Redigerer Gull

{{andre betydninger}}
{{Infoboks grunnstoff
| navn = Gull
| symbol = Au
| atomnummer = 79
| utseende = Metallisk gult
| gruppe = 11
| periode = 6
| blokk = d
| kjemisk gruppe = [[Transisjonsmetall]]
| atomvekt = 196,966569 [[Atommasseenhet|u]]
| empirisk atomradius = 135 [[Picometer|pm]]
| kalkulert atomradius = 174 pm
| kovalent radius = 144 pm
| van der Waal-radius = 166 pm
| elektronkonfigurasjon = &#91;[[Xenon|Xe]]&#93; 4f<sup>14</sup> 5d<sup>10</sup> 6s<sup>1</sup>
| elektroner per energinivå = 2, 8, 18, 32, 18, 1
| oksidasjonstilstander = −1, 0, +1, +2, +3, +5
| krystallstruktur = Kubisk flatesentrert
| stofftilstand = Fast stoff
| smeltepunkt = 1&nbsp;064,18 °[[Celsiusskalaen|C]]
| kokepunkt = 2&nbsp;856 °C
| molart volum = 10,21 · 10<sup>-6</sup> [[Kubikkmeter|m³]]/[[Mol (enhet)|mol]]
| tetthet = 19&nbsp;320 [[Kilogram|kg]]/m³
| hardhet = 2,5 ([[Mohs skala]])
| kritisk temperatur = 
| kritisk trykk = 
| kritisk tetthet = 
| fordampningsvarme = 334,4 kJ/mol
| smeltevarme = 12,55 kJ/mol
| damptrykk = 2,37 [[Pascal (enhet)|Pa]] ved 1&nbsp;337 [[Kelvin|K]]
| lydfart = 1&nbsp;740 [[Meter per sekund|m/s]]
| elektronegativitet = 2,54
| spesifikk varmekapasitet = 128 [[Joule|J]]/(kg · K)
| elektrisk ledningsevne = 45,2 · 10<sup>6</sup> [[Siemens (enhet)|S/m]]
| termisk ledningsevne = 317 [[Watt|W]]/(m · K)
| første ionisasjonspotensial = &nbsp;&nbsp;&nbsp;890,1 kJ/mol
| andre ionisasjonspotensial = 1&nbsp;980 kJ/mol
| tredje ionisasjonspotensial = 
}}
'''Gull''' er et metallisk [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''Au''' (av [[latin]]: ''aurum'') og [[atomnummer]] 79. [[ISO 4217]] koden er XAU.

== Egenskaper ==
[[Fil:Electron shell 079 Gold.svg|thumb|left|Gullatomets [[elektronskall]]]]
Gull er et meget mykt, formbart og metallisk gult [[transisjonsmetall]]. Det kan trekkes ut i tynne tråder og bankes så tynt at det blir gjennomsiktig. Det er svært [[korrosjon]]sbestandig og regnes som [[edelmetall]] og [[tungmetall]]. Gull er uløselig i de fleste [[syre]]r; [[kongevann]] som er en blandig av [[salpetersyre]] og [[saltsyre]] er et av svært få unntak. Gull løses opp av flytende [[cyanid]]løsninger, og denne egenskapen gjør at cyanidløsninger benyttes ved kjemisk utvinning av gull. Løsninger med [[halogen]]ene [[klor]], [[brom]] eller [[jod]] løser også opp gull, og kan være et mindre giftig alternativ til cyanidløsninger.

Gull har god [[Elektrisk ledningsevne|elektrisk]]- og termisk ledningsevne, og lar seg lett [[legering|legere]] med andre metaller. Rent metallisk gull er smaksløst og ikke giftig. Gull har en egenvekt på 19&nbsp;300&nbsp;kg/m³, og [[smeltepunkt]]et er 1&nbsp;064&nbsp;°[[Celsiusskalaen|C]].

=== Isotoper ===
Naturlig forekommende gull består utelukkende av den stabile [[isotop]]en <sup>197</sup>'''Au'''. I tillegg finnes 36 kunstig fremstilte ustabile, altså [[radioaktivitet|radioaktive]], isotoper, hvorav de mest stabile er <sup>195</sup>'''Au''' med [[halveringstid]] 186,09 døgn, <sup>196</sup>'''Au''' med halveringstid 6,183 døgn, <sup>199</sup>'''Au''' med halveringstid 3,139 døgn, <sup>198</sup>'''Au''' med halveringstid 2,69517 døgn, <sup>198m1</sup>'''Au''' med halveringstid 2,27 døgn og <sup>194</sup>'''Au''' med halveringstid 38,02 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 minutt.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/Au_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for gull] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/Au_iso.htm |date=20080515132207 }}</ref> [[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7440-57-5

=== Karat ===
{{utdypende|Karat (gull)}}
Karat er en gammel måleenhet for hvor mye rent gull det finnes i en gull-[[legering]]. 1 karat betyr at gullets vekt i legeringen tilsvarer 1/24 av totalvekten (4.17&nbsp;%; 41,7&nbsp;‰). For eksempel vil en 1-karat gullbarre på 240 gram da inneholde 10 gram rent gull. Rent gull betegnes som 24 karat (100&nbsp;%; 1000&nbsp;‰). I Norge er det ikke tillatt å angi finheten i karat på varen, det benyttes istedet tusendeler (promille). Finhetsstandarden som gjelder i Norge (og EU/EØS) sier at gullvarer må inneholde (minimum) 585/1000 (vektenheter) gull. 585-gull er en vanlig legering i ringer og smykker. I EU er det ikke lov å stemple gull av lavere finhet enn 585.

== Forekomst ==
Gull forekommer overalt på [[jorden]], selv havet inneholder gull. Det finnes i kvartsganger i fast fjell, sammen med [[sulfid]]forekomster i fjell, i [[sand]] og grus langs elvebredder, og i bunnen av tidligere elveleier. Det er svært få steder hvor man i dag vasker ut gull ved elvebredden, slik som i «gamle dager». Nå brytes gullførende [[malm]] i fjellet og blir så ført til store knusemaskiner som finknuser kvartsen slik at den ser ut som fin sand. På grunn av gullets høye egenvekt vil gullet synke til bunns, mens sanden skylles vekk. Ved de store [[gullgruve]]ne brukes i dag en kjemisk-elektrolytisk prosess som omdanner gullet til natriumgullcyanid, som det rene gullet så blir felt ut av.

I 2007 var [[Australia]] verdens største gull-produsent med 280 [[tonn]], fulgt av [[Sør-Afrika]] (270 tonn), [[Kina]] (250 tonn) og [[USA]] (240 tonn).<ref>[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/gold/mcs-2008-gold.pdf US Geological Survey – Mineral Commodity Summaries 2008 (pdf)]</ref>

== Funn i Norge ==
I Norge er gull funnet på en rekke lokaliteter:
*[[Arendal]] i [[Aust-Agder]]
*[[Bindal]], i [[Nordland]]
*[[Bleka]] i [[Telemark]]
*[[Bømlo]] i [[Hordaland]]
*[[Eidsvoll]] i [[Akershus]]
*[[Finnmarksvidda]] i [[Finnmark]]
*[[Hamarøy]] i [[Nordland]]
*[[Hjerkinn]] i [[Innlandet]]
*[[Lom]] i [[Innlandet]]
*[[Ringvassøya]] i [[Troms]]
*[[Ølve]] i [[Hordaland]] 
*[[Årdal]] i [[Sogn og Fjordane]]

== Anvendelse ==
[[Fil:Or Venezuela.jpg|thumb|left|Gullklump]]
I ren tilstand &ndash; 1000/1000 &ndash; er gull svært mykt. For å øke metallets mekaniske styrke [[legering|legeres]] gullet med f.eks. [[sølv]] og [[kobber]], eller bare sølv. Disse andre metallene tilsettes i visse forhold for at gullet skal få de egenskaper og fargenyanser man ønsker. Selv om gull ikke har noen biologisk betydning, kan det brukes i mat som dekorasjon og fargestoff. Gull som mattilsetning har [[E-nummer]] E-175. Gull har vært mye brukt i tannfyllinger på grunn av sin korrosjonsbestandighet, ugiftighet og utseende. Elektronikkindustrien bruker mye gull i kretskort og mikroelektronikk, og til å forgylle kontaktpunkter.

=== Gullsmykker ===
Det finnes gullsmykker i en rekke fargenyanser som rødt, hvitt, brunt, svart og grønt. Mye kobber gir en rødlig blanding, mye sølv gir en lysere blanding. For å få «hvitt gull» blandes gull med [[palladium]], [[nikkel]] eller [[sølv]]. Hvitt gull blir ofte rhodinert (dekket med metallet [[Rhodium]]) for å få en ekstra "hvit" og skinnende overflate. Gull har en rekke kvaliteter som gjør det til et fascinerende metall og ikke minst uunnværlig i moderne teknologi og industri. Gull er ikke bare sjeldent og meget vakkert; det kan brukes om og om igjen, det verken korroderer, blekner, knuses eller brekker.

== Historie ==
[[Fil:Sun symbol.svg|thumb|left|80px|Gulls [[alkymi]]stiske symbol]]
Gull var et av de første [[metall]]ene som ble bearbeidet av mennesker. På grunn av at det forekom i ren og naturlig form var lett å bearbeide og hadde et vakkert og holdbart utseende.

Historikerne mener det var [[egypt]]erne og [[sumer]]erne som oppdaget gullet for omtrent 7&nbsp;000 år siden. I mange kulturer er metallet ansett for å ha magiske krefter og ble derfor brukt som religiøst symbol. Gull er også generelt blitt brukt som økonomisk verdimåler om både nasjoner og enkeltindividers verdi og status, gjennom tidene er gull også blitt flittig brukt til i kunstnerisk utsmykking. Omkring 5&nbsp;000 år f.Kr. utformet egypterne kulturgjenstander i gull, og det eldste gullsmykket vi i dag kjenner til stammer fra gravkammeret til [[Farao Zer av Abydos]] og skriver seg fra ca. år 3&nbsp;100 f.Kr. I gravkammeret til [[farao]] [[Menes]], ca. 3&nbsp;100 f.Kr, er det notert at verdien av én del gull tilsvarer verdien av 2,5 deler [[sølv]].

Rundt 2&nbsp;000 f.Kr var verdiforholdet mellom gull og sølv 1:6, mens forholdet mellom [[jern]] og sølv var 1:8. Gull var med andre ord mindre verdt enn jern.<ref>Tom Segalstad: ''Leting etter mineralressurser'', P2-akademiet, bind 1</ref> Et av de eldste daterte gullfunnene i [[Norge]] er en [[bronse]]spenne med fremside i gullfolie som ble funnet i en ødelagt gravrøys på Furutoppen ved [[Larkollen]] i [[1984]]. Funnet er datert til å være skapt et sted mellom 900-700 f.Kr. Ifølge teorier kan den enten ha blitt mistet av tidlige gravrøvere eller blitt etterlatt som et [[gud]]eoffer.<ref>{{kilde www |url=http://www.rygge-museum.no/utstilling/fast/omraade4/omraade%20larkollen.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-03-09 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060620084326/http://www.rygge-museum.no/utstilling/fast/omraade4/omraade%20larkollen.htm |arkivdato=2006-06-20 }}</ref>

Gull har fascinert mennesker i tusener av år, og metallet har hatt stor innflytelse på menneskets historie. Gulljakt har ført til både geografiske oppdagelser, invasjoner og erobringer. Gullstandarder har gjennom tidene også blitt brukt som målestokk for lands og enkeltpersoners makt og status i forhold til andre.

Det norske navnet på gull stammer fra [[Urindoeuropeisk språk|indogermansk]] ''ghel'' som betyr «gulglinsende». Det kjemiske symbolet '''Au''' er en forkortelse av det [[latinsk]]e navnet: ''aurum'', som språklig betyr «skinnende morgengry».

== Gull i språk, symbolikk og heraldikk ==
[[File: Gold-crystals.jpg|thumb|Gull]]
I språket brukes ordet ''gull'' om grunnstoffet gull og i sammensetninger med det, for eksempel i ord som [[gullgraving]], [[gullsmed]] og [[gullbarre]]r. Gull brukes også om det som er gyllent eller likner på gull, for eksempel [[gullfisk]], [[gullvinger]] og [[gullfaks]]. I [[kunst]]en og [[kultur]]en generelt har gull tradisjonelt [[symbol]]isert noe som er opphøyd eller spesielt verdifullt, for eksempel i form av gullkroner og gullmedaljer eller i begreper som gullgutt, [[gullalderen]], og [[gullbryllup]].

Gull brukes også som [[farge]] i [[kunst]] og [[håndverk]], enten som [[bladgull]] eller i andre stoffer/materialer som gir et synsinntrykk av gull.

I [[heraldikk]]en skal som regel alle [[våpenskjold]] ha gull eller [[sølv]] (heraldikkens [[metall]]er) + minst én annen farge. Gull i våpenskjold betyr derfor ikke noen spesielt opphøyd status eller lignende. Gull og sølv inngår i heraldikkens [[tinkturer]]. I avbildninger av våpen kan gull erstattes med [[gul]] farge, særlig på [[tekstil]]er, så som [[flagg]] og [[fane]]r.

Våpen eller flagg med bare gull og sølv, eller gult og hvitt, har i europeisk heraldikk ofte en [[kristen]] lyssymbolikk hentet fra [[middelalderen]]s forestillingsverden, så som [[Nord-Trøndelag]]s [[fylkesvåpen]], [[Jerusalemskors]], [[Jerusalem]]s kristne [[korsfarer]]våpen og [[Vatikanstatens flagg]].
[[Fil:Gull i kvarts.jpg|thumb|Typisk forekomst av gull i kvarts.]]
I heraldiske beskrivelser av våpen, såkalte [[blasonering]]er, brukes ordet ''gull'' ofte som [[adjektiv]], for eksempel på denne måten: ''Gull løve på rød bunn''. I [[engelsk]]e blasoneringer brukes ordet ''Or'' om gull.

== Gullpris ==
[[Fil:Gold price in USD.png|thumb|Gullprisen og kursen på US dollar fra 1960 til 2012]]
Gull er en [[råvare]] som handles over børs som fastsetter '''gullprisen'''. Verdens største råvarebørs er [[NYMEX]] i [[New York]]. Mange nasjoner har lager av gull som sikkerhet for sin valutabeholdning, og gullprisen svinger derfor motsatt av US dollar. Tidligere var det enkelte lands valuta ofte knyttet opp mot gullprisen, faktisk sto det på sedlene at utsteder-banken garanterte at gull tilsvarende seddelens pålydende kunne utbetales i bytte for seddelen. Gull har også vært mye brukt i mynter, og opprinnelig tilsvarte myntens gullverdi myntens pålydende.

I dag har [[Norges Bank]] bare syv gullbarrer igjen.<ref>[http://www.norges-bank.no/no/faq/gull/ Norges Bank – FAQ Gull] {{Wayback|url=http://www.norges-bank.no/no/faq/gull/ |date=20110811011650 }} Besøkt 27. juli 2011</ref> I 2004 solgte banken ut 16 tonn gullbarrer på det internasjonale gullmarkedet i [[London]]. Begrunnelsen var at gull bare utgjorde omkring en prosent av bankens internasjonale reserver, og derfor i liten grad bidro til å spre risikoen i reservene. Dessuten har gull historisk sett gitt lav avkastning.<ref>[http://www.norges-bank.no/templates/article____16582.aspx Norges Bank – Pressemelding 24. januar 2008] {{Wayback|url=http://www.norges-bank.no/templates/article____16582.aspx |date=20090430133353 }} Besøkt 25. januar 2009</ref> Imidlertid er 16 tonn gull verdt en milliard kroner mer i 2008 enn i 2004, noe som tilsvarer en årlig avkastning på 13 prosent. Senere har Norges Bank solgt ytterligere 17,5 tonn gull.<ref>Dagbladet 18. januar 2008: ''Fikk ikke med seg milliardhopp''</ref>

== Se også ==
* [[Gullstandard]]
* [[Gull som investering]]
* [[Eldorado]]
* [[Barre (metall)|Barre]]
* [[Bryllupsdager]]

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
*''Norsk steinbok: norske mineral og bergartar'' av Torgeir T. Garmo, Universitetsforlaget, 1995
*[[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]] og [[Knut Johannessen (1944-)|Knut Johannessen]]: ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987
* [[Jan Raneke]] ([[redaktør]]): ''Nordisk heraldisk [[terminologi]]'', [[Lund (by)|Lund]] 1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk)
* le Baron Stalins: ''Vocabulaire-Atlas Héraldique en six Langues: Francais-English-Deutsch-Español-Italiano-Nederlandsch'', [[Paris]] 1952


== Eksterne lenker ==
* Hos [[Store norske leksikon]]:
** [https://snl.no/gull%2Fegenskaper Gull - egenskaper]
** [https://snl.no/gull%2Fforekomst Gull - forekomst]
** [https://web.archive.org/web/20161123203116/https://snl.no/gull%2Fproduksjon Gull - produksjon]
** [https://snl.no/gull%2Fanvendelse Gull - anvendelse]
** [https://snl.no/gull%2Ffysiologisk_virkning Gull - fysiologisk virkning]

* [http://www.norgeshistorie.no/folkevandringstid/makt-og-politikk/0610-alliansens-pris.html ''Alliansens pris''], om gull og gullfunn i Norge, artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

*Et blogginnlegg av [[Norges geologiske undersøkelse|NGU]]-forsker Agnes Raaness forteller om [https://www.ngu.no/ngu-bloggen/hvordan-vet-du-om-du-har-funnet-ekte-gull hvordan man kan vite om man har funnet ekte gull eller ikke.] 

{{Periodesystemet}}

{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gull| ]]
[[Kategori:Symboler]]
[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]