Redigerer Gudbrandsdalsbanen

'''Gudbrandsdalsbanen''' er en noe uoffisiell og litt vag betegnelse på [[jernbane]]n gjennom [[Gudbrandsdalen]]. Noen ganger regnes Gudbrandsdalsbanen helt fra [[Hamar]] til [[Dombås]], andre ganger bare til [[Otta]]. 
[[File:NSB2a17.jpg|thumb|Damplokomotiv NSB type 2, nr. 17, et sted i Gudbrandsdalen rundt år 1900.]]
[[File:Kvam - no-nb digifoto 20150219 00238 NB MIT FNR 16504 (cropped).jpg|thumb|Jernbanelinjen ved [[Kvam]].{{byline|[[Jac Brun]]}}]]
[[File:180-06 Ringebu - no-nb digifoto 20160216 00447 bldsa PK14234 (cropped).jpg|thumb|[[Haakon VII|Kong Haakon]] på [[Ringebu stasjon]] under kroningsreisen i 1906.]]
Strekningen Hamar&ndash;Otta ble vedtatt 8. juli [[1890]] og åpnet for vanlig drift i to etapper: Til [[Tretten]] 15. november [[1894]], til Otta 2. november [[1896]] (lengde 171 km fra Hamar til Otta) og forlenget til Dombås 6. desember [[1913]] (46 km) etter vedtak i Stortinget juli 1907. Den var anlagt med [[normalspor]]. Strekningen fikk elektrisk drift i 1968.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1913 | tittel = Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022824086 | side = 412}}</ref><ref name="museum">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Norsk jernbanemuseum: introduksjon til museet | utgivelsessted = Hamar | forlag = Jernbaneverket, Norsk jernbanemuseum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042107003 | side = }}</ref> Administrativt ble denne banestrekningen slått sammen med den eldre [[Hedemarksbanen]] ([[Eidsvoll]]&ndash;Hamar) til [[Eidsvoll-Ottabanen|Eidsvoll&ndash;Ottabanen]], som da utgjorde en sammenhengende [[normalspor]]et statsbane fra Eidsvoll og [[Hovedbanen]] (som den gang var en privatbane) nordover mot [[Møre og Romsdal]]. Trøndelag hadde allerede sin jernbaneforbindelse med [[Østlandet]] gjennom [[Rørosbanen]] ([[smalspor]]et inntil 1941), så Gudbrandsdalsbanen var først og fremst tenkt som forbindelsen mot Møre og Romsdal.{{tr}} På slutten av 1800-tallet ble forlengelse av Gudbrandsdalsbanen til [[Veblungsnes]] i Romsdal eller helt til Ålesund vurdert.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Broch, Just | utgivelsesår = 1937 | tittel = Av Norges statsbaners historie | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010900004 | side = }}</ref> I politiske debatter omkring 1900 var det krav om å forlenge Gudbrandsdalsbanen både til [[Romsdalsfjorden]] og til [[Støren]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Østvedt, Einar | utgivelsesår = 1954 | tittel = De norske jernbaners historie | utgivelsessted = Oslo | forlag = [Cappelen] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031904005 | side = }}</ref> Fra Dombås bygget man også [[Raumabanen]] til Åndalsnes (ferdig 1924) som ledd i denne planen. I stedet kom [[Dovrebanen]] (Dombås-Støren) i 1921, slik at Gudbrandsdalsbanen fra 1921 ble hovedforbindelsen mellom Oslo og Trondheim.<ref name="museum" /> I Gausdal ble det fra slutten av 1800-tallet arbeidet for å anlegge jernbane i dalen med tilknytning til Gudbrandsdalsbanen ved Fåberg eller ved Lillehammer. Anlegg av jernbane Gjøvik-Lillehammer med tilknytning til Gudbrandsdalsbanen ble utredet på den tiden.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Skogheim, Sigurd | utgivelsesår = 1967 | tittel = Gausdal bilselskap A.s 1917–1967: bakgrunn og utvikling gjennom krisesår og krigsår til omforming og ekspansjon | utgivelsessted = Lillehammer | forlag = [Selskapet] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010508101 | side = }}</ref>

Arkitekten [[Paul Due]] leverte tegninger til så godt som samtlige bygninger på strekningen Hamar&ndash;Otta, mens [[Arnstein Arneberg]] vant arkitektkonkurransen om Otta&ndash;Dombåsbanen. Bortsett fra stasjonsbygningen på [[Dombås]] står samtlige av Arnebergs stasjonsbygninger fortsatt og henimot uendret, mens Dues bygninger lenger ned i dalen har vært gjenstand for tildels kraftige ombygginger (f.eks. Hundorp og Otta) eller revet (Veldre, Hunder m.fl.). Noen av bygningene er imidlertid forsøkt tilbakeført i retning av opprinnelig utseende, for eksempel [[Tretten stasjon]].

Gudbrandsdalsbanen inngår i dag i det [[Bane NOR]] betegner [[Dovrebanen]], som omfatter hele strekningen fra Eidsvoll til Trondheim via Dombås. Dovrebanen var opprinnelig navnet kun på strekningen mellom Dombås og Støren.

Med Gudbrandsdalsbanen hadde turister via Otta stasjon forbindelse til turistveiene til [[Stryn]] og [[Geiranger]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1925 | tittel = Reisehåndbok over Norge: Østlandet | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120700018 | side = }}</ref> På midten av 1800-tallet ble [[Losna (innsjø)|Losna]] en periode trafikkert av dampbåten «Dalegudbrand». Da Gudbrandsdalsbanen åpnet til Tretten ble trafikken i 1894 tatt opp igjen (mellom Tretten og Elstad ovenfor [[Fåvang]]) med dampbåten «Prøven» som korresponderte med toget. I 1896 da banen åpnet til Otta ble «Prøven» fraktet til Mjøsa og satt i rutefart der.<ref name=":0" />

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Bjerke, Thor & Holom, Finn
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 2004
  | artikkel=
  | tittel= Banedata 2004
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=Jernbaneverket, Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb
  | side=75
  | isbn=82-90286-28-7
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010?page=78
 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dovrebanen]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Innlandet]]