Vis kilden til Gro Harlem Brundtland

{{Infoboks politiker
| verv = [[WHO]]s generaldirektør
| periode = 13. mai 1998–21. juli 2003
| forgjenger = [[Hiroshi Nakajima]]
| etterfølger = [[Lee Jong-wook]]
| verv2 = [[Liste over Norges statsministre|Norges 29. statsminister]]
| periode2 = 3. november 1990–24. oktober 1996
| forgjenger2 = [[Jan P. Syse]]
| etterfølger2 = [[Thorbjørn Jagland]]
| periode3 = 9. mai 1986–16. oktober 1989
| forgjenger3 = [[Kåre Willoch]]
| etterfølger3 = [[Jan P. Syse]]
| periode4 = 4. februar 1981–14. oktober 1981
| forgjenger4 = [[Odvar Nordli]] 
| etterfølger4 = [[Kåre Willoch]]
| verv6 = [[Stortingsrepresentant]]
| periode6 = 1. oktober 1977–30. september 1997
| valgkrets6 = [[Oslo]]
| verv5 = [[Arbeiderpartiet|Arbeiderpartiets leder]]
| periode5 = 1981–1992
| forgjenger5 = [[Reiulf Steen]]
| etterfølger5 = [[Thorbjørn Jagland]]
| verv7 = [[Liste over Norges miljøvernministre|Norges miljøvernminister]]
| regjering7 =[[Trygve Brattelis andre regjering|Bratteli II]], [[Odvar Nordlis regjering|Nordli]] 
| periode7 = 6. september 1974–8. oktober 1979
| forgjenger7 = [[Tor Halvorsen]] 
| etterfølger7 = [[Rolf Hansen (politiker)|Rolf Hansen]]
}}
[[Fil:Gro Brundtland no Fronteiras do Pensamento 2014 (15229793418).jpg|miniatyr|Gro Harlem Brundtland i 2014.]]
[[Fil:Gro Harlem Brundtland and Lars Harlem.jpg|miniatyr|Brundtland med sin bror [[Lars Harlem]], 1. september 1975.]]
'''Gro Brundtland''' (født '''Harlem'''; 1939), kjent som '''Gro Harlem Brundtland''',{{efn|'''Gro Harlem''' er hennes fødselsnavn. Da hun giftet seg med [[Arne Olav Brundtland]] i 1960 endret hun sitt juridiske navn til '''Gro Brundtland'''.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Gro Harlem Brundtland|url=http://snl.no/Gro_Harlem_Brundtland|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2022-01-24|besøksdato=2022-09-06|språk=no|fornavn=Aslak|etternavn=Bonde|sitat=Gro Harlem (til hun giftet seg med Arne Olav Brundtland i 1960)}}</ref> Hun beskriver ''Harlem'' som et navn som har blitt «hengende ved».<ref name=DB-2010-11-17>{{Kilde artikkel|forfatter=Tore Bergsaker, Veslemøy Lode|tittel=Tjente 202000 ekstra på én måned Beholdt pensjonen GULL- GRO|publikasjon=Dagbladet|dato=17.11.2010|nummer=Seksjon: a Del: 1|side=13|sitat=<small>Den tidligere statsministeren debuterte som vitne i en norsk rettssak i går. Er Gro Harlem Brundtland ditt fulle navn, spurte dommer Jannecke Johansen. - Nei, svarte Brundtland. - Harlem står ikke i passet mitt. Det er et navn som er blitt hengende ved.</small>}}</ref>}} er en [[Norge|norsk]] [[Norges politiske system|politiker]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]]) og tidligere [[lege]]. Hun var [[miljøvernminister]] 1974–1979, og hun var [[Norges statsminister|statsminister]] i tre perioder: først i 1981, så fra 1986 til 1989 og igjen fra 1990 til 1996. Hun var Norges første kvinnelige statsminister og den første kvinnelige lederen i Arbeiderpartiet fra 1981 til 1992. Som statsminister ble hun kjent som «[[landsmoder]]en».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/landsmoderen-gro-1.7490983|tittel=Landsmoderen Gro|besøksdato=2022-05-17|dato=2011-02-03|fornavn=Anitta|etternavn=Erlandsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Internasjonalt er hun særlig kjent som leder for [[Brundtlandkommisjonen]] (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling) som blant annet gjorde begrepet [[bærekraftig utvikling]] kjent, og som generaldirektør i [[Verdens helseorganisasjon|Verdens helseorganisasjon (WHO)]] fra 1998 til 2003.

== Bakgrunn ==
Gro Harlem, som hun het til hun giftet seg, vokste opp i [[Oslo]] og ble nærmest født inn i Arbeiderpartiet som datter av [[Gudmund Harlem]]. Han var statsråd fra 1955 til 1965, mens moren Inga Margareta Brynolf Sandberg Harlem jobbet i stortingsgruppens sekretariat. Søsteren [[Hanne Harlem]] har også vært politiker for Arbeiderpartiet.

Som treåring, i 1943, ble Gro Harlem og hennes bror Erik hentet over til Sverige av sin svenske mormor.{{Sfn|Brundtland|1997|s=24}} Senere samme år kom også foreldrene til Sverige, og faren unngikk så vidt å bli arrestert av tyskerne. I Sverige var Gudmund Harlem leirlege på [[Kjesäter]], mens Inga Harlem arbeidet på flyktningekontoret.{{Sfn|Brundtland|1997|s=25}} Tilbake i Norge etter krigen begynte Gro Harlem på [[Ruseløkka skole]] i 1945.{{Sfn|Brundtland|1997|s=30}} Hun begynte også i [[Framfylkingen]].{{Sfn|Brundtland|1997|s=32}} Fra 1949 til 1950 bodde familien i [[Brooklyn]], da Gudmund Harlem hadde fått et [[Rockefeller-stipend]].{{Sfn|Brundtland|1997|s=43–45}}

Gro Harlem gikk på [[Hegdehaugen videregående skole|Hegdehaugen gymnas]] sammen med [[Truls Gerhardsen]] (1937–2022), sønnen til [[Einar Gerhardsen]] (1897–1987), Arbeiderpartimannen som ble kjent under kallenavnet «landsfaderen». I biografien som [[Bente Roestad]] skrev om Gro Harlem Brundtland i [[2004]] (utgitt på [[Damm forlag]]) står det på side 28<ref>{{kilde www |url=http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&rop=showcontent&id=231 |tittel=Biografier om Nansen, Brundtland og Gandhi |besøksdato=2008-01-23 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071111093741/http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&rop=showcontent&id=231 |arkivdato=2007-11-11 }}</ref>: {{Sitat|(..) den unge Gro forstyrret undervisningen på Hegdehaugen videregående skole fordi «hun pratet, ertet og flørtet» med Truls Gerhardsen.|align=centre}}
Hun tok [[medisinsk embedseksamen]] ved [[Universitetet i Oslo]] i 1963 og ''Master of Public Health'' ved [[Harvard University|Harvard-universitetet]] i [[USA]] i 1965. Hun arbeidet i [[Helsedirektoratet (1945–1993)|Helsedirektoratet]] fra 1966, og var assisterende overlege i Oslo Helseråd i perioden 1968–1974.

== Miljøvernminister ==
Det kom overraskende på Brundtland da hun i 1974 ble bedt om å møte på statsministerens kontor uten å vite hvorfor. Hun ble spurt av statsminister [[Trygve Bratteli]] om å gå inn i regjeringen som [[miljøvernminister]]. Hun fikk igjennom flere vanskelige saker. Opprettelsen av [[Hardangervidda nasjonalpark]] med vern av de to uregulerte vassdragene [[Veig]] og Dagali møtte stor motstand internt i Arbeiderpartiet. Kraftutbygging og industribygging hadde vært viktig for Arbeiderpartiet siden 1945, men nå kom en ny generasjon som var opptatt av miljøvern. Miljødepartementet var opprettet i 1972, og Brundland ble den femte statsråden. Det ble betraktet som et «lett» departement, og Brundtland fikk to ganger spørsmål om å skifte til et «tyngre» departement, men valgte å bli. Under [[Bravo-utblåsningen]] i april 1977 fikk Brundtland vist sin store arbeidskapasitet og sin evne til å holde hodet kaldt. Hun tilbrakte mye tid på [[Sola]] der [[oljevern]]aksjonen ble ledet fra, og var over [[Ekofiskfeltet]] i helikopter for å ta utblåsningen i øyesyn. Brundtland imponerte i sin opptreden på pressekonferansene – som ble holdt på engelsk – med over 200 internasjonale pressefolk. Bravo-utblåsningen viste at oljevernberedskapen ikke var så god som den burde være, og det førte til at oljeleting utenfor Nord-Norge ble utsatt.{{Sfn|Hansson og Teigene|s=41–50}}

I 1975, allerede året etter at hun ble statsråd, ble Brundtland valgt til nestleder i partiet. I 1977 ble hun valgt inn på Stortinget.

I en ommøblering uten forvarsel i 1979 ble hun kastet ut av regjeringen til statsminister [[Odvar Nordli]]. Hun var selv ikke med på diskusjonene rundt endringene i regjeringen.

== Statsminister og partileder ==
Hun var Norges første kvinnelige [[Liste over Norges statsministre|statsminister]] i februar–oktober 1981. Hun fratrådte ministerposten da [[Arbeiderpartiet]] tapte valget i 1981 – og mistet flertallet de hadde hatt sammen med SV siden 1973 – men overtok allikevel partiledervervet i Arbeiderpartiet i april 1981, til tross for at Odvar Nordli pekte på [[Rolf Hansen (politiker)|Rolf Hansen]] som sin etterfølger. I valget 1985 økte hun Arbeiderpartiets oppslutning fra 37 % til 41 %, men tapte valget da de borgerlige partiene dannet samlingsregjering. Hun var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe [[1981]]–[[1986]] og [[1989]]–[[1990]]. Hun var leder av FNs spesialkommisjon for miljø- og utviklingsspørsmål («[[Brundtlandkommisjonen]]») 1984–1987. Brundtland var dessuten formann i utenrikskomiteen i Stortinget 1980–1981 og 1989–1990. Hun ble ikke statsminister igjen før i mai 1986, da regjeringen Willoch stilte kabinettsspørsmål over økning av bensinavgiften. Arbeiderpartiet stemte sammen med Fremskrittspartiet mot denne økningen, og følgelig gikk Willoch av og Brundtland dannet regjering som satt til valgnederlaget i oktober 1989. 

I denne perioden var Norge i dype økonomiske problemer. Det skyldtes blant annet en lav oljepris som gav lave investeringer i oljesektoren og høye renter. Regjeringen skrev ned kroneverdien med 12 %, og innstrammingstiltakene hadde som uønsket resultat at antallet arbeidsledige økte. Problemene ballet på seg i Brundtlands regjeringstid, og hun ledet Arbeiderpartiet til nok et valgnederlag ved stortingsvalget i 1989, da Arbeiderpartiet gikk sterkt tilbake og endte på 34,3 %. [[Jan P. Syse]] tok over som leder for en borgerlig samlingsregjering. Denne varte til EF-saken ble for dominerende, og Brundtland overtok som statsminister igjen uten å vinne et stortingsvalg, i november 1990. Hun gikk av som statsminister 25. oktober 1996, da hun ble etterfulgt av [[Thorbjørn Jagland]]. Hun trakk seg som leder av Arbeiderpartiet i 1992, i etterkant av at hennes yngste sønn begikk selvmord.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere/departementer_embeter/embeter/statsminister-1814-/gro-harlem-brundtland/id463420/|tittel=Gro Harlem Brundtland|besøksdato=2017-09-18|dato=2013-12-27|etternavn=regjeringen.no|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

=== EU-saken ===
Under [[folkeavstemningen om Norges tilslutning til EU 1994]] var Brundtland statsminister og arbeidet for norsk medlemskap. Hun kunngjorde at [[Thorvald Stoltenberg]] ville bli Norges eventuelle [[EU-kommissær]]. Forrige gang Norge stemte om EU var i [[Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EF 1972|1972]], og [[Trygve Bratteli]] trakk seg som statsminister som konsekvens av resultatet. Brundtland valgte å bli sittende som statsminister til tross for nederlaget. 

=== Selvbestemt abort ===
Brundtland var aktivt i debatten om [[selvbestemt abort]]. Hun arbeidet tidligere som lege, og satt blant annet i [[Abortnemnd|abortnemd]]. Hun var med på å skape politisk endring på feltet. Retten til selvbestemt abort var en av hennes viktigste kampsaker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3423654881|tittel=Gro refser Erna i abortsaken|besøksdato=2022-05-17|dato=2019-04-06|fornavn=Heidi Schei|etternavn=Lilleås|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref>

== Senere liv ==
[[Fil: Gro Harlem Brundtland2 2007 04 20.jpg|mini|Brundtland på Arbeiderpartiets landsmøte i 2007. {{byline|Harry Wad}}]]
I 1998 ble hun valgt til generaldirektør for [[WHO|Verdens helseorganisasjon]]. Brundtland mottok tittelen som ''Policy Leader of the Year'' for koordineringen mot [[SARS]]-utbruddet i 2003. Hun fratrådte senere stillingen sommeren 2003, og ble etterfulgt av [[Lee Jong-wook]]. 

Siden da har Brundtland blant annet sittet i styret i UN Foundation og vært Health Policy Fellow ved Harvard University. Hun har også vært medlem av High Level Panel on Threats, Challenges and Change, utnevnt av FNs generalsekretær. I 2007 ble hun, som en av tre, utnevnt til FNs spesialutsending for klimaspørsmål. De to andre var [[Chile]]s tidligere president [[Ricardo Lagos Escobar]] og [[Sør-Korea]]s tidligere utenriksminister [[Han Seung-soo]]. Brundtland er også medlem av Den internasjonale kommisjonen for ikke-spredning og kjernefysisk nedrustning. Fra 2007 har hun vært medlem av organisasjonen [[The Elders]], fra 2013 til 2018 var hun nestleder i organisasjonen som da ble ledet av [[Kofi Annan]].

I januar 2006 ble hennes navn trukket frem som en mulig kandidat som [[FNs generalsekretærer|generalsekretær]] i [[FN]].<ref>{{Kilde www|forfatter=Ferre, Madeleine|tittel=Gro kan bli generalsekretær|url=http://www.vg.no/nyheter/utenriks/fn/gro-kan-bli-generalsekretaer/a/112304/|utgiver=vg.no|dato=4. januar 2006|besøksdato=2016-05-18}}</ref>

Hun har uttalt at hun reagerer på [[Stråling|mobilstråling]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/far-hodesmerter-av-mobilstraling/65792704|tittel=Får hodesmerter av mobilstråling|besøksdato=2023-06-13|dato=2002-03-09|fornavn=Aud|etternavn=Dalsegg|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

=== Attentat ===
Brundtland slapp så vidt unna [[attentat]] av [[Anders Behring Breivik]] [[Terrorangrepene i Norge 2011|22. juli 2011]]. Hun hadde vært på [[Utøya]] timer før massakren for å holde en tale til [[Arbeidernes ungdomsfylking|AUF]]-leiren; Breivik uttalte at han hadde til hensikt at Brundtland skulle være hovedmålet for angrepet (sammen med [[Eskil Pedersen]] og [[Jonas Gahr Støre]]), men han hadde blitt forsinket mens han reiste fra Oslo.<ref>{{Kilde www|url=https://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/norway/8658995/Norway-shooting-killer-confirms-Gro-Harlem-Brundtland-was-main-target.html|tittel=Norway shooting: killer 'confirms Gro Harlem Brundtland was main target'|besøksdato=2021-12-07|verk=www.telegraph.co.uk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/breiviks-hovedmal-gro-jonas-og-eskil/63425990|tittel=Breiviks hovedmål: Gro, Jonas og Eskil|besøksdato=2021-12-07|dato=2011-11-18|fornavn=Line|etternavn=Brustad|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Breivik kom til Utøya cirka to timer etter at Brundtland hadde reist.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/13114612/|tittel=Skal ha ønsket å ramme Gro Harlem Brundtland|besøksdato=2021-12-07|dato=2011-07-25|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2|sitat=Gro Harlem Brundtland var på utøya et par timer før gjerningsmannen massakrerte mange AUF ungdommer.}}</ref>

Under [[Rettssaken mot Anders Behring Breivik|rettssaken]] i 2012 avslørte Breivik detaljerte attentatplaner for Brundtland.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2012/apr/19/anders-behring-breivik-trial-live|tittel=Anders Behring Breivik trial, day four - Thursday 19 April|besøksdato=2021-12-07|dato=2012-04-19|fornavn=Haroon|etternavn=Siddique|fornavn2=Helen|etternavn2=Pidd|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>

===Lokalpolitikk===
I 2023 stilte Brundtland til valg for Arbeiderpartiet ved bystyrevalget i Oslo,<ref>https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/gro-harlem-brundtland-ap-gjoer-politisk-comeback-i-oslo.J99ARVHuy</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/gro-harlem-brundtland-i-bystyret_-1.16181786|tittel=Gro Harlem Brundtland i bystyret?|besøksdato=2023-07-13|dato=2022-11-16|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> hun endte opp med å få plass i bystyret.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/dette-er-det-nye-bystyret-i-oslo-etter-valget-1.16557589|tittel=Gro Harlem Brundtland seilte inn i Oslo bystyre|besøksdato=2023-09-14|dato=2023-09-14|fornavn=Olav|etternavn=Juven|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I desember 2024 fikk etter søknad fritak fra vervet som bystyrerepresentant av helsemessige årsaker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/stor-oslo/gro-harlem-brundtland-ute-av-norsk-politikk-1.17151587|tittel=Gro Harlem Brundtland ute av norsk politikk|besøksdato=2024-12-02|dato=2024-12-02|forlag=Nrk.no}}</ref>   

== Omtale og utmerkelser ==
Det er skrevet flere bøker om og med Brundtland. [[Steinar Hansson]] utga i 1995 ''Makt og mannefall : historien om Gro Harlem Brundtland''. Ektemannen [[Arne Olav Brundtland]] utga i 1996 ''Gift med Gro''.

=== Utmerkelser ===
{{Columns-list|colwidth=30em|
* [[1988]] [[Årets budeie]]
* [[1988]] Årets skandinav
* [[1988]] [[Indira Gandhi-prisen|Indira Gandhis pris for fred, nedrustning og utvikling]]<ref>{{Kilde www|byrå=NTB |dato=1990-09-20 |tittel=Gro fikk Indira Gandhi-Prisen |sitat=Venkataraman sa under tilstelningen at prisen er en betimelig honnør til Gro Harlem Brundtland, for hennes ledelse av FNs kommisjon for miljø og utvikling. […] Brundtland fikk prisen for 1988, etter å ha lagt fram rapporten fra kommisjonen året før. |url=https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayDocument&documentId=055013199009202738&serviceId=2 }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/stor-oslo/gro-harlem-brundtland-ute-av-norsk-politikk-1.17151587|tittel=Gro Harlem Brundtland ute av norsk politikk|besøksdato=2024-12-02|dato=2024-12-02|forlag=Nrk.no}}</ref>
* [[1988]] Det europeiske miljøvernbyrås miljøvernpris
* [[1989]] Third world prize 
* [[1989]] Peace Link Woman of Peace
* [[1990]] Beyond War Award
* [[1991]] United Nations Association of Spain Peace Prize
* [[1992]] The Delphi Prize
* [[1994]] [[Karlsprisen]]<ref>[http://www.karlspreis.de/preistraeger/1994/vita.html Karlsprisens internettside] besøkt 28. juni 2014</ref>
* [[1994]] Josef Brecht-prisen (Luxemburg) for spredning av Europatanken om fred og samarbeid
* [[1995]] Fredsprisen "Women for peace", Roma
* [[1995]] Pris fra Kennedy Selskabet i Danmark, "Profiles of courage"
* [[1996]] IGU Planet and Humanity Medal.<ref>{{Kilde www |url=http://igu-online.org/about-us/roll-of-honour/ |tittel=The International Geographical Union (IGU)s liste over prismottagere |besøksdato=2017-08-17 |arkiv-dato=2017-08-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170817124330/http://igu-online.org/about-us/roll-of-honour/ |url-status=yes }}</ref>
* [[1997]] [[Årets Peer Gynt]]
* [[2002]] Gøteborgs internasjonale miljøpris
* [[2003]] Luther L. Terry Award
* [[2003]] Landsforeningen for Hjerte- og Lungesykes ærespris
* [[2004]] [[Liste over æresdoktorer ved Universitetet i Bergen|Æresdoktor ved Universitetet i Bergen]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.uib.no/om/74192/%C3%A6resdoktorer#2004|tittel=Æresdoktorer ved Universitetet i Bergen {{!}} Universitetet i Bergen|besøksdato=2017-08-25|språk=nb|verk=www.uib.no}}</ref>
* [[2004]] [[Fredrikkeprisen]], [[Norske Kvinners Sanitetsforening]]s ærespris
* [[2006]] Tahiti-prisen (innsats for å øke kunnskapen om globale forhold og utviklingstrekk av betydning for Norge og nordmenn)
* [[2006]] Albert-prisen (for sitt arbeid for bærekraftig utvikling. Delt ut av Royal Society for the Encouragement of Arts, Manufactures and Commerce (RSA), London)
* [[2013]] [[Catalonias internasjonale pris]]<ref>[http://www.europapress.es/catalunya/noticia-gro-harlem-brundtland-malala-yousafzai-reciben-25-premio-internacional-catalunya-20130726041103.html Gro Harlem Brundtland y Malala Yousafzai reciben el 25 Premio Internacional Catalunya], europapress.es, 26. juli 2013.</ref><ref>[http://www20.gencat.cat/portal/site/msi-dgac/menuitem.cfb4d0ec869dcac3934fec60b0c0e1a0/?vgnextoid=8d3e09b8aec89210VgnVCM1000008d0c1e0aRCRD&vgnextchannel=8d3e09b8aec89210VgnVCM1000008d0c1e0aRCRD&vgnextfmt=default Gro Harlem Brundtland i Malala Yousafzai, guanyadores del Premi Internacional Catalunya 2013], Catalonias regjering.</ref>
* [[2016]] [[Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016]].<ref>[http://www.kongehuset.no/binfil/download2.php?tid=133159 ''Tildeling av Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016''], Kongehuset</ref>
* [[2016]] Æresmedlem av [[Norsk Kvinnesaksforening]]<ref>[http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/2016/05/21/Brundtland-%C3%A6resmedlem-i-kvinnesaksforening-12768507.ece Brundtland æresmedlem i kvinnesaksforening] {{Wayback|url=http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/2016/05/21/Brundtland-%C3%A6resmedlem-i-kvinnesaksforening-12768507.ece |date=20181230025934 }}, ''[[Adresseavisen]]'', 21. mai 2016</ref>
* 2016 Æresdoktor ved [[Sorbonne Université|Université Paris-Sorbonne og Université Pierre-et-Marie-Curie]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Brundtland blei æresdoktor ved Sorbonne|avis=fjordabladet.no|url=http://www.fjordabladet.no/npk/utenriks/2016/10/11/Brundtland-blei-%C3%A6resdoktor-ved-Sorbonne-13626778.ece|besøksdato=2016-10-11|etternavn=Nynorsk Pressekontor|fornavn=|dato=2016-10-11|språk=nb-NO|arkiv-dato=2016-10-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161012075537/http://www.fjordabladet.no/npk/utenriks/2016/10/11/Brundtland-blei-%C3%A6resdoktor-ved-Sorbonne-13626778.ece|url-status=yes}}</ref><ref>[http://www.upmc.fr/fr/universite/histoire_et_personnalites/les_docteurs_honoris_causa/retour_sur_dhc_2016/liste_dhc_2016.html «Cérémonie des docteurs honoris causa 2016»] {{Wayback|url=http://www.upmc.fr/fr/universite/histoire_et_personnalites/les_docteurs_honoris_causa/retour_sur_dhc_2016/liste_dhc_2016.html |date=20171007230438 }}, UPMC. Lest 18. juni 2017.</ref>
}}


== Tidslinje for verv i regjering og storting ==
* [[Stortingsrepresentant]] fra Oslo 1977–1997.
* [[Arbeiderpartiet#Parlamentariske ledere|Leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe]] 1981–1986 og 1989–1990.
* Nestleder i Arbeiderpartiet 1975–1981, leder 1981–1992.
* Miljøvernminister 1974–1979.
* Statsminister 4. februar–14. oktober 1981, 9. mai 1986–16. oktober 1989 og 3. november 1990–25. oktober 1996.

== Privatliv ==
Hun giftet seg med [[Arne Olav Brundtland]] 9. desember 1960. De fikk fire barn; en er nå død. De eier et hus i [[Sør-Frankrike]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/en/the-government/previous-governments/historiske-artikler/offices/prime-minister-since-1814/gro-harlem-brundtland/id463420/|tittel=Gro Harlem Brundtland|besøksdato=2021-12-07|dato=2011-05-31|etternavn=regjeringen.no|språk=en-GB|verk=Government.no}}</ref>

=== Sykdom ===
Brundtland ble operert for [[livmorkreft]] i [[2002]] ved [[Ullevål universitetssykehus]].<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=508236 VG.no:Betalte operasjon i 2002]</ref> I 2008 ble det kjent at hun i løpet av 2007 var blitt operert to ganger på Ullevål på det offentliges bekostning, til tross for at hun på dette tidspunktet var utflyttet fra Norge, og således ikke lenger var berettiget til ytelser fra [[Folketrygden (Norge)|Folketrygden]]. Etter offentlig oppmerksomhet omkring saken, meldte Brundtland flytting tilbake til Norge og hun betalte selv for behandlingen hun hadde gjennomgått.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/0Mwbo|tittel=Gro flytter hjem|besøksdato=2022-05-17|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

== Utgivelser ==
*{{ Kilde bok |ref={{SfnRef=Brundtland|1997}}| forfatter = Gro Harlem Brundtland | utgivelsesår = 1997 | tittel = Mitt liv : 1939–1986| isbn = 8257411981 | isbn = 8205248699 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011904076 | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Gro Harlem Brundtland | utgivelsesår = 1998 | tittel = Dramatiske år : 1986–1996 | isbn = 8257412279 | isbn = 8205254052 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081500088 | side = }}

== Se også ==
* [[Gro Harlem Brundtlands første regjering]] (4. februar–14. oktober 1981)
* [[Gro Harlem Brundtlands andre regjering]] (9. mai 1986–16. oktober 1989)
* [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering]] (3. november 1990–24. oktober 1996)
* – ''[[Det er typisk norsk å være god]]''
* [[Grodagen]]

== Fotnoter ==
{{Notelist}}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok | forfatter = Kjell Chr. Johanssen og [[Per Brunvand]]| utgivelsesår = 1981 | tittel = Gro | isbn = 8210021001 | isbn = 8210021028 | utgivelsessted =  | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070201071 | side = }}
*{{ Kilde bok |ref={{SfnRef|Hansson og Teigene}} |forfatter = [[Steinar Hansson]] og [[Ingolf Håkon Teigene]] | utgivelsesår = 1992 | tittel = Makt og mannefall | isbn = 8257409758 | isbn = 8202138086 | utgivelsessted =  | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102400057 | side = }}
* [[Jan Ove Ekeberg]] og [[Per-Arne Bjerke]] (1996) ''Statsminister. Makten og mennesket – Biografi om Gro Harlem Brundtland.'' &ndash; Tiden forlag.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}
* {{språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20100919225749/http://arbeiderpartiet.no/Om-AP/Politikere/Biografier/Brundtland-Gro-Harlem Gro Harlem Brundtland] hos Arbeiderpartiet
* {{Wikiquote|Gro Harlem Brundtland}}

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Felipe González|Felipe González Márquez]]|Pris=[[Karlsprisen|Mottager av Karlsprisen]]|År=[[1994]]|Neste=[[Franz Vranitzky]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Hiroshi Nakajima]]|Hva=[[Liste over generaldirektører i Verdens helseorganisasjon|Generaldirektør i Verdens helseorganisasjon]]|Startår=[[1998]]|Sluttår=[[2003]]|Etterfølger=[[Lee Jong-wook]]}}
{{Sluttboks}}

{{Norges statsministre etter 1945}}
{{Stortingsrep 1977–1981}}
{{Stortingsrep 1981–1985}}
{{Stortingsrep 1985–1989}}
{{Stortingsrep 1989–1993}}
{{Stortingsrep 1993–1997}}
{{Norges miljøvernministre}}
{{Arbeiderpartiets ledere}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Brundtland, Gro Harlem}}
[[Kategori:Norske statsministre]]
[[Kategori:Arbeiderpartiets ledere]]
[[Kategori:Norske miljøvernministre]]
[[Kategori:Ap-statsråder]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Bratteli II]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Nordli]]
[[Kategori:Norske statsråder etter 1945]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Ap]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1977–1981]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1981–1985]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1985–1989]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1989–1993]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1993–1997]]
[[Kategori:Sosialdemokratiske ledere]]
[[Kategori:Karlsprisen]]
[[Kategori:Kvinner i historien]]
[[Kategori:Norske leger]]
[[Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Bergen]]
[[Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Tromsø]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo]]
[[Kategori:Personer fra Bærum kommune]]
[[Kategori:Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016]]
[[Kategori:Mottakere av prisen for frihet fra nød (Four Freedoms Award)]]
[[Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening]]