Redigerer Gudrød Sigfredsson Veidekonge

{{Infoboks biografi}}
'''Gudrød Sigfredsson Veidekonge''' (fødselsår ukjent, død [[810]]) var en [[Danmark|dansk]] konge i tiden [[804]]-[[810]], også karakterisert som en sagnkonge ettersom han vanskelig kan verifiseres. Også kjent som '''Gudfred''' og '''Gøtrik''', og blir i [[Frankrike|franske]] annaler nevnt som '''Guthfridus'''. Han er mest kjent for med hell å ha forsvart Danmark sørfra mot en invasjon fra [[frankere|frankernes]] [[konge]] [[Karl den store]].

De mange navnene skyldes at den sagnfigur som han er oppkalt etter (faren til [[Sigurd Favnesbane]] og Siegfrieds far i ''[[Nibelungenlied]]''), hadde ulike navn på forskjellige språk. Gudrød var danskenes konge fra 804 til 810.

Gudrød sies å være den yngre sønnen av en kong [[Sigfred]] som styrte før ham, og det ble også sagt at hans eldre bror Halvdan Sigfredsson ble [[jarl]] over noen rike handelsbyer sør for elva [[Eider]] i dagens [[Tyskland]]. Gudrød krevde at broren skulle betale skatt, noe han nektet. Tvert om sverget han lojalitet til Karl dens store for å få dennes støtte og beskyttelse i [[807]]. Gudrød samlet da en hær og dro sørover. 

Gudrød dukker opp i kildene i år 804 da han tok sin flåte og sine [[rytter]]e til grensen mellom Danmark og det [[saksere|saksiske]] riktet i nåværende [[Slesvig (hertugdømme)|Slesvig]]. Her kom han i kamp med Karl den store. Gudrød angrep et [[vendere|vendisk]] og [[slavere|slavisk]] folkeslag i nordøstlige [[Tyskland]] kalt [[Obotrittere|obotritterne]] i [[808]], og inntok blant annet handelsbyen Reric og tvang handelsfolkene til å flytte til den nylagte danske handelsstedet [[Hedeby]].

Ifølge frankiske årbøker grunnla Gudrød Hedeby i 808, og fikk samme året oppført en jordvoll i området.<ref>[https://books.google.no/books?id=QIsgDgAAQBAJ&pg=PA121&lpg=PA121&dq=hedeby+gudr%C3%B8d&source=bl&ots=C8lFWH_VfU&sig=ACfU3U27DquGH6-IeO2vT9j9nyX2j86c7g&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjVzqSTj_v4AhVOQPEDHXnTDbkQ6AF6BAgeEAM#v=onepage&q=hedeby%20gudr%C3%B8d&f=false Kim Hjardar og Vegard Vik: ''Vikings at war]</ref> Det kan ha vært [[Kovirke]], som var et godt vern for Hedeby<ref>[http://www.viking.no/e/denmark/e-smal.htm «Kovirke»]</ref><ref>[https://books.google.no/books?id=yfPYAQAAQBAJ&pg=PA672&lpg=PA672&dq=kovirke+godfred&source=bl&ots=2ddMm-59Uw&sig=ACfU3U0EMYu25uJAy_rF7Ysfknnj8qxX_Q&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjR5ry0hvv4AhVuYPEDHVkQCLMQ6AF6BAgmEAM#v=onepage&q=kovirke%20godfred&f=false ''Northern Europe: International Dictionary of Historic Places]</ref> selv om Kovirke minner sterkt om [[trelleborg (borganlegg)|trelleborgene]] fra [[Harald Blåtann]]s tid.<ref>[https://natmus.dk/historisk-viden/danmark/oldtid-indtil-aar-1050/vikingetiden-800-1050/magt-og-aristokrati/dannevirke/ Dannevirke og Kovirke]</ref>

Han støttet [[sakser]]ne og motsatte seg frankernes forsøk på å tvangskristne danene, og angrep flere ganger Karl den store som på den tid var Vest-Europas mektigste mann. Den arabiske [[kalif]]en i [[Bagdad]] sendte ham en [[elefant]] i [[diplomati]]sk gave, men den eneste mannen Karl var redd for, var Gudrød som skrøt av å ville angripe Karl i [[Aachen]]. Så langt kom han aldri.<ref>[https://www.kristeligt-dagblad.dk/historie/hvor-godt-kender-du-de-tidligste-konger Jeanette Varberg: «Overblikk over de tidligste danske konger»], ''[[Kristeligt Dagblad]]'' 23. februar 2018</ref>

Angrepene på obotritterne resulterte i en krise i forhold til frankerne. Keiseren sendte en hærstyrke mot nord. En forhandling i [[809]] mellom Gudrøds utsendinger og Karl den store førte ikke til enighet, og Gudrød angrep deretter [[frisere|friserne]] i år 810 med en flåte på rundt 200 skip og herjet den frisiske kysten. Senere det samme året ble han drept av en av sine egne menn. Han ble etterfulgt til tronen av sin brorsønn Hemming som i 811 inngikk fred med Karl den store. [[Drap]]et på Gudrød kan godt ha vært avtalt mellom Hemming og frankerne.<ref>[[Aarhus Universitet]]: [https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/hemming/ ''danmarkshistorien.dk'': «Hemming, død 811-12»]</ref>

Etter Hemmings død ble Gudrøds sønn medkonge fra 812 sammen med [[Harald Klakk]]. Han er som sin far kjent under flere navn, både Horik 1. og Erik 1. (787-854).<ref>[https://kongegrave.dk/?page_id=1045 Sønnen Horik eller Erik 1.]</ref> [[Stedsnavn]]et Erritsø tenkes å være en forvanskning av «Eriks høj», kong Eriks haug. Borganlegget var trolig bygd for å støtte Gudrøds forsøk på å innkreve skatter og toll for å finansiere hans motstand mot Karl den store.<ref>[https://kongegrave.dk/?page_id=3639 Utgravningen i Erritsø] utenfor [[Fredericia]]</ref>

== Referanser ==
<references />

==Se også==
* [[Danske sagnkonger|Den forhistoriske danske kongerekke]]
* [[Gudrød Halvdansson Veidekonge]], norsk sagnkonge som han ikke bør forveksles med.



{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danske sagnkonger]]
[[Kategori:Danske monarker]]