Redigerer Gudsfreden

[[Image:Paix de Dieu.svg|thumb|325px|Franske bispedømmers deltagelse i Gudsfreden rundt år 1000. Etter H.-W. Goetz, « La paix de Dieu en France... », p. 138.]]
'''Gudsfreden''' ([[latin]]: ''Pax Dei'') var i sammenheng med begrepet '''Guds våpenhvile''' (''Treuga Dei'') en middelalderlig fredsordning som skulle dempe og senere helt fjerne den rettsløse tilstand hvor enhver måtte ty til selvtekt for å få sin rett. Den kom i stand ved et samarbeid mellom den åndelige makt ([[den katolske kirke|Den Katolske Kirke]]) og den verdslige maktutøver, kongemakten. Gudsfred var et tilstrebet mål i alle europeiske land opp gjennom [[Middelalderen]].

Gudsfreden bestod av en rekke beslutninger som ble inngått under ed og med trussel om [[ekskommunikasjon]]. Den skulle hindre overgrep mot personer (ubevepnede geistlige, bønder og kjøpmenn), bygninger (kirker, klostre, offentlige plasser og veier) samt eiendom (kveg og grøde). Den senere tilføyde ''Guds våpenhvile'' forbød de våpenbærende å føre krig mot resten av befolkningen på bestemte dager (for eksempel i [[adventstiden]], i [[fastetiden]], ved høytidene og på bestemte ukedager).

Oprinnelsen til Gudsfreden skal søkes i det [[1100-tallet|11. århundre]]s [[Auvergne]] i [[Frankrike]]. Statsmakten kunne ikke opprettholde den offentlige orden i det 10. og 11. århundre, og derfor ble det nødvendig for kirken å skape nye utøvende organer, de såkalte Pax-militser. Man ønsket særlig å bekjempe lavadelen og den svakeste del av den egentlige adel, mens kirken måtte støtte seg til høyadelen, da den var nødt til å bygge på andres maktutøvelse. På den måte ble Gudsfreden etterhvert til et maktinstrument for høyadelen, som fikk kirkelig og juridisk støtte til deres beherskelse av sine landområder.

Med tiden stilte borgerskapet krav om en likeberettigelse i maktutøvelsen overfor adel og geistlighet. Denne usikkerhet i grunnlaget for Gudsfreden ble utnyttet av kongemakten, som gjorde seg til domsmakt i alle forhold vedrørende stridigherer mellom landets innbyggere. Kirken oppnådde derved kongens beskyttelse og hadde ikke lengre bruk for Gudsfreden. 

== Litteratur ==
* Dominique Barthélemy: ''L'An mil et la paix de Dieu : la France chrétienne et féodale (980-1060)'', 1999, ISBN 
* Dominique Barthélemy: ''La Mutation de l'an mil a-t-elle eu lieu? : servage et chevalerie dans la France des 10. et 11. siècles'', 1997, ISBN 
* Paul Bertrand, Bruno Dumézil, Xavier Hélary, Sylvie Joye, Charles Mériaux og Isabelle Rosé: ''ouvoirs, Eglise et société dans les royaumes de France, de Bourgogne et de Germanie aux Xe et XIe siècles (888-vers 1110), 2008, ISBN 978-2-7298-3995-6''
* Monique Bourin og Michel Parisse: ''L'Europe de l'an mil'', 1999, ISBN 
* Georges Duby, ''L'An mil'', 1993, ISBN 
* Jean Flori, ''La Guerre sainte : la formation de l'idée de croisade dans l'Occident chrétien'', 2001, ISBN 
* Thomas Gergen: ''Pratique juridique de la Paix et Trêve de Dieu à partir du concile de Charroux (989–1250)'' 2004 (Rechtshistorische Reihe Band 285), ISBN 
* Hans-Werner Goetz: ''Die Gottesfriedensbewegung im Licht neuerer Forschungen.'' i Arno Buschmann og Elmar Wadle (udg.): ''Landfrieden – Anspruch und Wirklichkeit'', 2002, ISBN 
* Sylvain Gouguenheim: ''Les Fausses Terreurs de l'an mil : attente de la fin des temps ou approfondissement de la foi ?'', 1999, ISBN 
* Thomas Head og Richard Landes (udg.): "The Peace of God. Social Violence and Religious Response in France around the Year 1000", 1992, ISBN 
* Hartmut Hoffmann: ''Gottesfriede und Treuga Dei'', 1964 ([[Monumenta Germaniae Historica]]; 20)
* William Chester Jordan: ''Europe in the High Middle Ages'', 2003, ISBN 
* A. Kluckhohn: ''Geschichte des Gottesfriedens''. Leipzig 1857
* Pierre Riché: ''Les Grandeurs de l'an mil'', Editions Christian de Bartillat 1999, ISBN 2-84100-185-7
* Myriam Soria-Audebert og Cécile Treffort: ''Pouvoirs, Eglise, société: conflits d'intérêts et convergence sacrée (IXe-XIe siècle), 2008, ISBN 978-2-7535-0657-2''
* Bernhard Töpfer: ''Volk und Kirche zur Zeit der beginnenden Gottesfriedensbewegung in Frankreich'', 1957

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20120307045747/http://www.peacedocs.com/Site/Maps_Timelines___Europe_800-1100.html Peacedocs: Interaktivt kort over Gudsfreden]
* [http://www.mille.org/people/rlpages/paxdei.html Richard Landes: ''Peace of God, Pax Dei''] {{Wayback|url=http://www.mille.org/people/rlpages/paxdei.html |date=20110102045944 }} i ''Berkshire Encyclopedia of Millennial Movements'', June 1999
* [http://www.ccel.org/ccel/schaff/hcc4.i.vi.vi.html Philip Schaff (udg.): ''History of the Christian Church'', bd. 4:"Feuds and Private Wars. The Truce of God.''] 
* [http://www.fordham.edu/halsall/source/pc-of-god.html ''Peace of God – Synod of Charroux, 989''] {{Wayback|url=http://www.fordham.edu/halsall/source/pc-of-god.html |date=20101204150250 }}
* [http://libro.uca.edu/vic/dv1.htm Paul Freedman: ''The Diocese of Vic: the Heroic Era of the Church of Vic, 886-1099'']
* [http://www.fordham.edu/Halsall/source/t-of-god.html ''Truce of God – Bishopric of Terouanne, 1063''] {{Wayback|url=http://www.fordham.edu/Halsall/source/t-of-god.html |date=20101204150148 }} 
* [http://www.britannica.com/eb/article-9037149/Truce-of-God Encyclopædia Britannica: ''Truce of God'']

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rettshistorie]]
[[Kategori:middelalderen]]
[[Kategori:Adventstiden]]