmors opphav er ukjent. [[Ågrip]] oppga at hun var datter av Ossur Lavskjegg, [[Fagrskinna]] oppga at Gunnhild var datter av Assur Tote eller Lavskjegg fra nord for [[Hålogaland]] og [[Heimskringla]] oppgitt at Gunnhild var datter av Ossur Tote på Hålogaland.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 40f - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=h%C3%A5kon%20</ref> <ref>Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 24 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=33&searchText=h%C3%A5rfagre</ref> <ref>Heimskringla, Harald Hårfagres saga saga, kapittel 33, side 67- https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=135&searchText=tora</ref> [[Historia Norwegiæ]] angir var Gunnhild var datter til [[Gorm den gamle]] og søster til Harald Blåtann.<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 35 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33</ref>  Dersom Eirik også var kong Erik Haraldsson i York, hadde han en skotsk eller engelsk kone.<ref>Clare Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004.</ref> Om dette var Gunnhild eller om Eirik hadde mer enn en kone er ukjent. Saxo Grammaticus sier ikke noe om hvem Gunnhilds far var. [[Claus Krag]] mente at Gunnhild antakelig var datter av Gorm den gamle.<ref>Krag, Claus: Eirik 1. Haraldsson Blodøks i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 17. juli 2023 fra https://nbl.snl.no/Eirik_1._Haraldsson_Blod%C3%B8ks</ref> 

''Heimskringla'' hevder at Gunhild ble oppfostret av [[samer]], og opplært i [[trolldom]] av dem.{{tr}} 

Gareth Williams mente at ''[[Historia Norwegiæ]]'' som Gunhild til datter av [[Gorm den gamle]] og [[Thyra Danebod]], og dermed søster til [[Harald Blåtann]] er mest troverdig. Denne versjonen forklarer hvorfor Gunhild og Eirik kalte en av sønnene sine Gorm, som var et sjeldent navn med tilknytning til [[Jelling]]-[[ætt]]en; og hvorfor Blåtann senere støttet Eiriks krigstokter, slik at Eiriks sønn Harald Gråfell vant tilbake makten i Norge, noe som var med på å gjenopprette et dansk overherredømme i deler av Sør-Norge.<ref>Gareth Williams: ''Eirik Blodøks'' (s. 42 og 49)</ref> Dette forklarer likevel ikke hvorfor ikke Saxo Grammaticus forteller det samme.

Gunhild beskrives i [[saga]]ene som den vakreste blant kvinner, men liten av skikkelse.{{tr}} I [[Snorre Sturlason]]s framstilling i [[Heimskringla]] blir hun skildret som manipulerende, grådig og usympatisk, og hennes tilknytning til «finnene» gir henne [[magi]]ske evner.{{tr}} Idéen om ondskapsfulle kvinner som lokker menn på avveie, går imidlertid tilbake til [[Bibelen]]s [[Adam og Eva]], og var standardfigurer i [[middelalderen]]s [[litteratur]] på den tiden da sagaene blev nedskrevet.<ref>Gareth Williams: ''Eirik Blodøks'' (s. 51)</ref> Historien om at Gunhild hadde lært trolldom nordpå, ligner påfallende på historien om  [[Harald Hårfagre]]s samiske kone, [[Snøfrid Svåsedatter]], som trollbandt sin kongelige ektemann slik at han mistet både dømmekraft og [[autoritet]] fullstendig. Det er en type litterær gjentagelse som er typisk for sagaene, og reduserer deres verdi som historiske kilder.<ref>Gareth Williams: ''Eirik Blodøks'' (s. 49)</ref>

==Dronning==
[[File:Haakon den godes saga - Gunnhild døpes - C. Krohg.jpg|thumb|left|«Dronning Gunnhild får dåpen av en engelsk biskop», tegning av [[Christian Krohg]] til [[Håkon den godes saga]].]]
Etter at Eirik forlot Norge, egget hun sønnene sine til å kjempe mot [[Håkon den gode]], og la opp råd sammen med [[Håkon Sigurdsson]] mot de andre småkongene.{{tr}} Hun konspirerte også for å ta livet av barnet til [[Tryggve Olavsson]] og Astrid, den senere [[Olav Tryggvason]].{{tr}} 

Sammen med Eirik levde hun i [[eksil]] i [[York]] med tillatelse fra kong [[Adalstein av England]], som hadde vært fosterfar for Håkon den gode.{{tr}} Ekteparet måtte godta å la seg [[Dåp|døpe]] som en del av avtalen.<ref>Gareth Williams: ''Eirik Blodøks'' (s. 77)</ref>

Gunhild og Eirik fikk en rekke barn sammen, men listene stemmer ikke overens.{{tr}} 

''[[Orknøyingenes saga]]'' forteller om datteren Ragnhild, oppkalt etter sin farmor, som fikk et like stygt rykte som sin mor.{{tr}} Sønnenes navn er Harald Gråfell, Gamle, Guttorm, Erling, Ragnfrød og Sigurd.{{tr}} Nevnt er også Gorm [Guttorm?], Halvdan, Gudrød, Øyvind, Sigvard [Sigurd?] og Gunrød [Gudrød?].{{tr}} Noen av navnene kjennes fra lister over Eiriks halvbrødre, så her kan det være en skjedd en forveksling av Eiriks brødre med sønnene hans.<ref>Gareth Williams: ''Eirik Blodøks'' (s. 52)</ref>

==Enke==
Etter Eiriks død i slaget ved Stainmore i [[954]], ble Gunhild og barna sagt å ha søkt tilflukt hos Harald Blåtann i Danmark.{{tr}} Ifølge ''Heimskringla'' og ''Orknøyingenes saga'' dro de først til [[Orknøyene]], hvor de overtok makten etter Torfinn Skallekløyver, bror til [[jarl]]ene Arnkjell og Erlend, som var blitt drept sammen med Eirik.{{tr}} De ble der i noen vintre, og herjet Skottland og Irland om somrene.{{tr}} Her giftet datteren Ragnhild seg med Torfinns sønn Arnfinn, mens Gunhild og sønnene fortsatte til Danmark.{{tr}} Historien om Ragnhilds [[giftermål]] finnes imidlertid ikke i andre sagaer, og Snorre har ikke tatt den med i ''Heimskringla'', selv om det ellers er stor overensstemmelse mellem den og ''Orknøyingenes saga''. Ifølge sagaene ankom Gunhild og sønnene Danmark mens Blåtann var konge, og det ble han i [[958]], fire år etter Eiriks død.{{tr}} Med hans hjelp igangsatte Eirikssønnene en serie hærtokter for å gjenerobre Norge fra farbroren Håkon den gode.{{tr}} Gamle ble drept av Håkon i slaget ved Freidarberg, Guttorm døde i et slag i [[Østersjøen]], mens Sigurd ble drept av [[herse]]n Klypp som [[hevn]] fordi han hadde bortført Klypps kone.<ref>Gareth Williams: ''Eirik Blodøks'' (s. 117-8)</ref>

I ''[[Njåls saga]]'' gis et inntrykk av Gunhild.{{tr}} Den døende Håkon den gode sendte menn til Harald Gråfell og tilbød ham den norske tronen, og bad sine egne tilhengere om å godkjenne brorsønnen hans.{{tr}} Gunhilds tjener Ogmund dro med en innbydelse fra henne til Rut og Ossur, som sa: «I det øyeblikket vi avviser hennes innbydelse, vil hun jage oss ut av landet, og beslaglegge alt vi eier. Godtar vi den, vil hun behandle oss anstendig, som hun har lovet.»<ref>Gareth Williams: ''Eirik Blodøks'' (s. 118)</ref>

==Siste år==
Gunhild kan ha dødd hos datteren Ragnhild på Orknøyene, siden Ragnhild var gift der, angivelig først med Arnfinn og deretter to av hans brødre. ''Ágrip'' forteller imidlertid at hun ble tatt til fange av Håkon jarl, og av danekongens menn søkket ned i en [[myr]] nær [[Vejle]].<ref>Ågrip, kap. 11</ref> Det samme angir Theodoricus Monachus.<ref>Theodoricus Monachus: kap. XXVII </ref> Selv om Gunhild i virkeligheten var Blåtanns søster, kan han likevel ha ønsket henne død. Hun hadde rykte på seg for å oppmuntre sin sønn, kong Harald, til onde handlinger slik hun hadde gjort med sin mann, og for å bruke trolldom til å forføre islandske reisende. Ca [[970]] fikk Harald Blåtann lurt Harald Gråfell til Danmark, hvor han ble drept i et bakhold. De gjenlevende sønnene etter Gunhild og Eirik Blodøks gjenvant aldri makten i Norge.<ref>Gareth Williams: ''Eirik Blodøks'' (s. 119)</ref>

I oktober [[1835]] ble det funnet et [[myrlik]] i [[torv]]feltene ved Haraldskær vest for Vejle. Kvinnen var velbevart, og ble undersøkt ved Vejle sykehus, hvor man konkluderte med at det nok var tale om liket av dronning Gunhild. Ifølge ''Ágrip'' skulle hun være narret til Danmark for å giftes med Harald Blåtann, og på hans ordre være druknet i en myr. Kong [[Frederik 6.]] bekostet en kiste, så «dronningen» kunne bli standsmessig gravlagt i et sidekapell i Skt. Nikolaj kirke i Vejle. I virkeligheten dreier funnet seg seg om en kvinne i trettiårene som ble drept ca. 490 f.Kr, enten ved en [[forbrytelse]] eller en [[ofring]], siden liket ble festet til [[Torvmoser|torvmosen]] ved hjelp av trekroker festet til kne- og albuledd, noe som er uvanlig hos myrlik.<ref>http://historiskatlas.dk/Dronning%20Gunhild</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Nils Petter Thuesen
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1991
  | artikkel=
  | tittel= Norges dronninger gjennom tusen år
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Tiden Norsk Forlag
  | side=16–17
  | isbn=82-10034-58-8
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112600088#&struct=DIV186
 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordmenn fra vikingtiden]]
[[Kategori:Norges dronninger]]