Redigerer Gulfeber

{{Infoboks sykdom
 | Bilde          =Aedes_albopictus_on_human_skin.jpg
 | Bildetekst     = ''Aedes albopictus'' kan spre gulfeber.
 | Navn           = Gulfeber
 | ICD10          = {{ICD10|A|95||a|90}} 
 | ICD9           = {{ICD9|060}} 
 | ICPC2          =
 | ICDO           =
 | OMIM           =
 | eMedicineSubj  =
 | eMedicineTopic =
 | DiseasesDB     = 14203 
 | MedlinePlus    =
 | MeshNavn       =
}}
'''Gul feber''' er en virussykdom som forekommer i [[Tropisk klima|tropiske]] og [[Subtropisk klima|subtropiske]] områder. Mer enn 90 % av alle sykdomstilfeller er i [[Vest-Afrika]], men gulfeber finnes også i [[Sør-Amerika]].<ref>{{Kilde www
| utgiver=Legehåndboka.no
| forfatter=
| utgivelsesdato=
| tittel= Gulfeber
| url=http://legehandboka.no/infeksjoner/tilstander-og-sykdommer/importsykdommer/gulfeber-1774.html
| besøksdato=28. desember 2010
| kommentar=
}}</ref> [[Virus]]et som fremkaller sykdommen, overføres ved [[mygg]]stikk og forårsaker en alvorlig [[lever]]betennelse, med [[gulsott]] og mulige indre blødninger. Det kjennes ikke til noen behandlingsmetode som er effektiv, og sykdommen har høy dødelighet. Det finnes derimot en virksom [[vaksine]], som må tas på forhånd.
[[Image:Yellow fever South America 2009.jpeg|thumb|upright|Utbredelsesområde i Sør-Amerika (2009)]]
[[Image:Yellow fever Africa 2009.jpeg|left|thumb|Utbredelsesområde i Afrika (2009)]]
==Sykdomsforløp==
Sykdommen starter etter en [[Inkubasjonstid|inkubasjonstid ]] på tre til seks dager med feber, kvalme, hodepine og smerter ifra muskel-skjelettsystemet som varer i tre til fire dager. De fleste pasienter blir frisk etter det. Hos cirka 15 % av de rammede etterfølger den alvorlige toksiske fasen. Her vender feberen tilbake og blir ledsaget av alvorlig leverbetennelse som fører til [[Gulsott|gulsotten]] som har gitt sykdommen navnet. 

Den sviktende leverfunksjonen fører blant annet til en blødningstendens med blødninger fra slimhinner i munn, nese, og [[Fordøyelsessystem|mage-tarmkanalen]]. Sistnevnte fører til svart [[oppkast]] (fordøyd [[blod]]) og blod i avføring (melena). Også nyrene svikter ofte i denne fasen. Omtrent 20 % av de som går inn i den toksiske fasen dør. 

==Betydning==
Gulfeber er antatt å stamme fra Afrika, men ble importert til Sør-Amerika med [[den atlantiske slavehandelen]]. Gulfeber har gitt svært alvorlige [[epidemi]]er i tropiske strøk, men på sommerstid kan myggen som overfører sykdommen spre seg nord og sør for tropiske områder. Historiske utbrudd av betydning er best dokumentert på det amerikanske kontinent, i 1793 i [[Philadelphia]] som førte til at den amerikanske regjeringen flyktet fra byen (som var hovedstad den gangen).<ref>[https://www.pabook.libraries.psu.edu/literary-cultural-heritage-map-pa/feature-articles/philadelphia-under-siege-yellow-fever-1793 Ryan P. Langton: Utbruddet i Philadelphia i 1793]</ref> Et utbrudd i 1878 i [[Mississippi]]dalen førte til over 20&nbsp;000 dødsfall. Franskmennene måtte gi opp forsøket på bygging av [[Panamakanalen]] rundt 1880 på grunn av epidemier, deriblant gulfeber. 

Etter at man forstod at mygg, hovedsakelig ''[[Aedes aegypti]]'', var ansvarlig for overføringen av sykdommen klarte man å kontrollere utbruddene bedre ved å kontrollere [[Biologisk vektor|vektoren]]. Innføringen av vaksine etter 1937 gjorde at gulfeber kan kontrolleres noenlunde bra i dag og det ikke lenger er en av de store infeksjonsmedisinske truslene. Likevel anslår [[Verdens helseorganisasjon]] at det forekommer cirka 200&nbsp;000 tilfeller hvert år med omtrent 30&nbsp;000 dødsfall.<ref>[http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs100/en/index.html WHO factsheet no.100, december 2009]</ref>

==Historiske forsøk på behandling==
Sykdommen var fryktet blant britiske sjøfolk og [[soldat]]er som seilte på Vest-Afrika. Behandlingen de ble utsatt for, var egnet til å forverre tilstanden betraktelig, og bestod på 1700-tallet av doser med [[kvikksølv]], fortynnet [[eddik]], [[vinstein]] for å fremkalle oppkast, og [[årelating]], gjerne av 600-800 gram blod hver gang, som svekket dem ytterligere. En militærlege gav gulfeberpasientene sine [[cayennepepper]] innpakket i [[deig]], noe som gjorde tilstanden verre, siden gulfeber svekker mageslimhinnen. 

Ellers ble [[alkohol]] ansett som forebyggende, og troppene fikk derfor daglige rasjoner med [[rom (brennevin)|rom]]. Denne var ofte dårlig destillert [[smugler]]brennevin med høyt innhold av [[etanol]] og [[bly]], noe som i tillegg førte til blyforgiftning hos soldatene. [[Madeira (vin)|Madeira]] ble også tillagt [[medisin]]ske egenskaper, så [[Royal Navy]] sendte et hospitalskip for å hente forsyninger fra øyen med samme navn. Da en fransk tjenestemann slapp fri en britisk krigsfange fordi han var militærlege, forklarte han den overraskede fangen at overalt hvor han dro, ville han gjøre større skade med sine behandlinger enn om han satt fanget hos franskmennene.<ref>Adam Hochschild: ''Begrav lenkene'' (s. 310-11), Pax forlag, Oslo 2006, ISBN 82-525-6292-2</ref>

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==

* [https://web.archive.org/web/20160614080145/http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239 Folkehelseinstituttet om Gulfeber]

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Virale infeksjoner]]
[[Kategori:Zoonoser]]
[[Kategori:Insektbårne sykdommer]]