Redigerer Gullalderen

:''For Luis Buñuels surrealistiske film ''L'Âge d'Or'' fra 1930, se [[Gullalderen (film)]]''

[[Fil:Lucas Cranach d.Ä. - Das Goldene Zeitalter (Nasjonalgalleriet, Oslo).jpg|thumb| [[Lucas Cranach den eldre]]s ''Den gylne tidsalder'' eller ''Gullalderen'' fra [[1530]] finnes i [[Nasjonalgalleriet]]i [[Oslo]]. Gullalderen var ifølge greske oldtidsdiktere menneskehetens første og lykkeligste tidsalder da alle levde i rettferdighet og uten [[sorg]]er.]]
[[Fil:Virgil Solis - Golden Age.jpg|thumb|Illustrasjon av gullalderen utført som tresnitt av Virgil Solis 1581 til en utgave av den romerske dikteren [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]'' («Forvandlingene»), et langt, [[episk dikt]] av [[romersk mytologi|mytologiske fortellinger]].]]

'''Gullalderen''' var ifølge [[gresk mytologi]] navnet på den første og beste av de fire tidsaldre som menneskenes historie er delt inn i. Etter Gullalderen fulgte Sølvalderen, Bronsealderen og til slutt Jernalderen, som tilsvarer nåtida. Disse epokene er [[mytologi]]ske tidsaldre, ikke de historiske epokene som inndeler menneskehetens historie i utviklingstrinn i henhold til bruk av [[metall]].

==Den klassiske gullalderen==
Konseptet finner vi første gang hos [[Hesiod]] fra rundt 700 f.Kr., der han deler inn verden i de fire aldere pluss en [[heroisk alder]] mellom bronsealderen og jernalderen. Firdelingen av tiden slik den er best kjent i dag, stammer fra [[Ovid]].<ref>Hesiod: ''Arbeid og dager'', ''Theogonien'', Engelsk utgave ved Stanley Lombardo, innledning ved Robert Lamberton, Hackett Publishing Company, Indianapolis/Cambridge, 1993, s. 2-7.</ref>

I Hesiods verk ''[[Arbeid og dager]]'' beskrives gullalderen som en tid med fred og [[harmoni]]. Tidsguden [[Kronos]] hersket i verden. Det «gyldne folket» ble formet fra jord av [[Promethevs]] og levde blant gudene og kunne fritt omgås dem. Menneskene trengte ikke arbeide eller dyrke jorden for å brødfø seg selv, og levde av det som vokste på bakken og i trærne. De ble svært gamle, og beholdt sitt ungdommelige ytre til sin siste dag, og døde fredelig i søvne uten smerter.

[[Platon]] forklarte at Hesiods uttrykk «gyllen» i denne sammenheng ikke måtte forstås som laget av eller dekket av [[gull]], men som en [[metafor]] for deres godhet og [[visdom]]. Platon anså det gyldne folket for [[demon]]er, siden δαίμονες (daimones) er avledet av δαήμονες (daēmones - kunnskapsrik, vis). Siden deres sjeler i henhold til Hesiod ble igjen på jorden, ble de ble ansett for å være [[lykkebringende]], kunne hindre sykdom og som de dødeliges voktere.

Ifølge [[Plutark]] endte Gullalderen med skogguden [[Pan (mytologi)|Pans]] død. I senere tidlige [[kristne]] tradisjoner skal Pans død, og derved slutten på Gullalderen, falle sammen med [[Jesus|Jesu]] fødsel eller korsfestelse.<ref>[[John Milton|Milton, John]] (1629): ''On the Morning of Christ's Nativity'', XIX, XX</ref>

==Arkadia==
[[Fil:Nicolas Poussin - Et in Arcadia ego (deuxième version).jpg|thumb|right|[[Nicolas Poussin]]s maleri av gjetere som finner en gravplass med inskripsjonen '' Et in Arcadia ego'' (også jeg (Døden) er i Arkadia)]]
Allerede i [[klassisk tid]] ble dukket det opp en tradisjon som forbandt Gullalderen med [[Arkadia]], et fattig jordbruksområde der gjeterne den gang fortsatt delvis livnærte seg av eikenøtter. Dette ble sett på som et tegn på at folket der fortsatt levde etter Gullalderens idealer, uten det [[hovmod]] og [[grådighet]] som hadde rammet andre deler av Hellas. I henhold til klassisk mytologi hadde også her [[Pan (mytologi)|Pan]] sitt tilholdssted mellom [[Poppelslekten|poplene]] på fjellet ''Maenalus''.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Henisch, Bridget Ann|tittel=The medieval calendar year|utgivelsesår=1999|forlag=Pennsylvania State University Press|utgivelsessted=University Park, Pa.|utgave=andre opplag.|isbn=0-271-01904-2}}</ref> Også de [[Romerriket|romerske]] poetene Ovid og [[Vergil]] som skrev i det første århundret etter vår tidsregning, identifiserte Gullalderen med et [[idyll]]isert Arkadia.<ref>Lovejoy, A.O. (1984): The Supposed Primitivism of Rousseau's Discourse on Inequality, i ''Essays in the History of Ideas'' (Baltimore: Johns Hopkins Press, (nyopptrykk 1960)</ref>

Andre steder har også vært forbundet med Gullalderen. Den greske poeten [[Theokrit fra Syrakus|Theokrit]], som skrev i [[Alexandria]] på 200-tallet f.Kr brukte de grønne skogene på [[Sicilia]] der han selv hadde vokst opp som setting for en idyllisk pastoral gullalder. I den første scenen lærer Theocritus' hovedperson, gjeteren ''Dafnis'' å spille [[panfløyte]] av guden Pan selv.<ref>«Daphnis» i: ''The Oxford Companion to Classical Literature''. Redigert av M. C. Howatson. Oxford University Press Inc. Oxford Reference Online. Oxford University Press.</ref> Tradisjonen med å knytte Gullalderen og Arkadia til barndommens rike har fortsatt opp til vår tid, i for eksempel [[Charles Frazier]]s sterkt allegoriske ''Cold Mountain'' ([[Cold Mountain|filmatisert i 2003]]) der hovedpersonen identifiserer Gullaladeren med sin egen barndom.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=“The Metal Face of the Age”: Hesiod, Virgil, and the Iron Age on Cold Mountain|publikasjon=International Journal of the Classical Tradition|utgivelsesår=2012|bind=17|nummer=2|side=244–256|doi=10.1007/s12138-010-0186-3|url=http://works.bepress.com/cgi/viewcontent.cgi?filename=0&article=1003&context=emily_mcdermott&type=additional&sei-redir=1&referer=http%3A%2F%2Fwww.google.no%2Furl%3Fsa%3Dt%26rct%3Dj%26q%3Dovid%2520golden%2520age%2520hunter%2520gatherer%26source%3Dweb%26cd%3D15%26ved%3D0CD4QFjAEOAo%26url%3Dhttp%253A%252F%252Fworks.bepress.com%252Fcgi%252Fviewcontent.cgi%253Ffilename%253D0%2526article%253D1003%2526context%253Demily_mcdermott%2526type%253Dadditional%26ei%3DOpePULWAJPT64QTPgoDYBg%26usg%3DAFQjCNHfT6sLsmBEp5W-_LMj4zdcX77LMQ%26cad%3Drjt#search=%22ovid%20golden%20age%20hunter%20gatherer%22|besøksdato=2013-02-28|etternavn=McDermott|fornavn=Emily A.}}</ref>

==Gullalderen i andre kulturkretser==
En tilsvarende inndeling i fire aldere finnes også [[India]] fra [[vedisk mytologi]]. Den vediske og gamle [[hinduisme|hinduistiske]] tradisjonen så på historien som [[syklisk historiesyn|syklisk]], med altererende gyldne og mørke tidsaldere. ''[[Kali yuga]]'' (jernalder), ''[[Dwapara]]'' (bronsealder), ''[[Treta yuga]]'' (sølvalder) og ''[[Satya yuga]]'' (gullalder) korresponderer til de fire klassiske greske alderne. Uttrykket ''Satya'' kan oversettes med sant, autentisk eller det som motvirker overdrivelse<ref>jf. sa atya - [http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/scans/MWScan/tamil/index.html Sanskrit and Tamil Dictionaries]</ref>.; og ''kali'' (i uttrykket for jernalderen) kan forstås som det dårligste kastet i det mystiske terningspillet, falskhet og mørke.<ref>jf. ka ali: [http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/scans/MWScan/tamil/index.html Sanskrit and Tamil Dictionaries]</ref>.

Tilsvarende forestillinger og fire aldrere forekom i [[Midtøsten]] og i store deler av antikkens verden.<ref>Heinberg, Richard (1989): ''Memories and Visions of Paradise: Exploring the Universal Myth of a Lost Golden Age'' Los Angeles, Calif.: Tarcher. ISBN 0-87477-515-9.</ref> Det [[norrønt språk|norrøne]] ''gullaldr'' ble også brukt i ''[[Voluspå]]'' om gudenes lykkelige tid på [[Idavollen]] etter at verdensordningen var fullbrakt. Gullalderen endte da gudene gjentatte ganger forsøkte å drepe trollkvinnen [[Gullveig]], en strid som kulminerte i [[vanekrigen]].<ref>Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn religion : myter, riter, samfunn'', Oslo: Pax forlag. ISBN 978-82-530-2607-7. s. 119ff</ref>

Tilsvarende forestillinger forekommer også i [[kristendommen]] og [[islam]], der [[Edens hage]] og [[Himmelriket]] kan betraktes som liknende lykkeland.

==Gullalder som metafor==
I overført betydning brukes gullalder som betegnelse på en glansperiode, et historisk høydepunkt eller en storhetstid preget av rik utvikling og aktivitet innenfor samfunnet eller et fag, for eksempel [[kunst]], [[kultur]] og [[vitenskap]]. Gullalder brukes også om en blomstringstid der noe er på det mest populære, slik som «rockens gullalder» og «astronomiens gullalder».

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Edens hage]]
* [[Eldorado]]
* [[Paradis]]
* [[Slaraffenland]]
* [[Sølvalderen]]
* [[Utopia]]
* [[Den danske gullalder]]

== Eksterne lenker ==
* [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=gullalder&nynorsk=+&ordbok=nynorsk Oppslagsordet «Gullalder»] i ''Bokmålsordboka'', Språkrådet og Universitetet i Oslo (norsk)
* [http://ordnet.dk/ods/opslag?opslag=Guldalder&submit=S%F8g Oppslagsordet «Gullalder»] i ''Ordbog over det danske sprog'' (på dansk)]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mytologi]]