Redigerer Grophus

'''Grophus''' er en type hus der golvet er gravd ned under bakkenivå. Slike hus ble brukt i [[Skandinavia]], [[Island]] og [[Vinland]], men også andre steder i [[Europa]].
[[Fil:Grubenhäuser Rosstal und Sussex.jpg|thumb|Et eksempel på et grophus.]]

De var i bruk i [[eldre jernalder]], [[Folkevandringstiden i Norge|folkevandringstid]], [[vikingtiden]] og [[Middelalderen|middelalder]].<ref>Rolfsen, Perry. "Hustufter, grophus og groper fra eldre jernalder ved Oddernes kirke, Vest-Agder." Universitetets Oldsaksamling Årbók 74 (1972), side 65-82 - https://www.nb.no/items/8be39cdaba0a2596ec7439faec9a2790?page=79&searchText=grophus.</ref> <ref>Løken, Trond. "En folkevandringstidsgård–langhus og grophus på Bertnem i Overhalla." Spor–fortidsnytt fra Midt-Norge 2 (1992): 26-28.</ref> <ref>Einarsson, Bjarni F. Granastadir-grophuset och andra isländska grophus i ett nordiskt sammanhang: deras funktion och betydelse i kolonisationsförloppet i Island. Norsk arkeologisk selskab, 1992.</ref> <ref>Jäkärä, Tiina, and Terttu Lempiäinen. "Grophus i Södra Finland–spår av bosättning från 1100-och 1200-talen."</ref>

I gropene er det ofte avsetninger av kulturlag, som restene etter en golvflate. Det kan også være stolpehull, etter den bærende konstruksjonen, samt et ildsted. Rundt kulturlagets avgrensning kan det være en jordvoll. Det vil ofte være spor etter tråkk der husets inngang var.<ref>Loktu, Lise. "Bosetningsspor, langhus, grophus, kokegroper og fossilt dyrkingslag. FV. 33 Langsletta-Totenviken kirke, Trogstad Nedre, 16/1 og Øvre, 17/1, Hammerstad Nordre, 15/2, Hjell, 7/1, Østre Toten, Oppland." Rapport Arkeologisk utgravning (2016).</ref>

Grophus kan være sylinderformede og de kan være rektangulære.<ref>Loktu, Lise. "Bosetningsspor, langhus, grophus, kokegroper og fossilt dyrkingslag. FV. 33 Langsletta-Totenviken kirke, Trogstad Nedre, 16/1 og Øvre, 17/1, Hammerstad Nordre, 15/2, Hjell, 7/1, Østre Toten, Oppland." Rapport Arkeologisk utgravning (2016).</ref> Grophusene er typisk gravd 0,5m ned i bakken, slik at golvet er under bakkenivå. Dette gjør dem kjølige om sommeren og varme om vinteren.<ref>Rolfsen, Perry. "Hustufter, grophus og groper fra eldre jernalder ved Oddernes kirke, Vest-Agder." Universitetets Oldsaksamling Årbók 74 (1972), side 65-82.</ref> Selve husene er bygget med varierende typer bærende [[Konstruksjon (geometri)|konstruksjoner]], noen mer solide enn andre. Det har også vært foreslått at det har vært telt.<ref>Johansson, J. (2010). Bosetningsspor, Prestegårdsløkkene, 39/1, Kristiansand, Vest-Agder. Rapport Arkeologisk utgravning.</ref>

Grophusene tolkes ofte som [[Verksted|verksteder]]. Flere av de vestnorske grophusene har funn av en stor mengde vevtyngder  og [[spinnehjul]], som vitner om at de har vært vevstuer.<ref>Ramstad, Morten. Et innblikk i nye økonomiske og sosiale strukturer i tidlig vikingtid. 2011</ref>  Det er også  funnet en steinovn, der kjøtt og fisk kunne røykes, og henges til tørk i taket. De kan også ha vært brukt som smier.<ref>Rolfsen, Perry. "Hustufter, grophus og groper fra eldre jernalder ved Oddernes kirke, Vest-Agder." Universitetets Oldsaksamling Årbók 74 (1972), side 65-82.</ref>

Ved funn av en slik grop er det ofte to muligheter: enten er det en avfallsgrop eller et grophus. For å være rimelig sikre på at det er et grophus, bør en også finne rester av tregolvet.<ref>Gustafson, Lil. "Tuft fra middelalder. Kyrkjejordet av Åsen, 107/3, Hjartdal kommune, Telemark." Rapport Arkeologisk utgravning (1993).</ref> <ref>Johansson, J. (2010). Bosetningsspor, Prestegårdsløkkene, 39/1, Kristiansand, Vest-Agder. Rapport Arkeologisk utgravning.</ref> Ved funn av [[trekull]] kan det også vise til en [[kullgrop]], for produksjon av [[kull]].<ref>Rolfsen, Perry. "Hustufter, grophus og groper fra eldre jernalder ved Oddernes kirke, Vest-Agder." Universitetets Oldsaksamling Årbók 74 (1972), side 65-82.</ref>

== Referanser ==
<references />


[[Kategori:Norsk trearkitektur]]
[[Kategori:Landbruksbygninger]]