Redigerer Guernsey

{{koord|49|27|10|N|2|33|5|W|type:country_region:GG_scale:200000|vis=tittel}}
{{Infoboks land
|lokalenavn=Bailiwick of Guernsey<br />''Bailliage de Guernesey''
|norsknavn=Guernsey
|flagg=Flag of Guernsey.svg
|flaggramme=ja
|våpen=Coat of arms of Guernsey.svg
|kart=LocationGuernsey.png
|antallspråk=3
|språk=[[Engelsk]] og [[fransk]] ([[dgèrnésiais]] er anerkjent som regionalt språk)
|hovedstad=[[St Peter Port]]
|innbyggernavn=
|styreform=[[Kronbesittelse]]
|leder1t=[[Viseguvernør]]
|leder1p=Fabian Malbon
|leder2t=[[Fogd]]
|leder2p=[[Geoffrey Rowland]]
|arealrang=223
|areal=78<!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
|vann=0 %
|befolkningsrang=197
|befolkningsår=2016<!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
|befolkning=63026<!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
|avhengig=[[Storbritannia]]
|valuta=[[Britisk pund]]
|valutakode=GBP
|tidssone=
|nasjonaldag=[[9. mai]] (frigjøringsdagen)
|nasjonalsang=''God Save the Queen''<br />''Sarnia Cherie''
|toppnivådomene=[[.gg]]
}}
'''Guernsey'''{{efn|offisielt '''Bailiwick of Guernsey'''; [[fransk]]: ''Bailliage de Guernesey''}} er en [[Storbritannia|britisk]] [[kronbesittelse]] i [[Den engelske kanal]] utenfor kysten av [[Normandie]]. Som en ''bailiwick'', «juridisk område», består Guernsey ikke bare av de ti sognene på øya Guernsey, men også øyene [[Alderney]] og [[Sark]], hver av dem selvstyrte besittelser med egne myndigheter, men også de små øyene [[Herm (øy)|Herm]], [[Jethou]], [[Brecqhou]] og [[Lihou]] og et antall mindre, ubebodde øyer. Selv om det militære forsvaret av øyene er underlagt [[Storbritannia]],<ref>Ogier, Darryl Mark (2005): [http://books.google.com/books?id=b-chAAAACAAJ ''The government and law of Guernsey'']. States of Guernsey. ISBN 978-0-9549775-0-4.</ref> er Guernsey ikke en del av Storbritannia, men en besittelse av [[Den britiske monarken|den britiske kronen]]. Guernsey ligger innenfor det felles reiseområdet (''Common Travel Area; CTA'') på [[De britiske øyer]].

Guernsey er ikke medlem av [[Den europeiske union]] (EU). Guernsey har isteden en særskilt forhold til EU og blir behandlet som en del av EU i henhold til frihandel med varer.{{tr}} Sammen med den noe større naboøya [[Jersey]] utgjør Guernsey og de mindre øyene den geografiske enheten som kalles [[Kanaløyene]].

== Etymologi ==
Navnet Guernsey, slik som med Jersey, er antagelig av [[Norrønt|norrøn]] opprinnelse. Det andre elementet i navnene, ''-ey'', er norrønt for «[[øy]]», mens den første delen i navnet Guernsey, ''Guern(s)'', er av ukjent opprinnelse og betydning. En populær forståelse, men ikke bevist, er at navnet Guernsey kommer av ''green(s)ey'', eller «den grønne øy». En mer sannsynlig opprinnelse er at det representerer et personnavn, Grane, norrønt: ''Grani''.<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=Guernsey+&searchmode=none «Guernsey»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

== Historie ==
[[Fil:St Martin's statue menhir Guernsey.jpg|thumb|left|upright|La Gran'mère du Chimquière («Bestemor fra Chimquiere») er viktig forhistorisk monument.]]
En gang rundt 6000 f.Kr. førte havstigningen til at den engelske kanal ble skapt og skilte forhøyningen som utgjør dagens Normandie fra øyene Guernsey og Jersey fra det kontinentale Europa.<ref>[http://www.societe-jersiaise.org/whitsco/lacotte1.htm «La Cotte Cave, St Brelade»] {{Wayback|url=http://www.societe-jersiaise.org/whitsco/lacotte1.htm |date=20080323050028 }}. ''Société Jersiaise''.</ref> [[Neolittisk tid|Neolittiske]] bønder bosatte seg deretter langs kysten av øyene og bygde de [[mesolitt]]iske steinmonumentene og [[dysse]]ne som fortsatt finnes på øyene.

I løpet av de [[Keltiske språk|keltisk]]talende [[britonere]] innvandring til [[Bretagne]] fra [[De britiske øyer]] bosatte de seg også på Kanaløyene. Det tidligere navnet på Kanaløyene var ''Lenur'',<ref>[http://www.bbc.co.uk/dna/h2g2/A590302 «Guernsey, Channel Islands, UK»]. BBC.</ref> inkludert ''Sarnia'' eller ''Lisia'' (Guernsey) og ''Angia'' (Jersey). Den [[Kristendom|kristne]] [[Samson av Dol]] reiste på begynnelsen av [[500-tallet]] fra Gwent i dagens [[Wales]] til Guernsey og er den som er kreditert for å ha brakt kristendommen til øya. Han ble senere abbed av [[Dol-de-Bretagne|Dol]] i Bretagne.<ref name=HoG>Marr, J. (2001): ''The History of Guernsey – the Bailiwick's story'', Guernsey Press.</ref>

I [[933]] var Guernsey formelt underlagt autoriteten til [[Vilhelm I av Normandie|Vilhelm Langsverd]], [[hertug av Normandie]], og med [[Normannernes erobring av England|den normanniske erobringen]] av [[England]] i [[1066]] ble hertugdømmet Normandie og kongedømmet England ble styrt under en monark.<ref>[http://www.voisinlaw.com/pg368.htm ''A Short Constitutional History of Jersey''] {{Wayback|url=http://www.voisinlaw.com/pg368.htm |date=20070826101652 }}. Voisin & Co. 18. mai 1999.</ref> I 1204 ble Normandie avstått til kong [[Filip II av Frankrike]], men Kanaløyene forble en del av den engelske kongens besittelser og representerer i dag de siste levningene av middelalderens hertugdømme Normandie.<ref name=HoG/>

I løpet av [[middelalderen]] var øyene et fristed for [[pirat]]er som angrep forbipasserende skip. Det økte under [[Hundreårskrigen]] da øyene fra [[1339]] ble okkupert av de franske kongene ved flere anledninger.<ref name=HoG/> I [[1372]] ble Guernsey invadert av [[Kongedømmet Aragón|aragonesiske]] [[leiesoldat]]er, ledet av waliseren [[Owain Lawgoch]] (husket som Yvon de Galles), på oppdrag av den franske kongen. Lawgoch og hans svarthårete leiesoldater ble senere absorbert inn i [[legende]]r på Guernsey som invaderende eventyrfigurer fra andre siden av havet.<ref>Garis, Marie de (1986): ''Folklore of Guernsey''. [[Online Computer Library Center|OCLC]] [https://www.worldcat.org/oclc/19840362 19840362]</ref>

[[Fil:Martyrs burning in St. Peter's Port (582x800).jpg|thumb|upright|left|Brenningen av de tre kvinnelige martyrene på Guernsey i 1556.]]
På midten av [[1500-tallet]] ble øya påvirket av [[Kalvinisme|kalvinistiske]] reformatorer fra Normandie. I løpet av [[den marianske forfølgelse]] (den [[Den katolske kirke|katolske]] [[Maria I av England]]s forfølgelse av [[Protestantisme|protestanter]]) ble tre kvinner [[Brenning på bål|brent til døde]] for deres religiøse overbevisning.<ref>Ogier, Darryl Mark (1997): [http://books.google.co.uk/books?id=kBDT2ZJPLOYC&pg=PA54 ''Reformation And Society In Guernsey''], Boydell Press, 1997, s. 62</ref>

[[Fil:Castle Cornet Floodlit.jpg|thumb|[[Castle Cornet]] om natten over havnen [[St Peter Port]].]]
Under [[den engelske borgerkrigen]] gikk Guernsey sammen med [[Rundhodene|parlamentarikerne]] som kjempet mot kongen. Alliansen var ikke total da det var noen få rojalistiske opprør sørvest på øya mens festningen [[Castle Cornet]] ble okkupert av øyas guvernør Peter Osborne og rojalistiske soldater. Castle Cornet var den siste rojalistiske utposten på De britiske øyer som overga seg.

I krigene mot [[Frankrike]] og [[Spania]] på [[1600-tallet|1600-]] og [[1700-tallet]] fikk skipseiere på Guernsey muligheten til å utnytte øyas nærhet til det europeiske fastlandet ved å skaffe seg kaperbrev og drive [[kaperfart]]. På samme tid, fra 1700-tallet og framover, begynte beboere på Guernsey å utvandre til [[Nord-Amerika]].<ref>[http://www.bbc.co.uk/legacies/immig_emig/channel_islands/guernsey/article_1.shtml «Guernsey's emigrant children»]. ''BBC – Legacies''.</ref> På [[1800-tallet]] fikk Guernsey en stor økonomisk framgang grunnet øyas suksess i den globale maritime handelen, og vekst i steinindustrien.

[[Fil:Guernsey July 2010 Plaque 50.jpg|thumb|Plakett til minne om de sivile på Guernsey som ble drept under den andre verdenskrig.]]
Under [[den første verdenskrig]] var det rundt 3000 menn fra Guernsey som tjenestegjorde i [[British Expeditionary Force]]. Av disse var det rundt en tredjedel som tjenestegjorde regimentet Royal Guernsey Light Infantry, opprettet fra den kongelige militsen på Guernsey i [[1916]].<ref>Parks, Edwin (1992): ''Diex Aix: God Help Us – The Guernseymen who marched away 1914–1918''. Guernsey: States of Guernsey. ISBN 1-871560-85-3.</ref>

Under [[den andre verdenskrig]] ble Guernsey, som de andre Kanaløyene, okkupert av Nazi-Tyskland. Før okkupasjonen ble mange barn fra Guernsey evakuert til England for å bo sammen med slektninger eller andre under krigen. En del barn ble aldri gjenforent med sine familier.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/uk-scotland-11708270 «Evacuees from Guernsey recall life in Scotland»]. ''BBC News''. 12. november 2010.</ref> De tyske styrkene deporterte en del av øyas bosettere til leirer i [[Tyskland]], særlig Lager Lindele (Lindeleleirern) i nærheten av [[Biberach|Biberach an der Riß]]. I løpet av krigen ble Guernsey tungt befestet, hinsides øyas strategiske verdi. Mange av de tyske forsvarsanleggene, bygget av utenlandske tvangsarbeidere under forferdelige forhold, er fortsatt synlige.

== Befolkning ==
Guernsey hadde i 2012 en befolkning på {{formatnum:63085}}.<ref>[http://www.gov.gg/CHttpHandler.ashx?id=84325&p=0 ''Guernsey Facts and Figures 2013''], States of Guernsey, 2013, s. 7.</ref>

== Politikk ==
Guernsey er et ''bailiwick'' (fogdesogn eller juridisk område) med dronning [[Elisabeth II]] som [[statssjef]]. Dronningen er representert i fogdesognet av en [[viseguvernør]]. Det lokale styringsorganet er ''States of Deliberation'', som består av fogden (''Bailiff''), generaladvokaten, generalsakføreren, 45 valgte folkerepresentanter og to representanter fra [[Alderney]].

Guernseys regjering ledes av en [[statsminister]] valgt av ''States of Deliberation''.

Valget i oktober 2020 var første gang politiske partier stilte til valg på Guernsey.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The strangest election in the world? The October 2020 general election in Guernsey|publikasjon=Small States and Territories|url=https://www.um.edu.mt/library/oar/handle/123456789/74984|dato=2021|fornavn=John|etternavn=Reardon|etternavn2=Pich|fornavn2=Christopher|språk=en|bind=4|hefte=1|sider=137–156|besøksdato=2021-05-24}}</ref>

== Administrativ inndeling ==
[[Fil:Guernsey.png|thumb|Guernseys ''parishes'']]
Administrativt er øya Guernsey delt inn i ti ''[[parish]]es'' (distrikter, «prestegjeld»).

#[[Castel (Guernsey)|Castel]]
#[[Forest (Guernsey)|Forest]]
#[[Saint Andrew (Guernsey)|St Andrew]]
#[[Saint Martin (Guernsey)|St Martin]]
#[[St Peter Port]]
#[[St Peter's (Guernsey)|St Pierre du Bois]]
#[[St Sampson (Guernsey)|St Sampson]]
#[[Saint Saviour (Guernsey)|St Saviour]]
#[[Torteval (Guernsey)|Torteval]]
#[[Vale (Guernsey)|Vale]]

== Transport == 
Det finnes havner i sognene [[St Peter Port]] og [[St Sampson (Guernsey)|St Sampson]]. Guernsey har også to flyplasser, en på hver øy: Guernsey Airport og Alderney Airport. Det er dessuten en 5&nbsp;km jernbane på Alderney.

== Kultur ==
[[Fil:Renoir16.jpg|thumb|''Barn på stranden på Guernsey'', maleri av [[Pierre-Auguste Renoir]] (1883).]]
=== Språk ===
Engelsk er i dag morsmålet til de fleste fastboende på øya, men [[guernésiais]], den [[normannisk]]e dialekten er fortsatt snakket flytende av rundt 2 prosent av befolkningen (i henhold til folketelling av 2001). I midlertidig hevder rundt 14 prosent av befolkningen at de har en viss forståelse av språket. Sercquais er den tilsvarende normanniske dialekten på naboøya Sark, men snakket eller forstått av kun noen få. Auregnais var den normanniske dialekten på Alderney, men døde ut tidlig på 1900-tallet. Fram til tidlig på 1900-tallet var fransk det eneste offisielle språket på Guernsey (og de underliggende øyene), og alle avtaler og traktater for salg og kjøp av eiendommer på Guernsey ble skrevet på fransk fram til 1971. Familienavn og stedsnavn reflekterer denne språklige arven. [[George Métivier]] (1790–1881), som skrev på guernesiais, er blitt fremmet som Guernseys nasjonalpoet. Tapet av øyas opprinnelige språk og anglifiseringen av dens kultur, som begynte tidlig på 1900-tallet, økte særlig da øyas skolebarn ble utdannet i Storbritannia i fem år mens Nazi-Tysklands okkupasjon i 1940–1945.

=== Litteratur ===
[[Fil:George Métivier.jpg|thumb|left|[[George Métivier]], fremmet som Guernseys nasjonalpoet.]]
[[Fil:Victor Hugo-Exile.jpg|thumb|Victor Hugo på [[Jersey]]'' (1853–55).]]
Den franske forfatteren [[Victor Hugo]] gikk først i frivillig eksil på Jersey før han fant det tryggest å reise til Guernsey hvor han ble boende i 15 år.<ref>Ved statskuppet til [[Napoleon III av Frankrike|Napoleon III]] i slutten av 1851 forlot Hugo Frankrike og bodde først kortvarig i Brussel før han flyttet til Kanaløyene, først til Jersey (1852–1855) og deretter til Guernsey i 1855, hvor han bodde fram til 1870. Selv om Napoleon III ga generelt amnesti i 1859, forble Hugo værende og reiste først tilbake til Frankrike da Napoleon III ble tvunget til å ga av i 1870. Hugo bodde på nytt på Guernsey fra 1872 til 1873, før han reiste til Frankrike hvor han ble værende resten av livet.</ref> Her skrev han sine mest kjent verk, blant annet ''[[De elendige]]''. Hauteville House, hans hjem i St. Peter Port, er i dag et [[museum]] som blir administrert av byen [[Paris]].<ref>[http://www.visitguernsey.com/victor-hugo-house «Victor Hugo House (Hauteville House)»] {{Wayback|url=http://www.visitguernsey.com/victor-hugo-house |date=20151004211942 }}, ''Visit Guernsey''</ref><ref>Mah, Ann (4. mai 2012): [http://www.nytimes.com/2012/05/06/travel/victor-hugo-on-the-island-of-guernsey.html?_r=0 «Where Victor Hugo Found Freedom»], ''The New York Times''</ref> I 1866 utga han en roman med handling på Guernsey: ''Travailleurs de la Mer'' («Havets slitere»), som han dediserte til øya.<ref>James, Henry (1984): [https://books.google.no/books?id=6k4CfGt5qPAC&pg=PA447&lpg=PA447&dq=Victor+Hugo+%2B+Travailleurs+de+la+Mer&source=bl&ots=puloJGEqcg&sig=BlFO2wN-g8U_KC_RuM0BoeTDfcc&hl=no&sa=X&ved=0CD0Q6AEwBmoVChMIi4zfvLHixwIVxtssCh12lwas#v=onepage&q=Victor%20Hugo%20%2B%20Travailleurs%20de%20la%20Mer&f=false ''Literary Criticism: French writers''], Library of America, s. 447</ref>

Den fremste roman som er skrevet av en forfatter fra Guernsey er ''The Book of Ebenezer Le Page'' av [[Gerald Basil Edwards]] i [[1981]]. I tillegg til å bli rost av kritikerne inneholder den et rikt innblikk i livet på Guernsey på 1900-tallet. [[William Golding]] har beskrevet romanen som en «ekstraordinær bok» preget av «vidunderlig skriving».<ref>Golding valgte boken som «årets bok» i ''The Sunday Times'' i desember 1981</ref> I september [[2008]] ble det satt opp en [[blå plakett]] på huset i Braye Road hvor Edwards vokste opp. En nyere roman er ''Rachel's Shoe'' (2008), av [[Peter Lihou]], også oppvokst på Guernsey,<ref>{{Kilde www |url=http://www.peterlihou.com/ |tittel=Peterlihou.com |besøksdato=2015-09-06 |arkiv-dato=2021-03-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210301191744/http://peterlihou.com/ |url-status=død }}</ref> som beskriver perioden da Guernsey var okkupert av [[Nazi-Tyskland]] under [[den andre verdenskrig]].<ref>[http://www.rachelsshoe.com/ «Rachel's Shoe»] {{Wayback|url=http://www.rachelsshoe.com/ |date=20140111141429 }}. ''Rachelsshoe.com''. 10. desember 2008</ref>

[[Leksikografi|Leksikografen]] og [[Lingvistikk|lingvisten]] [[Henry Watson Fowler]] (1858–1933) flyttet til Guernsey i 1903. Sammen med sin bror Francis George Fowler skrev han ''The King's English'', en bok om bruk av engelsk språk og grammatikk, ''Concise Oxford Dictionary'' og ''A Dictionary of Modern English Usage'' på øya.

TV-komedien ''This is Jinsy'', første gang vist på [[BBC]] i mars 2010, har handling fra Guernsey selv om det fortelles om et [[fiktiv]]t sted kalt «Jinsy». To av forfatterne, Chris Bran og Justin Chubb, er selv fra Guernsey.

=== Dyr ===
[[Fil:Guernsey cattle.jpg|thumb|Guernseykyr.]]
Guernseys nasjonaldyr er [[esel]]et og [[guernseykyr]]. Den tradisjonelle forklaringen på at esel (''âne'' på fransk og guernésiais) er benyttet i de bratte gatene i St Peter Port er at de er nødvendige trekkdyr for last og transport (i motsetningen til det mer flate terrenget i naboøyas hovedstad [[Saint Helier]] på Jersey), skjønt de er også benyttet som referanse til innbyggerne på Guernsey for deres stahet.

Guernseykyrne er kjent ikon på øya. Foruten å være verdsatt for sin rike, kremlignende melk som det heves har helseeffekter framfor melk fra andre kyr,<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/health/1268481.stm «Health: Milk protein blamed for heart disease»]. ''BBC News''. 9. april 2001</ref> men guernseykyrne blir også i økende grad avlet for gylne kjøttkvaliteten som rik på smak. Siden 1960-tallet har antallet private med kyr for eget forbruk minsket betydelig.

Guernsey har også en egen art med [[geit]]er som er kjent «Golden Guernsey», kjent for sin gyllenfargete pels. Mot slutten av den andre verdenskrig var denne geitearten nærmest utryddet grunnet [[innavl]] med andre geitearter. At arten ble berget skyldes i stor grad det møysommelige arbeidet til en kvinne, Miriam Milbourne. Selv om arten ikke lenger er betraktet som utrydningstruet er arten fortsatt på overvåkingslisten til Rare Breeds Survival Trust (RBST).<ref>[http://www.rbst.org.uk/watch-list/goats/goldenguernsey.php «Golden Guernsey»]  {{Wayback|url=http://www.rbst.org.uk/watch-list/goats/goldenguernsey.php |date=20070927212601 }}, ''Rare Breeds Survival Trust''</ref>

Folk på Guernsey har tradisjonelt hatt tilnavn som ''ânes'' («esler»), særskilt av nabofolket på [[Jersey]], som selv blir kalt for ''crapauds'' («frosker»). Også innbyggerne av hvert sitt kirkesogn har egne tradisjonelle kallenavn, men disse er gradvis blitt mindre i bruk blant den engelskspråklige befolkningen. Disse er<ref>''Dictiounnaire Angllais-Guernésiais''</ref>

{| class="wikitable sortable"
|-
! Sogn !! Guernésiais !! Oversettelse
|-
| St Peter Port || ''Cllichards'' || «spyttere»
|-
| St Sampson's || ''Rôines'' || «[[frosk]]er»
|-
| Vale ||''Hann'taons '' || «[[Vanlig oldenborre|oldenborrer]]»
|-
| Castel || ''Ânes-pur-sàng'' || «renraset esler»
|-
| St Saviour's || ''Fouormillaons '' || «[[maur]]»
|-
| St Pierre du Bois || ''Etcherbaots'' || «[[kakerlakk]]er»
|-
| Forest || ''Bourdons'' || «[[humle]]r»
|-
| St Martin's || ''Dravans '' || «[[Skater|rokker]]»
|-
| St Andrew's || ''Les croinchaons'' || «[[sil]]er»
|-
| Torteval || ''Ânes à pids d'ch'fa'' || «esler med hesthover»
|}

=== Mat ===
[[Fil:Guernsey Bean Jar.jpg |thumb|Tradisjonell bønnestuing på Guernsey.]]
Blomsten [[guernseylilje]] (''Nerine sarniensis'') er benyttet som symbol på øya, men den urteaktige blomsten, som til tross for navnet, er ikke en lilje, ble introdusert fra [[Sør-Afrika]].

En lokal delikatesse er [[sjøøre]] (''Haliotis tuberculata''), en rekke mollusker er høstet under strenge lover fra strendene ved fjæresjø.<ref>[http://www.goodfoodguernsey.com/island-bounty/from-the-sea.aspx «Good Food Guernsey – The Ormer»]  {{Wayback|url=http://www.goodfoodguernsey.com/island-bounty/from-the-sea.aspx |date=20120329102656 }}, Mai 2011.</ref> Av de mange tradisjonelle matrettene på Guernsey, er den mest vanlige en gryterett eller stuing kalt for «Guernsey Bean Jar». Den har vært benyttet i flere århundrer og er fortsatt meget populær blant øyboerne, særlig ved den årlige festivalen [[Viaer Marchi]] hvor serveringen av matretten er et av høydepunktene. De fremste ingrediensene er flesk med snitte- og voksbønner. «Guernsey Gâche» er et eget [[brød]] som blir framstilt av blant annet [[rosin]]er.

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Europa}}
{{Øylekene}}
{{Britiske oversjøiske territorium og kronbesittelser}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Guernsey| ]]
[[Kategori:Deltakere i Øylekene]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1204]]