Redigerer Gulnakkeara

{{Taksoboks
| navn=
| bilde=Primolius auricollis -Panaewa Rainforest Zoo, Hawaii, USA -two-8a.jpg
| bildetekst= 
| norsknavn=gulnakkeara
| vitenskapsnavn=''Primolius auricollis''
| synonymer=''Propyrrhura auricollis''
| autor = [[John Cassin|Cassin]]
| autorår = [[1853]]
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="Redlist">[http://www.iucnredlist.org/details/22685628/0 BirdLife International 2012. ''Primolius auricollis''. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.3.] Besøkt 2015-04-05</ref>
| overgrupper=''[[Primolius]]'', <br />[[araer]], <br />[[parakitter]]
}}
{{Taksoboks-art
| kart=P auricollis.png
| Karttekst=[[Paraguay]], [[Bolivia]], [[Argentina]] og [[Brasil]] i [[Sør-Amerika]]
| habitat=[[terrestrisk]], fuktig [[eviggrønn]] [[skog]] til 1&nbsp;700 [[moh]].
}}
'''Gulnakkeara''' (''Primolius auricollis'') er en [[art]] i slekten ''[[Primolius]]'' og tilhører gruppen med [[araer]]. Arten er livskraftig (LC).<ref name="Redlist" />

== Beskrivelse ==
Gulnakkeara har hovedsakelig klargrønn fjærdrakt med mørkt, blålig hode, kinn og øvre del av halsen. I nakken finnes en klave av signalgule fjær, som vokser fram etter hvert som fuglene eldes. Den lange, kileformede stjerten har rød base og mørk blå tipp. Den nakne hudflekken rundt øynene er hvit. Vingene har innslag av mørk blålige fjær. Huden på føttene er blek. Den blir omkring 38&nbsp;cm lang og tilhører således de mindre araene.

== Utbredelse ==
Fuglen forekommer i det sentrale og østlige [[Bolivia]] og det nordøstre [[Paraguay]], nord i [[Argentina]] og lengst vest i [[Brasil]] i [[Sør-Amerika]].

== Atferd og habitat ==
Fuglene hekker i hulrom i trestammer og trives i [[tropisk klima|tropisk-]] og [[subtropisk klima]] med fuktig, [[eviggrønn]] [[skog]], lokalt i høyder opp til 1&nbsp;700 [[moh]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Araer]]
[[Kategori:Kjæledyr]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1853]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av John Cassin]]