Redigerer Gubbeltåga

{{Infoboks elv
 | navn = Gubbeltåga<br/>''Gubbeltædno''
 | bilde = Gubbeltaaga C.JPG
 | bildetekst = Gubbeltåga i nærheten av bomstasjonen like nord for brua i [[Stokkalia]]
 | byline = Foto: Magne Aga (25. september 2012)
 | kart = 
 | karttekst = 
 | land = 
 | inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylke]]
 | inndeling = [[Nordland]]
 | inndeling2navn = [[Norges kommuner|Kommune]]
 | inndeling2 = [[Fil:Rana komm.svg|18px]] [[Rana]] i [[Helgeland]]
 | lengde = 
 | lengde_hovedløp = 
 | lengde_totalt = 
 | nedbørfelt = 132,82
 | middelvannføring = 
 | start = [[Rándalgiera]]
 | høyde_start = 666
 | koord_start = 66°33′18"N 15°18′51"Ø
 | fjerneste_kilde = [[Svangstjønna]]
 | vannstreng = 
 | høyde_fjerneste = 860
 | koord_fjerneste = 66º31'56"N 15º25'36"Ø
 | munning = [[Randalselva]]
 | høyde_munning = 389
 | koord_munning = 66°26'57"N 15°11'34"Ø 
 | høyre sideelver = [[Svangsbekken]], [[Stokkabekken]] m.fl.
 | venstre sideelver = En rekke tilførselsbekker
 | posisjonskart = Nordland
 | breddegrad = 66.539167
 | lengdegrad = 15.302222
 }}
'''Gubbeltåga'''<ref name="Gubbeltåga">Statens kartverk: [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/877344 Fakta om stedsnavn: Gubbeltåga], Stedsnummer: 877344</ref> ([[lulesamisk]] og [[pitesamisk]]: ''Gubbeltædno'',<ref name="Gubbeltåga"/> [[umesamisk]]: ''Gubbeltiednuo'', [[sørsamisk]]: ''Gubbeltjeanoe'') er en [[elv]] i [[Rana]] kommune på [[Helgeland]] i [[Nordland]]. Elva er en del av [[Ranavassdraget]].

Elva har sin kilde i [[Svangstjønna]] oppe på [[Saltfjellet]], og renner i en sørlig og sørvestlig retning. Fra Svangstjønna renner [[Svangsbekken]] vestover til begynnelsen på Gubbeltåga. Begynnelsen befinner seg i nærheten av den tidligere [[Stødi]] stasjon, i området vest for tjønna [[Rándalgiera]] og sør for [[eid (landform)|eidet]] [[Tjáhtjejuohkam]], som utgjør [[vannskille]]t mellom nord og sør.

Elva renner gjennom [[Gubbeltdalen]], som har sin opprinnelse mellom [[Bolna]]fjellet i vest og [[Stokkafjellet (Rana)|Stokkafjellet]] og [[Svangsfjellet]] i øst.

[[Nordlandsbanen]] og [[Europavei 6]] passerer langs elven fra dens begynnelse til dens slutt. Elva starter øst for Nordlandsbanen og vest for E6. Ved [[Stokkalia]] nord for [[Bolna stasjon]] krysser E6 elva med en bru. Etter dette fortsetter elva på østsiden av E6.

På dens vei ned fra Saltfjellet, munner elven ut i [[Randalselva]] som kommer fra [[Randalen]] i øst. Randalselva fortsetter sørvestover; i dens møte med [[Virvasselva]] ved [[Elvmøthei (Rana)|Elvmøthei]], oppstår [[Ranelva]].

Gubbeltåga nevnes i historiske kilder fra 1742. På eldre kart forekommer en navneforveksling med Randalselva. Feilen ble rettet opp av [[Statens kartverk]] i 1991. Elva tilhørte [[Mo herred]] fra 1838 til 1923, og [[Nord-Rana]] kommune fra 1923 til 1964, før den i 1964 ble hørende til Rana kommune.

==Etymologi==
Det norske navnet ''Gubbeltåga'' består av de to leddene ''gubbelt-'' og ''åga'' («elv»). Navneformen ble godkjent av Statens kartverk den 4. november 1984.<ref name="Gubbeltåga"/> Navnet er hentet fra [[samiske språk|samisk]]. På sørsamisk forekommer navneformene ''Gubbeltjiænnō''<ref name="Qvigstad1938_s228"/> og ''Gubbeltjiænnuo''.<ref name="Sandnes1976_s135"/> Den offisielle lulesamiske navneformen ''Gubbeltædno'' ([[nominativ]]) ble godkjent av Statens kartverk den 29. mai 1987.<ref name="Gubbeltåga"/> Den nordlige delen av Rana, deriblant Saltfjellet, tilhører det pitesamiske språkområdet.{{#tag:ref|Grensene mellom språkområdene er flytende. På norsk område omfatter det pitesamiske språkområdet kommunene [[Beiarn]], [[Saltdal]], [[Gildeskål]], [[Meløy]], [[Rødøy]], deler av [[Bodø]] og deler av [[Fauske]]. Men også [[Saltdal]] og [[Saltfjellet]] regnes noen ganger til dette område. I forbindelse med reinbeitekonvensjonen av 1919 mellom Norge og Sverige som kom i kjølvannet av oppløsningen av [[unionen mellom Sverige og Norge]] i 1905, ble samer tvangsflyttet. Svenske myndigheter tvangsflyttet reindriftsutøvere, 60 hushold og 279 personer fra området omkring [[Karesuando]] til områdene omkring [[Jokkmokk]] og [[Arjeplog]]. Norske myndigheter avsluttet den lokale reindriften på Saltfjellet sommeren 1945. Våren 1946 kom en del av de svenske samene fra Karesuando flyttende fra Tjiktjak i [[Semisjaur-Njarg sameby]] til Saltfjellet. Etter hvert etablerte de seg her, gjennopprettet reindriften på Saltfjellet og etablerte et samisk miljø i området. Av denne grunn ble det også bosatt [[nordsamisk]] talende i denne delen av Rana.<ref name="Mikkelsen2013_s15_16"/>|group="lower-alpha"|name="nordsamisk"}} Den sørlige delen tilhører de [[umesamer|umesamiske]] og [[sørsamer|sørsamiske]] språkområdene; dette har liten betydning for tolkningen.
[[Fil:Gubbeltaaga B.JPG|thumb|upright|Gubbeltåga i nærheten av bomstasjonen like nord for brua i [[Stokkalia]].{{byline|Foto: Magne Aga|25. september 2012}}]]
Den norske [[språkforsker]]en [[Knut Bergsland]] (1914–1998) tolket i 1976 første ledd ''gubbelt-'' som «[[dal]]søkk i [[fjell]]et».<ref name="Sandnes1976_s135"/> Han knyttet dette til dalsøkket «Kjølen», som kommer inn fra Sverige;<ref name="Sandnes1976_s135"/> se avsnittet nedenfor om navneforvekslingen med Randalselva. Den norske språkforskeren [[Just Knud Qvigstad]] (1853–1957) omtalte i 1938 helt riktig elven som kommende fra nord, fra Svangstjønna, ved [[riksrøys]] 228.<ref name="Qvigstad1938_s228"/>

[[Nordsamisk]] ''eatnu'', lule- og pitesamisk ''ædno'', umesamisk ''iednuo'' og sørsamisk ''jeanoe'' betyr «stor, bred elv», mens nordsamisk ''jokha'', lule- og pitesamisk ''jåhkå'', umesamisk ''juhka'' og sørsamisk ''johke'' betyr «liten elv eller [[bekk]]».<ref>
[http://uu.diva-portal.org/smash/get/diva2:606610/FULLTEXT01 Namn och namforskning, versjon 1], redigert av Staffan Nyström, Eva Brylla, Märit Frändén, Mats Wahlberg og Per Vikstrand. Uppsala universitetsbibliotek, 2013, sidene 93–94</ref> Endelsen «storelva» (''ædno'') brukes på samisk bare om større vassdrag, som renner ut i havet; en «liten elv» (''jåkhå'') er derimot en [[sideelv]] eller bekk som renner ut i en annen elv.

Den nordsamiske varianten ''eatnu'' brukes i [[Finnmark]] om navnene på [[Altaelva]] (''álttáeatnu''), [[Kautokeinoelva]] (''guovdageaineatnu'') og [[Tana (elv)|Tanaelva]] (''deatnu''), mens [[sideelv|tilførselselver]] som [[Luftjok]] (''luovttejohka''), ''[[Kárášjohka]]'', ''[[Anárjohka]]'' etc., har endelsen ''jokha''.

I [[Kåfjord]] i [[Troms]] blir denne endelsen brukt om Kåfjordelva (nordsamisk: ''gáivuoneatnu'', lulesamisk: ''gaivuon-ædno'');<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/868566 Fakta om stadnamn Gáivuoneatnu], Statens kartverk, stedsnummer: 868566</ref> den brukes også om [[Skibotnelva]] (''ivggobađa-ædno'').<ref>[http://www.getamap.net/maps/norway/troms/_gaivuonaedno/ Gaivuon-ædno (Guolasjakka) / Troms Fylke], getamap.net, 2016, besøkt 22. august 2016</ref> Sistnevnte kalles imidlertid også ''ivgojohka''.

I [[Narvik]] i Nordland blir Vassdalselva på nordsamisk kalt ''eatnu'' (lulesamisk ''ædno'').<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/928668 Fakta om stadnamn Eatnu], Statens kartverk, stedsnummer: 928668.</ref> 

Endelsen ''jeanoe'' brukes likeledes i den sørsamiske [[dialekt]]en om den 163,4&nbsp;km lange [[Vefsna]] (''vaapstenjeanoe''),<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/379733 Fakta om stadnamn Vefsna], stedsnummer: 379733</ref> som er en annen «stor elv». Den er Nordlands lengste elv.{{#tag:ref|Av «store elver» på [[sverige|svensk]] side, som renner østover i retning [[Bottenvika]], kan nevnes den 467 km lange [[Umeälven]] (umesamisk: ''Ubmejeiednuo''), den 410 km lange [[Piteälven]] (lulesamisk: ''Bihtámädno'') og den 461 km lange [[Luleälven]] (lulesamisk: ''Julevädno''). Stedsnavn som [[Jokkmokk]] (lulesamisk: ''Jåhkåmåhkke'') og [[Kvikkjokk]] vitner derimot om mindre elver; sistnevnte har sitt navn etter den mindre elven [[Kamajokk]] (lulesamisk: ''Gamájåhkå'') og den større elven ''Tarraätno'' som møtes i innsjøen [[Sakkat]], før vannet renner videre til [[Lilla Luleälven]] (lulesamisk: ''Unna Julvevädno''), som er enda en «stor elv». [[Jokk]] er forøvrig et samisk [[låneord]] i [[svensk]], som betyr «bekk» eller «liten elv».|group="lower-alpha"|name="Umeälven"}}

Endelsen «storelva» rimer ikke med Gubbeltåga. Den passer bedre på den 130&nbsp;km lange Ranelva, som er Nordlands nest lengste elv, og som renner ut i havet. Forklaringen kan være at Gubbeltåga opprinnelig var navnet på en «stor elv» som innbefattet Ranelva, og som strakk seg fra Saltfjellet til utløpet i [[Ranfjorden]] ved [[Ytteren]]. På folkemunne ble Ranelva i eldre tid kalt «storelva», mens [[Tverråga (Mo i Rana)|Tverråga]]/[[Revelelva]] var den «little elva».<ref name="Myrvang2009_45"/> 

Språkforskeren og folkeminnesamleren [[Finn Myrvang]] (1937–) foreslo i 2009 at det lokale navnet «storelva» er en fornorskning av sørsamisk ''jeanoe''.<ref name="Myrvang2009_45"/>

==Beskrivelse==
[[Fil:Gubbeltaaga D.JPG|thumb|upright|Fra [[Saltfjellet]] begynner elva som en bekk og fortsetter som en liten elv (''jåhkå''), snarere enn en «storelv» (''ædno''). Bildet er tatt like nord for brua i [[Stokkalia]].{{byline|Foto: Magne Aga|25. september 2012}}]]
Saltfjellet inneholder kildene til to store elver. Nord for vannskillet renner [[Lønselva]] nordover gjennom [[Lønsdalen]], og ved [[Storjord (Saltdal)|Storjord]] i [[Saltdal]] kommune munner den ut i [[Saltdalselva]]. Sør for vannskillet renner Gubbeltåga gjennom Gubbeltdalen i Rana kommune, mellom Bolnafjellet i vest og Svangsfjellet i øst. Gubbeltåga har sin kilde i Svangstjønna. Derifra renner Svangsbekken vestover, til et område i nærheten av den tidligere Stødi stasjon, vest for tjønna Rándalgiera, som er begynnelsen på Gubbeltåga. Tjønna ligger sør for eidet Tjáhtjejuohkam, som utgjør vannskillet mellom nord og sør.

På sin vei sørover renner den øst for Nordlandsbanen. I begynnelsen renner den vest for E6. Fra vest tar den opp i seg tre bekker, før den tar opp i seg en fjerde vest for turistsenteret  [[Polarsirkelsenteret]]. Så følger enda en bekk fra vest, to bekker fra øst, ytterligere to bekker fra vest og to bekker fra øst, deriblant [[Stokkabekken]]. Ved [[Stokkalia]] nord for Bolna stasjon krysser E6 elva med en bru, og her begynner også [[tregrensen]].

På sin vei videre sørover, tar den opp i seg tallrike bekker, hovedsakelig fra øst, før den munner ut i Randalselva i [[Randalen]], øst for [[Raudfjellet (Saltfjellet)|Raudfjellet]] og [[Randalsfjellet]] og vest for [[Bureken]]. Randalselva fortsetter sørvestover; i dens møte med Virvasselva ved Elvmøthei, oppstår Ranelva.

==Fauna==
[[Fil:Salmo trutta.jpg|thumb|upright|[[Bekkeørret]] (''Salmo trutta fario'').{{byline|Eric Engbretson for U.S. Fish and Wildlife Service}}]]
I likhet med Ranelva og Ranavassdraget generelt, er Gubbeltåga rik på [[bekkeørret]] (''Salmo trutta fario'') som trolig er en [[genetisk variasjon|genetisk variant]] av vanlig [[ørret]]. Det finnes også [[røye|ferskvannsrøye]] (''Salvelinus alpinus'') i elva, såvel som i Svangstjønna som er elvas kilde.

[[Laks]] er fraværende, da den ikke går så langt oppover som til Gubbeltåga; forekomsten av laks stanser ved ''Reinforsen'' i Ranelva. Heller ikke andre [[anadrom]]e arter som [[sjøørret]] går så langt opp.

==Historie==
===Vitneforklaringer fra 1742===
Etter [[den store nordiske krig]] 1700–1721, ble det gjort forberedelser for grensereguleringer mellom [[Danmark-Norge]] og Sverige, som endte opp med [[Grensetraktaten av 1751]] og [[Lappekodisillen]] i 1751. Høsten 1742 og sommeren 1743 ble det innhentet vitneforklaringer i offentlige høringer i [[Helgelands fogderi|Helgelands]] og [[Salten fogderi]]er. Disse høringene ble grunnlagsdata for grensefastsettelsen.<ref name="Qvigstad1929"/>

Den 24. august 1742 ble retten satt på [[Selfors]] (gården ''Selfos'' i ''Moe Annex''). Protokollføreren var en ''Capitaindes armes Royem'' (kaptein i kongens armé) i reisefølget til major [[Peter Schnitler]] (1690–1751).<ref name="Qvigstad1929"/>

I samme anledning hadde lappemisjonær Aron Norman utarbeidet et kart over Rana.<ref name="Hermanstrand2020_114"/> Kartet er bl.a. gjengitt i en brosjyre som Rana kommune publiserte i juli 2013.<ref name="NRK2013"/><ref name="Ranakommune2013"/><ref name="Samisk-kirkeråd2013"/>

Samme dag ble det avholdt to vitneforklaringer som omtaler Gubbeltåga. Den første (7. vitne i saken) ble avgitt av den 52 år gamle bonden Ole Andersen (ca 1696–1766) fra ''Steenbæckhougen'' ([[Steinbekkhaugen]]), født på ''Berg'' i ''Moe sogn''. Der kan vi lese at ''«Østen for Tispa Elv'' ([[Tespa]]) ''1/4 Miil ligger Bieldaaen'' ([[Bjøllåga]]), ''og østen for Bield-aae en anden Elv heeder Gubbelaaen, som løber fra Nord i Søer 2 Miile lang i Virdals-Elven ([[Virvasselva]]) ... førend den faller i Virdals-Elven, foreener den Sig med Sølv-aaen ([[Sølvbekken]]), hvilken Finnerne kalder Raen-aae. Denne Sølv-aae opekommer af Nasa-field, og løber i væster 2 Miile lang, Som meldt i Gubbel-aaen...»''<ref name="Monsen1992_s44"/><ref name="Qvigstad1929_21-23"/>

Samme dag forklarte den 42 år gamle Erich Olsen Langfield (1702–1789) fra [[Plurdalen|Langfjell]] seg som det 8. vitnet i saken, og han bekreftet Ole Andersens vitneforklaring.<ref name="Monsen1992_s44"/><ref name="Qvigstad1929_27"/> Ved siden av Schnitler, er disse to vitneforklaringene signert Amund Joensen Moe og Anders Jørgensen Moe.<ref name="Qvigstad1929_34"/>
[[Fil:Gubbeltåga.jpg|thumb|upright|Gubbeltåga i nærheten av bomstasjonen like nord for brua i [[Stokkalia]].{{byline|Foto: Magne Aga|25. september 2012}}]]
[[Fil:Gubbeltåga 8 aug 2015 B.JPG|upright|thumb|Gubbeltåga, vest for [[Nasafjellet]].{{byline|Foto: Magne Aga|9. august 2015}}]]
[[Fil:Gubbeltåga 8 aug 2015 C.JPG|thumb|upright|Gubbeltåga, vest for Nasafjellet.{{byline|Foto: Magne Aga|9. august 2015}}]]
I en tredje vitneforklaring i [[Gildeskål]] den 17. september 1742 forklarte Anders Mortensen, en omkring 50 år gammel [[Pitesamer|pitesamisk]] «Field-Finne» (fjellsame) seg. Han var født i Sverige i «Pita-Lap-Marck» ([[Pite lappmark]]), og var døpt i «''Hytte-Kierkce, et annex under Ariplo'' ([[Arjeplog]])».{{#tag:ref|Dette var den gamle [[Arjeplog kirke]] som man begynte arbeidet med i 1641. Arbeidet med den moderne Arjeplog kirke begynte i 1760. Fra 1640 til 1700, i det tidsrom da Anders Mortensen ble døpt, var [[Arjeplogs församling]] (siden 1959 under [[Pite kontrakt]]) et [[pastor]]at under [[Luleå stift]].|group="lower-alpha"|name="Arjeplog kirke"}}<ref name="Qvigstad1929_55"/>

Mortensen drev med [[reindrift]] i Norge liksom sin far, og hadde i 23 somrer drevet med [[rein]] i «Beierens fielde» ([[Beiarn]]) under ''Gillesschaals Præstegield'', i Nasafjell, Raudfjell og Stokkafjell. Fra hans forklaring heter det at ''«Imellem Nase-field og Stokke-Field er Field vohler ; men imellem Nase-field og Røberget (Raudfjellet) er en Dahl kaldes Gubeldalen ... og fra Svang-vandet hvor af Gubelaaen kommer, ... dend Elv Gubelaaen, som riinder først et lidet Støcke i væster, siiden vænder Sig til Søer, ... i alt 2 Miile, indtil hun falder i Raens Elv.»''<ref name="Monsen1992_s44"/><ref name="Qvigstad1929_55"/> 

Vitneforklaringen er underskrevet Schnitler, Christoffer Pedersen og Lars Pedersen.<ref name="Qvigstad1929_64"/>

===Omtale i oppslagsverk===
I opplysningsverket ''[[Ranens Beskrivelse]]'' fra 1834 beskrev [[Iver Ancher Heltzen]] beliggenheten til Gubbeltåga ved tre tilfeller: ''«Storfieldet fra hvilket Lønsaae Elv løber ned i Salten og Gubbelaae ned i Ranen»'',<ref name="Heltzen1834_s25"/> ''«Store Fieldet i Overgangen til Saltdalen. Fra det siste kommer Gubbelaae, Gubbelaaedalen er en jevn betydelig Dal, der strækker sig i en sydvæst og begrændses af det høje og stor Røfield (Raudfjellet) og Bolnofieldet (Bolnafjellet)»''<ref name="Heltzen1834_s37"/> og ''«Iordaae Elv (Ranelva) &ndash; denne er Moe Sogn Hovedelv. Den dannes af Rana Elv (Randalselva), der kommer fra Sverig og falder fra øst, og Gubelaae Elv der kommer fra Storfield og løber ... igjennen den ubeboede og alt beskrevne Gubbelaadal»''<ref name="Heltzen1834_s48"/> Randalselva omtales som ''«Rana Elv som løber imellem Nasa og [[Andfjellet]]»''.<ref name="Heltzen1834_s24"/>

På et [[kart]] datert 1872 som ble tegnet av [[Ole Tobias Olsen]] (1830–1924) er ''Gubbeltå'' inntegnet som kommende fra Saltfjellet, mens ''Randalselv'' vises kommende fra sørøst, fra Sverige.<ref name="Monsen1992_s44"/>

I ''[[Norges land og folk|Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet]]'', del 18 «Nordlands Amt» (4 bind), utgitt i 1907, beskrives Gubbeltåga som kommende fra [[Svangstjønna|Svangstjernet]],<ref name="Helland1907_s409"/> Randalselvens dal og Gubbeltågas dal som en fortsettelse av [[Dunderlandsdalen]],<ref name="Helland1907_s447"/> mens Gubbeltdalen fortsetter nordover til Lønselvens dal Saltdalen.<ref name="Helland1907_s447"/> Randalen beskrives som kommende inn fra Sverige mellom [[Tromberget]] i sør og [[Gárgadasoajvve]] i nord, og gående nordvestlig til gården ''Randalsvollen''.<ref name="Helland1907_s445"/> Randalselva beskrives som en bekk som kommer inn fra Sverige 1&nbsp;km nord for Tromberget,<ref name="Helland1907_s409"/> at den tar opp i seg [[Sølvbekken]] som renner ut på sørsiden av [[Nasafjellet]]<ref name="Helland1907_s409"/> og at dens møte med Gubbeltåga nordfra danner kilden til Ranelva.<ref name="Helland1907_s409"/>

I avhandlingen ''[https://www.nb.no/nbsok/nb/d18d8e2e10b53a84716976c0a09788b3?index=1#0 De Lappiske Stedsnavn i Finnmark og Nordland Fylker]'' (1938) beskrives Randalselva og Gubbeltåga slik som tidligere beskrevet: ''Gǫptēs-jǫhkǫ, Randalselva kommer som en bekk, K. Randesjǫkk, inn fra Sverige nordenfor Gǫptēs-baktē, Tromberget, ved riksrøis 226 ... Elven opptar 1. fra N. Gubbelt-jiænnō, Gubbeltåen, fra Svanjga-jaw'rē, Svangstjernet, ved riksrøis 228.''<ref name="Qvigstad1938_s228"/>

Samme lokalisering gis i [[Aschehougs konversasjonsleksikon|Illustrert Norsk Konversations Leksikon]], 1. utgave, fra 1912.<ref name="Monsen1992_s46"/>

5. utgave av [[Aschehougs konversasjonsleksikon]] fra 1969, såvel som [[Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon]] fra 1980 nevner de to elvene uten å lokalisere dem.<ref name="Monsen1992_s51"/>

På et svensk kart utgitt i 1969 av ''[[Statens lantmäteriverk]]'' i [[Gävle]] finner vi at ''Gubbeltaaen'' renner ned fra Saltfjellet  i Norge, og møter ''[[Randalselva|Randaljåhkå]]''.<ref name="Lantmateriet"/> Her kan vi også se at ''Randaljåhkå'' kommer inn i Norge fra Sverige i øst og renner gjennom Randalen.

===Navneforveksling med Randalselva===
[[Fil:Gubbeltåga 8 aug 2015 D.JPG|thumb|upright|Gubbeltåga, vest for Nasafjellet.{{byline|Foto: Magne Aga|9. august 2015}}]]
[[Fil:Gubbeltåga 8 aug 2015 A.JPG|thumb|upright|Gubbeltåga, vest for Nasafjellet.{{byline|Foto: Magne Aga|9. august 2015}}]]
Ved utarbeidelsen av [[topografi]]ske kart som [[Norges geografiske oppmåling]] utga i 1898 for [[Nord-Rana|Nord-Rana Herred]] skjedde det en ombytting av to elvenavn. Gubbeltåga ble der feilaktig kalt ''Randalselven'', mens Randalselva ble kalt ''«Gubbeltaaen»''.<ref name="Monsen1992_s40"/>{{#tag:ref|En av de samiske navneformene på Randalselva er ''Goabdesjåkkå''. En mulig forklaring på navneforvekslingen er at ''Goabdes-'' og ''Gubbelt-'' har blitt forvekslet av en person som var uten kjennskap til samisk.|group="lower-alpha"|name="Sør-Navneforveksling"}}

Kartet ble revidert i 1931, og deretter ajourført i 1950 og 1964, uten at navneforvekslingen ble oppdaget.<ref name="Monsen1992_s40"/> På nyere kart fra 1977 og 1986 fantes den samme forvekslingen, og elvenavnene ble da skrevet ''«Gubbeltåga»'' og ''«Randalsåga»''.<ref name="Monsen1992_s40"/> I tillegg dukket navnet ''Sør-Randalen'' opp på kart i 1986,<ref name="Monsen1992_s43"/> og tidvis brukes navneformen ''Sør-Randalselva'' om deler av Randalselva.{{#tag:ref|Navneformen ''Sør-Randalen'' ble godkjent av [[Statens kartverk]] 2. mai 2005,<ref>Statens kartverk: [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/380613 Fakta om stedsnavn: Sør-Randalen], Stedsnummer=380613</ref> mens navneformen ''Sør-Randalselva'' ble godkjent av kartverket 1. januar 1975.<ref>Statens kartverk: [https://stadnamn.kartverket.no/fakta/367938 Fakta om stedsnavn: Randalelva], Stedsnummer=367938</ref>|group="lower-alpha"|name="Sør-Randalselva"}}

Navneforvekslingen ble gjentatt i et veikart for Norge fra 1973, utarbeidet av Forsvarets karttjeneste,<ref name="Monsen1992_s48"/> i det såkalte ''Saltfjellkartet'', utgitt av [[Statens kartverk]] i 1989,<ref name="Monsen1992_s51"/> i [[NAF Veibok]] for årene 1953,<ref name="Monsen1992_s48"/> 1979<ref name="Monsen1992_s48"/> og 1989,<ref name="Monsen1992_s51"/> i Rana Bygdebok fra 1964,<ref name="Monsen1992_s51"/> såvel som i ''[[Cappelen|Cappelens Bilatlas]]'' fra 1989.<ref name="Monsen1992_s51"/>

Den 25. mai 1990 ble en utredning sendt til Rana reguleringsvesen av Robert Monsen (1925–2018), et medlem av Rana historielag.<ref name="Monsen1992_s57"/> Utredningen ble sendt videre til Rana oppmålingsvesen, og deretter til Statens kartverk.<ref name="Monsen1992_s57"/> Den 25. april 1991 ga Rana oppmålingsvesen medhold i at det var skjedd en navneforveksling.<ref name="Monsen1992_s57"/> Statens kartverk kunngjorde i et brev av 5. mars 1991, at feilen ville bli rettet opp i neste revisjon av kartene.<ref name="Monsen1992_s57"/>

Den 1. juli 1991 trådte [[Lov om stadnamn]] i kraft.<ref name ="stadnamnlova">[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1990-05-18-11 Lov om stadnamn (stadnamnlova) LOV-1990-05-18-11]</ref> §§ 1,2 stadfestet at stedsnavn skal være basert på lokale navneformer.<ref name ="stadnamnlova"/>  Samme dato ble feilen rettet opp av Statens kartverk.<ref name="Gubbeltåga"/>{{#tag:ref|Navneforvekslingen fra 1898 levde likevel videre. Den 14. mai 2013 søkte selskapet Ranakraft AS om tillatelse til å bygge ''Gubbeltåga kraftverk'' og ''Sølvbekken kraftverk'' i Ranbekken.<ref>[http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200705929-6-1327803.pdf KONSESJONSSØKNAD SØLVBEKKEN KRAFTVERK] {{Wayback|url=http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200705929-6-1327803.pdf |date=20131005003831 }}, 14. mai 2013</ref> Saken var oppe i Miljø-, plan- og ressursutvalget den 15. august 2013,<ref>Møteinnkalling Miljø-, plan- og ressursutvalget, Rana kommune, 8. august 2013 side 21: [http://rana.kommune.no/getfile.aspx/document/epcx_id/4221/epdd_id/5986 Sak 54/13, SØKNAD OM KONSESJON FOR BYGGING AV GUBBELTÅGA OG SØLVBEKKEN KRAFTVERK UTTALELSE] {{Wayback|url=http://rana.kommune.no/getfile.aspx/document/epcx_id/4221/epdd_id/5986 |date=20131004232133 }}, behandlet 15. august 2013</ref> hvor det fra kommunens side ble presisert at konsesjonssøknaden gjelder ''Randalselva'', mens tiltakshaveren har benyttet den gamle (og feilaktige) navneformen ''Gubbeltåga''. [[Norges vassdrags- og energidirektorat]] (NVE) ga 3. juli 2015 avslag på søknaden om ''Gubbeltåga kraftverk'', med den begrunnelse at kraftverket ville ramme bestanden av [[fjellrev]] og den pågående [[reindrift]]en i området.<ref>Pressemelding: [https://www.ntbinfo.no/pressemelding/nve-gjev-fem-loyve-til-smakraftverk-i-rana?publisherId=89280&releaseId=7300179 NVE gjev fem løyve til småkraftverk i Rana], NVE, 7. juli 2015</ref> Samtidig ble det gitt konsesjon for ''Sølvbekken kraftverk'';<ref>[http://www.smakraftforeninga.no/visartikkel.php?id=3196 Får bygge fem småkraftverk i Rana]{{Død lenke}}, Småkraft Foreninga, 7. juli 2015</ref> den 17. januar 2017 ble konsesjonen omgjort av [[olje- og energidepartementet]] med den begrunnelse at også et slikt kraftverk ville forstyrre reindriften og bestanden av fjellrev.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vedtak-i-atte-smakraftsaker/id2528188/ Vedtak i åtte småkraftsaker], Olje- og energidepartementet, 23. januar 2017</ref> Poenget her er imidlertid at navneforvekslingen ikke ble korrigert av NVE.|group="lower-alpha"|name="Kraftverk"}}

===Endring av navneloveloven og samiske navn===
Den 1. juli 2019 trådte endringer i Lov om stadnamn i kraft.<ref name ="stadnamnlova"/> I 2021 ble forskriftene til § 6 vedtatt. Forskriftene sier at samiske stedsnavn skal skrives på nordsamisk, lulesamisk, skoltesamisk, umesamisk, pitesamisk eller sørsamisk.<ref>Mette Ballovara: [https://www.nrk.no/sapmi/de-truede-sprakene_-ume_--og-pitesamisk_-snakkes-ikke-lenger-i-norge-_-na-vil-ha-det-pa-vegskilt-1.15328526 Språket hans snakkes ikke lenger i Norge – snart dukker det opp på vegskilt], nrk.no, 25. januar 2021 kl. 09:02, oppdatert 1. februar 2023</ref> For Ranas og Gubbeltåga vedkommende, er umesamisk, pitesamisk og sørsamisk aktuelt.

==Noter==

{{Løpenummer|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha"/>

==Referanser==
<references>
<ref name="Helland1907_s409">[[#Helland1907|Helland 1907, side 409]]</ref>
<ref name="Helland1907_s445">[[#Helland1907|Helland 1907, side 445]]</ref>
<ref name="Helland1907_s447">[[#Helland1907|Helland 1907, side 447]]</ref>
<ref name="Heltzen1834_s24">[[#Heltzen1834|Heltzen 1834, side 24]]</ref>
<ref name="Heltzen1834_s25">[[#Heltzen1834|Heltzen 1834, side 25]]</ref>
<ref name="Heltzen1834_s37">[[#Heltzen1834|Heltzen 1834, side 37]]</ref>
<ref name="Heltzen1834_s48">[[#Heltzen1834|Heltzen 1834, side 48]]</ref>
<ref name="Hermanstrand2020_114">[[#Hermanstrand2020|Hermanstrand 2020, side 114]]</ref>
<ref name="Mikkelsen2013_s15_16">[[#Mikkelsen2013|Mikkelsen 2013, side 15-16]]</ref>
<ref name="Monsen1992_s40">[[#Monsen1992|Monsen 1992, side 40]]</ref>
<ref name="Monsen1992_s43">[[#Monsen1992|Monsen 1992, side 43]]</ref>
<ref name="Monsen1992_s44">[[#Monsen1992|Monsen 1992, side 44]]</ref>
<ref name="Monsen1992_s46">[[#Monsen1992|Monsen 1992, side 46]]</ref>
<ref name="Monsen1992_s48">[[#Monsen1992|Monsen 1992, side 48]]</ref>
<ref name="Monsen1992_s51">[[#Monsen1992|Monsen 1992, side 51]]</ref>
<ref name="Monsen1992_s57">[[#Monsen1992|Monsen 1992, side 57]]</ref>
<ref name="Myrvang2009_45">[[#Myrvang2009|Myrvang 2009, side 45]]</ref>
<ref name="Lantmateriet">[[#Lantmateriet|Lantmateriet 1967]]</ref>
<ref name="NRK2013">[[#NRK2013|NRK 2013]]</ref>
<ref name="Ranakommune2013">[[#Ranakommune2013|Rana kommune 2013]]</ref>
<ref name="Qvigstad1929">[[#Qvigstad1929|Qvigstad 1929]]</ref>
<ref name="Qvigstad1929_21-23">[[#Qvigstad1929|Qvigstad 1929]], side 21-23</ref>
<ref name="Qvigstad1929_27">[[#Qvigstad1929|Qvigstad 1929]], side 27</ref>
<ref name="Qvigstad1929_34">[[#Qvigstad1929|Qvigstad 1929]], side 34</ref>
<ref name="Qvigstad1929_55">[[#Qvigstad1929|Qvigstad 1929]], side 55</ref>
<ref name="Qvigstad1929_64">[[#Qvigstad1929|Qvigstad 1929]], side 64</ref>
<ref name="Qvigstad1938_s228">[[#Qvigstad1938|Qvigstad 1938, side 228]]</ref>
<ref name="Samisk-kirkeråd2013">[[#Samisk-kirkeråd2013|Samisk kirkeråd, 2013]]</ref>
<ref name="Sandnes1976_s135">[[#Sandnes1976|Sandnes 1976, side 135]]</ref>
</references>

==Kilder==
*{{Kilde bok
  | ref=Helland1907
  | forfatter= [[Amund Helland|Helland, Amund]]
  | utgivelsesår=1907
  | tittel= Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet, del 18 «Nordlands Amt», 4 bind
  | forlag= [[Aschehoug|H. Aschehoug & Co.]] (W. Nygaard), [[Kristiania]], 1907 
  | url =http://no.wikisource.org/wiki/Indeks:Norges_land_og_folk_-_Nordlands_amt_1.djvu
  | isbn=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Hermanstrand2020
  | forfatter= Hermanstrand, Håkon
  | utgivelsesår=2020
  | tittel=Eie eller leie, valg eller tvang. Samiske bygsler i Vaapste og Raane 1690–1800: Samisk handlingsrom i kongemaktenes grenseland
  | forlag=Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Avhandling levert for graden philosopiae doctor september 2020 
  | url=https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/21264/thesis.pdf?sequence=3&isAllowed=y
  | isbn=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Heltzen1834
  | forfatter= [[Iver Ancher Heltzen|Heltzen, Iver Ancher]]
  | utgivelsesår=1834
  | tittel= [[Ranens Beskrivelse|Ranens Beskrivelse 1834 (Forsøg til Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Ranens Præstegjeld i Nordlandene 1834]]
  | forlag= Rana museums- og historielag, [[Bodø]] 1975
  | isbn=82-990791-5-2
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Kintel2008
  | forfatter=Kintel, Anders
  | utgivelsesår=2008
  | tittel=Julevsáme-dárro báhkogirjje – Lulesamisk-norsk ordbok
  | url=http://gtweb.uit.no/webdict/ak/smj2nob/
  | forlag=
  | isbn=
  | besøksdato=2013-10-06
  | arkiv-dato=2015-06-10
  | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150610195047/http://gtweb.uit.no/webdict/ak/smj2nob/
  | url-status=yes
  }}
*{{Kilde bok
  | ref=Mikkelsen2013
  | forfatter=Mikkelsen, Anne Kalstad
  | utgivelsesår=2013
  | tittel=Natur og mennesker i det pitesamiske området
  | url=http://site.uit.no/pite/files/2013/10/natur_og_mennesker2.pdf
  | forlag=Ped – 6900, Mastergradsoppgave i kultur og profesjon, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, [[Universitetet i Tromsø]], Våren 2013
  | besøksdato=2017-12-09
  | arkiv-dato=2017-12-10
  | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171210015646/http://site.uit.no/pite/files/2013/10/natur_og_mennesker2.pdf
  | url-status=yes
  }}
*{{Kilde bok
  | ref=Monsen1992
  | forfatter=Monsen, Robert
  | utgivelsesår=1992
  | tittel=Navnebytte av elver i Rana, Gubbeltåga og Randalselva. En oppsummering og vurdering fra beskrivelser og kart
  | url=https://www.nb.no/nbsok/nb/e9eaaa9382d2622a3e515f888dc59d97?index=1#0
  | forlag=Årbok for Rana med omliggende distrikter, bind XXV, 1992, side 39-58, Rana Museums- og Historielag, [[Mo i Rana]], Rana Blads Trykkeri, ISSN 0333-0443
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Myrvang2009
  | forfatter=[[Finn Myrvang|Myrvang, Finn]]
  | utgivelsesår=2009
  | tittel=Bygde- og fjordnamnet Rana
  | forlag=Årbok for Rana 2009 med omliggende distrikter. Bind XLII, side 40&ndash;57, 42. årgang, Rana Museums- og Historielag, Mo i Rana, Rana Blads Trykkeri
  |isbn=978-82-92433-09-6
}}
*{{Kilde bok
  | ref=NRK2013
  | forfatter=Kalstad, Anders Kristian, Buljo, Ann-Irene
  | utgivelsesår=2013
  | tittel=Vil løfte frem Ranas samiske historie
  | url=https://www.nrk.no/sapmi/vil-lofte-frem-ranas-histore-1.11167737
  | forlag=[[Rana Blad]], 6. august 2013, kl. 09:56
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Ranakommune2013
  | forfatter=Rana kommune; Hermanstrand, Håkon; Kappfjell, Roy; Haga, Arna
  | utgivelsesår=2013
  | tittel=Ranas samiske historie - Raanen saemien histovrije – The history of the Sámi People in Rana
  | url=http://myeimedia.no/Publications/RanaKommune/Eblad/SamiskeKirkedager_web_enkeltsidig.pdf.html
  | forlag=myeimedia.no, juli 2013
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Qvigstad1929
  | forfatter=[[Just Qvigstad|Qvigstad, Just]], [[K.B. Wiklund|Wiklund, Karl Bernhard]]
  | utgivelsesår=1929
  | tittel=Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoler 1742–1745
  | url=https://www.nb.no/nbsok/nb/c6d79563b5adb06c4213fbf0df8403f7?index=2#1
  | forlag=Kildeskriftforbundet, bind II, Grøndahl og Søns boktrykkeri, [[Oslo]], 1929
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Qvigstad1938
  | forfatter=Qvigstad, Just
  | utgivelsesår=1938
  | tittel=De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker.
  | url=https://www.nb.no/nbsok/nb/d18d8e2e10b53a84716976c0a09788b3?index=1#0
  | forlag=Instituttet for sammenlignende kulturforskning; Aschehoug forlag, Oslo
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Lantmateriet
  | forfatter= [[Statens lantmäteriverk]]
  | utgivelsesår=1969
  | tittel= Kartblad 265/266 - 26F/26G, Kart-bilag 9
  | forlag=[[Gävle]], 1969
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Samisk-kirkeråd2013
  | forfatter=Samisk kirkeråd
  | utgivelsesår=2013
  | tittel=Samiske kirkedager 2013
  | url=https://www.samiskekirkedager.no/lofter-fram-ranas-samiske-historie/
  | forlag=samiskekirkedager.no, Samisk kirkeråd, 30. juli 2013
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Sandnes1976
  | forfatter=[[Jørn Sandnes|Sandnes, Jørn]]; [[Ola Stemshaug|Stemshaug, Ola]]
  | utgivelsesår=1976
  | tittel=[[Norsk stadnamnleksikon]]
  | forlag=[[Det Norske Samlaget]], Oslo
  |isbn=82-521-0544-0
}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Elver i Rana]]
[[Kategori:Ranavassdraget]]
[[Kategori:Ranas historie]]
[[Kategori:Mo herred]]
[[Kategori:Nord-Rana]]
[[Kategori:Saltfjellet]]
[[Kategori:1742 i Norge]]
[[Kategori:1991 i Norge]]