Redigerer Grunnvann

[[Fil:Kilde i aastadalen.jpg|thumb|Kilde i Åstadalen, Hedmark. Vannet ledes gjennom et rør for å lette tilgjengeligheten da kilden benyttes som drikkevann.]] 
[[Fil:Kilde i aastadalen vinter.jpg|thumb|Kilde i Åstadalen, Hedmark. Grunnvannets stabile temperatur året gjennom hindrer isdannelser vinterstid. Bildet er tatt i en kuldeperiode (-20°).]]

'''Grunnvann''' er [[vann]] som befinner seg under bakkenivå der alle sprekker og [[pore]]r i grunnen er helt fylt med vann. Over denne mettede sonen ligger den umettede sonen, også kalt markvannsonen. I den umettede sonen er porene delvis fylt med luft. Når vannet perkolerer ned gjennom den umettede sonen endres vannets kvalitet grunnet kjemiske, biokjemiske og biologiske prosesser. Dette resulterer ofte i at grunnvann er bedre egnet som drikkevann, sammenliknet med [[overflatevann]]. Grunnvannets overflate kalles grunnvannsspeilet og defineres som den flaten der grunnvannstrykket er lik atmosfæretrykket (1 atm).

Geologiske formasjoner (oppsprukket berg eller sedimenter av grus og sand) med grunnvann som strømmer gjennom slik at det kan utvinnes kalles [[akvifer]]. Formasjonene må ha tilstrekkelig porøsitet og permeabilitet for å utgjøre en akvifer.<ref>{{Kilde www|url=http://www.grunnvanninorge.no/top_ordbok.php#a|tittel=Grunnvann i Norge  ::  Ordbok|besøksdato=2017-11-18|verk=www.grunnvanninorge.no|arkiv-dato=2017-11-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171110214251/http://www.grunnvanninorge.no/top_ordbok.php#a|url-status=yes}}</ref><ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Videregående geologi | isbn = 8241200900 | utgivelsessted = Stabekk | forlag = Vett & Viten | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009100700101 | side = }}</ref> En akvifer kan inneholde ett eller flere [[grunnvannsmagasin]]er.<ref>{{Kilde www|url=http://www.grunnvanninorge.no/grunnvann_i_norge.php#akviferer|tittel=Grunnvann i Norge  ::  Grunnvann  ::  Grunnvann i Norge|besøksdato=2017-11-18|verk=www.grunnvanninorge.no|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170226074730/http://www.grunnvanninorge.no/grunnvann_i_norge.php#akviferer|arkivdato=2017-02-26}}</ref> Akvifer og grunnvannsmagasin brukes til dels som synonymer.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Minken, Trond | utgivelsesår = 1991 | tittel = Emneordsliste for NGUs referansearkiv | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Norges geologiske undersøkelse | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112309001 | side = }}</ref><ref>Øveraas, T. I. (2007). ''Miljøforandringer i Dagsjøen på Gardermoen, belyst ved diatomèanalyse.: Hvordan grunnvannets fluktuasjoner påvirker sjøens limnologi'' (Master's thesis, UiO).</ref> Grunnvannet som befinner seg i formasjonen og metter denne omtales som del av akviferen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Anda, Steinar | utgivelsesår = 1992 | tittel = Grunnvannsbrønner: terminologi, ansvarsfordeling og anbud | isbn = 8273850846 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Norges geologiske undersøkelse | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112100050 | side = }}</ref><ref name="Englund">{{ Kilde bok | forfatter = Englund, Jens-Olaf | utgivelsesår = 1980 | tittel = Generell hydrogeologi | isbn = 8255700919 | utgivelsessted = Ås | forlag = Landbruksbokhandelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102308122 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nielsen, Jens Tore | utgivelsesår = 1987 | tittel = Kvartærgeologiske og hydrogeologiske forhold i en løsmasseakvifer under marin grense i Solør, Sør-Øst Norge | isbn = 8273850188 | utgivelsessted = Trondheim | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062106080 | side = }}</ref> I Norge har leire og berg generelt lav permeabilitet, et unntak er Brumunddal-sandstein.<ref name="Englund" /> I Norge er nesten alle akviferer i berggrunnen i sprekker, mens grovkornede løsmasser som sand og grus danner poreakviferer. Lag av leire over sand/grus kan være så tett at det dannes en lukket akvifer. De største og beste grunnvannsforekomstene i Norge finnes i akviferer dannet av breelvers avsetning av løsmasser i delta, randåser, [[esker]]e og sandurer. Etter [[landheving]]en har elver gravd seg ned i og drenerer de mest lavtliggende av disse. Det største grunnvannsmagasinet i Norge er på [[Gardermoen]] som er et gammelt [[delta]] avsatt en breelv over 70&nbsp;km<sup>2</sup>, og blir drenert av elvene [[Risa]] og [[Leira (elv)|Leira]].<ref name=":0" />

Grunnvann utgjør ca. 0,68&nbsp;% av den totale vannmengden i [[vannets kretsløp]]. [[Fossilt vann]] er grunnvann som er laget i andre [[klima]]tiske omstendigheter enn dagens.

Studiet av grunnvann kalles også [[hydrogeologi]].

== Porøsitet ==

Tilstedeværelsen av porer og sprekker bestemmer akviferens [[porøsitet]]. Høy porøsitet betyr dermed at vanninnholdet kan være høyt. Porøsitet regnes som et desimaltall mellom null og én eller som prosentandel.

== Permeabilitet ==

:''Utdypende artikkel: [[Permeabilitet (geologi)]] 
Permeabilitet er et mål på en masses evne til å transportere en væske/gass. Permeabiliteten er både avhengig av porøsitet og hvordan denne er fordelt (konnektivitet). Eksempelvis vil en lavabergart med mange avsnørte porer ha en høy porøsitet, men siden porene ikke er koblet sammen (lav konnektivitet) deltar de ikke i transporten av væske/gass og permeabiliteten er følgelig lav. En bergart med høy grad av oppspreknig og mange store og sammenhengede sprekker vil derimot ha høy permeabilitet. 
Permeabiliteten i løsmasser er avhengig av løsmassens type og sorterings- og pakkningsgrad. I usortert materiale vil de mindre partiklene fylle opp hulrommet mellom de store, og permeabiliteten blir følgelig lav (spesielt ved høy pakkningsgrad). Silt og leir har gjennomgående lav permeabilitet (godt pakket og små porer), mens godt sortert grus/sand har langt høyere permeabilitet.

Grunnvannets strømningsretning bestemmes av massenes permeabilitet og helningsgraden på grunnvannspeilet (hydraulisk gradient).

== Hengende grunnvann ==

Hengende grunnvann kan dannes der det forekommer et lite vanngjennomtrengelig lag med begrenset utbredelse som ligger over det egentlige grunnvannspeilet. Eksempler på slike tette lag er [[aurhelle]] og lag med [[leire]] og/eller [[silt]].

== Variasjoner i grunnvannstand ==
Variasjoner i grunnvannstand forekommer på ulike tidsskalaer. Endringer på time/døgn basis kan skyldes pumping av [[brønn]] eller enkelte nedbørsepisoder. Årstidsfluktuasjoner er i første rekke bestemt av vekslinger i nedbør og hvor stor del av denne som når grunnvannet. Andelen av nedbøren som når grunnvannet avhenger blant annet av om jorden er fuktig eller tørr, og av vegetasjonstype. For at vann skal perkolere ned til grunnvannspeilet må først den umettede sonen fuktes til [[feltkapasitet]]. Endringer over lengre tid (flere år/10-år) kan eksempelvis forårsakes ev endringer i [[klima]].

==Se også==
*[[Vannets kretsløp]]

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20070228113915/http://www.grunnvanninorge.no/index.php Nettsted om grunnvann i Norge, NGU]
* [http://www.ngu.no/kart/granada/ GRANADA, Nasjonal grunnvannsdatabase, NGU] {{Wayback|url=http://www.ngu.no/kart/granada/ |date=20091116095456 }}
* [https://web.archive.org/web/20100704055540/http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Hydrologi/Grunn--og-markvann/  Nettside om grunnvann, NVE]
*[https://miljostatus.miljodirektoratet.no/grunnvann/ Miljøstatus i Norge: Grunnvann]
* [https://web.archive.org/web/20160111090922/http://thegenesisproject.eu/ GENESIS – Stort EU-prosjekt på grunnvann] ledet av [[Bioforsk]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vann]]
[[Kategori:Geologi]]