Redigerer Gudbrandsdalen

{{Infoboks geografi
|navn=Gudbrandsdalen
|befolkning=70811
|befolkningsår=2021
|areal=15342.11
|breddegrad=|lengdegrad=
|koordinatregion = NO
|status=[[Distrikt (administrativt område)|Distrikt]]
|fylke=[[Innlandet]]
|bilde = Skutelen.jpg
|kart = GUDBRANDSDALEN,_INNLANDET.svg
|innbyggernavn = Gudbrandsdøl
|viskart = nei
|regionsenter = [[Lillehammer]]
}}
[[Fil:Gudbrandsdalen fra Tretten.JPG|miniatyr|Gudbrandsdalen sett nordover fra [[Tretten]] i [[Øyer]]]]
'''Gudbrandsdalen''' er et av de store dalførene på [[Østlandet]], mellom [[Valdres]] i vest og [[Østerdalen]] i øst. Dalen strekker seg 220&nbsp;km fra [[Lillehammer]] ved [[Mjøsa]], 124 moh. og opp til [[Lesjaskogsvatnet]], 612 moh. [[Gudbrandsdalslågen]] renner gjennom hele dalen. Distriktet omfatter hoveddalen og sidedaler med Lågens bielver.<ref>''Aschehoug og Gyldendals lille norske leksikon''. Oslo: Kunnskapsforlaget, 1998.</ref><ref name="Aschehougs1969">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1969 | tittel = Aschehougs konversasjonsleksikon | isbn = 8203061249  |forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050404059 | side = }}</ref> Regnet etter Lågens nedbørsfelt er dalens vestligste punkt nær [[Dalsnibba]] om lag 6 km i luftlinje fra [[Geirangerfjorden]]. Naturressurser og sentral beliggenhet har dannet grunnlag for gammel og relativ tett bosetning med tradisjonsrik kultur.<ref name="Cappelens3" /> Dialekten er [[Østnorsk (dialektgruppe)|østnorsk]] og grensen mellom dialekten sør og nord i dalen går gjennom Fron. Nord for Fron har dialektene et svært tradisjonelt preg blant annet er [[dativ]] bevart.<ref name="Aschehougs1969" /> Dialektene nord i dalen har noen fellestrekk med [[vestnorsk]].{{Sfn|Holmesland|1971|s=156}}

Hele Gudbrandsdalen ligger innenfor [[Innlandet|Innlandet fylkes]] grenser (tidligere [[Oppland fylke]]). Historisk har noen av de viktigste veiene mellom landsdelen gått gjennom dalen. Veien gjennom [[Østerdalen]] nord for [[Elverum]] var lettere å ferdes, men lange øde skogstrekninger gjorde den mer ugjestmild. I moderne tid er dalen vertskap for [[europavei 6]] (blant annet med forgreningene [[riksvei 15]] og [[europavei 136]]) og [[Dovrebanen]] (med forgreningen [[Raumabanen]]).{{Sfn|Ramberg|1974|s=14}} Dalen ligger sentralt i Sør-Norge og forbinder lavlandet ved Mjøsa med høyfjellet, Vestlandet og Trøndelag.<ref name="Norge-land">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Norge vårt land | isbn = 8252519644 | forlag = Den norske bokklubben | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110724040 | side = }}</ref>

Gudbrandsdalen har flere lange sidedaler særlig vest for hoveddalen med Ottadalen (100 km lang) som den dominerende.<ref name="Norge-land" /> Medregnet [[Ottadalen]] og [[Gausdal]] betraktet som ett [[Distrikter i Norge|distrikt]] består av tolv kommuner med til sammen {{formatnum:70811}} innbyggere (1. januar 2021) og et samlet areal på {{nowrap|15 342 km²}}.{{Sfn|Ramberg|1974|s=27}} [[Lillehammer]] er befolkningstyngdepunktet i dalen.

==Navn==
{{sitat|Gudbrandsdal med lange armar<br>
krøkjer seg kring jotunbarmar<br>
sterkt i storkna famntak støypt|[[Tore Ørjasæter]]<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1974 | tittel = Gudbrandsdalen | isbn = 8205062838 | isbn = 8205062846 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052901006 | side = }} </ref>|align=right}}
Navnet skriver seg trolig fra en Gudbrand i en mektig [[herse|herseslekt]] på [[Hundorp]]. Hos [[Snorre Sturlason]] fortelles det om en Dale-Gudbrand som var motstander av [[Eirik Blodøks]]. Trolig har navnet Gudbrand vært vanlig i slekta på Hundorp og disse har trolig gitt navn til dalen. Hundorp var trolig det sentrale [[Tingsted|tingstedet]] i dalen og der finnes det gamle [[Gravhaug|gravhauger]].{{Sfn|Ramberg|1974|s=109}} Ifølge [[Snorre]] ble dalen også omtalt som «i Dalom» med henvisning til de mange dalene som hele distriktet består av.{{Sfn|Ramberg|1974|s=33}}

[[Gausdal]] har navn etter elven [[Gausa]], der Vestre Gausdal i middelalderen ble kalt Jadradal etter elven [[Jøra]]. [[Fåberg]] eller Fagaberg er trolig et gammelt gårdsnavn. [[Øyer]] ble i middelalderen kalt Øye eller Øya som betyr flate ved vann. [[Tretten]] er et meget gammelt navn der sisteledet opprinnelig var -vin. [[Ringebu (tettsted)|Ringebu]] eller Hringabu har ukjent betydning. [[Fron]] betyr trolig frodig eller fruktbar jord. [[Kvam (tettsted)|Kvam]] er dalsøkk omgitt av høydedrag. [[Sel (kommune)|Sel]] betyr vann som renner stille. [[Lom]] er dativ av Loar og betyr slette ved vann. Da [[Skjåk]] lå under Lom ble det kalt Nordherad. [[Lesja]] har ukjent betydning.{{Sfn|Ramberg|1974|s=33-34}}

På [[Romani rakripa|romani]] kalles dalen ''Gula''.<ref>{{Kilde bok|tittel=Romani-norsk ordbok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102200084|etternavn=Wigardt|fornavn=Hermann Karlsen|utgiver=Stiftelsen Roma|år=2000|utgivelsessted=Fredrikstad|side=25}}</ref>

== Geografi ==
Gudbrandsdalen strekker seg fra [[Mjøsa]] til [[Dovrefjell]] som skiller Trøndelag fra Østlandet. Mot øst skilles Gudbrandsdalen fra nabodalene av [[Rondane]] og sør for Rondane lavere fjell og åser; lengst i nordvest skiller [[Jotunheimen]] Gudbrandsdalen og dens sidedaler fra [[Vestlandet]]; lavere fjell og åser skiller Gudbrandsdalen fra [[Valdres]]’ dalfører. Fjellene rundt Gudbrandsdalen er Norges høyeste og omfatter [[Isbre|isbreer]] og [[Vidde|vidder]] med [[villrein]]. Gudbrandsdalen ble i eldre tider omtalt i flertall (''Dalir'') på grunn av det omfattende nettet av sidedaler og tilknyttede fjellbygder.{{Sfn|Ramberg|1974|s=12}} Nord-Gudbrandsdalen omfatter [[Lesja]], [[Dovre]], [[Skjåk]], [[Lom]], [[Vågå]] og [[Sel (kommune)|Sel]]; Sør-Gudbrandsdalen omfatter [[Nord-Fron]], [[Sør-Fron]], [[Ringebu]], [[Øyer]], [[Gausdal]] og [[Lillehammer]].<ref name="Aschehougs1969" />
[[File:CN 185 Kvam - Sjoa.jpg|thumb|Dovrebanen med sørgående tog krysser Lågen 2 km oppstrøms fra tettstedet [[Sjoa (tettsted)|Sjoa]].]]
Bosettingene og gårdene er nede i dalene og langs dalsidene, samtidig brukte folket fjellet og viddene til beite, sanking av vinterfor og jakt. Bygdene i Gudbrandsdalen har et omfattende nettverk av [[seter|setrer]] i skogen og i fjellet over dalene. I den sørlige delen av dalen er jorden og klima fruktbart.{{Sfn|Ramberg|1974|s=12, 27}} På solsiden, oppe i lia i dalsiden, var den eldste og viktigste bebyggelsen, der var terrenget tørrere.{{Sfn|Ramberg|1974|s=15}} Gårdene og mye av åkerjorden ligger på sidemorener med næringsrike jordarter. De gode mulighetene for fjellbeite førte til en velutviklet seterdrift der [[ost]] var et viktig produkt. Mange av setrene i fjelldalene og på viddene har adkomst med bilvei.<ref name="Aschehougs1969" /> Gudbrandsdalen har etter norske forhold store gårdsbruk. Blant annet har tørrlegging av [[Selsmyrene]] (rundt 1930) og av [[Lesjavatna]] (1800-tallet) gitt store åkerflater.{{Sfn|Ramberg|1974|s=27}} Gudbrandsdalen med sidedaler har et samlet areal på {{nowrap|15 342 km²}}, hvorav det meste er fjell, skog, myrer og innsjøer.{{Sfn|Ramberg|1974|s=27}}

Gudbrandsdalen har særlig på vestsiden mange og til dels store sidedaler: [[Gausdal]] strekker seg knapt 50 km fra Fåberg til [[Svatsum]], [[Ottadalen]] er 100 km lang mellom [[Otta]] og [[Pollfoss]]. Kvikne-[[Skåbu]] er mindre fjelldal på rundt 30 km lengde vest for [[Vinstra]] og [[Heidal i Sel|Heidal]] er en skogkledd knapt 40 km lang dal.{{Sfn|Ramberg|1974|s=27}}

Hoveddalføret og de store sidedaler er i hovedsak en [[U-dal]]er, mens flere sidedaler som [[Visdalen]] er [[V-dal]]er. [[Espedalen|Espedal]], Vestre Gausdal og [[Saksumsdalen|Saksumdal]] går nesten parallelt med hoveddalføret.{{Sfn|Ramberg|1974|s=59, 68}} Landskapet er preget av [[erosjon]] av elver og isbreer der isbreer trolig har viktigst. Dalbunnene er ofte vide og dels flate, mens liene er bratte. Dalformene og det omkringliggende fjellet er preget berggrunnen. Nord for Ottadalen er dominert av [[gneis]] og har topper opp til 1900 meter og vidder på rundt 1000 meter mellom dalene. Nord i dalen vokser furuskog på tykke sandlag avsatt i en bredemmet innsjø mot slutten av siste istid. De høyeste fjellene er Jotunheimen i vest og i Rondane øst for hoveddalen med topper over 2000 meter. Rondane er for en stor del hard [[sandstein]] (lys [[sparagmitt]]), mens Jotunheimen er preget av [[eruptive bergarter]]. Mellom Sel og Dovre har Lågen skåret dypt [[juv]] i berget.<ref name="Aschehougs1969" />

===Elver og vannskiller===
{{se også|Gudbrandsdalslågen}}
På Østlandet har vassdragene samme preg som dalene: Det er lange, relativt rette strekninger som veksler mellom stryk/fosser og innsjøer/stilleflytende vann. Alle de vesentlige elvene på Østlandet samles i Lågen/[[Glomma]] (som flyter sammen ved [[Nes på Romerike]]) og i [[Drammenselva]]. Vannskillet i sør går mellom Mjøsa og [[Randsfjorden]]; lengre nord vannskillet ved [[Langsua]], [[Bitihorn]] og [[Eidsbugarden]] slik at [[Bygdin]] og [[Vinstre]] drenerer til Lågen. Nord for Bygdin går vannskillet gjennom Jotunheimen (med blant annet [[Høgvagltindane]] og [[Storebjørn]]), [[Sognefjellet]], [[Strynefjellet]], [[Dalsnibba]] og gjennom Tafjordfjella/Reinheimen langs grense mot [[Fjord]] og [[Rauma]] kommuner. [[Glommavassdraget]] med Lågen og sideelver er landets største nedbørsfelt.{{Sfn|Holmesland|1971|s=12-13}}<ref>https://atlas.nve.no/ 25. juni 2023</ref>.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Norges lengste elver|url=http://snl.no/Norges_lengste_elver|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-06-15|besøksdato=2020-07-26|språk=nb|fornavn=Svein|etternavn=Askheim}}</ref><ref>[http://www.nve.no/PageFiles/5060/Flomberegning%20for%20Drammenselva%208-2001.pdf?epslanguage=no Turid-Anne Drageset. (2001). ''Flomberegning for Drammenselva (012.Z)''. Dokument nr. 8 - 2001. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).] {{Wayback|url=http://www.nve.no/PageFiles/5060/Flomberegning%20for%20Drammenselva%208-2001.pdf?epslanguage=no |date=20150212153705 }} Besøkt 2013-05-23</ref>

De relativt bratte elvene på Vestlandet har flere steder gravd seg innover i terrenget og forskjøvet vannskillet østover. En del sideelver har på denne måten byttet side ved såkalt elvekapring og dalene danner [[agnordal]]er med en unaturlig vinkel på hoveddalføret. Dette er synlig blant annet i [[Rauma]]s og [[Aura (Nesset)|Auras]] øvre løp der nedbørsfelt har blitt overtatt fra Gudbrandsdalslågen som har fått tilsvarende mindre vannføring.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Jørgensen, Per | utgivelsesår = 1997 | tittel = Kvartærgeologi | isbn = 8252921078 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Landbruksforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121804017 | side = }} </ref>  Gudbrandsdalslågen og Rauma har begge utspring fra [[Lesjaskogsvatnet]] 600 meter over havet, mens Rauma løper 65&nbsp;km til utløp i havet har Gudbrandsdalslågen/Glomma omkring 500&nbsp;km til havet.<ref name="Wold" /> Regnet etter Lågens nedbørsfelt er dalens vestligste punkt nær [[Dalsnibba]] om lag 6 km i luftlinje fra [[Geirangerfjorden]].<ref name="Cappelens3" />

===Metaller og mineraler===
På 1600-tallet ble [[bergverk]] vanlig i Norge, tidligere hadde [[jern]] for det meste blitt utvunnet av myrer som [[myrmalm]]. I Sel ble det i 1624 etablert et kobberverk ved Ula. Kobberverket i [[Svatsum]] ble drevet fra 1650 til 1687. [[Lesja jernverk]] kom i gang i 1659 og var det viktigste bergverket i dalen på den tiden. I Vågå har det fra gammelt blitt brutt [[kvernstein]] og [[brynestein]], og [[kleberstein]] fra nord i dalen har fra førhistorisk blitt brukt til blant annet gryter og i nyere tid også til [[Kakkelovn|kakkelovner]].{{Sfn|Ramberg|1974|s=126}} Fra 1846 til 1857 pågikk, i regi av et britisk selskap, utvinning av [[nikkel]] i [[Espedalen]] og på det meste bodde over 500 personer ved verket der dannet seg en landsby. Det var smelteovn ved verket og i skogene rundt pågikk kullbrenning og frakt av [[kull]] til smelteovnen. [[Malm|Malmen]] i Espedalen viste seg å være av dårlige kvalitet og driften ulønnsom blant annet på grunn av transportkostnadene.{{Sfn|Ramberg|1974|s=136}}

===Klima===
Nordlige Gudbrandsdalen og Ottadalen er blant de mest nedbørsfattige i Norge og hele dalen har et [[kontinentalt klima]]. De øvre delene ligger i [[Regnskygge|regnskyggen]] av de høyeste fjellene i Sør-Norge og i Ottadalen har til dels under 300 mm nedbør årlig. Om sommeren kan det i lange perioder være så tørt at åkerbruk ikke er mulig uten kunstig vanning. Gårdbrukerne utviklet tidlig ordninger for å føre vann lange veier via grøfter og trerenner til åkrene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Solerød, Hans | utgivelsesår = 1988 | tittel = Geografi for den videregående skole | isbn = 8202021812 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016121348671 | side = }}</ref>{{Sfn|Ramberg|1974|s=79, 85}} Skjåk har minst nedbør i Norge med årsgjennomsnitt på 278 mm.<ref>{{Kilde www|url=https://www.yr.no/artikkel/norges-vateste-og-torreste-steder-1.11125446|tittel=Norges våteste og tørreste steder|besøksdato=2023-07-17|dato=2013-07-11|fornavn=Anne Solveig|etternavn=Andersen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Mest klarvær og varme er det sør i dalen, omkring Lillehammer. I januar ligger middeltemperaturen på -9 til -10°C med relativt små forskjeller. I juli ligger Lillehammer og Vinstra på vel 15°C i middeltemperatur, mens Lesja og Elveseter ligger et 2-3 grader lavere. Gjennomsnittlig maksimumstemperatur i juli er nær 5°C høyere på Vinstra enn på Elveseter.{{Sfn|Ramberg|1974|s=80-83}} Beliggenheten mellom fjell gir god sommervarme, men lite nedbør.<ref name="Aschehougs1969" /> Lillehammer får vel 600 millimeter nedbør årlig, mot 370 mm på Dombås og Vinstra hvor det normalt er svært lite nedbør ettervinter og vår. [[Tordenvær]] er vanligst sør i dalen og stort sett juni-august. Flommer i Lågen kan skyldes nedbør i fjellet og særlig flommer i juni-juli skyldes ofte snøsmelting i høyfjellet.{{Sfn|Ramberg|1974|s=84}} Vårflommen er som regel to uker senere i Gudbrandsdalen enn i Østerdalen.<ref name="Cappelens3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072107030|tittel=Cappelens leksikon 3. Fana-helkronet|forlag=Cappelen|isbn=8202091632|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1983}}</ref>

===Vegetasjon===
I regnskyggen nord i dalen er det relativt stor fordampning slik at jordsmonnet tildels er saltbittert. I de tørreste områdene i Lom, Vågå, Sel og Dovre er det gjort spesielle funn av sjeldne [[lav]]arter som vokser på tørr, saltbitter jord og noen av disse finnes ikke andre steder i [[Skandinavia]]. I store deler av Norge danner [[Fjellbjørkeskog|fjellbjørken]] [[skoggrense]]n, mens i Gudbrandsdalens kontintentale klima er bjørkebeltet smalt eller mangler helt. Nord i dalen er det [[furu]] som markerer skoggrensen.{{Sfn|Ramberg|1974|s=85, 88}} Varmekjære løvtrær finnes det lite av i Gudbrandsdalen. [[Sommereik]] og [[ask]] vokser nord til Ringsaker. [[Lind]] vokser nord til Ringebu, [[hassel]] finnes opp til Sør-Fron og [[alm]] nord til Sandbu. [[Hengebjørk]] trives i de tørre og varme sørvendte bakkene i dalen.{{Sfn|Ramberg|1974|s=86}} [[Bergmynte]] og [[bakkemynte]] er eksempel på varmekjære arter som tåler vinterkulde og tørke og finnes nord til Lom.{{Sfn|Ramberg|1974|s=87}} [[Malurt]] vokser på tørre flater i Vågå.{{Sfn|Ramberg|1974|s=88}} Den svært giftige [[selsnepe]]n har fått navn av Selsmyrene (mellom Nord-Sel og Selsverket) der den tidligere vokste i store mengder.{{Sfn|Ramberg|1974|s=89}}

===Dyreliv===
Liene med stor skog har tilhold av [[elg]] og [[hjort]], mens de omkringliggende fjellviddene har [[reinsdyr]] særlig i Rondane, ved [[Snøhetta]] og omkring Ottadalen.{{Sfn|Ramberg|1974|s=96}} [[Fokstumyra naturreservat]] ble fredet i 1923 og det anslås at rundt 60 fuglearter [[Hekking|hekker]] der. På Dovrefjell ble det satt ut [[Moskusfe|moskus]] etter andre verdenskrig. Hjort og [[rådyr]] har innvandret i nyere tid (1900-tallet).{{Sfn|Ramberg|1974|s=97-98}}

=== Fjellområder rundt Gudbrandsdalen ===
[[Fil:Rondanefly.JPG|mini|Rondane avgrenser Gudbrandsdalen mot øst/nordøst]]
*[[Jotunheimen]]
*[[Rondane]]
*[[Dovrefjell]]
*[[Huldreheimen]]
* [[Reinheimen]]

=== Kommuner ===
Gudbrandsdalen omfatter 12 kommuner:
[[fil:Dovre_panorama.jpg|mini|Bygda Dovre i Nord-Gudbrandsdalen]]
<!-- befolkningen er satt med hjelp av [[Mal:Kinfo]], se den for endring av befolkningstall -->
<!-- Tabellen er laget på grunnlag av diskusjon på [[Tinget]], før du gjør endringer diskuter der. -->
{| class="wikitable sortable"
|-
![[Kommunenummer|Nummer]]<ref>{{Kilde www
| forfatter= [[Statistisk sentralbyrå]]
| utgivelsesdato= 
| tittel= Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008
| url= http://www.ssb.no/vis/kommuner/komkatfy.html
| besøksdato= 16. januar 2008
| kommentar= 
| arkiv-dato= 2012-04-15
| arkiv-url= https://www.webcitation.org/66viws9ap?url=http://www.ssb.no/vis/kommuner/komkatfy.html
| url-status=død
}}</ref>
! class="unsortable" |Kart
!Navn
!Adm.senter
!Folketall<ref>{{Kilde www
| forfatter= Statistisk sentralbyrå
| utgivelsesdato= {{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|kode=d}}
| tittel= Kvartalsvise befolkningsendringer
| url= {{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|kode=r}}
| besøksdato=
| kommentar=
}}</ref>
!Areal<ref>{{Kilde www
 |forfatter      = [[Statens kartverk]]
 |utgivelsesdato = 1. januar 2008
 |tittel         = Arealstatistikk for 2008
 |url            = http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=34221
 |besøksdato    = 
 |kommentar      = Kolonne F: Totalt areal: fastland og øyer: km²
 |arkiv-url      = https://web.archive.org/web/20130921053639/http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=34221
 |arkivdato      = 2013-09-21
 |url-status    = død
}}</ref>
! class="sortable wikitable" |[[Målform]]<ref>{{Kilde www
| forfatter= [[Lovdata]]
| utgivelsesdato=
| tittel= Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar
| url= http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20070401-0378.html
| besøksdato= 16. januar 2008
| kommentar=
}}</ref>
|----
| align="center" |3405
| align="center" |[[Fil:NO_3405_Lillehammer.svg|25px|center|Lillehammer kommune]]
| {{Våpenskjold|Lillehammer|lenke}}
| align="center" |[[Lillehammer]]
| align="right" |{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3405}}
| align="right" |{{nts|477.44}}
| align="center" |[[Bokmål]]
|----
| align="center" |3431
| align="center" |[[Fil:NO_3431_Dovre.svg|25px|center|Dovre kommune]]
| {{Våpenskjold|Dovre|lenke}}
| align="center" |[[Dovre (tettsted)|Dovre]]
| align="right" |{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3431}}
| align="right" |{{nts|1363.84}}
| align="center" |Nøytral
|----
| align="center" |3432
| align="center" |[[Fil:NO_3432_Lesja.svg|25px|center|Lesja kommune]]
| {{Våpenskjold|Lesja|lenke}}
| align="center" |[[Lesja]]
| align="right" |{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3432}}
| align="right" |{{nts|2259.00}}
| align="center" |Nøytral
|----
| align="center" |3433
| align="center" |[[Fil:NO_3433_Skjåk.svg|25px|center|Skjåk kommune]]
| {{Våpenskjold|Skjåk|lenke}}
| align="center" |[[Bismo]]
| align="right" |{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3433}}
| align="right" |{{nts|2075.53}}
| align="center" |[[Nynorsk]]
|----
| align="center" |3434
| align="center" |[[Fil:NO_3434_Lom.svg|25px|center|Lom kommune]]
| {{Våpenskjold|Lom|lenke}}
| align="center" |[[Fossbergom]]
| align="right" |{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3434}}
| align="right" |{{nts|1968.58}}
| align="center" |[[Nynorsk]]
|----
| align="center" |3435
| align="center" |[[Fil:NO_3435_Vågå.svg|25px|center|Vågå kommune]]
| {{Våpenskjold|Vågå|lenke}}
| align="center" |[[Vågåmo]]
| align="right" |{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3435}}
| align="right" |{{nts|1330.25}}
| align="center" |[[Nynorsk]]
|----
| align="center" |3436
| align="center" |[[Fil:NO_3436_Nord-Fron.svg|25px|center|Nord-Fron kommune]]
| {{Våpenskjold|Nord-Fron|lenke}}
| align="center" |[[Vinstra]]
| align="right" |{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3436}}
| align="right" |{{nts|1141.28}}
| align="center" |[[Nynorsk]]
|----
| align="center" |3437
| align="center" |[[Fil:NO_3437_Sel.svg|25px|center|Sel kommune]]
| {{Våpenskjold|Sel (kommune)|tekst=[[Sel (kommune)|Sel]]}}
| align="center" |[[Otta]]
| align="right" |{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3437}}
| align="right" |{{nts|904.71}}
| align="center" |Nøytral
|----
| align="center" |3438
| align="center" |[[Fil:NO_3438_Sør-Fron.svg|25px|center|Sør-Fron kommune]]
| {{Våpenskjold|Sør-Fron|lenke}}
| align="center" |[[Hundorp]]
| align="right" |{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3438}}
| align="right" |{{nts|742.38}}
| align="center" |Nøytral
|----
| align="center" |3439
| align="center" |[[Fil:NO_3439_Ringebu.svg|25px|center|Ringebu kommune]]
| {{Våpenskjold|Ringebu|lenke}}
| align="center" |[[Vålebru]]
| align="right" |{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3439}}
| align="right" |{{nts|1247.54}}
| align="center" |Nøytral
|----
| align="center" |3440
| align="center" |[[Fil:NO_3440_Øyer.svg|25px|center|Øyer kommune]]
| {{Våpenskjold|Øyer|lenke}}
| align="center" |[[Tingberg]]
| align="right" |{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3440}}
| align="right" |{{nts|639.93}}
| align="center" |Nøytral
|----
| align="center" |3441
| align="center" |[[Fil:NO_3441_Gausdal.svg|25px|center|Gausdal kommune]]
| {{Våpenskjold|Gausdal|lenke}}
| align="center" |[[Segalstad bru]]
| align="right" |{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3441}}
| align="right" |{{nts|1191.63}}
| align="center" |Nøytral
|}

==== Kommuneinndelingshistorikk ====
I 1838 ble Gudbrandsdalen inndelt i kommunene Lillehammer, [[Fåberg]], Gausdal, Øyer, Ringebu, [[Fron]], Vågå, Lom og Lesja (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1852 ble Fron delt i Sør-Fron og Nord-Fron (slått sammen igjen i 1966, delt på nytt i 1977). I 1863 ble Dovre skilt ut fra Lesja som eget herred. I 1864 ble Skjåk skilt ut fra Lom som eget herred. I 1879 ble Gausdal delt i Østre og Vestre Gausdal (slått sammen igjen i 1962). I 1890 ble [[Sollia (kommune)|Sollia]] skilt ut fra Ringebu som eget herred og overført til [[Hedmark fylke]] (innlemmet i [[Stor-Elvdal kommune]] i 1965). I 1907 ble Sel og Heidal herreder utskilt fra Vågå (Sel og Heidal slått sammen i 1965). Lillehammer og Fåberg ble slått sammen i 1964.

=== Andre administrative inndelinger===
[[Fil:E6 Dovrebygda.JPG|mini|Fra bygda Dovre i Nord-Gudbrandsdalen]]
Tidligere [[Fogderi|fogderier]]:
* [[Gudbrandsdalen fogderi|Nordre Gudbrandsdalen fogderi]]: Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre, Lesja og Nord-Fron.
* [[Gudbrandsdalen fogderi|Søndre Gudbrandsdalen fogderi]]: Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Lillehammer og Øyer.

[[Prosti]]er: Begge ligger under [[Hamar bispedømme]] i [[Den norske kirke]].
* [[Nord-Gudbrandsdal prosti]]: Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre, Lesja og Nord-Fron.
* [[Sør-Gudbrandsdal prosti]]: Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Lillehammer og Øyer.

[[Interkommunale regionråd|Regionråd]]:
* [[Nord-Gudbrandsdal]]: Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre og Lesja.
* [[Midt-Gudbrandsdalen|Midt-Gudbrandsdal]]: Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu
* [[Sør-Gudbrandsdal]]: Gausdal, Lillehammer og Øyer.

Gudbrandsdalen tilhører [[Innlandet politidistrikt]] og [[Vestre Innlandet tingrett]].

Kommunene i Gudbrandsdalen betjenes av rettstedene [[Lillehammer]] og [[Vågåmo]] i Vestre Innlandet tingrett.

=== Tettsteder ===
[[Fil:Kristians amt nr 10- Kart over Gulbrand Dahlens Provstie og Fogderie, 1799.jpg|miniatyr|Kart fra 1799 med elver og innsjøer (inkludert de forsvunne [[Lesjavatna]]).]]
[[Fil:Sorfronkirke.jpg|mini|[[Sør-Fron kirke]] er et landemerke ved Hundorp.]]
[[Fil:Ottafly.JPG|mini|Flyfoto av byen Otta der elven Otta og Lågen møtes.]]
Det er per 1. oktober 2021 tre byer i Gudbrandsdalen: [[Lillehammer]] i sør ved Lågens utløp i [[Mjøsa]], [[Vinstra]] ved [[Vinstra (elv)|Vinstraelvas]] utløp, og [[Otta]] i nord ved [[Otta (elv)|Ottaelvas]] utløp i Lågen. Tettsteder i Gudbrandsdalen, rangert etter innbyggertall 1. januar 2020 (kommune i parentes):

*[[Lillehammer]] – 20 933 (Lillehammer)
*[[Vinstra]] – 2 700 (Nord-Fron)
*[[Granrudmoen|Granrudmoen-Øyer]] – 2 108 (Øyer)
*[[Otta]] – 1 715 (Sel)
*[[Vingnes]] – 1 546 (Lillehammer)
*[[Vågåmo]] – 1 487 (Vågå)
*[[Ringebu (tettsted)|Ringebu]] – 1 356 (Ringebu)
*[[Dombås]] – 1 181 (Dovre)
*[[Follebu]] – 1 157 (Gausdal)
*[[Segalstad bru]] – 1 022 (Gausdal)
*[[Tretten]] – 857 (Øyer)
*[[Fossbergom]] – 838 (Lom)
*[[Kvam (tettsted)|Kvam]] — 762 (Nord-Fron)
*[[Jørstadmoen]] – 756 (Lillehammer)
*[[Vingrom]] – 739 (Lillehammer)
*[[Fåvang]] – 714 (Ringebu)
*[[Fåberg]] – 695 (Lillehammer)
*[[Dale (Sel)|Dale]] — 660 (Sel)
*[[Bismo]] – 655 (Skjåk)
*[[Hundorp]] – 583 (Sør-Fron)
*[[Forset]] – 576 (Gausdal)
*[[Nord-Sel]] – 515 (Sel)
*[[Bjølstadmo]] – 383 (Sel)
*[[Harpefoss]] – 335 (Sør-Fron)
*[[Lalm]] – 329 (Vågå)
*[[Lia (Sør-Fron)|Lia]] - 276 (Sør-Fron)
*[[Sandbumoen]] – 266 (Sel)

===Byer===
Lillehammer fikk [[bystatus]] som [[kjøpstad]] i [[1842]]. Otta fikk bystatus gjennom kommunestyrevedtak i [[2000]], Vinstra i [[2013]].

==Folketall==
Den første folketellingen var i 1665 og før den tid er tallene usikre. I 1528 var det 389 gårder i Gudbrandsdalen (med 510 familier) og i 1578 430 gårder med 595 familier, i tillegg var det en del [[husmenn]]. Dette anslås å representere et folketall på rundt 6000 i tiden etter [[reformasjonen]], før [[Svartedauden]] var folketallet trolig noe høyere. Midt på 1800-tallet gikk folketallet i dalen sterkt ned på grunn av [[Norsk emigrasjon til USA|utvandring til Nord-Amerika]] og i noen bygder tok det nær 100 år før folketallet hadde nådd høydepunktet fra 1800-tallet.{{Sfn|Ramberg|1974|s=30}} Rundt år 1000 var bosetningsmønsteret og bygdene i dalen etablert slik det er kjent i moderne tid.{{Sfn|Ramberg|1974|s=105}} Anslagsvis halvparten eller opp mot ¾ av befolkning døde under [[Svartedauden]] i 1349-1350. Noen av sidedalene som [[Venabygd]] og [[Skåbu]] ble trolig lagt helt øde og var uten befolkning 100-200 år etter. Svartedauden førte til sterk sosial utjevning blant annet fordi det var mangel på folk til å drive gårdene slik at jordleien falt. Mangel på [[Prest|prester]] og redusert folketall førte til at [[Kirke|kirkene]] forfalt. I første del av 1600-tallet var folketallet på samme nivå som før 1350.{{Sfn|Ramberg|1974|s=114}}

Fra 1800 var det en sterk folkevekst i dalen, nær en dobling til 1865, overbefolkningen ledet til fattigdom for en voksende underklasse. Det pågikk en viss utvandring til Trøndelag, Vestlandet og særlig til [[Nord-Norge]] fra rundt 1830. I 1832 reiste [[Jehans Nordby]] (også kalt Johannes Pederson Nordbu) med familie fra Venabygd som de første fra dalen til Amerika. Nordby kom i 1841 til [[Texas]] som den først nordmann. På slutten av 1800-tallet ble det omfattende utvandring med rundt 33.000 personer i årene 1866-1900, slik at folketallet falt med 15 til 20 % tross høy fødselstall. Oppland hadde størst utvandring blant fylkene i Norge og innenfor Oppland hadde Gudbrandsdalen særlig stor utvandring. Noen kommuner nådde folketallet fra 1865 først etter [[andre verdenskrig]]. I 1970 lå bygdene i Lesja, Lom og Skjåk fortsatt under folketallet i 1865. Mange marginale gårder og boplasser ble nedlagt samtidig med fallet i folketallet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Nybyggere i nord | utgivelsessted = xx# | forlag = Tromsø museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071205032 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hovdhaugen, Einar | utgivelsesår = 1975 | tittel = Frå Venabygd til Texas | isbn = 8252104886 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061101043 | side = }}</ref><ref name="amerika">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | tittel = Gudbrandsdal og Amerika | isbn = 8290072058 | forlag = Dølaringen boklag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017011148064 | side = }}</ref>{{Sfn|Ramberg|1974|s=131}} I årene 1910-1914 var det en god del utvandring. I tilknytning særlig til jernbanen vokste det opp bygdesenter på 1900-tallet, der Otta og Vålebru (Ringebu sentrum) var de største rundt 1960, senere har det vært tydelig vekst også på Tretten, Vinstra og Dombås.{{Sfn|Ramberg|1974|s=138-139}} I årene 1900-1910 utvandret 1,6 % årlig fra Nord-Gudbrandsdalen (bare Lister fogderi var høyere med over 2 %), med Lom, Skjåk og Nord-Fron nær 2 % årlig. Fra 1866 til 1915 hadde Oppland en utvandring på 1,3 % årlig, noe som til sammen utgjorde 73.000 personer.<ref>''[https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vii_025.pdf Utvandringsstatistikk]''. Departementet for Sociale saker, Kristiania, 1921.</ref>

I 1800 var det flere husmenn enn bønder i dalen og andelen husmenn vokste utover 1800-tallet. Noen husmenn var jordløse og hadde bare en boplass.{{Sfn|Ramberg|1974|s=132}} Lillehammer ble anlagt ved vedtak i Stortinget i 1827, det bodde da 50 personer på stedet. I 1850 hadde Lillehammer 1000 innbyggere og etter 1890 passerte byen 2000. Anlegg av [[jernbane]] Hamar-Lillehammer og videre til Otta stimulerte byveksten. Mens det samlede folketallet gikk ned fra 1850 til 1900-1910, gikk folketallet vesentlig opp i Lillehammer og Fåberg slik at nedgangen i folketallet i mange bygder på den tiden var særlig merkbar.{{Sfn|Ramberg|1974|s=152-154}} 

{| class="wikitable"
|+ Folketall{{Sfn|Ramberg|1974|s=30, 157}}
|-
! År (telling)!! Antall personer
|-
| 1665||align=right| {{formatnum:13100}}
|-
| 1769||align=right| {{formatnum:24891}}
|-
| 1801||align=right| {{formatnum:28549}}
|-
| 1845||align=right| {{formatnum:41791}}
|-
| 1865||align=right| {{formatnum:52604}}
|-
|1900 ||align=right| {{formatnum:44341}}
|-
|1930||align=right|{{formatnum:52327}}
|-
|1950||align=right|{{formatnum:63688}}
|-
|1959||align=right|{{formatnum:59327}}
|-
|1970||align=right|{{formatnum:67000}}
|-
|2023{{efn|De 12 kommunene medregnet i Gudbrandsdalen per 1. januar 2023<ref>{{Kilde www
| forfatter= Statistisk sentralbyrå
| utgivelsesdato= {{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|kode=d}}
| tittel= Kvartalsvise befolkningsendringer
| url= {{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|kode=r}}
| besøksdato=
| kommentar=
}}</ref>}}||align=right|{{formatnum:70985}}
|}

Etter [[andre verdenskrig]] har bosetningsmønsteret endret seg. I 1950 var rundt halvparten av innbyggerne sysselsatt i [[Jordbruk|jordbruket]]. Senere har grender og bygder i utkanten blitt tynnet ut mens det bosetning har blitt konsentrert rundt byer og bygdesenter med [[industri]], [[Skole|skoler]] og [[Tjenesteyting (service)|tjenesteyting]]. Jordbruket står for stadig mindre del av sysselsettingen.{{Sfn|Ramberg|1974|s=30}}

==Samferdsel==
[[Fil:Dombås stasjon.jpeg|mini|Dombås stasjon i 1924. {{byline|[[Anders Beer Wilse]]}}]]
Viktige veier og jernbane går gjennom Gudbrandsdalen. Hovedveien sør-nord {{riksvei|E6}} går i dalbunnen fra Lillehammer til [[Dombås]], der den tar av over fjellet mot [[Oppdal]]. E6 går hovedsakelig på østsiden (solsiden) av Lågen.{{Sfn|Ramberg|1974|s=23}} I 2016 ble E6 mellom [[Hundorp]] og Kvam flyttet til vestsiden, utenom tettstedene Hundorp, Kvam og Vinstra på østsiden.<ref>{{Kilde www |url=http://www.vegvesen.no/Europaveg/e6biriotta/e6ringebuotta |tittel=E6 Ringebu-Otta |besøksdato=2015-10-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170208033208/http://www.vegvesen.no/Europaveg/e6biriotta/e6ringebuotta |arkivdato=2017-02-08 |url-status=død }}</ref> E6 har forgreninger til alle sidedaler og til dels over fjellet til Vestlandet og til Østerdalen. Ved [[Otta]] tar {{riksvei|15}} av og går gjennom Ottadalen over Strynefjell til Nordfjord og Geiranger.<ref name="Aschehougs1969" /> Ved Dombås tar {{riksvei|E136}} av fra E6 og går gjennom Lesja-bygdene til fylkesgrensen ved [[Bjorli]]. 

[[Dovrebanen]] går i dalbunnen til Dombås der hovedlinjen går over fjellet nordover, mens [[Raumabanen]] går over Lesja mot Åndalsnes.

Langs Dovrebanen stopper [[Persontog|passasjertogene]] på [[Dombås stasjon|Dombås]], [[Otta stasjon|Otta]], [[Kvam stasjon|Kvam]], [[Vinstra stasjon|Vinstra]], [[Ringebu stasjon|Ringebu]], [[Hunderfossen holdeplass|Hunderfossen]] og [[Lillehammer stasjon|Lillehammer]]. Lillehammer stasjon er endestasjonen for de fleste togene på [[Regiontog|R10-linjen]] på [[Østlandet]].

I eldre tid gikk ferden fra Oslo over [[Eidsvoll Verk|Eidsvoll]] eller [[Minnesund]] og videre med båt eller over land langs Mjøsa. I middelalderen var det faste stasjoner på Steig i Fron, Hov i Sel, [[Tofte (Dovre)|Tofte i Dovre]] og [[Hjerkinn]]. Gjennom hoveddalen gikk veien på solsiden, oppe i lia i dalsiden, der var den eldste og viktigste bebyggelsen. Langs Lågen er lendet tildels bratt og var ufremkommelig med tidligere tiders hjelpemidler. Til [[Nidaros]] reiste [[pilgrim]]er for å oppsøke [[Hellig Olav]]s skrin.{{Sfn|Ramberg|1974|s=15}}

[[Fil:Gudbrandsdalen panorama.jpg|mini|Sør-Fron sett nordover]]

På 1850 ble hovedveien vesentlig utbedret av [[Ingeniør|ingeniører]] og etter nye prinsipper. Man forsøkte å unngå de bratte kneikene og la heller veien i en sving, noe som førte til mer anlegg av skjæringer i skrånende terreng. Blant annet mellom Lillehammer og Losna ble veien utbedret. Ved Elstad ble det anlagt helt ny vei langs Lågen. I 1860-årene ble veien Dombås-Veblungsnes utbedret. Stortinget vedtok i 1890 at det skulle anlegges jernbane fra Lillehammer til Otta og i 1896 ble strekningen åpnet noe som førte til en grunnleggende endring i transporten for folk i dalen. I 1841 kom det første dampskipet på Mjøsa, [[DS «Jernbarden»|«Jernbarden»]], i drift, i årene etter kom flere skip inkludert [[«Skibladner»]] i 1856. På [[Losna (innsjø)|Losna]] gikk noen få år på 1840-tallet den lille dampbåten «Dale-Gudbrand» til Elstad, avstanden var trolig for liten at det svarte seg å laste om til båt. Mellom Lesja eller Skjåk og [[Christiania]] tok det midt på 1800-tallet omkring en uke til Christiania (hest til Lillehammer, båt på Mjøsa og tog til Christiania). Passasjerfrakt med hest gikk raskere enn godstransport, men farten var sjelden over 10 km i timen i gjennomsnitt. [[Hovedbanen]], jernbane fra Christiania til Mjøsa ved Eidsvoll, åpnet i 1854 og stimulerte dampskipstrafikken på Mjøsa.{{Sfn|Ramberg|1974|s=137, 150-152, 183}} 

I 1880 kom [[Hedemarksbanen]] (Eidsvoll-Hamar) og på 1890-tallet ble jernbanen raskt forlenget til Lillehammer, Tretten og Otta; Dovrebanen kom i drift i 1921 og Raumabanen (som betjener Dombås-Lesja i Gudbrandsdalen, og Bjorli-Åndalsnes vest for vannskillet) i 1923. Med jernbanen kunne man reise til Christiania på en dag og uavhengige av vær og vind på Mjøsa. Mot slutten av 1800-tallet var veiene i de store sidedalene kjørbare med hest og kjerre.{{Sfn|Ramberg|1974|s=153, 183}} Christiania og Trondheim ble forbundet med jernbane via Østerdalen og Røros i 1877.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Try, Hans | utgivelsesår = 1979 | tittel = To kulturer, en stat 1851-1884 | isbn = 8202034515 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070600022 | side = }}</ref>

[[Simen Iversen]] begynte med utgangspunkt på Lillehammer skyssekjøring med hest og vogn i Gudbrandsdalen nordover til [[Veblungsnes]] og [[Støren]] i 1870. Da jernbane ble anlagt til [[Otta]] i 1896 etablerte Iversen seg der og trafikkerte strekningene over [[Strynefjellet]] og over [[Geirangervegen]]. Iversen hadde 80-100 hester i arbeid og det tok 2-3 dager å tilbakelegge disse strekningene som alle var over 160 km.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Setnes, Johan | utgivelsesår = 1995 | tittel = Turisttrafikken i Molde og Romsdal gjennom 100 år | isbn = 8290169477 | forlag = Romsdal sogelag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061204073 | side = }}</ref> Iversen betjente også Gausdal. I Gausdal ble det etablert bilselskap i 1917 og i Ottadalen i 1920, og det ble etablert mindre selskaper i de mindre bygdene. Den første tiden ble bilene brukt stort i sommerhalvåret blant annet på grunn vansker med å brøyte veiene tilstrekkelig og for eksempel veien mellom Lesja og Åndalsnes var ikke i bruk om vinteren før i 1937. Gausdal og Ottadalen ble vinterbrøytet for bilkjøring fra slutten av 1920-tallet.{{Sfn|Ramberg|1974|s= 183-186}}

== Historie ==
Gudbrandsdalen ble trolig befolket samtidig med flatbygdene lenger sør på Østlandet, basert på gårdsnavn og arkeologiske funn, rundt 2000 år fvt. Det er gjort få arkeologisk funn fra før vår tidsregning, mens fra [[merovingertid]] og [[vikingtid]] er det rike funn som tyder på et allsidig samfunnsliv i dalen. Som ferdselsåre mellom landsdelene har dalen trolig hatt mye kontakt med omverdenen. Bygdesamfunnet og bondekulturen utviklet et visst [[Aristokrati|aristokratisk]] preg med store gårder og bondeslekter med røtter i middelalderen.<ref name="Norge-land" />{{Sfn|Ramberg|1974|s=31-32}} Disse knyttes blant annet til kjente gamle gårder som [[Tofte (Dovre)|Tofte]], Sandbu og [[Bjølstad gård|Bjølstad]]. Byggekunst og annen tradisjonell er bevart på [[Maihaugen]] på Lillehammer. I Lom, Vågå og Ringebu står gamle [[Stavkirke|stavkirker]] på sine opprinnelige steder.<ref name="Aschehougs1969" />

I Gudbrandsdalen er det kjent omkring 50 gårder med opprinnelig sisteledd «-vin» som er svært gamle navn som kan være fra før vår tidsregning. Gårdsnavn på «-heim» er trolig litt nyere. Navn som slutter på «-set», for eksempel Langset, skriver seg trolig fra år 600-800.{{Sfn|Ramberg|1974|s=104}} [[Harald Hårfagre]] reiste gjennom dalen da han med makt søkte å utvide sitt rike. Flere historiske hendelser i middelalderen i Gudbrandsdalen er kjent fra sagaene.{{Sfn|Ramberg|1974|s=111}}

[[Magnus Lagabøter]]s [[Magnus Lagabøtes landslov|landslov]] ga felles lover for hele landet. I 1170 ble Gudbrandsdalen med sidedaler ett [[lagdømme]]. Gudbrandsdalen ble delt i to [[syssel|sysler]], sørlige og nordlige, med grense mellom Kvam og [[Sødorp]].{{Sfn|Ramberg|1974|s=115-116}}

På 1700-tallet kom [[akantus]]dekor til Gudbrandsdalen som der ble et særpreget innslag i bygdekunsten.{{Sfn|Ramberg|1974|s=127}} [[Jakob Klukstad]] var en av de fremtredende [[Treskjærer|treskjærere]] og [[Rosemaler|rosemalere]] i denne tradisjonen, blant annet med [[Altertavle|altertavlen]] i [[Lesja kirke]], [[Eistein Kjørn]] med altertavlen i [[Sel kirke]] og [[Kristen Listad]] som virket i Fron.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bigton, Else J. | utgivelsesår = 2000 | tittel = Lærebok i treskjæring | isbn = 8200421708 | utgivelsessted = no# | forlag = Gyldendal yrkesopplæring | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032106017 | side = }}</ref>

[[Storofsen]] i 1789 er den største [[Naturkatastrofe|naturkatastrofen]] i historisk tid. Langvarig regn førte til flom og mange jordskred. Bygdene Vågå og Fron fikk størst skader. Flere gårder ble helt ødelagt eller måtte oppgis, blant annet Jøronstad i Sel ble helt utslettet (kjent som Jørundgard hos [[Sigrid Undset]]). I Heidal demmet to ras opp elven og da elven brøt gjennom tok den blant annet med seg alle broer. Skadene medvirket til utvandring til [[Målselv]] og [[Bardu]]. Ved Mjøsa ble lavtliggende gressmarker vasket bort og det ble lettere å ta seg frem med båt mellom [[Vingnes]] og Lillehammer, der det ble fergetrafikk og Lillehammer vokste opp som by. Sør for [[Ringebu stasjon]] er flomhøyden i 1789 avmerket 3,7 meter over Dovrebanens skinnegang. [[Storflaumen i 1860]] er avmerket i fjellveggen nord for Vingnes, 2,7 over veibanen.{{Sfn|Ramberg|1974|s=72-73}}

Gudbrandsdalen var historisk et fylke i landsdelen [[Opplandene]] og tilhørte [[Eidsivating]]ets rettskrets. Dalen og sidedaler ble i 1938 rammet av [[Storflåmen 1938|Storflåmen]].

De første engelske [[Turisme|turistene]] kom til Norge tidlig på 1800-tallet og mange av dem reiste gjennom Gudbrandsdalen. Disse reisene skapte en egen [[litteratur]] som skildrer opplevelsene i et fjernt land. I 1862 foretok [[Henrik Ibsen]] en reise gjennom Gudbrandsdalen og videre til Vestlandet; han var arbeidsledig og hadde fått et reisestipend. Ibsen var en kompetent tegner og laget blant annet tegning av Elstad i Ringebu der han overnattet. Fotturen gjennom Gudbrandsdalen, med naturinntrykk og kulturelle impulser, fikk stor betydning for Ibsen som dikter og dramatiker slik det kommer til syne blant annet i hovedverkene [[Peer Gynt]] og [[Brand]]. ''[[Tre i Norge ved to av dem]]'' (1882) er en klassisk og humoristisk beskrivelse av engelske turisters utfordringer på tur i Norge.{{Sfn|Ramberg|1974|s=16-18}} [[Jens Andreas Friis]] ga i 1876 ut ''Tilfjelds i Feriene'' beskriver friluftsliv, jakt og fiske særlig på fjellplatået i øst mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen.{{Sfn|Ramberg|1974|s=22}}

Under det [[Det tyske angrepet på Norge|tyske angrepet på Norge i 1940]] var det harde kamper i Gudbrandsdalen som var den viktigste [[Flukten fra Oslo etter 9. april 1940|fluktruten for kongen og regjeringen]]. Kongen og regjeringen oppholdt seg blant annet på Otta og Lesja mens kampene pågikk i Trøndelag og på det sentrale Østlandet. I forbindelse med [[slaget ved Dombås]] sto de i fare for å bli innsperret ved Otta.{{Sfn|Ramberg|1974|s=140}}{{Sfn|Haga|2000}}

===Jordbruk og skogbruk===
Det var tidligere en betydelig [[Korn|kornproduksjon]] i dalen og dette ble blant annet solgt til Østerdalen, [[Folldal]] og [[Røros]]. Særlig Fron og Lom hadde gode kornavlinger. Handelen med korn tok seg markert opp på 1800-tallet og det ble betydelig transport av korn over Venabygdsfjellet om vinteren. Korntrafikken omfattet de fleste bygdene i dalen og Ringebu sørget for å sette opp en fjellstue med [[stall]]. [[Amt|Amtet]] betalte for merking av vinterveien med 4 [[alen]] høye stokker. Rundt 1870 kom det billig korn fra oversjøiske produsenter og Østerdalen fikk jernbane slik at kornet fra Gudbrandsdalen ble utkonkurrert. Dette skapte økonomiske problemer for jordbruket i Gudbrandsdalen og fremskyndet omlegging til husdyrhold: Smør, ost og kjøtt ble da handelsvarer og [[Gudbrandsdalsost|gudbrandsdalsosten]] ble til.{{Sfn|Ramberg|1974|s=132-134}} På 1600-tallet ble det vanligere å hugge skog for å selge tømmer ut av distriktet. [[Fløting]] ble samtidig den vanlige transportform til kjøperne, først på Mjøsa og senere på Lågen med sideelver.{{Sfn|Ramberg|1974|s=146}} Jordbruk og skogbruk var viktigste levevei i dalen til omkring første verdenskrig. I [[mellomkrigstiden]] var det vanskelige tider i landbruket og antallet [[Tvangsauksjon|tvangsauksjoner]] på bygdene steg fra et par hundre i 1920 til over 6000 årlig i 1932.{{Sfn|Ramberg|1974|s=155-156}}

Gudbrandsdalen har relativt mange store gårdsbruk der eiendommen inkluderte en god del [[utmark]] samt retter i skogen og på fjellet. I [[senmiddelalderen]] og senere ble mange gårder delt opp slik det fremgår av navn for de eldste delingene (Nordgard, Sygard, Nigard og Uppigard) og nyere delinger (Nordistugun, Systugun, Nistugun, Uppistugun). En del gamle gårder var relativt store også etter oppdeling. Ved deling ble ofte gårdstun liggende nær hverandre slik at det dannet seg små landsbyer av klyngbosetting. Før utskiftingen på 1800-tallet var det flere steder sør og nord i dalen klynger på 30 til 40 hus. God tilgang på tømmer og tørt klima (der husene kunne stå i mange generasjoner) har medvirket til at relativt mange hus på gårdene. På 1600-1700-tallet ble det vanlige å bygge bolighus i to etasjer, ''tvihøgda stuguhus''. Hus med [[Svalgang|svalganger]], utsmykkede [[Loft (bygning)|loft]] og [[stabbur]], og stall preget utvendig [[arkitektur]]. Mange av husene fra den perioden er bevart.{{Sfn|Ramberg|1974|s=289-291}}

I løpet av [[middelalderen]] ble mindre og mindre av jorden odelsgårder og kirken, kongen og enkelte [[Adel|adelige]] [[Godseier og proprietær|godseiere]] eide store deler av jorden i dalen. Ved [[Reformasjon]] tok kongen over det meste av kirkens eiendom og ble da den dominerende jordeieren. Fra rundt 1650 til 1730 ble de fleste gårdbrukerne selveiende bønder og de største odelsbøndene fikk et aristokratisk og konservativt preg. En del mindre og marginale gårder ble på 1700-1800-tallet kjøpt og solgt, mens på storgårdene holdt for det meste slektene fast ved eierskapet.{{Sfn|Ramberg|1974|s=290-292}}

===Kraftutbygging===
Gudbrandsdalen har noen av landets største [[vannkraftverk]] etter utbygging av [[Vinstra|Vinstravassdraget]], [[Hunderfossen kraftverk|Hunderfossen]] og [[Harpefossen kraftverk|Harpefossen]]. Det er flere store kraftverk i Nord-Ottadalen.<ref name="amerika" /> 

Vannkraft ble tidlig utnyttet ved direkte mekanisk overføring fra foss til for eksempel [[sagbruk]]. På Lillehammer ble [[dampkraft]] brukt en liten periode blant annet hos Lillehammer Dampsag. [[Elektrisitet]] produsert med vannkraft begynte med et lite kraftverk i [[Mesna]] i 1894, i den 22 meter høye Helvetesfossen. Fallhøyden og kraftverket ble utvidet, og strøm ble levert til [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker|Raufoss ammunisjonsfabrikk]], Fåberg og [[Vardal]] kommuner. [[Eidefossen kraftverk]] ble oppført i 1917 og på grunn av store avstander og lite tettbebyggelse i området var det opprinnelig lite avsetning av kraften. Flere mindre [[kraftverk]] ble i anlagt i dalen (blant annet [[Moksa]] ved Tretten og [[Kamfoss]] i [[Skåbu]]) og leverte stort sett til lokalt forbruk. Full elektrifisering og [[Høyspentlinje|høyspentlinjer]] mellom bygdene var for det meste fullført i 1945.{{Sfn|Ramberg|1974|s=181}}

=== Tidslinje ===
[[Fil:Battle of Kringen.jpg|mini|Slaget ved Kringen i 1612]]
[[Fil:Dombås 1940 4.PNG|mini|Tysk Ju-52 skutt ned ved Dombås i april 1940]]
*[[1015]] – Gudbrandsdalen blir nevnt i [[Heimskringla]], blant annet ved kristningen av [[Dale-Gudbrand]].
*[[1349]]&ndash;[[1350|50]] – Befolkningen halveres under [[Svartedauen]].
*[[1537]] – Som følge av [[reformasjonen]] tar kongen kontroll over kirkegods. Kongen blir med dette den største godseieren i Gudbrandsdalen.
*[[1612]] – En [[Skottland|skotsk]] [[Leiesoldat|leiehær]] under kaptein [[George Sinclair]] blir stoppet av lokalbefolkningen i [[slaget ved Kringen]].
*[[1670]]&ndash;[[1725]] – Mesteparten av krongodset blir solgt unna og dette gir grunnlaget for en ny lokal [[overklasse]].
*[[1789]] – [[Storofsen]] – Flom i [[Lågen]], særlig i [[Vågå]] og [[Fron]]. Medførte stor utvandring til [[Indre Troms]].
*[[1850-tallet]] – Ny kjørevei gjennom dalen forbedrer kommunikasjonene til Lillehammer, som er transitthavn for dalens varehandel med Østlandet. Veien var blant de bedre kjøreveier i Europa på denne tiden, men [[skysstasjon|skyssystemet]] var mangelfullt.<ref>Bayard Taylor, ''En reise i Norge i 1857'', New York/London 1857, Frifant Forlag 2009, side 32-33.</ref>
* 1896 - Hamar-Selbanen åpnet til Otta (kalt Eidsvold-Ottabanen)
* 1921 - Jernbane Dombås-Oppdal åpnet, sammehengende jernbaneforbindelse [[Dovrebanen|Oslo-Trondheim gjennom Gudbrandsdalen]]. [[Raumabanen]] til Bjorli åpner, til Åndalsnes i 1924.
* 1940 - Kamper flere steder i Gudbrandsalen ved [[angrepet på Norge i 1940]]: Dombås, Dovre, Vinstra, Kvam, Fåvang. Britisk [[infanteri]] og britiske fly deltok i kampene.<ref>http://snl.no/Norge_under_andre_verdenskrig</ref> [[Eiliv Austlid]] faller i kamp da regjeringsmedlemmer flykter med bil ved Dombås.
* 1994 - [[Vinter-OL 1994]] arrangeres på Lillehammer, med [[Alpin skiidrett|alpine øvelser]] på Hafjell og Kvitfjell.

== Noter ==
{{fotnoter}}

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*Arnfinn Engen. ''Gudbrandsdalen, en kulturhistorisk veiviser''. ARFO, 2010. ISBN 978-82-91399-38-6
*Arne Flatmoen. ''Turist i Gudbrandsdalen på 1800-tallet''. Cappelen, 2007. ISBN 9788202268558
*Sven Grotdal. ''Alt du bør vite om Rondane og Gudbrandsdalen''. Aschehoug, 2008. ISBN 978-82-03-23595-5
*Frank Ivar Hansen. ''50 anbefalte turer i Gudbrandsdalen''. Tun Forlag, 2011. ISBN 978-82-529-3335-2
*Waldemar Brøgger. ''Norge. Geografisk leksikon''. Cappelen, 1963.
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1974 | tittel = Gudbrandsdalen | isbn = 8205062846 | forfatter= Knut Ramberg (red.)| utgivelsessted = Oslo| forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052901006 | ref={{SfnRef|Ramberg1974}} }}
* {{Kilde bok|forfatter=Haga, Arnfinn|utgivelsesår=2000|tittel=Den store flukten|isbn=8202190843|utgivelsessted=[Oslo]|forlag=Cappelen|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101304081|ref={{SfnRef|Haga2000}}}}
*{{ Kilde bok |forfatter = Holmesland, Arthur|utgivelsesår = 1971 | tittel = Norge | isbn = 8203059910 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072000048 | ref={{SfnRef|Holmesland1971}}}}

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20161114151924/http://www.gudbrandsdalen.no/ Informasjon om Gudbrandsdalen]
* [https://web.archive.org/web/20070928032031/http://spelmann.animidas.no/ Folkemusikktradisjonen frå Vågå i Gudbrandsdalen]
* Medier
**[http://www.gd.no/ Gudbrandsdølen Dagningen]
**[http://www.dolen.no/ Dølen]
**[http://www.fjuken.no/ Fjuken]
**[http://www.vigga.no/ Vigga]

{{Wikivoyage|Gudbrandsdalen}}
{{Distrikter i Norge}}
{{Landskap og distrikter Innlandet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gudbrandsdalen| ]]
[[Kategori:Daler i Innlandet]]
[[Kategori:Distrikter i Norge]]