Redigerer Grisekrigen av 1859

[[Fil:PigWar-boundaries.png|thumb|Stridens kjerne: hvor skulle grensen mellom britisk [[Canada]] og [[USA]] gå? Foreslått grenser: mørk blå linje, gjennom Haro-sundet, ønsket av USA; rød linje, gjennom Rosario-sundet, ønsket av Storbritannia; grønn linje, gjennom San Juan-kanalen, kompromiss.]]
'''Grisekrigen av 1859''' ([[engelsk]]: «Pig War») var en strid mellom [[USA]] og [[Storbritannia]] over grensen mellom britisk [[Canada]] og USA ved [[San Juan-øyene]], mellom [[Vancouver Island]] og fastlandet. Konflikten fikk sitt navn ved at den ble utløst av at en svart [[gris]] ble skutt, den såkalte «griseepisoden», men har også blitt henvist til som «Gris- og potet-krigen», «San Juan-grense-striden» eller «Den nordvestlige grensestriden». Til tross for betegnelsen «[[krig]]» var det en konflikt.

Striden begynte i [[1846]] da [[Oregon-avtalen]] ble inngått mellom Storbritannia og USA og hadde som mål å avslutte en langvarig grensestrid mellom USA og [[Britisk Nord-Amerika]] (det senere Canada), særskilt landet mellom fjellkjeden [[Rocky Mountains]] og kystlinjen ved [[Stillehavet]]. Da ingen skudd ble utvekslet eller ingen menneskelige skader, var denne striden en konflikt uten blod og tap (med unntak av en gris), og er forblitt en av de mest uvanlige «kriger» i historien.<ref> Johnson, Ben: [http://www.historic-uk.com/HistoryUK/HistoryofBritain/The-Pig-War/ «The Pig War»], ''Historic UK''</ref>

== Bakgrunn ==
Oregon-avtalen av [[15. juni]] [[1846]] løste grensestriden i [[Oregon]] ved dele [[Oregon Country]]/[[Columbia District]] mellom Storbritannia og USA «langs den 49. nordlige breddegrad til midten av sundet som skiller kontinentet fra Vancouver Island og derfra sørover gjennom midten av den nevnte sund, og av [[Juan de Fucasundet]] til Stillehavet.»<ref> [https://en.wikisource.org/wiki/Oregon_Treaty «Oregon Treaty»], ''Wikisource''</ref>

Imidlertid er det faktisk to sund som kan bli kalt for midten av sundet: Haro-sundet langs vestsiden av San Juan-øyene; og Rosario-sundet langs den østlige siden.<ref name="Matthews"> Matthews, Todd: [https://web.archive.org/web/20080709060607/http://www.wahmee.com/pigwar.html «The Pig War of San Juan Island»], ''The Tablet''. Arkivert fra [http://www.wahmee.com/pigwar.html originalen] den 9. juli 2008</ref>

[[Fil:Vancouver1798map-SanJuan-Gulf.png|thumb|Vancouvers kart fra 1798 viser en del forvirring i nærheten av sørøstlige [[Vancouver Island]], Gulf Islands, og Haro-sundet.]]
I 1846 var det fortsatt en del usikkerhet om [[geografi]]en i region. De mest vanlige [[kart]] som var tilgjengelige var de til [[George Vancouver]], utgitt i [[1798]], og av [[Charles Wilkes]], utgitt i [[1845]]. I begge tilfeller var kartene uklare i nærheten av den sørøstlige kysten av Vancouver Island og [[Gulf Islands]]. Som et resultat var ikke Haro-sundet heller helt klart.<ref> Hayes, Derek (1999): ''Historical Atlas of the Pacific Northwest: Maps of exploration and Discovery''. Sasquatch Books, ISBN 1-57061-215-3, s. 171–174</ref>

I 1856 nedsatte Storbritannia og USA opp en grensekommisjon for å løse en rekke saker angående den internasjonale grensen, inkludert vannveiene fra [[Georgiasundet]] til [[Juan de Fucasundet]]. Britene utnevnte [[James Charles Prevost]] til førstekommisjonær, George Henry Richards til andrekommisjonær, og William A.G. Young til sekretær. Amerikanerne utnevnte [[Archibald Campbell]] til førstekommisjonær,<ref name="Dougherty"> Dougherty, Phil (28. februar 2010): [http://www.historylink.org/index.cfm?DisplayPage=output.cfm&file_id=9328 «The International Boundary Commission first meets on June 27, 1857»], ''HistoryLink.org. Online Encyclopedia of Washington State History''. s. 9328.</ref> John Parke til andrekommisjonær, og William J. Warren som sekretær. Den 27. juni 1857 møttes de britiske og amerikanske kommisjonærene for første gang om bord i det britiske skipet HMS «Satellite»,<ref name="Dougherty"/> som var ankret opp i Esquimalt-havnen i sørenden av Vancouver Island. De to sidene møttes flere ganger i [[1857]], både i Esquimalt, men også i havnen i [[Nanaimo]], foruten brevveksling mellom møtene. Vanngrensen ble diskutert fra oktober til desember. Fra begynnelsen av hevdet britiske Prevost at Rosario-sundet var krevet i ordlyden fra avtalen og var hensikten til avtalens rammer. Amerikanske Campbell hadde den samme meningen om Haro-sundet.

Prevost opprettholdt at sundet spesifisert i avtalen må ha tre nøkkelkvaliteter:
* Den må skille kontinentet fra Vancouver Island,
* den må være en grense i en sørlig retning, og
* må være seilbar.

Kun Rosario oppfylte disse kravene. Campbell kontret ved å hevde at uttrykket «sørlig» i avtalen måtte bli forstått i en generell betydning, at Rosario ikke skilte kontinentet fra Vancouver Island, men San Juan-øyene fra øyene Lummi, Cypress, Fidalgo og de andre, og at seilbar ikke var relevant for saken, men selv om det var det, var Haro-sundet bredere og var en mer direkte passasje. Til sist utfordret han Prevost til å framskaffe noen bevis som viste at avtalen hadde til hensikt å henvise til Rosario-sundet. Prevost svarte ved å henvise til amerikanske kart som viste grensen som gikk gjennom Rosario-sundet, inkludert et av John C. Frémont som var framstilt for og utgitt av [[USAs regjering|den amerikanske regjeringen]], og et annet av John B. Preston, sjefslandmåler av Oregon i 1852. Angående de andre punktene gjentok Prevost sine uttalelser om Rosario-stredets seilbarhet — sundet mellom øyene Lummi, Cypress, og Fidalgo var ikke seilbart — og at en linje gjennom Rosario ville være sørlig mens en gjennom Haro ville være vestlig. De to fortsatte å diskutere saken inn i 1857 inntil det var klart hva begges siders argumenter var, og at ingen av dem klarte å overbevise den andre. Prevost kom med et siste tilbud ved det sjette møtet den 3. desember hvor han foreslo et kompromiss med en linje trukket gjennom San Juan-sundet. Det ville gi USA alle hovedøyene, unntatt San Juan-øya. Dette tilbudet ble avslått og kommisjonen avsluttet, enige om å rapportere tilbake til sine respektive regjeringen. Således forble tvetydighet over grensen i vannet uløst.<ref> Scholefield, Ethelbert Olaf Stuart; Howay, Frederic William (1914): [https://books.google.com/books?id=vGdJtwAACAAJ ''British Columbia from the earliest times to the present. Vol. 2'']. The S.J. Clarke publishing company, OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/697901687 697901687], s. 303–306</ref>

Grunnet denne tvetydighet krevde både Storbritannia og USA overherredømme over San Juan-øyene.<ref name="National_Park_Service"> [https://web.archive.org/web/20070110072744/http://www.nps.gov/archive/sajh/Pig_War_new.htm «The Pig War»], ''National Park Service, U.S. Department of the Interior''. Arkivert fra [http://www.nps.gov/archive/sajh/Pig_War_new.htm originalen] den 10. januar 2007</ref> I løpet av denne perioden hvor begge nasjoner krevde det samme området, etablerte det britiske selskapet [[Hudson's Bay Company]] sine operasjoner på San Juan og forvandlet øya til sted med sauer. I mellomtiden, ved midten av [[1859]], kom mellom 25 til 29 amerikanske bosettere til øya.<ref name="Matthews"/>

Øya San Juan hadde betydning, ikke bare for sin størrelse, men også som et strategisk militære punkt. Mens britene holdt festningen Fort Victoria på Vancouver Island i vest med utsyn over [[Juan de Fucasundet]], inngangen til Haro-stredet og videre til Georgia-stredet, ville den nasjonen som holdt San Juan-øyene kunne dominere alle sundene som knyttet Juan de Fucasundet til Georgia-sundet.

== Grisen ==
[[Fil:Capizzi_scrofa_0001.jpg|thumb|Krigen ble nesten utløst på grunn av en svart gris...]]
Den 15. juni 1859, nøyaktig femten år etter Oregon-avtalen, førte tvetydigheten i eierskapet til direkte konflikt. Lyman Cutlar, en amerikansk bonde, som hadde flyttet til øya ved hevde rett til være der under Loven om landdonasjon av 1850 (''Donation Land Claim Act''), oppdaget en stor svart gris som rotet rundt på det han hevdet var hans eiendom.<ref name="Matthews"/><ref name="National_Park_Service"/><ref name="Woodbury">Woodbury, Chuck (2000): [http://www.outwestnewspaper.com/pigwars.html «How One Pig Could Have Changed American History»] {{Wayback|url=http://www.outwestnewspaper.com/pigwars.html |date=20130806211449 }}, ''Out West Newspaper'' #15.</ref> Han mente at grisen hadde spist hans [[Knoll|rotknoller]], og det var heller ikke første gangen. Cutlar ble så rasende at han tok geværet og drepte grisen. Grisen var eid av en irlender, Charles Griffin, ansatt av Hudson's Bay Company for å drifte sauene.<ref name="Matthews"/><ref name="National_Park_Service"/><ref name="Woodbury"/> Han eide også flere griser som han lot gå fritt rundt. De to mennene hadde levd i fred inntil denne hendelsen. Cutlar tilbød Griffin 10 dollar som erstatning for grisen, men Griffin var misfornøyd og krevde minst 100 dollar. Som følge av dette svaret uttalte Cutlar at han trengte ikke å betale i det hele tatt da grisen hadde krenket hans eiendom.<ref>En mulig apokryfisk fortelling hevder at Cutlar sa til Griffin: «Den spiste mine poteter!» Griffin svarte: «Det er opp til deg å holde dine poteter borte fra min gris!»</ref><ref name="Woodbury"/> Da britiske myndigheter truet med å arrestere Cutlar påkalte amerikanerne militær beskyttelse.

== Militær eskalering ==
Brigadegeneral [[William S. Harney]], som kommanderte det militære Oregon-departementet, satte ut 66 amerikanske soldater fra 9. infanteri under kommando av kaptein [[George Pickett]] på San Juan-øya med ordre om forhindre britene om å gå i land.<ref name="Matthews"/><ref name="National_Park_Service"/> Bekymret over at en okkupantbefolkning av amerikanere ville begynne å okkupere øya og ta seg til rette om ikke amerikanerne ble holdt i sjakk, fikk britene til å sende tre krigsskip under kommando av kaptein [[Geoffrey Hornby]].<ref name="Matthews"/><ref name="National_Park_Service"/><ref name="Woodbury"/> Pickett er sitert på å ha uttalt trassig: «Vi vil gjøre et Bunker Hill av det!» Henvisningen var til [[slaget ved Bunker Hill]] i [[1775]] under [[den amerikanske uavhengighetskrigen]], ett av de blodigste slag i krigen. Det ga Pickett nasjonal oppmerksomhet.<ref> Tagg, Larry (1998): [http://www.rocemabra.com/~roger/tagg/generals/ «The Generals of Gettysburg»] {{Wayback|url=http://www.rocemabra.com/~roger/tagg/generals/ |date=20141022014655 }}, ''Savas Publishing''.</ref> Situasjonen fortsatte å eskalere. Ved den 10. august 1859 ble 461 amerikanere med 14 kanoner under oberst Silas Casey motsatt av fem britiske krigsskip med 70 kanoner og fraktet 2 140 menn.<ref name="Matthews"/><ref name="National_Park_Service"/><ref name="Woodbury"/> Men under denne tiden ble ingen skudd løsnet.

Guvernøren av kolonien Vancouver Island, James Douglas, beordret den britiske underadmiral Robert L. Baynes til å landsette marinesoldater på San Juan og konfrontere de amerikanske soldatene under kommando av brigadegeneral Harney, hvis styrker hadde okkupert øya siden 27. juli 1859. Baynes nektet, sa at «to store nasjoner i krig over en småkrangel om en gris» var tåpelig.<ref name="National_Park_Service"/><ref name="Woodbury"/> Lokale offiserer på begge sider hadde i all vesentlighet blitt gitt samme ordre: forsvar dere, men absolutt ''ikke'' under noen omstendigheter løsne det første skuddet. I flere dager utvekslet britiske og amerikanske soldater fornærmelser. Hver side forsøkte å provosere den andre siden til å miste besinnelsen og skyte, men disiplinen holdt stand på begge sider. Ingen skudd ble løsnet.

== Løsning ==
Da nyhetene om krisen nådde [[Washington]] og [[London]] ble myndighetspersoner fra begge nasjoner sjokkerte og tok grep for å roe ned den potensielle eksplosive internasjonale konflikten.<ref name="historicalpark"> [http://www.nps.gov/sajh/historyculture/the-pig-war.htm «The Pig War»], ''San Juan Island National Historical Park''. National Park Service.</ref>

I september sendte [[USAs president|den amerikanske president]] [[James Buchanan]] general [[Winfield Scott]] med den britiske [[Det britiske imperiet|koloniguvernøren]] James Douglas med oppdrag å løse den voksende krisen.<ref name="National_Park_Service"/><ref name="Woodbury"/> Det var i beste interesse for USA da innenrikspolitiske spenninger var økende som snart kulminerte i [[Den amerikanske borgerkrig|borgerkrig]].<ref name="Woodbury"/> Scott hadde tidligere roet to andre grensetvister mellom de to nasjonene på slutten av [[1830-tallet]]. Han ankom San Juans i oktober og begynte forhandlingene med Douglas.<ref name="historicalpark"/>

Som et resultat av forhandlingene ble begge sider enige om å beholde en felles militær okkupasjon av øya inntil en endelig avgjørelse kunne bli oppnådd, men reduserte den militære tilstedeværelsen til ikke mer enn 100 menn hver.<ref name="National_Park_Service"/> Den «engelske leiren» ble etablert ved kysten, med enkel tilgang på forsyninger, mens den «amerikanske leiren» ble plassert i nordenden av San Juan-øya på en høy, forblåst slette, velegnet for eventuell artilleriskyts mot skip.<ref name="Woodbury"/> 

I løpet av årene med felles militær okkupasjon, hadde de små britiske og amerikanske enhetene på San Juan-øya et felles sosialt liv i all vennskapelighet, og besøkte hverandres leirer for å feire hverandres respektive [[nasjonaldag]]er. Den hevdes at den største trusselen mot freden på øya i løpet av disse årene var «de store mengdene med [[alkohol]] som var tilgjengelig.»<ref> Streeter, Anne P. (2012): [https://books.google.no/books?id=CvnVx2raMPEC&pg=PA409&dq=%22the+large+amounts+of+alcohol+available%22&hl=no&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=%22the%20large%20amounts%20of%20alcohol%20available%22&f=false ''Joseph S. Harris and the U.S. Northwest Boundary Survey, 1857-1861''], Trafford Publishing, s. 409</ref>

[[Fil:San Juan Island NHP Eng Camp.JPG|thumb|Det britiske flagget i den «engelske leiren» i dag, heist daglig av amerikanere.]]
Denne tilstanden med delt militær okkupasjon fortsatte i de neste tolv årene. Under denne tiden var det aktiv korridorpolitikk i London av lokale britiske interesser mens amerikanerne var opptatt med borgerkrigen. I [[1866]] ble kolonien Vancouver Island slått sammen med kolonien British Columbia for å danne den større [[kronkoloni]]en [[Britisk Columbia]]. I [[1871]] ble denne kolonien en del av det nydannede [[Dominion]] [[Canada]]. Det samme året signerte Storbritannia og USA [[Washington-avtalen (1871)|Washington-avtalen]] som løste flere stridspunkter og uløste saker mellom de to nasjonene, blant annet grensetvister.<ref> De engelske nektet å gå med på ''ett'' kompromiss, og det var i utformingen av avtaleteksten. De aksepterte ikke bruken av [[splittinfinitiv]]; ingen ord måtte komme mellom «å» og et [[verb]]. Jf. Lounsbury, Thomas Raynesford (April 1904): «'To' and the infinitive» i: ''Harper's Magazine''.</ref> Et viktig resultat av avtalen var beslutningen om løse striden om San Juan ved internasjonal [[voldgift]]. Keiser [[Vilhelm I av Tyskland]] ble akseptert av begge parter som voldgiftsmann. Vilhelm nedsatte en kommisjon på tre menn som møttes i [[Genève]] i bortimot et år.<ref name="historicalpark"/> Den 21. oktober 1872 kom kommisjonen til en beslutning som var i favør av USA.<ref name="Matthews"/><ref name="Woodbury"/> De valgte den maritime grense som USA foretrakk via Haro-sundet vest for øyene framfor Rosario-sundet i øst som var hva britene foretrakk. Således gikk San Juan-øyene til amerikanerne. Britene aksepterte beslutningen og trakk seg fredelig ut av øya den 25. november det samme året. 

Britene sagde opp flaggstangen i småbiter etter å ha senket Union Jack for siste gang. Det var for å unngå det amerikanske flagget ble heist på den samme flaggstangen. Den amerikanske leiren ble oppgitt i juli 1874.<ref name="usgwarchives"> [http://files.usgwarchives.net/wa/sanjuan/military/pigwar.txt «The Pig War, San Juan Islands, Washington»]</ref>

I dag heises [[Storbritannias flagg|det britiske flagget]], Union Jack, fortsatt over den «engelske leiren» av offentlige sysselsatte ved stedet, noe som gjør det til et av få steder uten diplomatisk status hvor amerikanske statsansatte daglig heiser flagget til en annen nasjon, men nå skjer som tegn på vennskap mellom nasjoner.<ref name="Russell">Russell, Shahan (3. juli 2016): [https://www.warhistoryonline.com/history/usa-uk-nearly-went-war-island-pig.html/2 «When The USA And The UK Nearly Went To War Over An Island With A Pig»] {{Wayback|url=https://www.warhistoryonline.com/history/usa-uk-nearly-went-war-island-pig.html/2 |date=20160828222215 }}, ''War History Online''</ref><ref> [https://news.google.com/newspapers?nid=860&dat=20050722&id=PC4fAAAAIBAJ&sjid=jMcEAAAAIBAJ&pg=4849,2715512&hl=no ''Ellensburg Daily Record''], 22. juli 2005, s. 6</ref> Det nåværende britiske flagget og den nye flaggstanden er gitt av den britiske regjeringen som et tegn på vennskap.<ref> [http://www.howderfamily.com/blog/union-jack-over-the-usa/ «Union Jack over the USA»], ''Twelve Mile Circle'', 15. mai 2009</ref>

Grisekrigen er minnet i San Juan Island National Historical Park som er nasjonalhistorisk park.<ref name="Woodbury"/>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Baker, Betty (1969): ''The Pig War''. HarperCollins Canada. ISBN 0060203331.
* Coleman, E.C. (2009): ''The Pig War: The Most Perfect War in History''. The History Press. ISBN 978-0-7524-5227-2.
* Holtzen, Mark (2012): ''The Pig War''. CreateSpace. ISBN 1475051360.
* Kaufman, Scott (2003): ''The Pig War''. Lexington Books. ISBN 0739107291.
* Neering, Rosemary (2011): ''The Pig War: The Last Canada-US Border Conflict''. Heritage House Publishing Co. Ltd. ISBN 1926936019.
* Vouri, Michael (1999): ''The Pig War: Standoff at Griffin Bay''. Griffin Bay Book Store. ISBN 0963456253.

== Eksterne lenker ==
* Larsen, Tobias Bro (1. oktober 2012): [http://historienet.no/krig/grisekrigen-historiens-mest-absurde-krig «Grisekrigen: Historiens mest absurde krig»], ''Historienet.no''
*[http://www.nps.gov/sajh/historyculture/the-pig-war.htm «The Pig War»], ''National Park Service''
*[https://web.archive.org/web/20080709060607/http://www.wahmee.com/pigwar.html «The Pig War of San Juan Island»]
*[http://www.historylink.org/index.cfm?DisplayPage=output.cfm&file_id=5724 «San Juan Island Pig War - Part 1»], ''HistoryLink.org''
*[http://www.historylink.org/index.cfm?displaypage=output.cfm&file_id=5037 «Lyman Cutlar touches off Pig War between U.S. and Great Britain on June 15, 1859»], ''HistoryLink.org''

{{coord|48|27|41.91|N|123|00|23.81|W|region:US-WA_type:landmark_source:dewiki|display=title}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Konflikter i 1859]]
[[Kategori:Washingtons historie]]
[[Kategori:Canadas militærhistorie]]
[[Kategori:Konflikter i Canada]]
[[Kategori:Pelshandel i Nord-Amerika]]
[[Kategori:Hudson's Bay Company]]