Redigerer Gruppe (biologi)

[[Fil:Haeckel Trochilidae.jpg|thumb|200 px|right|[[Kolibrifamilien]] er en biologisk gruppe av [[fugler]]]]
En '''gruppe''', eller et '''takson''', består i den biologiske [[Biologisk systematikk|systematikk]]en av én eller flere biologiske [[art]]er.
Eksempler på grupper er [[pattedyr]], [[krypdyr]], [[virveldyr]], [[frøplanter]] osv.
Også en enkelt art – for eksempel [[menneske]]t – kan betegnes som gruppe. Noen [[Biologisk systematikk|systematikere]] betegner også enheter som er mindre enn [[art]]er ([[underart]]er eller [[rase]]r), som grupper.

== Definisjon ==
Fagbegrepet for en biologisk gruppe på engelsk er ''taxon'' (''taxa'' i flertall; uttales /t<u>a</u>ksån/ og /t<u>a</u>ksa/; også et ''takson'' på norsk, flere ''takson'' eller ''taksoner''; uttales /taks<u>o:</u>n/ og /taks<u>o:</u>ner/; fra [[gresk]] τάξις [''taxis''] = «ordning», «sekvens»). Ordlisten til '''''[[International Code of Zoological Nomenclature]]''''' (1999) definerer<ref>ICZN (1999) [http://www.iczn.org/iczn/index.jsp?booksection=glossary&nfv=true&mF= International Code of Zoological Nomenclature. Glossary] {{Wayback|url=http://www.iczn.org/iczn/index.jsp?booksection=glossary&nfv=true&mF= |date=20050103202015 }}. International Commission on Zoological Nomenclature.</ref> et «taxon» slik:

::''En systematisk enhet, enten den er navngitt eller ikke er en populasjon eller en gruppe av populasjoner av organismer som vanligvis er antatt å være fylogenetisk beslektet og har felles karaktertrekk som særmerker gruppen (dvs en geografisk enhet, en slekt, en familie, en orden) fra andre slike grupper. Et taxon omfatter alle inkluderte lavere taxa og individuelle organismer. [...]''

:Det finnes også konkurrerende definisjoner, blant annet fra [[PhyloCode]] som bruker grupper uten hierarki ([[slekt (biologi)|slekt]], [[familie (biologi)|familie]] etc).

== Naturlige, unaturlige og kunstige grupper ==
Biologiske grupper deles opp i forskjellige kategorier på grunnlag av deres [[fylogenetikk]] (slektskap) og [[anatomi]]. Grupper er enten definert ved egenskaper ([[apomorfi]]er) eller ved slektskap. [[Virveldyr]] er for eksempel alle dyr med [[ryggrad]], alternativt [[slimål]] og [[menneske]] og alle etterkommere etter deres felles stamfar. Begge måtene er gyldige definisjoner, og så lenge vi forholder oss til nålevende arter vil innholdet i de to gruppene være identisk. Alle grupper det er mulig å konstruere vil være av en av tre typer:

* '''Naturlige grupper''' eller '''komplette grupper''' er grupper som eksisterer som fullstendige «grener» i [[stamtre (evolusjon)|stamtre]]et, der ''alle'' etterkommere etter den felles [[stamart|stamfaren]] er regnet med. Slike grupper kalles ''[[monofyletisk gruppe|monofyletisk taxa]]'' (''monofylum'', flertall: monofyla). Et eksempel er virveldyr som alle virveldyr går tilbake på én felles stamform, og fordi denne stamformen kun har gitt opphav til virveldyr (se [[evolusjon]]). Alle virveldyr er m.a.o. nærmere [[slektskap (evolusjon)|beslektet]] med hverandre enn med arter som ikke er virveldyr.

* '''Ukomplette grupper''' er grupper der deler av gruppa ikke regnes med (slik som [[fisk]], som også har gitt opphav til og derved burde omfatte [[landlevende virveldyr]]). Slike grupper kalles ''[[Parafyletisk gruppe|parafyletiske taxa]]'' og kan være nyttige i noen sammenhenger, men blir forsøkt unngått i [[Biologisk systematikk|systematikken]]. Likevel er fortsatt en del slike grupper i bruk (for eksempel [[krypdyr]], [[beinfisk]], [[moser]] og mer). Grunnen til dette er at disse gruppene representerer lett identifiserbare biologiske eller evolusjonære enheter og var i bruk fra lenge før [[fylogenetisk nomenklatur]] ble vanlig. Disse kalles også av enkelte ''unaturlige grupper'', selv om de forsåvidt er naturlige (stammer fra en enkelt stamfar), men ikke komplette.

* '''Kunstige grupper''' er kunstige samlinger av organismer som har forskjellige opphav, slik som «alle dyr som kan fly», som omfatter både [[fugler]], [[flaggermus]] og [[insekter]]. Slike grupper kalles ''[[polyfyletisk gruppe|polyfyletiske taxa]]'' og brukes ikke lenger i systematikken.

Ukomplette og kunstige grupper dukker av og til opp i [[Biologisk systematikk|systematikk]]en der arter og grupper av arter som ikke passer inn i det øvrige systemet har blitt samlet i [[oppsamlingstaxon|oppsamlingstaxa]]. En del systematisk arbeide går ut på å identifisere slike grupper og sortere artene i naturlige grupper. Se for øvrig [[Biologisk systematikk|systematikk]], [[klade]] og [[grade]].

== Overordnede og delgrupper ==
[[Fil:Haeckel arbol bn.png|thumb|200 px|right|[[Stamtre (evolusjon)|Livets tre]], tegnet av [[Ernst Haeckel]] i 1866. Moderne stamtrær er mye mer detaljerte]] 
Alle grupper – bortsett fra [[Liv#Liv på jorden|helheten av alt liv på jorden]] – er del av større grupper. Tilsvarende består alle grupper – bortsett fra enkelte arter – av flere mindre grupper. De større gruppene som et gitt takson hører til, kalles for '''overordnede''' (eller ''superordinerte'') grupper. Gruppene [[dyr]], [[ryggstrengdyr]] og [[virveldyr]] er for eksempel overordnet [[pattedyr]]; og gruppene [[blomsterplanter]] og [[enfrøbladete planter]] er overordnet [[orkidéfamilien|orkideer]]. Det ligger i dette at for eksempel virveldyr inkluderer samtlige pattedyr, men samtidig er mer omfattende enn disse. Motsatt er pattedyr '''underordnet''' (eller ''subordinert'') blant annet virveldyr, ryggstrengdyr og dyr. Naturlige grupper er [[hierarki]]sk organisert {{trenger referanse}}. Dette er en av grunnene til at slektskapsforhold mellom arter kan illustreres som et [[stamtre (evolusjon)|tre]].

Vanligvis angis grupper med en [[kategori (biologi)|kategori]] etter et system grunnlagt av [[Carl von Linné]]. Disse kategoriene er et redskap for å skape oversikt, men gir i seg selv ikke noen informasjon ut over på hvilket nivå innenfor dette systemet man befinner seg. De formelle kategoriene er [[slekt (biologi)|slekt]], [[familie (biologi)|familie]], [[orden (biologi)|orden]], [[klasse (biologi)|klasse]] og henholdsvis [[rekke (biologi)|divisjon]] og [[rekke (biologi)|rekke]] i botanikk og zoologi. Disse nivåene vil ofte være kjente og lett identifiserbare grupper, slik som [[pattedyr]] og [[fugler]]. Mange mulige grupper faller mellom disse kategoriene, og det er derfor en laget en del ekstra kategorier med forstavelser som super-, over-, under- og infra-. Mange grupper får ingen kategori i det hele tatt, og i forskere som jobber med [[fylogenetikk]] og kjenner stamteet de jobber med godt, bruker gjerne ikke kategorier i det hele tatt.

Antallet grupper et gitt taxson er en delgruppe av, kommer an på antall grener stamtreet har «under» det respektive taksonet.
Ved hver forgrening i stamtreet oppstår en ny gruppe. Bare et fåtall av disse gruppene har norske navn, og heller ikke alle har fått [[nomenklatur (biologi)|vitenskapelige navn]]. Pattedyr er for eksempel ikke bare medlem av gruppene virveldyr og dyr, men også av [[amniondyr]], [[landlevende virveldyr]], Choanata, [[Sarcopterygii]], Osteognathostomata, [[kjevemunner]] (mellom pattedyr og virveldyr), Notochordata, [[ryggstrengdyr]], [[deuterostomier]], Eutriploblastica, [[bilaterier]], Acrosomata, Eumetazoa, Epitheliozoa (mellom virveldyr og dyr), og enda flere mer omfattende grupper.

Antallet grupper som er delgrupper av et gitt takson, kommer helt an på detaljnivået man velger.
Det er for eksempel akkurat like korrekt å si at pattedyr består av kloakkdyr og egentlige pattedyr (to grupper) som å si at pattedyr består av nebbdyret, maurpinnsvin, pungdyr, gomlere, flaggermus, primater, rovdyr m.fl. (la oss si 30 grupper). I det andre tilfellet ble det ramset opp delgruppene av (delgruppene av) delgruppene, noe som nødvendigvis resulterer i et større tall.

== Se også ==
* [[Stamtre (evolusjon)]]

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Systematisk biologi]]