Redigerer Gudrun Augusta Larsen

{{Infoboks biografi}}
'''Gudrun Augusta Larsen''' (født [[12. november]] [[1905]] i [[Halden]], død [[3. mai]] [[1957]]<ref name="urn.nb.no">{{ Kilde bok | forfatter = Jacobsen, Karl Georg | utgivelsesår = 1973 | tittel = Haldenbiografier | isbn = 8299017408 | utgivelsessted = [Halden] | forlag = Eget forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121206011 | side = 215 }}</ref> på Åmot i [[Modum]]<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1957 | tittel = Aftenposten 1957.05.06 | utgivelsessted = Norge, Oslo | url = | side = }}</ref>) var en [[Norge|norsk]] [[forfatter]] som utga fire romaner i [[mellomkrigstiden]].

== Liv og virke ==
Gudrun Augusta Larsen tok etter folkeskolen en treårig teknisk utdannelse. Hun arbeidet i tre år som telefonist ved [[Halden]] telefonsentral. I 1920-årene flyttet hun til [[Danmark]], hvor hun arbeidet som tannlegeassistent i [[Viborg]]. Etter fem år vendte hun tilbake til Halden for å være ved sin mors dødsleie. Det var på den tiden hun begynte å skrive sin første roman.

Hun fikk sin litterære debut i [[1932]] med romanen ''Levebrød''. Hun var sterkt inspirert av [[Ernest Hemingway]], med sin knappe, tilhugne stil. Her skildrer hun sammenstøt mellom motsetningsparene religion og erotikk, kristendom mot moderne hedendom og lære mot liv. Ifølge anmelderen Finn Halvorsen var boken kanskje den viktigste debuten i 1932.

I årene som fulgte skrev hun ''Frie mennesker'' (1933), ''Over grensen'' (1937) og ''De snakker i byen'' (1938). Alle hennes romaner vekket oppsikt i samtiden.

I [[1940]] sendte Larsen manuskriptet til en roman kalt ''Farlig spill'' til sitt forlag [[Aschehoug]]. Forfatteren ønsket selv å vente med utgivelsen til krigen var over, og manuset ble returnert til henne. Siden er det gått tapt.

Larsens ektemann deltok aktivt på nazistenes side under krigen, og [[landssvikoppgjøret]] rammet også Gudrun Larsen. Hun maktet ikke å gjenoppta skrivingen etter krigen.

== Familie ==
Gudrun Augusta Larsen var datter av murmester Ludvig Larsen (1864-1959) og hans svenskfødte hustru Augusta Johannesson (1861-1931) fra [[Dalsland]]. Hun ble gift med forfatter, skuespiller og frontkjemper [[Karl Holter]].<ref name="urn.nb.no"/>

== Bibliografi ==
* [[Litteraturåret 1932|1932]]: ''Levebrød'', Aschehoug, Oslo
* [[Litteraturåret 1933|1933]]: ''Frie mennesker'', Aschehoug, Oslo
* [[Litteraturåret 1937|1937]]: ''Over grensen'', Aschehoug, Oslo
* [[Litteraturåret 1938|1938]]: ''De snakker i byen'', Aschehoug, Oslo

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Norsk kvinnelitteraturhistorie | isbn = 8253014988 | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091901004 | side = 267 }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Halden Arbeiderblad 1990.12.03 | artikkel = Gudrun Larsen – et kunstnerliv i Halden | utgivelsessted = Norge, Viken, Halden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_haldenarbeiderblad_null_null_19901203_62_280_1 | side = 7 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Prang, Roger | utgivelsesår = 1995 | tittel = Halden-forfattere gjennom 300 år | isbn = 8299317517 | forlag = Taurus | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100508090 | side = 33 ff }}

{{Portal|litteratur}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Larsen, Ingrid }}
[[Kategori:Norske forfattere]]
[[Kategori:Personer fra Halden kommune]]