Redigerer Guds lam

{{Omdirigering|Agnus Dei}}
[[Fil:Agnus Dei with Vexillum.jpg|thumb|Guds lam (Agnus Dei) med blodsprut og korsfane, gjengitt på glassmaleri]]

[[Fil:Wappen Niederrohrdorf AG.svg‎|thumb|Guds lam med seiersfane i moderne stil, ser vi i [[kommunevåpen]]et til Niederrohrdorf, [[Sveits’ kantoner|kanton]] [[Aargau]], [[Sveits]]]]

'''Guds lam''' eller ''Agnus Dei'' er en [[symbol]]sk [[figur]] brukt i [[kunst]], og blant annet i [[heraldisk stil|stilisert]] form, i [[våpenskjold]], [[segl]] og andre [[kjennetegn]]. 

Uttrykket «Guds lam» er hentet fra [[Bibelen]]s [[nye testamente]] i [[allegori]]sk omtale av [[Jesus Kristus]], bl.a. fra [[døperen Johannes]]. Guds lam er derfor i utgangspunktet et Jesussymbol, men har også vært brukt for å symbolisere navn og annet.

Vanligvis blir den stiliserte figuren Guds lam avbildet som et [[Sauer og geiter|lam]] med et [[kors]] eller en stang med et [[flagg]] eller en [[fane]]. Lammet står og holder korset eller stangen i det ene, bøyde forbenet, slik at korset/stangen går på skrå opp over lammets rygg. Hvis lammet holder en stang med flagg eller fane, er motivet normalt et kors. Noen ganger er lammet gjengitt med en [[sirkel]]rund [[glorie]] rundt hodet. Lammet kan også ha en [[blod]]sprut fra brystet ned i en [[kalk]] eller et beger.

Korsfanen er antakelig den samme som vi ser i kunstneriske og [[kirke]]lige framstillinger av [[Jesus]] i det han trer opp fra - eller ut av - [[grav]]en ved [[oppstandelse]]n fra de [[død]]e. Han holder en slik fane for å markere at han har overvunnet døden og på den måten kan sies å ha seiret. Hans fane med korsmotivet blir kalt for «seiersfanen». Vi kan se flere slike bilder og utskårne avbildninger av Jesus med seiersfanen i norske og utenlandske kirker, bl.a. på toppen av [[altertavle]]r.

Vi finner slike Guds lam i våpenskjold helt fra [[middelalderen]], men i Norge særlig på 1600- og 1700-tallene. Et Guds lam med korsflagg inngikk som [[landskapsvåpen]] for [[Gotland]] blant feltene i de dansk-norske [[unionskonge]]nes våpen. I by[[segl]] for [[Visby]] er det et Guds lam fra ca. 1280.

I norske person- og [[slektsvåpen]] finnes Guds lam, bl.a. i [[Skjold (heraldikk)|skjold]]et til slekten Faye som er brukt fra siste del av 1700-tallet, og i [[hjelmtegn]]et til slekten Lammers som et [[talende våpen]]. En variant er en saubukk med korsflagg, som finnes i skjoldet til slekten Kallevig fra og med [[Salve Johannessen Kallevig]]s segl (død 1794).

==Litteratur==
* [[Hans Krag]]: ''Norsk [[heraldisk]] mønstring fra [[Frederik IV av Danmark og Norge|Fredrik IV]]’s regjeringstid 1699-1730'', [[Drøbak]] 1942 – [[Kristiansand]] S 1955
*[[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2.opplag Oslo 1976)
* Odd Fjordholm, Erla B. Hohler m. fl.: «Geistlige segl fra Nidaros bispedømme», ''Norske sigiller fra middelalderen III'', [[Riksarkivet]], Oslo 2012

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Kristne symboler]]