Redigerer Gudmund Hoel

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Kongsberg stasjon.jpg|thumb|Kongsberg stasjon, kanskje Hoels staseligste stasjonsbygning.{{Byline|Mahlum}}]]
[[Fil:Veggli stasjon Numedalsbanen.jpg|thumb|Veggli stasjon på Numedalsbanen har gitt navn til Vegglitypen, Hoels mest utbredte bygningstype.{{Byline|Mahlum}}]]
[[Fil:Bjorli Station 2009.jpg|thumb|Bjorli stasjon på Raumabanen.{{Byline|Zzrbiker}}]]
[[Fil:Dalen kirke (Fet) 20080614-4.jpg|thumb|Dalen kirke sør for Fetsund{{Byline|Hans A. Rosbach}}]]
'''Gudmund Hoel''' (1877–1956) var en norsk [[arkitekt]]. Som mangeårig leder av [[NSB Arkitektkontor]] hadde han en innflytelse på norsk jernbanearkitektur som muligens bare overgås av [[Paul Due|Paul]] og [[Paul Armin Due]].

== Utdannelse og virke ==
Hoel ble uteksaminert som bygningsingeniør fra [[Oslo ingeniørhøyskole|Kristiania tekniske skole]] i 1896. De neste seks årene arbeidet han som assistent ved forskjellige arkitektkontorer i [[Norge]] og [[Tyskland]]. I 1903-04 foretok han studiereiser til [[USA]] og Tyskland, senere til flere andre land. Deretter var han ansatt ved [[Holger Sinding-Larsen]]s kontor til han startet egen praksis i 1910. I 1913 ble han leder for Jernbanens Arkitektkontor, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1947.

Under Hoels ledelse ble omfanget av serieproduksjon større enn det som hadde vært praktisert tidligere. Særlig den såkalte Vegglitypen — som har navn etter en stasjon på [[Numedalsbanen]] — gikk igjen mange steder i forskjellige varianter og størrelser i en årrekke. Stilmessig gikk utviklingen over tid fra [[Historisme|nybarokk]], via [[nyklassisisme]] til [[funksjonalisme]].

Mange av stasjonsbygningene Hoel satte navnet sitt på er også kreditert andre medarbeidere ved kontoret. I ettertid er det vanskelig å avgjøre hvor stor innflytelse hver medarbeider hadde eller om Hoel signerte alt på vegne av kontoret. Hoel skal selv ha uttalt at han hadde tegnet hundrevis av stasjonsbygninger.<ref>{{Kilde bok |ref= |forfatter= Eivind Hartmann, Øistein Mangset, Øyvind Reisegg | utgivelsesår= 1997 | tittel= Neste stasjon |side=78 | utgivelsessted=Oslo | forlag=Gyldendal Norsk Forlag | isbn=82-05-25294-7 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081200033}}</ref> 
 
==Veggli-typen==
Typen er signert av Hoel og [[Bjarne Friis Baastad]]. Stasjonsbygningen på Veggli ble tegnet i 1923 og bygget i 1925. Bygningen er en toetasjes trebygning med kjeller og tilbygg med godsrom. Den er reist i bindingsverk kledd med stående vekselpanel helt opp i gavlen. Saltaket er tekt med skifer. Dei første utgavene av bygningen hadde ikke stillverksutbygg. Inngangen til venterommet var fra plattformsiden.

Stilen er nyklassistisk, med få utsmykninger, men med halvmåneformede vinduer i gavlen, som var populært på 1920-talet. Gesimsen var profilert og vinduene var smårutete. I første etasje var det ekspedisjonskontor, venterom, telegrafistkontor og varmegodsrom. I andre etasje var det tjenestebolig med stue, kjøkken, soverom og pikeværelse, som senere ble gjort om til baderom. Inngangen var fra baksiden.

Flere stasjoner langs Numedalsbanen, Sørlandsbanen og Kragerøbanen fikk bygninger av Veggli-typen, senere ble det satt opp en rekke stasjoner av samme type langs Nordlandsbanen. 

=== Senere utgaver ===
Senere utgaver av typen hadde inngangsdør på siden av bygningen. Bygningene var lengre enn originalen og hadde en annen planløsning, med godsrom inkorporert i bygningskroppen. I kjelleren var det moderne innendørs toaletter for de reisende, med trapp ned fra venterommet. Flere stasjoner langs Nordlandsbanen var av den større typen, for eksempel [[Harran stasjon|Harran]] (revet) og [[Svenningdal stasjon|Svenningdal]] (revet 2013). 

Enkelte av de nyere utgavene fikk et mer funksjonalistisk preg med slakere takvinkel og vinduer i hjørnene, for eksempel [[Drevvatn stasjon|Drevvatn]] og [[Krokstrand stasjon|Krokstrand]]. Noen av stasjonene ble utført med stillverksutbygg, som [[Skonseng stasjon|Skonseng]] og [[Lønsdal stasjon|Lønsdal]], mens andre fikk dette bygd på i ettertid.
Den opprinnelige typen hadde stående vekselpanel på veggene, men flere av de nyere stasjonene fikk liggende panel, som for eksempel [[Bolna stasjon|Bolna]].

Enda en utgave av Veggli-typen fantes på [[Helldalsmo stasjon|Helldalsmo]] på Sørlandsbanen, som hadde en firkantet, kubisk bygningskropp og valmet tak.

=== Andre verk ===
Hoel har også etterlatt seg enkelte andre bygninger, deriblant en liten kirke på Gan i [[Lillestrøm kommune]]
<ref>{{Kilde www|url = https://www.norske-kirker.net/tag/gudmund-hoel|tittel = Dalen kirke|utgiver=norske-kirker.net|besøksdato = 2024-05-28}}</ref>

=== Utestengelse etter krigen ===
Etter krigen mistet Hoel retten til å inneha foreningsverv i [[Norske arkitekters landsforbund]] i ett år, fram til 1. januar 1947.<ref>Møllerhaug, Nicholas: ''Stupet - Leif Grungs krig'', Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 327.</ref> Tilsvarende straff ble gitt til arkitekter som under krigen hadde utført arbeid, direkte eller indirekte, for tyskerne eller [[Nasjonal Samling]].<ref>Møllerhaug, Nicholas: ''Stupet-Leif Grungs krig'', Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 323.</ref> 

== Verk i utvalg ==
* [[Dalen kirke (Fet)|Dalen kirke]], [[Fet]] (1905)
* To store trevillaer i [[Gråkamveien (Oslo)|Gråkamveien]] 1 og 3, [[Oslo]] (1918)<ref>[[Oslo byleksikon]]</ref>
* [[Skreiabanen]]. Ny ekspedisjonsbygning på [[Lena stasjon|Lena]] (1913) (med [[Jens Flor]])
* [[Drammenbanen]]. Ny ekspedisjonsbygning på [[Hvalstad stasjon|Hvalstad]] (1915) (tilskrives Hoel eller Jens Flor)
* [[Rørosbanen]]. Ny ekspedisjonsbygninger på [[Ådalsbruk stasjon|Ådalsbruk]] (1915) (med Jens Flor) og [[Atna stasjon|Atna]] (1935) (med Bjarne Friis Baastad)
* [[Vestfoldbanen]]. Ny [[Tønsberg stasjon]] (1915, vernet)
* [[Randsfjordbanen]]. Ny ekspedisjonsbygning på [[Gulskogen stasjon|Gulskogen]] (1915)
* [[Dovrebanen]]. Stasjonsbygninger på nordre del (med Jens Flor), for eksempel [[Oppdal stasjon|Oppdal]] (1916), [[Fagerhaug stasjon|Fagerhaug]] (1915), [[Ulsberg stasjon|Ulsberg]] (1915), [[Soknedal stasjon|Soknedal]] (1915, vernet) og Snøan (1915, revet 1973)
* [[Notodden nye stasjon]] (1919) (med [[Gerhard Fischer]] 
* [[Bratsbergbanen]]. Stasjonsbygninger på f.eks. [[Borgestad stasjon|Borgestad]] (1917), [[Skien stasjon|Skien nye stasjon]] (1920) (med [[B.F. Baastad]] og Ragnvald Utne) og [[Tinnegrend stoppested|Tinnegrend]] (1918, revet etter brann 2012) (med Eivind Gleditsch)
* [[Raumabanen]]. [[Bottheim stoppested|Bottheim]] (1921; revet 1990-talet) (med B.F. Baastad), [[Lesja stasjon|Lesja]] (1921, vernet) (med B.F. Baastad), [[Bjorli stasjon|Bjorli]] (1918–21, vernet) (med Gerhard Fischer), og [[Åndalsnes stasjon|Åndalsnes]] (1924, vernet)
* [[Størenbanen]]. Ny stasjonsbygning på [[Selsbakk stasjon|Selsbakk]] (1919) (med Jens Flor)<ref>{{Kilde www|url = http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Selsbakk_stasjon|tittel = Selsbakk stasjon|utgiver =strindahistorielag.no|besøksdato = 2024-05-28}}</ref>.
* [[Hovedbanen]]. Ekspedisjonsbygning på [[Høybråten stoppested|Høybråten]] (1921) og ny stasjonsbygning på [[Lillestrøm stasjon|Lillestrøm]] (1934)
* [[Østfoldbanen]]. Ny stasjonsbygning på [[Ljan stasjon|Ljan]] (1924, vernet) (med Gerhard Fischer)
* [[Numedalsbanen]]. Stasjonsbygninger (opna 1927; dels med B.F. Baastad), ikke minst [[Veggli stasjon|Veggli]]. Veggli-typen ble brukt flere steder på Numedalsbanen, [[Sørlandsbanen]] og [[Nordlandsbanen]] 
* [[Kragerøbanen]]. Stasjonsbygninger i [[Kragerø stasjon|Kragerø]] (1927) og [[Neslandsvatn stasjon|Neslandsvatn]] (1927)
* [[Arendalsbanen]]. Ny stasjonsbygning i [[Arendal stasjon|Arendal]] (1930)
* [[Gjøvikbanen]]. Ekspedisjonsbygning på [[Hennung stoppested|Hennung]] (1938) (med B.F. Baastad)
* [[Sørlandsbanen]]. Mange bygninger over en årrekke, for eksempel transformatorstasjon ved [[Skollenborg stasjon|Skollenborg]] (1926, fredet), ny stasjonsbygning på [[Kongsberg stasjon|Kongsberg]] (1917, fredet) (med N.W. Grimnes), [[Herefoss stasjon|Herefoss]] (stasjonsbygningen oppført 1931, åpnet 1938; også vokterbolig) og [[Snartemo stasjon|Snartemo]] (1943)

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok |ref= | forfatter= Aschehoug|redaktør= Harald Gram  og Bjørn Steenstrup (red.) | tittel= Hvem er hvem | utgivelsesår=1948 |utgivelsessted=Oslo | side=227 | url=https://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0227.html}} 
* {{Kilde bok |ref= |forfatter= Eivind Hartmann, Øistein Mangset, Øyvind Reisegg | utgivelsesår= 1997 | tittel= Neste stasjon |utgivelsessted=Oslo | forlag=Gyldendal Norsk Forlag | isbn=82-05-25294-7 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081200033}}
* [https://nkl.snl.no/Gudmund_Hoel Gudmund Hoel] i [[Norsk kunstnerleksikon]]
* [http://snl.no/Gudmund_Hoel Gudmund Hoel] i [[Store norske leksikon]]
* {{Kilde bok | ref=  | forfatter= Thor Bjerke og Finn Holom | utgivelsesår= 2004 | tittel= Banedata 2004 | utgivelsessted= Hamar/Oslo | forlag=Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum | side=96–97 | isbn=82-90286-28-7 | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010?page=99}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hoel, Gudmund}}
[[Kategori:Gudmund Hoel| ]]
[[Kategori:Personer fra Kragerø kommune]]
[[Kategori:Norske arkitekter]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Norges Statsbaner]]