Redigerer Gudinne

[[Fil:Snake Goddess Crete 1600BC.jpg|thumb|Slangegudinne eller -prestinne fra palasset i [[Knossos]] på [[Kreta]] ca. 1600 f. Kr.]]
[[Fil:lilitu.jpg|thumb|Den [[mesopotamia|mesopotamiske]] gudinna [[Lilit]] var nattdemon for [[jøde]]ne.]]
'''Gudinne''' kan vise til en [[kvinne]]lig [[guddom]] i [[mytologi]]er og [[religion]]er som er [[Monoteisme|monoteistiske]], [[Dualisme|dualistiske]],<ref> Ellwood, Robert S. (2009):''The Encyclopedia of World Religions'', Infobase Publishing, s. 181</ref> eller [[polyteisme|polyteistiske]]. På annet vis kan en gudinne vise til enhver kvinnelig guddom med overnaturlige krefter. Gudinner forekommer på lik linje med mannlige gudevesener i de fleste [[mytologisk]]e og [[religiøs]]e tradisjonene, særlig [[polyteistisk]]e religioner. I noen tilfeller ser vi også at ei gudinne kan ha forrang, og en eller flere mannlige guder er underordnet. Gudinner er ofte knyttet til [[Gaia|Jorden]], [[Modergudinne|moderskap]], [[liv]], [[Fruktbarhetsreligion|fruktbarhet]], [[kjærlighet]], og husholdningen. I noen kulturer kan hun representere de motsatte, nedbrytende krefter i tilværelsen og styre over [[krig]], [[død]] og ødeleggelse, som en dualistisk motsetning til [[skapelse]], [[godhet]], [[helbredelse]] og liv. 

I en del religioner kan det hellige kvinnelige arketype inneha en meget sentral plass i bønn og religiøs dyrkelse. I hinduismen er den hellige kvinnelighet, eller [[shaktisme]] med [[Devi]], en av tre betydelige hindubenevnelser for dyrkelse sammen med [[Vishnu]] og [[Shiva]]. I [[tibetansk buddhisme]] er den høyeste forfremmelse eller framskritt en person kan oppnå er å bli de «store» kvinnelige buddhaer (det vil si [[Tara (buddhisme)|Ārya Tara]]) som er avbildet som guddommelige beskyttere, fryktløse og fylt med medlidenhet for alle levende vesener.

Forrangen til en monoteistisk eller nær-monoteistisk «Store gudinne» er fremmet av en del moderne [[matriarkat|matriarkister]] som en kvinnelige versjon av, foregående, eller analog til den [[Abrahamittisk religion|abrahamittiske]] [[Gud]], assosiert med den historiske framgangen av monoteisme i Middelhavets [[aksetiden]]. En del strømninger av [[nyhedendom]]men, i særdeleshet [[wicca]], har et dualistisk konsept av en enkeltstående Gudinne og en enkeltstående Gud, som i det gamle konseptet ''[[hieros gamos]]'', hellig bryllup, representerer en forent helhet.<ref>Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn religion. Myter, riter, samfunn'', Pax, s. 155-156ff</ref> Polyteistiske rekonstruksjoner fokuserer på rekonstruere polyteistiske religioner, inkludert ulike gudinner og figurer assosiert med innfødt kulturer. I [[folketro]] og mytologi finnes det også mange andre typer kvinnelige [[overnaturlige vesener]], [[ånde]]r og [[personifikasjon]]er som omtales som gudinner eller har gudinneliknende egenskaper.

[[Substantiv]]et gudinne er en sekundær informasjon som kombinerer norrøne goð<ref>Bokmålsordboka: [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=gud&nynorsk=+&ordbok=nynorsk «Gud»]</ref> (avledet fra germanske ''*guða-'' som i utgangspunktet var et nøytrum)<ref>Caprona, Yann de (2013): ''Norsk etymologisk ordbok'', Kakke forlag, s. 896</ref> med en hunkjønnsform. Det norske ordet følger [[Lingvistikk|lingvistisk]] rangfølge gitt ved en rekke språk, inkludert [[Egyptisk (språk)|egyptiske språk]], [[Gammelgresk|klassisk gresk]] og flere [[semittiske språk]] ved bare å legge til hunkjønnsformen i endelsen av ordet «gud». Uttrykket «gudinne» kan i overført betydning også brukes for å beskrive en «overjordisk» vakker eller tiltrekkende kvinne.

== Modergudinne ==
[[Fil:VenusWillendorf.jpg|thumb|[[Venus fra Willendorf]] er en av flere liknende forhistoriske leirfigurer og kan representere ei tidlig fruktbarhetsgudinne.]]
Så langt tilbake som [[Paleolitikum|paleolittisk tid]], den første steinalderperioden, er det avdekket flere små menneskeskapte figurer av svulstige kvinner. En av de mest kjente er «[[Venus fra Willendorf]]» ble avdekket i [[Østerrike]] i [[1908]].<ref>Witcombe, Christopher L. C. E. (2003): [http://witcombe.sbc.edu/willendorf/willendorfdiscovery.html Venus of Willendorf] {{Wayback|url=http://witcombe.sbc.edu/willendorf/willendorfdiscovery.html |date=20070927015807 }}</ref> Skulpturen ble utskåret en gang mellom 24 000–22 000 f.Kr. En del arkeologer tolker denne og lignende figurer som en representasjon av en gudinne, antagelig en [[modergudinne]], mens noen forskere mener at de kan ha tjent andre funksjoner. Disse figurene går forut i tid med mange tusen år de tilgjengelige listene av gudinner som listes nedenfor. En rekke forskere, fra [[James Frazer]] og [[Joseph Campbell]], har fremmet oppfatningen eller teorien om at gudinnedyrkelsen i [[oldtiden]]s [[Europa]] og rundt [[Egeerhavet]] har nedstammet fra [[urindoeuropeisk]] [[Neolitikum|neolittisk]] [[matriarkat]]iske samfunn. [[Arkeologi]] har avdekket er rekke grupper av gudinnesymbolisme som kan tolkes som «fugl og slange»-gruppe assosiert med vann, en «jordmoder»-gruppe assosiert med fødsel, og en «stiv naken»-gruppe assosiert med død.<ref> Gimbutas, Marija (1989): ''The Language of the Goddess''. Harpercollins. ISBN 0-06-250356-1</ref>

Joseph Campbell uttalte i et intervju at «Menneskekvinner føder akkurat slik jorden føder planter... Kvinnelig magi og jordmagi er det samme. De er beslektet. Og personifiseringen av energien som gir fødsel til former og nærer former er helt og holdet kvinnelig. Det er i jordbruksverden i oldtidens Mesopotamia, egyptiske Nilen, og i de tidligere plantekultur-systemene at Gudinnen er den dominerende mytiske formen.»<ref> Joseph Campbell intervjuet av Bill Moyers, først sendt på amerikanske PBS i 1988 som dokumentar. Campbells bok ''The Power of Myth'' utkom samme år.</ref>

== Pantheon ==
[[Fil:Fragment_Bau_Louvre_AO4572.jpg|thumb|[[Sumer]]isk gudinne ca. 2120 f. Kr.]]
[[Fil:Egyptian - Statue of a Seated Isis - Walters 54417 - Left.jpg|thumb|Den [[Det gamle Egypt|egyptiske]] gudinnen [[Isis]]]]
[[Polyteisme]], dyrkelse eller tro på flere guder som vanligvis samlet seg i en ''[[pantheon]]'', en gudeverden, bestående av en rekke guder og gudinner, hver med ulike aspekter og egenskaper. Denne formen for religiøs forståelse var den typiske formen for religion i løpet av [[bronsealderen]] og [[jernalderen]], og ble siden gradvis erstattet av utviklingen av [[monoteisme]], [[panteisme]] og [[ateisme]]. En velutviklet gudeverden er godt dokumentert i [[elvekultur]]ene mellom [[Eufrat]] og [[Tigris]], i [[sumerisk mytologi|sumerisk]] og [[babylonsk mytologi]], som det også var i [[egyptisk mytologi]]. 

Tilsvarende forestillinger spredte seg også de greske samfunn rundt [[Egeerhavet]]. Hovedstrømningene i [[gresk mytologi|gresk religion og mytologi]] synes å ha utviklet seg fra bronsealderens tidligere [[Minoisk kultur|minoisk]] og [[Mykensk kultur|mykensk]] religion, men i en sammenblanding med sterk innflytelse fra Midtøsten. [[Etruskisk mytologi|Etruskisk]] og [[romersk mytologi]] tok til seg mange trekk og innflytelse fra [[Antikkens Hellas|antikkens greske verden]]. ''[[Interpretatio graeca]]'' et [[latin]]sk begrep for grekernes praksis med å sette likhetstegn med utenlandske guddommer med medlemmer av deres egen gudeverden. Således ble den greske gudinnen [[Afrodite]] til [[Venus (gudinne)|Venus]] i romersk forestilling, og den tilsvarende romerske praksis ble kalt for ''interpretatio romana''.<ref> Smith, Mark S. ([2008] 2010): ''God in Translation: Deities in Cross-Cultural Discourse in the Biblical World'', Wm. B. Eerdmans, s. 246.</ref>

I [[neolittisk tid]] (bondesteinalderen) synes det som om gudinnen/moderen fikk en gemal og en utarbeidet gudeverden som kom til å bestå av både gudinner og guder, således fungerte pantheon som et speilbilde av det organiserte menneskelige samfunnslivet. Gradvis fikk gudinnene, slik de mannlige guddommene, utviklet et mytologisk ansvar for særskilte områder. Desto flere guddommer, desto større spesialisering i henhold til ansvarsområde og egne religiøse kulter. Slike områder er [[visdom]], [[skjebne]], moderskap, fødsel, kjærlighet, jakt, krig, himmel, død, [[underverden]] og mer.

Gudinnene legemliggjorde [[natur]]en og naturens iboende krefter. De var ofte knyttet ikke bare til særskilte templer, men også til trær, hellige kilder, elver eller fjell. Gudinnene er ofte kjærlighetsgudinner og moderskapgudinner, som [[Afrodite]] i [[antikkens Hellas]], [[Juno]] i romersk mytologi, eller [[Frøya (gudinne)|Frøya]] i norrøn mytologi. De eldste gudinnene synes å være de mørke, som norrøne [[Hel (underverdenens herskerinne)|Hel]], hersker over dødsriket. [[Hinduisme]]n destruktive [[Kali]] som har beholdt stor kraft i sitt vesen ved omfatte både liv og død. Således var også [[Ishtar]] i [[Sumerisk mytologi|sumerisk]], [[Det akkadiske rike|akkadisk]], [[Assyria|assyrisk]] og [[mesopotamisk mytologi]] en gudinne som dekket skalaen fra kjærlighet, seksualitet, fruktbarhet, og krig.<ref> Wilkinson, Philip (1998): ''Illustrated Dictionary of Mythology''. NY: DK. s. 24</ref> Greske [[Artemis]] var en jomfrugudinne knyttet til dyrene og jakten, men var også fødende kvinners egen skytsgudinne, samtidig var hun en straffende guddom som drepte de som bedrev [[hybris]] innenfor hennes eget domene. Særlig i de gamle elvekulturer mellom Eufrat og Tigris var gudinnenes rolle ofte meget tvetydige: kjærlighets- og fruktbarhetsgudinner er samtidig ofte rasende krigsgudinner som er opphavet til fordervelse og døde, som blant annet [[Astarte]], Ishtar og [[Anat]].


==Kjente gudinner (utvalg)==
[[Fil:ACMA Athéna contemplative.jpg|thumb|[[Athene]] var grekernes gudinne for visdom, veving, håndverk og krig. Her karakteristisk framstilt med hjelm.]]
[[Fil:Sandro Botticelli - La nascita di Venere - Google Art Project - edited.jpg|thumb|[[Venus]]' fødsel av [[Sandro Botticelli]] ca. 1485.]]
[[Fil:Artemis Ephesos.JPG|thumb|[[Artemis]]-statue fra [[Efesos]] i [[Tyrkia]].]]
[[Fil:Diane de Versailles Leochares.jpg|thumb|Jomfrugudinna [[Diana (gudinne)|Diana]], [[Romerriket|romernes]] versjon av den [[gresk mytologi|greske]] [[Artemis]].]]
[[Fil:Freya-CF von Salza.jpg|thumb|[[Frøya (gudinne)|Frøya]] fra [[norrøn mytologi]].]]
[[Fil:Saraswati f. Strassenpuja.JPG|thumb|Den [[hinduisme|hinduiske]] [[Sarasvati]] er gudinne for [[kunst]], [[vitenskap]] og vishet.]]
[[Fil:Kali_Statue_01.jpg|thumb|Den [[hinduismen|hinduiske]] gudinna [[Kali]] representerer kvinnelig kraft, ofte i brutal og destruktiv form. I noen   versjoner framstilles hun som partner til [[Shiva]].]]
[[Fil:Ravi_Varma-Lakshmi.jpg|thumb|Den [[hinduismen|hinduiske]] gudinna [[Lakshmi]]]]
===Sumerisk og mesopotamisk mytologi ===
I [[sumerisk mytologi|sumerisk]] og [[mesopotamisk mytologi]] blant annet finnes:
* [[Ereschkigal]], gudinne for [[døden]] og underverdenen [[Kigalla]]
* [[Istar]] eller Ishtar, gudinne for kjærlighet og fruktbarhet, men også krig, tilsvarer [[Inanna]]
*[[Lilit]], kvinnelig nattdemon
*[[Ninhursag]], Ninhursanga, Ki eller Nintur, moder- og fjellgudinne (''Belet-ili'' på [[akkadisk]])
*[[Tiamat]], kvinnelig [[monster]], knyttes til [[saltvann]]

=== Egyptisk mytologi ===
[[Egyptisk mytologi]] finnes blant annet:
* [[Amaunet]], urgudinne, personifikasjon av nordavinden, gift med [[Amun]]
* [[Bast]] eller Bastet, kattegudinne
* [[Hathor]], himmelgudinne, framstilt med [[ku]]hode
* [[Heget]], Heqet eller Heket, fruktbarhetsgudinne
* [[Kauket]] eller Keket, den kvinnelige delen av den [[androgyn]]e Kuk eller Keku, guddom over mørket
* [[Kebechet]]* [[Isis]], modergudinnen, visdommens gudinne
* [[Maàt]] eller Ma-at, rettferdighetens, sannhetens og ordenens gudinne
* [[Mafdet]], tidlig gudinne forbundet med [[katt]]er og [[mungo]]er
* [[Menhit]] eller Menchit, krigsgudinne, gift med [[Anhur]]
* [[Meretseger]]
* [[Mut]]
* [[Nefthys]]
* [[Neftys]]
* [[Neith]]* [[Nut]], himmelgudinne
* [[Sekhmet ]], gudinne med [[løve]]hode
* [[Renenet]]
* [[Tefnut]], fuktighetsgudinne
* [[Thueris]] eller Thoeris, modergudinne
* [[Taueret]]
* [[Wadjet]] skyttsgudinne for Nedre Egypt

=== Hinduismen og indisk mytologi ===
I [[Hinduistisk mytologi|hinduistisk]] og [[indisk mytologi]] finnes blant annet:
* [[Mahadevi]]
* [[Durga]]
* [[Ganga]]
* [[Gayatri]]
* [[Indrani]]
* [[Kali]], «Den mørke»
* [[Lakshmi]], gudinne for rikdom og lykke, [[Vishnu]]s kone 
* [[Parvati]], [[Shiva]]s kone
* [[Radha]]
* [[Sarasvati]], [[Brahma]]s kone
* [[Sati (gudinne)|Sati]]
* [[Shashti]]
* [[Sita]]
* [[Uma]]
* [[Ushas]]
* [[Vak]]

===[[Kina|Kinesisk]] mytologi===
*[[Xiwangmu]]
*[[Guānyīn]]
*[[Nü Gua]]
* Ehuang og Nüying, to elvegudinner som i fortvilelse over mannens død tok livet sitt ved elva [[Xiangjiang]]

===[[Japan]]sk mytologi===
*[[Amaterasu]]
*[[Benten]]

=== Gresk mytologi ===
I [[gresk mytologi]] finnes blant annet:
* [[Afrodite]], gudinne for fruktbarhet og kjærlighet
* [[Alekto]], straffende gudinne, utgjør [[erinnyene]] sammen med [[Tisifone]] og [[Megaira]]
* [[Ariadne]], fruktbarhetsgudinne fra den [[Minoisk kultur|minoiske kulturen]] på [[Kreta]]
* [[Artemis]], jomfruelig månegudinne, gudinne for jakt, helbredelse, kyskhet, barnefødsler og beskytter av ville dyr og naturen
* [[Asteria]], gudinne ([[Titaner|titan]])
* [[Ate]]
* [[Athene]], gudinne for visdom, strategisk tenkning og krig
* [[Atropos]]
* [[Demeter]], gudinne for korn og avlinger
* [[Dafne]]
* [[Eirene (gudinne)|Eirene]]
* [[Eos]]
* [[Eris (gudinne)|Eris]]
* [[Eurybia]]
* [[Gaia]] eller Ge er jord og gudinne i ett og opphav til alt
* [[Hebe]], ungdomsgudinne
* [[Hekate]], månegudinne
* [[Hera]], [[Zevs]]' kone og [[Olympen]]s dronning
* [[Hestia]]
* [[Hygiea]], helsens gudinne, [[Asklepios]]' partner
* [[Iris (mytologi)|Iris]], gudenes sendebud og personifikasjonen av [[regnbue]]n
* [[Klotho]]
* [[Kybele]], for-orientalsk gudinne for naturen og fruktbarhet, innført i [[Romerriket]] 204 f.Kr,
* [[Lamia (mytologi)|Lamia]] gudinne, datter av [[Poseidon]]
* [[Leto]], nattens gudinne, mor til [[Apollon]] og [[Artemis]]
* [[Lakesis]]
* [[Maia (gudinne)|Maia]]
* [[Megaira]], straffende gudinne, utgjør [[erinnyene]] sammen med [[Alekto]] og [[Tisifone]]
* [[Nemesis]]
* [[Nike (mytologi)|Nike]], seiersgudinne
* [[Nyx]]
* [[Otrera]] eller Otrere, [[amasone]]nes stammor og gudinne
* [[Peitho]]
* [[Persefone]]
* [[Rhea]] eller Rheia, en av tolv [[Titan (mytologi)|titanene]], søster til [[Kronos]]
* [[Selene]], [[Potnia]] eller Potnia, [[minoisk kultur|minoisk]] gudinne
* [[Selene]], tidlig månegudinne
* [[Theia]], synets gudinne
* [[Themis]], [[Titan (mytologi)|titan]] som sto for orden
* [[Tisifone]], straffende gudinne, utgjør [[erinnyene]] sammen med [[Alekto]] og [[Megaira]]
* [[Tykhe]], tilfeldighetens og lykkens gudinne, omtrent som romernes [[Fortuna]], beskyttende og ulykkesbringende

=== Etruskisk mytologi ===
I [[etruskisk mytologi]] finnes blant annet:
* [[Artume]] eller Aritimi, gudinne for månen, natt og død, men også natur, skoger og fruktbarhet, tilsvarer [[Artemis]]

=== Romersk mytologi ===
I [[romersk mytologi]] finnes blant annet:
* [[Aurora (gudinne)|Aurora]]
* [[Bellona (gudinne)|Bellona]], krigsgudinne
* [[Ceres (gudinne)|Ceres]]
* [[Concordia]]
* [[Diana (gudinne)|Diana]], jakt- og månegudinne
* [[Egeria (mytologi)|Egeria]]
* [[Eris]], uenighetens gudinne
* [[Fortuna]], lykkens eller [[skjebne]]ns gudinne
* [[Juno]], gudenes dronning og moderskapets og ekteskapets gudinne
* [[Justitia]], rettferdighetens gudinne
* [[Juventas]]
* [[Libertas (gudinne)|Libertas]]
* [[Luna]]
* [[Minerva]], visdommens gudinne
* [[Pomona]]
* [[Proserpina]], underjordens gudinne
* [[Securitas (gudinne)|Securitas]], gudinne for sikkeheten
* [[Tellus (gudinne)|Tellus]] eller Terra, gudinne for jorden, fruktbarhet, mødre og gravide
* [[Venus (gudinne)|Venus]], det romerske motstykket til Afrodite, har gitt navn til planeten [[Venus]]

===[[Kelterne|Keltisk]] mytologi===
* [[Britannia (gudinne)|Britannia]]

=== Norrøn mytologi ===
I [[norrøn mytologi]] finnes blant annet:
* [[Fjorgyn]], jordens gudinne, en av hustruene til [[Odin]], mor til [[Tor]]
* [[Frigg (gudinne)|Frigg]], [[Odin]]s hustru
* [[Frøya (gudinne)|Frøya]], fruktbarhetsgudinnen
* [[Hel (underverdenens herskerinne)|Hel]], dødsgudinne, herskerinne over Dødsriket
* [[Rån]], havets gudinne
* [[Nanna]], [[Balder]]s kone
* [[Sigyn]], [[Loke]]s hustru
* [[Siv (mytologi)|Siv]], [[åsynje]] gift med [[Tor]]
* [[Skade (gudinne)|Skade]], gudinne for jakt og ski, jord og vinter

===[[Inka]]indianernes mytologi===
* [[Kilya (gudinne)|Kilya]]
* [[Pachamama]]

===[[Litauen|Litauisk]] mytologi===
* [[Bute (gudinne)|Bute]], visdomsgudinne

===[[Finland|Finsk]]===
* [[Ajatar]]
* [[Akka]]
* [[Ilmatar]]
* [[Juks-Akka]]
* [[Kalma]]
* [[Kipu-Tyttö]]
* [[Kivutar]]
* [[Louhi]]
* [[Loviatar]]
* [[Madder-Akka]]
* [[Mielikki]]
* [[Päivätär]]
* [[Sar-Akka]]
* [[Suonetar]]
* [[Tellervo, Tuonetar]]
* [[Tuulikki]]
* [[Uks-Akka]]
* [[Vammatar]]
* [[Ved-Ava]]
* [[Vellamo]]
* [[Yambe-Akka]]

== Referanser ==
<references/>

==Se også==
* [[Gud]]
* [[Matriarkat]]
* [[Mytologi]]

== Litteratur ==
* Dexter, Miriam Robbins; Mair, Victor (2010): ''Sacred Display: Divine and Magical Female Figures of Eurasia''. Cambria Press.
* Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn religion. Myter, riter, samfunn'', Pax forlag

==Eksterne lenker==
* [http://www.vindheim.net/myte/gudinner.html «Hekser og gudinner»], nettstedet til [[Jan Bojer Vindheim]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gudinner| ]]